16.05.2013 Views

av Modernisering av IKT i NAV

av Modernisering av IKT i NAV

av Modernisering av IKT i NAV

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KS1 – <strong>Modernisering</strong> <strong>av</strong> <strong>IKT</strong> i <strong>NAV</strong><br />

Relevans<br />

Det overordnede målet er at <strong>NAV</strong> som organisasjon skal være et redskap for å<br />

ivareta den samlede arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette generelle utsagnet,<br />

som trolig treffer alle prosjekter i <strong>NAV</strong>, presiseres deretter med “gjennom riktig og<br />

effektive leveranse <strong>av</strong> tjenester”. Det er ordene “riktige og effektive” som peker i<br />

retning <strong>av</strong> tiltaket.<br />

Det prosjektutløsende behov ble i kapittel 3 Behovsanalyse definert og knyttet<br />

opp mot gjennomføring <strong>av</strong> <strong>NAV</strong>-reformen. Det ble konkludert med at <strong>IKT</strong> er en<br />

flaskehals og stopper videre reformarbeid. I den sammenheng er implementering<br />

<strong>av</strong> “riktige og effektive leveranser” vesentlig.<br />

I Figur 5 Prosjektets målhierarki er imidlertid prosjektutløsende behov noe<br />

omformulert og beskriver en eksisterende mulighet gjennom bedre og raskere<br />

tilgjengelig virkemidler.<br />

Samfunnsmålet relateres til <strong>NAV</strong>, en organisasjon som utøver arbeids- og<br />

velferdsforvaltningen. Dette tilsier at relevante brukergrupper er inkludert.<br />

EKS konkluderer derfor med at samfunnsmålet har relevans.<br />

Konsekvens<br />

Effekten eller virkningen for samfunnet fremgår bare overordnet gjennom<br />

uttrykkene “godt redskap for utøvelse <strong>av</strong> arbeids- og velferdsforvaltningen” og<br />

“riktige og effektive leveranser”. Dette gir i seg selv liten verdi da det blir for<br />

overordnet. Konkretiseringen <strong>av</strong> konsekvens kommer derimot gjennom<br />

effektmålene og behandles der.<br />

Levedyktighet<br />

Når levetid skal vurderes, bør følgende forhold tas hensyn til:<br />

1) Hvis prosjektets løsning/resultater gir nyttevirkninger knyttet til varig og<br />

betydelig kompetanseheving, kan levetiden bli relativt lang<br />

2) Hvis prosjektets løsning gir varige prosess- og strukturelle endringer, kan<br />

levetiden bli relativt lang<br />

3) Hvis prosjektets løsning/resultater er eller inngår i et større program, vil<br />

normalt levetiden bli relativt lang<br />

4) Hvis prosjektets løsning/resultater er innenfor et område med store<br />

teknologiske endringer, bør levetiden settes relativt kort<br />

5) Hva er erfaringene med tilsvarende prosjekter og løsninger<br />

For punktene 1, 2 og 3 er svaret her et klart ja. For punkt 4 er det forhold som<br />

trekker i begge retninger. Imidlertid vil løsningens “hovedteknologi” (arkitektur,<br />

komponentbasert, plattformer etc.) ha relativt lang levetid.<br />

Erfaring fra tidligere store <strong>IKT</strong>-løsninger både i offentlig og privat sektor viser at<br />

levetiden kan bli lang, faktisk godt utover de 15 årene som SSØ anviser som<br />

øvre ramme for levetid. Eksempler er <strong>NAV</strong> sitt eget Infotrygd, Statens vegvesen<br />

sitt Autosys, og mange <strong>IKT</strong>-løsninger i banksektoren.<br />

I KS1-dokumentasjonen er det satt et tidsperspektiv på 15 år fra prosjektstart.<br />

EKS støtter en slik vurdering som vurderes som nøktern da løsningen først blir<br />

ferdigstilt ut i analyseperioden.<br />

© Metier AS og Møreforsking Molde AS 37

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!