av Modernisering av IKT i NAV

av Modernisering av IKT i NAV av Modernisering av IKT i NAV

16.05.2013 Views

KS1 – Modernisering av IKT i NAV Behov for at brukerne møter en helthetlig service uavhengig av kanal og tjeneste gjennom en døgnåpen elektronisk forvaltning for hele tjenestespekteret til NAV. Behovet er knyttet til Regjeringens ambisjon for IKT i offentlig sektor (ref. St.meld. nr. 17 (2006-2007) [ 15], sitat: Brukarane skal møte ein open, tilgjengeleg og samanhengande offentleg sektor som tilbyr heilskaplege og fullstendige digitale tenester gjennom gode elektroniske sjølvbeteningsløysingar Og regjeringa vil effektivisere og frigjere ressursar ved bruk av IKT, for dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som administrasjonen blir redusert EKS vil fremheve at proposisjonen i betydelig grad fokuserer på tverrsektorielle fellesløsninger og at store statlige IKT-prosjekter skal vurdere komponenter som kan brukes i en felles offentlig IKT-infrastruktur, og at etablering av et felles arkitekturprinsipp for offentlig sektor er selve rammeverket for offentlige IKTsystem. Dette er en utfordring relatert til store IKT-prosjekter som blir fremmet fra en sektor eller virksomhet, i tråd med prinsipper om mål og resultatstyring. EKS vurderer behovet som relevant og førende for store IKT-tiltak i NAV, og i forhold til at NAV i dag har begrensede tjenester tilgjengeliggjort på nav.no og gjennom selvbetjeningsløsninger. Regjerningens ambisjoner understøtter videre behovet for effektivisering og økt veiledning og oppfølging av brukere (målsettinger med NAV-reformen). Behov for bedre støtte i IKT-løsninger for å tilfredsstille de krav som stilles i økonomireglementet og styrke innsatsen for å forebygge og avdekke misbruk. EKS vurderer det samfunnsmessige behovet til å være at NAV etterlever reglementet for økonomistyring i staten og får sitt regnskap godkjent av Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen. NAV forvalter om lag 1/3 av statsbudsjettet og samfunnet har behov for at Arbeids- og velferdsetatens forvaltning har tilstrekkelig sporbarhet og kontroll i tjenesteproduksjonen, herunder sporbare beregninger, behandlinger av vedtak og utbetalinger. Riksrevisjonen har underkjent NAV sitt regnskap for de to siste år og påpekt svakheter i internkontrollen og mangelfull støtte i IKT-systemer for internkontroll, som hovedårsaker. EKS sin vurdering er at tiltaket er relevant i forhold til samfunnsmessige behov og at IKT-løsninger, med bl. a. bedre logging og sporing av data, vil kunne gi betydelig effekter. Det understrekes imidlertid at måten IKTløsninger innføres på, i sammenheng med organisatoriske tiltak, er av avgjørende betydning også her. Revisjonen viser i 2009 bl.a. til at etatens innføring av tiltak for forbedret internkontroll (“nøkkelkontroller”) med dagens IKT gir grunn til å tro på forbedringer fremover. Behov for raskt å kunne avklare medlemskap i Folketrygden. Brukernes medlemskap i Folketrygden, og type medlemskap, er avgjørende for rettigheter og krav til NAV sine ytelser. Det er også et betydelig samhandlingsbehov mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten, som i dag ikke er tilfredsstillende. Dette medfører bl. a. forsinkelser, mangler og/eller feil i brukeres utbetalinger, vurderinger av krav og skatteplikt. EKS sin vurdering er at behovet er knyttet til et samfunnsbehov om effektiv samhandling gjennom felles IKT-løsninger i staten, jfr. St. meld. Nr. 17 (2006-2007) [ 15], også påpekt © Metier AS og Møreforsking Molde AS 30

KS1 – Modernisering av IKT i NAV av Riksrevisjonens rapportering for budsjettåret 2007. Revisjonen påpekte også manglene IKT-løsninger for fastsetting, innkreving og rapportering av trygdeavgift. Basert på disse forhold er EKS sin vurdering at det er et behov for IKT-rettede tiltak for å øke kvalitet og effektivitet i håndtering av informasjon knyttet til medlemskap i Folketrygden. 3.3.4 Etterspørselsbaserte behov Til forskjell fra normative behov og interessentgruppebaserte behov, så sier etterspørselsdrevne behov noe om forventede volumendringer i de tjenestene som NAV produserer i dag, og de tjenester som kan bli aktuelle i fremtiden. EKS sin oppfatning er at trender og samfunnsdrivere er tilstrekkelig begrunnet og dokumenterbare gjennom tallmateriale fra Statisk sentralbyrå og utredninger lagt til grunn for NAV-reformen. Etterspørselsdrevne behov er vurdert innenfor rammer som tilsier at vårt samfunn ikke gjennomgår dramatiske endringer som får betydelig konsekvens for vår velferdsmodell. Dvs. at dagens politikk på arbeids- og velferdsområde legger premisser for å vurdere etterspørselsdrevne behov. EKS støtter dette og vurderer det foreslåtte tiltaket som relevant og robust i forhold til etterspørselsdrevne behov. Med de utfordringer NAV har i dag, med eksisterende etterspørsel etter tjenester, er det tilstrekkelig grunnlag for å hevde at de identifiserte etterspørselsdrevne behov er realistiske og heller moderate enn overdrevne i forhold til tiltakets relevans. 3.3.5 Interessegruppebaserte behov Disse behovene sier noe om hvordan de ulike interessentgruppene ønsker ”flyten” i sin saksgang ivaretatt. Identifiserte interessegruppebaserte behov er basert på den kunnskap NAV sine ansatte har gjennom tilbakemeldinger og brukerundersøkelser, knyttet til leveranser av tjenester og annen samhandling. Dette er i henhold til NAV fanget opp gjennom en bred deltagelse fra de forskjellige fagmiljøene i NAV. Videre beskrives at det ikke er gjennomført ekstern kartlegging ut over det som er hentet fra tidligere dokumentasjon, med referanse til Behovsanalysens referanseliste. Prinsipielt bør analyser av interessegruppebaserte behov i langt større grad involvere interessentene. Imidlertid er det påtenkte tiltaket, som tidligere nevnt, godt forankret i NAVreformen, og kan dermed støtte seg til tidligere omfattende analyser og vurderinger av interessenters behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen er etter EKS sin vurdering ikke en primær interessent da organisasjonen kun eksisterer som følge av et samfunnsmessig behov (tjenesteyter). EKS vurderer at identifiserte behov i stor grad kan relateres til målsettinger med NAV-reformen, og implisitt dekker brukerbehov som: Rett ytelse til rett tid Sikker og stabil utbetaling God service og saksbehandlingstid © Metier AS og Møreforsking Molde AS 31

KS1 – <strong>Modernisering</strong> <strong>av</strong> <strong>IKT</strong> i <strong>NAV</strong><br />

Behov for at brukerne møter en helthetlig service u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> kanal og<br />

tjeneste gjennom en døgnåpen elektronisk forvaltning for hele<br />

tjenestespekteret til <strong>NAV</strong>.<br />

Behovet er knyttet til Regjeringens ambisjon for <strong>IKT</strong> i offentlig sektor (ref. St.meld.<br />

nr. 17 (2006-2007) [ 15], sitat:<br />

Brukarane skal møte ein open, tilgjengeleg og samanhengande<br />

offentleg sektor som tilbyr heilskaplege og fullstendige digitale<br />

tenester gjennom gode elektroniske sjølvbeteningsløysingar<br />

Og regjeringa vil effektivisere og frigjere ressursar ved bruk <strong>av</strong> <strong>IKT</strong>, for<br />

dermed å kunne styrkje det offentlege velferdstilbodet samtidig som<br />

administrasjonen blir redusert<br />

EKS vil fremheve at proposisjonen i betydelig grad fokuserer på tverrsektorielle<br />

fellesløsninger og at store statlige <strong>IKT</strong>-prosjekter skal vurdere komponenter som<br />

kan brukes i en felles offentlig <strong>IKT</strong>-infrastruktur, og at etablering <strong>av</strong> et felles<br />

arkitekturprinsipp for offentlig sektor er selve rammeverket for offentlige <strong>IKT</strong>system.<br />

