av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
Frigjorte årsverk
I den samfunnsøkonomiske analysen i KVUen er det beregnet
effektiviseringsgevinster i form av sparte årsverk, disse årsverkene har en
alternativ verdi i arbeidsmarkedet. Om en antar at arbeidsmarkedet er
velfungerende, i den forstand at prisen på arbeidskraft reflekterer
produktivitetsgevinsten, så vil lønnen reflektere verdien på den frigjorte
arbeidskraften. I henhold til Finansdepartementets veileder blir det også anbefalt
at kalkulasjonsprisen på arbeidskraft settes lik lønn inklusive skatt og
arbeidsgiveravgift.
Imidlertid er det ikke verdien av disse årsverkene, regnet på denne måten, som
ligger til grunn for beregning av nyttegevinster vedrørende IKT-moderniseringen,
men den nyttegevinst disse årsverkene kan gi ved at de frigitte ressursene blir
kanalisert inn i NAV-systemet ved at arbeidskraften benyttes til veiledning og
tilrettelegging. Dette kan i sin tur skape økt tilbakeføring til arbeid. Ved en slik
tilnærming ligger det en implisitt antagelse om at økt innsats mot veiledning og
tilrettelegging ikke er mulig med dagens IKT løsningen, dvs. i nullalternativet.
Dersom det kan dokumenteres at IKT-løsningen i nullalternativet utgjør en
signifikant flaskehals som begrenser effekten av økt bemanning, samt at en kan
sannsynliggjøre at den nye IKT-løsningen vil fjerne slike flaskehalser, så kan en i
prinsippet argumentere for at en modernisering av IKT vil innebære ekstra
nyttegevinster, ut over de frigjorte årsverkene. I et slikt scenario vil det være
adekvat å regne på produktivitetsgevinster som fremkommer ved innføring av ny
IKT-løsning. Effektiviseringsgevinsten vil da fremkomme som den ekstraverdien
per årsverk som en får ved å sette inn ekstra ressurser på veiledning og
tilrettelegging i det tilfelle med ny IKT-løsning, sammenlignet med gevinsten en
får ved å sette inn tilsvarende ekstra innsats med den eksisterende IKTløsningen.
En synliggjøring av flaskehalsproblemene ved dagens IKT, vil være
viktig i forhold til å beregne disse nyttevirkningene mest mulig korrekt, men er
svært utfordrende.
For å kunne skille de to effektene (årsverkseffekter og flaskehalseffekter) som er
omtalt over, bør denne nytten ideelt sett dekomponeres i to, nemlig i (1) rene
effektivitetsforbedringer i form av sparte/frigjorte årsverk, og i (2) den verdien som
ligger i omdisponering av de frigjorte årsverkene samt den tilleggsproduktiviteten
som ellers kan oppstå internt i NAV. Den siste effekten minus den første skal da
gi "tilleggseffekten" (i tillegg til sparte brutto lønnskostnader) som fjerning av IKT
som flaskehals skaper. Å ta stilling til flaskehalseffekten krever imidlertid et
informasjonsgrunnlag som KVUen i liten grad inneholder, og som det også ville
kreve et omfattende utredningsarbeid å få dokumentert. EKS mener at FIN sin
anbefaling om å legge verdien av frigjorte årsverk til grunn, i utgangspunktet bør
følges. EKS finner likevel grunn til å inkludere produktivitetseffekter fordi vi finner
det sannsynliggjort at slike finnes for gjenværende årsverk.
Endret utbetalingsbeløp
Et viktig prinsipp i samfunnsøkonomiske analyser er at en inkluderer
nyttegevinster og kostnader for alle grupper som blir berørt av tiltaket. Dette betyr
blant annet at eventuelle reduksjoner i utbetalinger fra NAV ikke uten videre
reflekterer de samfunnsøkonomiske besparelsene. NAV sine utbetalinger skal
betraktes som overføringer av samfunnets overskudd fra en gruppe til en annen.
Dette gjelder både for effekter som tilskrives reduksjon i dagpengeutbetalinger,
uføretrygd, sykepenger, så vel som reduksjon av utbetalinger som følge av en
eventuell reduksjon i misbruk og feilutbetalinger. Dette betyr at ved beregning av
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 58