av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
reformen). 1. juli 2006 etableres den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
formelt.
Mål som Regjeringen la til grunn for den NAV-reformen:
Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov
En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
Føringer relatert til utvikling av IKT i NAV som Regjeringen la til grunn for NAVreformen,
sitat:
I proposisjonen legger departementet opp til at endringene skal
gjennomføres på en mest mulig kontrollert måte i to faser:
En basisplattform for IKT-løsninger som skal være tilgjengelig ved
etablering av den nye Arbeids- og velferdsforvaltningen.
En mer fullverdig og integrert IKT-løsning i form av et felles
saksbehandlingssystem for hele eller store deler av Arbeids- og
velferdsforvaltningen.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen sin revisjon av budsjettåret 2008 [ 21], sitat:
Dagens saksbehandlingssystemer vil i lang tid framover være et hinder
for at etaten kan løse sine oppgaver effektivt. Riksrevisjonen understreker
at de negative konsekvensene av manglende IKT-løsninger representerer
en betydelig risiko for etatens evne til å gjennomføre sine pålagte
oppgaver på kort sikt og for å nå målene i NAV-reformen på lengre sikt.”
NAVs organisasjon
I behovsanalysens vedlegg [ 11] skrives som følger, sitat;
Det er blitt gjennomført utstrakte analyser for å identifisere ulike
flaskehalser og utfordringer i prosessene som kan utledes av manglende
støtte i dagens IKT-systemer.
Sentrale hovedprosesser er analysert og hovedkonklusjonen er at NAV sin
ressursbruk i stor grad medgår til støtteprosesser. Kun 40-60 % av tiden benyttes
i hovedprosessene for tjenesteproduksjon. I behovsanalysen [ 4] (kapittel 3)
beskrives en vurdering av de viktigste utfordringer etaten har som er knyttet til
dagen IKT-løsninger, oppsummert som følger:
Tidkrevende og kostbart å levere pålagte reformer og regelendringer
Begrenset omfang av selvbetjeningsløsninger
Stor grad av manuell saksbehandling
Mangelfull etterlevelse av statens økonomiregelverk
Dårlig støtte for helhetlig og integrert saksbehandling
Fragmentert støtte for virksomhetsstyring og analyse
Begrenset elektronisk informasjonsutveksling med samhandlere
Uhensiktsmessig teknisk infrastruktur og lite kostnadseffektiv drift.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 23