av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
3 Behovsanalyse
3.1 Innledning
Dette kapittelet presenterer EKS sine vurderinger og anbefalinger knyttet til
behovsanalysen.
I Rammeavtalen er det under punkt 5.4, bl.a. stilt krav til at, sitat;
Behovsanalysen skal inneholde en kartlegging av interessenter/aktører i
en interessentanalyse. Leverandøren skal foreta en vurdering av hvorvidt
det tiltaket som det påtenkte prosjektet representerer er relevant i forhold
til samfunnsmessige behov.
Leverandøren skal vurdere om dokumentet er tilstrekkelig komplett og
kontrollere det mhp. indre konsistens. Det skal gis en vurdering av i
hvilken grad tiltaket vil medføre effekter som er relevante i forhold til
samfunnsbehovene. Den underliggende politiske verdivurdering bak de
oppgitte samfunnsbehov er ikke gjenstand for vurdering.
Videre er det i Finansdepartementets veileder nr. 9 og 11 (m. henvisninger)
føringer for behovsanalyse, sitat fra veileder nr. 9;
I behovsanalysen skal det prosjektutløsende behovet konkretiseres og
være førende for arbeidet med å lage tiltaksspesifikke mål.
I behovskartleggingen bør det anvendes flere metodisk forskjellige tilnærminger
for å sikre at metodiske svakheter ikke er til hinder for at analysen lykkes i å
beskrive bredden i samfunnsbehov.
Behov ut over det prosjektutløsende behovet, så som overordnede politiske mål,
behovet for å maksimere ønskede sideeffekter og minimere ulemper, ivaretas i
tiltaksspesifikke krav til konseptene.
3.1.1 Metodisk tilnærming
Basert på Finansdepartementets veiledere og EKS sin erfaring gir følgende figur
en generisk fremstilling av hovedtrinnene som inngår i en behovsanalyse,
sammenhengen mellom hvert trinn og forholdet til KVUens øvrige hovedtrinn:
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 21