Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Dette er en type risiko som kan reduseres/oppløses gjennom f.eks. tilgang på ny informasjon gjennom en stegvis implementering. Forenklet KS1 skal være en revidering av eksisterende KVU gjennomført på bakgrunn av resultatet av pågående KS1-prosess (2012) samt forutsetninger og informasjon som er tilgjengelig etter at Prosjekt 1 er gjennomført. KSP skal være en forenklet programport (beslutningspunkt) som skal: Verifisere at programmet (fortsatt) understøtter overordnede strategiske målsettinger Verifisere fremdrift og resultatoppnåelse ift. programmets planer og forventede gevinster Definere/verifisere totalomfang (omfangsoptimalisering), mål for program og suksessfaktorer Definere overordnet omfang i påfølgende prosjekt som grunnlag for sentralt styringsdokument og KS2 Dokumentere at programmet og enkeltprosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme Før KS1 foran Prosjekt 2 og KS/P foran påfølgende prosjekt skal det være gjennomført en teknisk 3de partsvurdering av løsning som skal inngå i dokumentasjonen. Sentrale punkter i en slik vurdering bør være etterlevelse av arkitekturprinsipper, kodekvalitet, testdekning, ytelse og sikkerhet. Hensikten er å kunne avdekke kvalitetsavvik i den “grunnmuren” og løsning som er realisert. Tredjepart vurderingen kan være i form av en “Technical review” eller “Inspection” iht. 1028-2008 - IEEE Standard for Software Reviews and Audits eller tilsvarende. KSP-dokumentasjonen skal favne hele straffesaksbehandlingen i politi- og påtalemyndigheten der innhold og omfang i neste prosjekt prioriteres ut i fra en nyttekostnadsvurdering. Hvis nyttekostnadsanalysen, inkludert hensyn til ikkeprissatte virkninger og politiske føringer, for det kommende prosjekt ikke viser positivt bidrag til programmets samfunnsøkonomisk lønnsomhet, skal programmet termineres senest etter avslutning av det pågående prosjektet. Tiltaket har et stort omfang og er komplekst. Risikoen bør derfor søkes redusert gjennom en kontinuerlig søken etter og gjennomføring av tiltak som forenkler og reduserer programmet og det enkelte prosjekt. Det forutsettes at prosjektet tidlig i forprosjektet utarbeider liste over potensielle forenklinger og reduksjoner og implementerer prosesser og rutiner for å ajourholde listen og iverksette tiltak. Forenklinger og reduksjoner er et viktig område i en KS2. 9.8 Gevinstrealiseringsplan En gevinstrealiseringsplan er en konkret og detaljert plan for å realisere de gevinstene som er identifiserte. I Alternativanalysen er tiltakets effektiviseringsgevinster og kvalitetsforbedringer blitt vurdert og beskrevet. For å sikre at disse gevinstene hentes ut, må det startes dedikerte aktiviteter for gevinstrealisering. En gevinstplan skal inneholde både tiltak knyttet til selve gjennomføringen av programmet og eventuelle andre tiltak som settes i verk internt eller eksternt og © Metier AS og Møreforsking Molde AS 92
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen som kan relateres til programmet og fremtidig løsning. Tiltakene må planlegges konkret før iverksettelse og krever trolig egne beslutningsprosesser hos de interessenter som blir berørt, dvs. i politiet eller eksternt. Det er avgjørende med god forankring i alle ledd. Med gevinst menes i denne sammenhengen gevinster i et samfunnsmessig perspektiv knyttet til de effektmålene som er satt for programmet, både de økonomiske og de kvalitative effektene. Gevinstpotensialet ligger hovedsaklig internt i politiet, dels i andre offentlige etater/virksomheter, og dels på eksterne private brukere/interessenter. Den samfunnsøkonomiske analysen i forbindelse med KS1 er et utgangspunkt for å utarbeide en mer detaljert gevinstplan. I gevinstrealiseringsarbeidet anbefales å bruke mest mulig objektive måleparametere og felles forutsetninger som benytter tilgjengelige og aksepterte kilder. Målinger gjøres på forskjellige tidspunkt (før, under og etter realisering) for å gi en objektiv vurdering av tiltakets effekt. Det er viktig med en tidlig og deretter løpende involvering, forankring og ansvarliggjøring av aktuelle interessenter. Det er viktig å avklare spørsmål som ansvarsområder, finansiering, tekniske/organisatoriske grensesnitt, synkronisering, behov og krav, utarbeidelse av planer, gjennomføring, etc. Det anbefales at det i forprosjektet legges til grunn Finansdepartementet sine krav og forventninger til dokumentasjon og detaljering av nytte og kostnadsvirkninger, ref. veiledere fra Finansdepartementet. 9.9 Fagdepartement som prosjekteier I rammeavtalen med Finansdepartementet, kapittel 5.9, er følgende momenter angitt for fagdepartementet som prosjekteier, sitat: I løpet av forprosjektfasen vil det finne sted en rekke avklaringer av betydning for å utvikle et vellykket prosjekt og legge grunnen for en god KS 2-prosess. Dette omfatter ikke nødvendigvis bare prosjektinterne forhold som behandles i styringsdokumentet, men også presiseringer, detaljeringer og optimaliseringer som er viktige for fagdepartementet som prosjekteier. Leverandøren skal gjøre en særskilt vurdering av elementer det bør være oppmerksomhet på ut fra eierperspektivet. Politiet er en underliggende etat av Justisdepartementet med tilhørende rapportering, styringsdialoger etc. Som fagdepartement har derfor Justisdepartementet et overordnet ansvar for at politiet når sine mål. I denne sammenheng vil vi trekke fram tre områder som Justisdepartementet bør ha spesiell oppmerksomhet på: Politiet sine rammeforutsetninger Styring og oppfølging Rapportering Politiet sine rammeforutsetninger Det er en viss fare for at det kan fattes vedtak både politisk og på departementsnivå som kan være uhensiktsmessige og til dels urealistiske for politiet. Sett i forbindelse med en Straffesaksprogrammet gir dette grensesnitt mot bl.a. lover- og regelendringer, tidsfrister, finansiering etc. Det er avgjørende at Justisdepartementet søker å gi politiet realistiske og gode rammeforutsetninger © Metier AS og Møreforsking Molde AS 93
Page 1 and 2:
Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 91: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 127: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?