av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
tilsvarer den satsen som ligger til grunn i samferdselssektoren som vist i tabellen
ovenfor.
For reiser utenom arbeidstid regner vi tidsverdi lik netto lønn etter skatt. I et
velfungerende arbeidsmarked så regner vi med at denne verdien ligger til grunn
for arbeidstakerens avveining mellom det å arbeide mer, og å ha fritid. Her kan vi
velge tre tilnærminger:
5) Ved å benytte en tidsverdi tilsvarende den som gjelder for kollektivreiser på
private, korte reiser < 50 km, så regner vi en nøktern verdi av endret tidsbruk
for NAV-brukere som ikke er i ordinært arbeid. Reisende med
kollektivtransport har gjennomsnittlig lavere inntekt, noe som forklarer mye av
den lavere tidsverdi sammenlignet med bilbrukere. Som blant NAVs brukere
så vil det også blant kollektivreisende finnes grupper med høyere inntekt.
Tidsverdi for kollektivreiser utenom tjenestereiser blir ca. 50 kr pr time, regnet
i 2010-kr. Da har vi forutsatt at gevinsten ved bruk av selvbetjeningsløsninger
tas ut på fritiden.
6) Vi kan gjøre en vurdering av tidsverdi ut fra en gjennomsnittsbetraktning på
nettostønad for arbeidsledige. Ser man på gjennomsnittlig brutto
industriarbeiderlønn (som for 2009 var på rundt 370 000 kr), og en
dagpengesats på 2,4 promille, gir dette om lag 231 500 i årlig stønad, eller
62,5 % av inntekten. Legger vi til grunn en skattesats på 35,8 % for denne
gruppen (28 % skatt pluss 7,8 % trygdeavgift for inntekter < 456 400 kr) og ca
1750 timer i året, så blir VOT lik 85 kr, dvs ca. 90 kr inflatert til 2010.
7) Vi kan ta samme utgangspunkt som i (2), men forutsette at brukeren er i
arbeid. Da blir tidsverdien lik netto lønn, noe som tilsvarer rundt 135 kr pr.
time.
Vi velger å benytte verdien 90 kr i EKS sin analyse for de av NAV sine brukere
som ikke er i ordinært arbeid eller som får tidsbesparelser som følge av IKTmoderniseringen
på sin fritid. Denne er et ca gjennomsnitt av de anslagene
gjengitt ovenfor.
Om tidsverdi og små/store tidsbesparelser
Det å tillegge tidsgevinster av alle størrelser under alle forhold samme verdi, kan
virke urimelig. I utgangspunktet forutsetter dette kanskje en urealistisk grad av
fleksibilitet blant brukerne.
Vi kan se litt nærmere på dette. En tilnærming kan være en form for
sannsynlighetsmodell basert på følgende: Dersom vi antar at det eksisterer ikkedelbarhet
og skranker som ikke tillater perfekt tilpasning av tidsbruken til den
situasjon som man til enhver tid står ovenfor, da kan vi også anta at det til enhver
tid finnes slakk (dødtid) i systemet. Vi kan videre anta en kontinuerlig og uniform
fordeling mellom perfekt tilpasning av tidsbruk og maksimal ikke-optimal
tilpasning. Hvis vi med bakgrunn i dette betrakter f. eks 1 tidsgevinst på 30
minutter mot 30 1-minutts gevinster, vil sannsynligheten for at den ene 30minutters
innsparingen kan lede til reallokering av tidsbudsjettet åpenbart være
større enn for hvilken som helst av de 30 stk 1-minutts innsparingene.
Med bakgrunn i de gitte forutsetninger er det imidlertid ingen grunn til å anta at
denne sannsynligheten nødvendigvis vil være større enn summen av
sannsynlighetene over alle 1-minutts gevinstene. Grunnen er at til og med en
liten besparelse kan være tilstrekkelig til å gi de som ligger like under grensen for
maksimal ikke-optimal tilpasning mulighet til å foreta justering som kan frigjøre
tidsgevinster som er mye større enn dette ene minuttet spart. En kan tenke seg
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 129