16.05.2013 Views

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />

så mye organisasjonsutvikling som et teknisk <strong>IKT</strong>-prosjekt, slik at tittel på <strong>til</strong>taket<br />

et misvisende. Dette krever en sterk styring, forankring og involvering av etaten i<br />

<strong>til</strong>takets alle faser som planlegging, gjennomføring, mottak, gevinstrealisering etc.<br />

Nybyggalternativet som bygger på en ny informasjonsmodell, legges <strong>til</strong> grunn<br />

som konseptstrategi, dvs. som retningsgivende kurs for videre aktiviteter for<br />

<strong>til</strong>taket. EKS mener omfattende <strong>IKT</strong>-<strong>til</strong>tak med varighet på mange år bør styres<br />

som et program der prosjekter defineres og initieres underveis for best mulig å<br />

<strong>til</strong>passes fremtidige behov, målsettinger og strategi for virksomheten. Størrelsen<br />

på <strong>til</strong>taket defineres derfor ikke her i konseptvalget gjennom en entydig<br />

omfangsbeskrivelse, men gjennom avgrensing av <strong>til</strong>takets varighet og<br />

ressursbruk.<br />

Moderniseringen defineres som et program, med varighet på maksimalt ca. 6 ½<br />

år inklusive opphold mellom prosjekt og med en trinnvis gjennomføring av<br />

sekvensielle prosjekter med maksimal varighet på 1½ <strong>til</strong> 2 år. Prosjektenes<br />

størrelse bør vurderes utjevnet.<br />

Prosjekt 1 defineres som et selvstendig prosjekt og hvor det gjennomføres en<br />

egen KS2. For å redusere risiko anbefaler EKS at politiet får et år lenger tid <strong>til</strong><br />

forberedelse enn planlagt før KS2 for Prosjekt 1. Oppstart av Prosjekt 1 kan<br />

eventuelt skje i 2015.<br />

I sentralt styringsdokument skal programperspektivet tas hensyn <strong>til</strong>.<br />

Prosjekt 1 ferdigs<strong>til</strong>les og evalueres før det eventuelt fremmes forslag om<br />

videreføring i henhold <strong>til</strong> konseptstrategi Nybygg. I evalueringen må foruten<br />

gjennomføring og leveranser fra prosjektet, inngå mottak, drift og<br />

gevinstrealisering. Prosjekt 1 skal planlegges med en full stans i programmet<br />

etter prosjektets avslutning.<br />

Innhold og omfang i eventuelle påfølgende prosjekt konkretiseres og vedtas<br />

gjennom forprosjekt og påfølgende kvalitetssikring. Nybygg legges da <strong>til</strong> grunn<br />

som et strategisk valg og føring.<br />

Etter en eventuell vellykket gjennomføring og implementering av Prosjekt 1<br />

gjennomføres en ny KS1. Dette blir en forenklet KS1 der eksisterende KVU<br />

revideres på bakgrunn av resultatet av pågående KS1-prosess (2012) samt<br />

forutsetninger og informasjon som er <strong>til</strong>gjengelig etter at Prosjekt 1 er avsluttet. I<br />

den reviderte KVUen skal resterende del av programmet deles opp i et<br />

hensiktsmessig antall sekvensielle leveranseprosjekter. Deretter gjennomføres<br />

eventuell KS2 for Prosjekt 2.<br />

Før KS2 for Prosjekt 3 og eventuelle påfølgende prosjekt gjennomføres en<br />

programport benevnt som KSP med hovedfokus på strategisk forankring,<br />

nytte/kostnad for programmet, måloppnåelse så langt og prioritering av de neste<br />

prosjekter.<br />

Før KS1 foran Prosjekt 2 og KS/P foran påfølgende prosjekt skal det være<br />

gjennomført en teknisk 3de partsvurdering av løsning som skal vedlegges<br />

styringsdokumentasjonen.<br />

Det forutsettes lagt <strong>til</strong> grunn fleksibilitet med hensyn <strong>til</strong> nyutvikling, mulig<br />

gjenbruk/renovering av eksisterende løsninger der det måtte være<br />

hensiktsmessig, kjøp av tjenester, bruk av standardsystem og hyllevare samt<br />

mulig bruk av ny teknologi. De ulike valg konkretiseres i forprosjekt for det<br />

enkelte prosjekt. Videreutvikling baseres på SOA-arkitektur og gode<br />

arkitekturprinsipper.<br />

© Metier AS og Møreforsking Molde AS 82

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!