av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
skissert muligheter for videreføring ut over programperioden dersom det er et
vesentlig potensial for økt nytte (avstanden mellom kurvene N og N3). Her er
dette potensielt tegnet som lite, men dette avklares ved nye analyser på det
tidspunkt.
For IKT-moderniseringen i NAV, sett i forhold til de tilfeller der vi står ovenfor
rimelig kjente løsningsmåter og timing av senere moderniseringsfaser
(eksempelvis for å opprettholde trafikkavvikling på en flyplass), vil utformingen av
løsningene i fase 2 og 3 gjøres like i forkant for å redusere teknologisk og
implementeringsbetinget usikkerhet. Vi står ovenfor en mer eller mindre streng
sekvensiell avhengighet, men både innfasingen og måten tiltakene gjennomføres
på, vil avhenge av behovsutviklingen og kjent teknologifront på det aktuelle
beslutningstidspunktet. I så måte kan en sekvensiell KSP-tilnærming være
hensiktsmessig for å kunne gjennomgå konseptvalgene i forkant av påfølgende
moderniseringsfaser.
I forbindelse med modernisering av IKT i NAV, så mener EKS at
moderniseringens fase 1 kan ses på som en plattform som kan muliggjøre
senere tiltak i fase 2…n. EKS mener at første fase modernisering bør ivareta
dagens reelle kapasitets- og funksjonsbehov, og med fleksibilitet til å kunne
støtte senere tiltak. Dette kommer vi tilbake til nedenfor.
Sammenlignet med en større moderniseringspakke og antatt sikker avhengighet
mellom kjente tiltak, så vil en trinnvis løsning med en fase 1 ”grunnplattform” og
usikkerhet rundt hvordan fremtidige løsninger påvirker nytten av denne, kunne
medføre at tiltak i fase 1 kommer dårligere ut i en samfunnsøkonomisk analyse.
Et viktig poeng i denne sammenheng blir da at dersom de absolutte kravene er
forankret i forpliktende politiske vedtak, så kan en utforming av moderniseringens
fase 1 langt på vei gjøres med bakgrunn i en kostnadseffektivitetsanalyse, med et
sideblikk på om ulike fase 1-løsninger gir forskjellig rom for å høste nytteeffekter,
eksempelvis gjennom ulik grad av fleksibilitet. Dette gjelder også i sammenligning
med nullalternativet. Gjennom slike vedtak, som er manifestert via mål,
prosjektutløsende behov og absolutte krav, har man et grunnlag for å si om ulike
løsninger for fase 1 modernisering (med fleksibilitet for fase 2…n) er
kostnadseffektive sammenlignet med nullalternativet. Vurdert på denne måten, vil
moderniseringens fase 1 kunne bli ”tatt ut av konkurransen” i forhold til
lønnsomhetsberegninger sett mot mer omfattende pakkeløsninger (som i
alternativ 1 med full modernisering i et sekvensielt program). Likevel må en
vurdere om de ulike måtene å gjennomføre fase 1 modernisering på (og
eventuelle påfølgende faser) gir ulik grad av binding i forhold til muligheter for
gjenbruk, samt merkostnader ved eventuelle behov for senere utskiftinger av
moderniserte, gjenbrukte løsninger som blir utviklet i tidlige faser av
moderniseringen. En må også vurdere ulik nytte dersom ulike måter å
gjennomføre fase 1 på, påvirker innfasing av senere tiltak. I tillegg bør envurdere
driftsstabiliteten ved ulike måter å gjennomføre moderniseringen på. Det kan godt
være at en stegvis modernisering som i større grad er basert på gjenbruk
(alternativ 3) er mer driftsstabil underveis i moderniseringsløpet enn en full,
sekvensiell modernisering (alternativ 1), selv om investeringskostnadene i
alternativ 3 regnes som høyere på grunn av utskifting av moderniserte, men
gjenbrukte løsninger på et senere tidspunkt. På den annen side kan
investeringsusikkerheten på grunn av mindre forutsigbar utvikling (og
implementering) være større i alternativ 1.
Som en oppsummering anbefaler EKS at rekkefølgen på tiltakene klargjøres
gjennom KS1-arbeidet, der en etter hvert som ny informasjon foreligger, kan
analysere ulike scenarier for timing og dimensjonering. Ved kjent
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 132