av Modernisering av IKT i NAV
av Modernisering av IKT i NAV
av Modernisering av IKT i NAV
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KS1 – <strong>Modernisering</strong> <strong>av</strong> <strong>IKT</strong> i <strong>NAV</strong><br />
Relevans<br />
Det overordnede målet er at <strong>NAV</strong> som organisasjon skal være et redskap for å<br />
ivareta den samlede arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette generelle utsagnet,<br />
som trolig treffer alle prosjekter i <strong>NAV</strong>, presiseres deretter med “gjennom riktig og<br />
effektive leveranse <strong>av</strong> tjenester”. Det er ordene “riktige og effektive” som peker i<br />
retning <strong>av</strong> tiltaket.<br />
Det prosjektutløsende behov ble i kapittel 3 Behovsanalyse definert og knyttet<br />
opp mot gjennomføring <strong>av</strong> <strong>NAV</strong>-reformen. Det ble konkludert med at <strong>IKT</strong> er en<br />
flaskehals og stopper videre reformarbeid. I den sammenheng er implementering<br />
<strong>av</strong> “riktige og effektive leveranser” vesentlig.<br />
I Figur 5 Prosjektets målhierarki er imidlertid prosjektutløsende behov noe<br />
omformulert og beskriver en eksisterende mulighet gjennom bedre og raskere<br />
tilgjengelig virkemidler.<br />
Samfunnsmålet relateres til <strong>NAV</strong>, en organisasjon som utøver arbeids- og<br />
velferdsforvaltningen. Dette tilsier at relevante brukergrupper er inkludert.<br />
EKS konkluderer derfor med at samfunnsmålet har relevans.<br />
Konsekvens<br />
Effekten eller virkningen for samfunnet fremgår bare overordnet gjennom<br />
uttrykkene “godt redskap for utøvelse <strong>av</strong> arbeids- og velferdsforvaltningen” og<br />
“riktige og effektive leveranser”. Dette gir i seg selv liten verdi da det blir for<br />
overordnet. Konkretiseringen <strong>av</strong> konsekvens kommer derimot gjennom<br />
effektmålene og behandles der.<br />
Levedyktighet<br />
Når levetid skal vurderes, bør følgende forhold tas hensyn til:<br />
1) Hvis prosjektets løsning/resultater gir nyttevirkninger knyttet til varig og<br />
betydelig kompetanseheving, kan levetiden bli relativt lang<br />
2) Hvis prosjektets løsning gir varige prosess- og strukturelle endringer, kan<br />
levetiden bli relativt lang<br />
3) Hvis prosjektets løsning/resultater er eller inngår i et større program, vil<br />
normalt levetiden bli relativt lang<br />
4) Hvis prosjektets løsning/resultater er innenfor et område med store<br />
teknologiske endringer, bør levetiden settes relativt kort<br />
5) Hva er erfaringene med tilsvarende prosjekter og løsninger<br />
For punktene 1, 2 og 3 er svaret her et klart ja. For punkt 4 er det forhold som<br />
trekker i begge retninger. Imidlertid vil løsningens “hovedteknologi” (arkitektur,<br />
komponentbasert, plattformer etc.) ha relativt lang levetid.<br />
Erfaring fra tidligere store <strong>IKT</strong>-løsninger både i offentlig og privat sektor viser at<br />
levetiden kan bli lang, faktisk godt utover de 15 årene som SSØ anviser som<br />
øvre ramme for levetid. Eksempler er <strong>NAV</strong> sitt eget Infotrygd, Statens vegvesen<br />
sitt Autosys, og mange <strong>IKT</strong>-løsninger i banksektoren.<br />
I KS1-dokumentasjonen er det satt et tidsperspektiv på 15 år fra prosjektstart.<br />
EKS støtter en slik vurdering som vurderes som nøktern da løsningen først blir<br />
ferdigstilt ut i analyseperioden.<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 37