av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
en helt enkel situasjon, nemlig situasjonen der man akkurat ikke når en aktuell
avgang for en rutegående transport, noe som kan bety at man pådrar seg
vesentlig ventetid.
Det er uproblematisk å konstruere enkle regnestykker som viser likhet mellom
den ene store tidsgevinsten og de mange små, men det er åpenbart at ethvert
argument for likhet i verdsettingen må være tungt fundert i gyldigheten av den
antatte sannsynlighetsfordelingen. En rekke plausible, alternative fordelinger vil
ikke medføre likhet mellom en stor og mange små gevinster. Der er imidlertid få
eller ingen resultater innen empirisk forsking som understøtter det ene eller den
annet syn. Dette kan ses på som en teoretisk rettferdiggjøring av at man med en
viss rett kan se bort fra størrelsen på tidsgevinsten ved verdsettingen.
Teksten er basert på Harrison and Quarmby (1969). EKS kjenner ikke til at
senere forfattere har tilbakevist at tidens verdi kan ses som uavhengig av
tidsendringens varighet. En differensiering etter tidsbesparelsens varighet er
heller ikke gjort i Samstad m fl (2010) med underlagsrapporter. Prinsippet om
fastsetting av tidsverdi uavhengig av tidsbesparelsens varighet er lagt til grunn for
tidsverdsetting i transportsektoren, og vi legger det samme prinsippet til grunn
ved vurdering av IKT-modernisering i NAV.
Nærmere om analyse av sekvensiell avhengighet mellom tiltak i denne type
programmer
I forbindelse med modernisering av IKT i NAV så kan nytten av en første fase
modernisering først bli fullt utløst dersom senere utvidelser blir gjennomført, og
da gitt at disse senere tiltakene er avhengige av at den første fasen er på plass.
Dette er kjent også fra andre sektorer, der nytten av enkelttiltak kan avhenge av
om andre tiltak er gjennomført, eller blir gjennomført i løpet av et gitt tidsrom. Vi
skal nå diskutere dette på et generelt grunnlag, før vi går inn på anvendelse i
forhold til modernisering av IKT i NAV.
I arbeidet med samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger er det viktig å
avgrense, slik at vi kun regner på tiltak der vi kan være sikre på at det faktisk er
en reell avhengighet. I motsatt fall kan vi ende opp med å regne
samfunnsøkonomisk lønnsomhet på for mange deler av et prosjekt i en og
samme analyse, fordi grunnlaget for å regne med reell avhengighet mellom de
ulike delene eller fasene i prosjektet nødvendigvis ikke er til stede. Det kan
eksempelvis være at deler av komplekse tiltakspakker viser seg å være
overflødige eller for omfattende ettersom tiden går og ny informasjon kommer til. I
det teoretiske eksempelet nedenfor skal vi vise hvordan vi kan håndtere denne
avhengighetsproblematikken i praksis.
En første fase modernisering av IKT vil kunne sette systemet i stand til å betjene
dagens behov, og med fleksibilitet til å kunne påbygges for å kunne
implementere nye ytelser og/eller endret funksjonalitet. En etablerer dermed
isolert sett en form for ”overkapasitet” i første fase i og med at man pådrar seg
kostnader ved å etablere en beredskap til å møte framtidige behov. En kan etter
noen år høyst sannsynlig bli stilt ovenfor nye krav når det gjelder tjenester (f eks
nye reformer) eller funksjonalitet (f eks andre grensesnitt for selvbetjening).
Dersom en da ikke øker kapasiteten for å kunne ivareta disse nye behovene, så
kan dette være begrensende i forhold til nytten av første fase modernisering.
Grunnen til dette er at kapasiteten i første fase (her representert som den
kapitalen som må investeres i en tjenlig første fase modernisering) ikke kan bli
fullt utnyttet uten at investeringer i økt tjenesteproduksjon og/eller endret
funksjonalitet blir iverksatt på et senere tidspunkt. Dette reiser spørsmålet om
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 130