Dette er en utfordring relatert til store <strong>IKT</strong>-prosjekter som blir fremmet fra<br />

en sektor eller virksomhet, i tråd med prinsipper om mål og resultatstyring.<br />

EKS vurderer behovet som relevant og førende for store <strong>IKT</strong>-tiltak i <strong>NAV</strong>, og i<br />

forhold til at <strong>NAV</strong> i dag har begrensede tjenester tilgjengeliggjort på n<strong>av</strong>.no og<br />

gjennom selvbetjeningsløsninger. Regjerningens ambisjoner understøtter videre<br />

behovet for effektivisering og økt veiledning og oppfølging <strong>av</strong> brukere<br />

(målsettinger med <strong>NAV</strong>-reformen).<br />

Behov for bedre støtte i <strong>IKT</strong>-løsninger for å tilfredsstille de kr<strong>av</strong> som stilles i<br />

økonomireglementet og styrke innsatsen for å forebygge og <strong>av</strong>dekke<br />

misbruk.<br />

EKS vurderer det samfunnsmessige behovet til å være at <strong>NAV</strong> etterlever<br />

reglementet for økonomistyring i staten og får sitt regnskap godkjent <strong>av</strong><br />

Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen. <strong>NAV</strong> forvalter om lag 1/3 <strong>av</strong><br />

statsbudsjettet og samfunnet har behov for at Arbeids- og velferdsetatens<br />

forvaltning har tilstrekkelig sporbarhet og kontroll i tjenesteproduksjonen,<br />

herunder sporbare beregninger, behandlinger <strong>av</strong> vedtak og utbetalinger.<br />

Riksrevisjonen har underkjent <strong>NAV</strong> sitt regnskap for de to siste år og påpekt<br />

svakheter i internkontrollen og mangelfull støtte i <strong>IKT</strong>-systemer for internkontroll,<br />

som hovedårsaker. EKS sin vurdering er at tiltaket er relevant i forhold til<br />

samfunnsmessige behov og at <strong>IKT</strong>-løsninger, med bl. a. bedre logging og sporing<br />

<strong>av</strong> data, vil kunne gi betydelig effekter. Det understrekes imidlertid at måten <strong>IKT</strong>løsninger<br />

innføres på, i sammenheng med organisatoriske tiltak, er <strong>av</strong><br />

<strong>av</strong>gjørende betydning også her. Revisjonen viser i 2009 bl.a. til at etatens<br />

innføring <strong>av</strong> tiltak for forbedret internkontroll (“nøkkelkontroller”) med dagens <strong>IKT</strong><br />

gir grunn til å tro på forbedringer fremover.<br />

Behov for raskt å kunne <strong>av</strong>klare medlemskap i Folketrygden.<br />

Brukernes medlemskap i Folketrygden, og type medlemskap, er <strong>av</strong>gjørende for<br />

rettigheter og kr<strong>av</strong> til <strong>NAV</strong> sine ytelser. Det er også et betydelig<br />

samhandlingsbehov mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten, som i<br />

dag ikke er tilfredsstillende. Dette medfører bl. a. forsinkelser, mangler og/eller<br />

feil i brukeres utbetalinger, vurderinger <strong>av</strong> kr<strong>av</strong> og skatteplikt. EKS sin vurdering<br />

er at behovet er knyttet til et samfunnsbehov om effektiv samhandling gjennom<br />

felles <strong>IKT</strong>-løsninger i staten, jfr. St. meld. Nr. 17 (2006-2007) [ 15], også påpekt<br />

© Metier AS og Møreforsking Molde AS 30

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!