Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

16.05.2013 Views
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Suksessfaktor og fallgruve Beskrivelse God eierstyring EKS vurderer at eierstyringen i politiet representerer en utfordring og har et forbedringspotensial. God eierstyring er den viktigste suksessfaktoren. En rekke tiltak er beskrevet i kapittel 9.4. God porteføljestyring Straffesaksprogrammet er tenkt gjennomført over mange år, noe som innebærer at andre tiltak/prosjekter vil gå i parallell. Dette er i liten grad behandlet i KVUen. Implementere en godt fungerende IKTstyringsmodell Etablere og implementere gode metoder og rammeverk God program- og prosjektledelse Tilgang til godt kvalifiserte politiressurser God porteføljestyring blir helt avgjørende for måloppnåelse. Dette bør konkretiseres i operative planer som bygger på rammeverk for porteføljestyring. Dette er ikke implementert i dag. Det vises for øvrig til kapittel 9.4. Politiet må implementere og ta i bruk en godt fungerende IKT-styringsmodell for utøvelse av sterk og tydelig IKTledelse. Viktige veivalg og beslutninger skal tas sentralt i politiet og skal etterleves lojalt i programmer, prosjekter, leverandørmiljøer, etc. for å sikre oppnåelse av helhetlige løsninger og realisering av felles målbilder for politiet som virksomhet. Styringsmodellen, som anbefales vedtatt av etatens sin toppledelse, skal dokumentere bl.a. mandat, roller og ansvar samt nødvendige prosedyrer og retningslinjer. Det vises for øvrig til kapittel 9.4. Dette gjelder f.eks. innenfor SOA-styring og arkitekturprinsipper. Programmer og prosjekter er i dag i for stor grad selvstendige pågående aktiviteter, ofte med for stor leverandørpåvirkning. For å kunne gjennomføre Straffesaksprogrammet vellykket, som vil innebære en tett kobling, forankring og integrasjon mot etaten med dens enheter og organisasjon, er god program- og prosjektledelse helt avgjørende. Prosjektmodell må implementeres. Dessuten er programmet og de enkelte prosjekt store og utfordrende, noe som krever svært høy kompetanse. For å oppnå god gjennomføringsevne over flere år kreves tilstrekkelig med godt kvalifiserte interne ressurser, både politifaglige og IKT-faglige: I selve prosjektgjennomføringen For å utøve konsistent og helhetlig styring av politiet som virksomhet (på tvers av programmer, prosjekter, enheter, avdelinger etc.) innenfor virksomhetsarkitektur, SOA-styring og IKT generelt Spesielt i forbindelse med overlevering fra program/prosjekt til linje og påfølgende gevinstrealisering, er det viktig at politiressurser sitter med førstehåndsinformasjon fra program/prosjekt og dessuten har eierskap til det som skal leveres. En god mobilisering tar tid og tiltak bør derfor settes i gang tidlig. Tabell 18 Suksessfaktorer og fallgruver © Metier AS og Møreforsking Molde AS 90

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 9.6 Usikkerheter I usikkerhetsanalysen gjennomført i regi av EKS ble for Nybyggalternativet følgende usikkerheter definert som de viktigste: U7 Brukere og gevinstrealisering Gevinstpotensial per alternativ Utvikling Nytte - gevinstområde B, D og H U2 Eierstyring, organisasjon og interne grensesnitt (politiet) Jfr. kapittel 8.7.6 og vedlegg for utdypning av innholdet. Dette bør også leses i sammenheng med kapittel 9.5. Videre bør fokus rettes mot U8 Politiets utgangspunkt. Her er det nødvendig med en betydelig risikoreduksjon før programmet og Prosjekt 1 kan starte. Det er viktig for prosjektet å kunne redusere risikoen og realisere oppsidepotensialet for de identifiserte usikkerhetene. Nedenfor er det gitt noen tilrådinger om det videre arbeid. Redusere risiko Risikoen knyttet til de enkelte usikkerhetene kan reduseres betydelig gjennom riktige og konkrete tiltak. Generelt er virkningen av et tiltak større samtidig som kostnaden er mindre, jo tidligere tiltaket settes inn. Det er derfor viktig at det utarbeides tiltaksliste for risikoreduserende tiltak og iverksettes slike. Usikkerhetsbildet og tiltakslisten skal løpende ajourholdes videre i prosjektet/programmet. I en KS2 vil usikkerheter og risikoreduserende tiltak bli et hovedområde. Realisere oppsidepotensial Det er et betydelig nyttepotensial i prosjektet/programmet, men usikkerhetsanalysen viser at det også er betydelig usikkerhet knyttet til dette. EKS gir nærmere anbefalinger om gevinstrealisering i kapittel 9.8. 9.7 Styringsmessig fleksibilitet – forenklinger og reduksjoner EKS anbefaler en modell der programmet splittes opp i prosjekter med sekvensiell og trinnvis innføring. Strategien er utformet for å redusere risiko og øke den styringsmessige fleksibiliteten. Mellom prosjektene gjennomføres programporter, forenklet KS1 før Prosjekt 2 og KSP før påfølgende prosjekt. Prinsippet er godt forankret i internasjonale standarder for program- og prosjektstyring (MSP® 3 - Managing Successful Programmes, Office of Government Commerce (OGC)). Prinsippet er også godt forankret i tidligere offentlige utredninger (kostnadsberegningsutvalget, NOU 1997:27 og NOU 1998:16), som Finansdepartementet sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser bygger på. Der anbefales det blant annet å ta hensyn til såkalt ”milepælsrisiko”. 3 MSP® is a Registered Trade Mark of the Cabinet Office © Metier AS og Møreforsking Molde AS 91

Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep

Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s











































Page 89: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s


















Page 127: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s

fremtidige

straffesaksbehandlingen

metier

molde

krav

behov

nybygg

prosjekt

knyttet

politiet

ntnu

www.ivt.ntnu.no

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU ... View more Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Delete template?

Save as template ?

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU