av Modernisering av IKT i NAV

KS1 – Modernisering av IKT i NAV
der NNR = Nettonytte over 15 år, regnet med KVUs metode
Yt S = Antall tilbakeførte årsverk, sykepenger
Yt AAP = Antall tilbakeførte årsverk, arbeidsavklaringspenger
Yt U = Antall tilbakeførte årsverk, uføre
VW = Gjennomsnittlig tidsverdi, arbeidstid (= brutto lønn)
VL = Gjennomsnittlig tidsverdi, utenom arbeid (= netto lønn, evt. netto
stønad)
H = Antall arbeidstimer pr år (vi regner 1750 timer)
Valg av verdier og forutsetninger, samt usikkerhetsspenn for enkelte av faktorene
vil bli gjennomgått nedenfor.
Oppsummering EKS teoretiske tilnærming
Ligningene (1), (3), (4), (5) og (6) summert gir de samlede prissatte
sluttbrukereffektene som følge av IKT-moderniseringen, og som EKS mener
representerer den prissatte samfunnsøkonomiske nytten best. Dette gir nytten av
både de frigjorte årsverkene, samt produktivitetsøkningen for de årsverkene som
kan bruke dagens tid til veiledning, oppfølging og kontroll mer effektivt. Trekker vi
ligning (2), verdi av frigjorte årsverk, fra denne summen, så vil differansen utgjøre
tilleggsproduktiviteten ut over de frigjorte årsverkene. I ligning (6) vil differansen
mellom brutto og netto arbeidslønn gi et nøkternt anslag på produktivitetseffekten
av tilbakeføring til arbeid. Legger vi netto stønadslønn til grunn, vil denne effekten
bli større. Som en praktisk tillempning regner netto stønadslønn som
skyggeprisen på fritid for disse gruppene. Det er vesentlige usikkerheter også i
volumenene av tilbakeførte individer. Dette dekkes av usikkerhetsanalysen.
Oppsummering EKS praktiske tilnærming
Denne tilnærmingen tar utgangspunkt i ligningene ovenfor.
Hovedforskjellen er knyttet til behandling av ligning (6), noe vi knytter noen
kommentarer til. For alternativ 1 har EKS gjort en analyse der man tilbakefører
sparte årsverk NAV til oppgaver knyttet til arbeidsoppfølging. Denne hviler på et
noe forenklet sett med forutsetninger og henter dessuten en del data og
forutsetninger fra NAVs samfunnsøkonomiske analyse 6 . For alternativ 3c er det
ikke gjort estimater på hvor mye tilbakeføring av årsverkene ville endret NAVs
ytelser med og man kan da heller ikke bruke denne fremgangsmåten.
For å beregne samfunnets merverdi av å få flere i arbeid er det i
prinsippet beregnet forskjell mellom brutto lønn og netto stønad, som da
multipliseres med et uttrykk for endring i årsverk. Denne er
operasjonalisert til å bestå av følgende elementer:
o Marginalskatt er satt til 35,8 %. Denne er nok korrekt for de fleste
stønadsmottakere, selv om noen få har høyere prosent (toppskatt)
og noen lavere prosent (lave inntekter og/eller deltidsarbeid)
o Arbeidsgiveravgift er satt til 12 % som et landsgjennomsnitt.
o Gjennomsnittlig lønn er antatt 10 % høyere enn gjennomsnittlig
stønad for de som kommer i arbeid. EKS bruker et lavere tall enn
gjennomsnittlig industriarbeiderlønn for å gjenspeile at noen
fortsatt har redusert arbeidsevne og at noen på marginen har
lavere produktivitet enn øvrig arbeidsstyrke.
6 Fil Samfunnsokonomisk_analyse-20100708.xls.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 127