Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Virksomhetsutvikling/gevinstrealisering: Mange og uklare bestillinger, mangelfull struktur Det er en ambisjon om å komme opp på trinn 4) Akseptabelt innen en 4 – 5 år, trinn 5) Modent mener man representerer et nivå over det som er hensiktsmessig nytte-/kostnadsmessig for etaten. Riksrevisjonens undersøkelse av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden, dokument 3:12 (2011–2012) av 31. mai 2012, har følgende hovedfunn: Mål om elektronisk samhandling i straffesakskjeden er ikke realisert, og dette har uheldige følger for straffesaksforvaltningen Det er fortsatt betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets styring av IKT-arbeidet i straffesakskjeden. IKT-fora opprettet av Justis- og beredskapsdepartementet har ikke tydelige oppgaver eller ansvar Det er et gevinstpotensial i politiet ved innføring av bedre IKT-systemer Midler til IKT-utvikling i Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste går i hovedsak til konsulenter Det er manglende systematiske oppgraderinger av teknisk infrastruktur Vurdering De nevnte fakta, samt dialogen EKS har hatt med ulike aktører, tegner et bilde av en uklar organisering og styring i sektoren, også på IKT-siden. Dette har man nå begynt å ta tak i og forankringen ser nå ut til å ligge i toppledelsen i POD. Det EKS kan se av initiativ og tiltak er ennå på et tidlig stadium, noe som det etter EKS sin vurdering vil ta tid å kunne implementere. Tiltakene er nødvendige for at sektoren skal være godt fungerende med en klar styrings- og organisasjonsmodell, samt med tilstrekkelige rammebetingelser for å kunne operere effektivt. EKS vurderer derfor at politiet og sektoren ikke er i posisjon og klar til å igangsette et så vidt omfattende utviklingsløp både på IKT- og organisasjonssiden. Implementering av nye løsninger med tilhørende nye arbeidsprosesser og organisasjonsendringer vil kreve betydelig gjennomførings- og omstillingsevne med tilhørende behov for endringsledelse. Før man går i gang med tiltaket må det nødvendige rammeverk og styringsmodeller være implementert og vel fungerende. EKS mener man løper en for stor risiko dersom man som planlagt igangsetter et så omfattende IKT-tiltak allerede i 2014 hvor det stilles svært høye krav både til organisasjonsutvikling, styringsstruktur og ferdig implementert rammeverk uten at dette er dette er på plass og velfungerende. Det er stor sannsynlighet for lav måloppnåelse og dermed svak gevinstrealisering. Den beskrevne usikkerheten i dette avsnittet er definert som U8 Politiets utgangspunkt. Den ble ikke definert under usikkerhetsanalysen, men er definert av EKS i etterkant av analysen ut i fra en helhetlig vurdering. For de øvrige usikkerhetsdrivere og trippelestimater fra usikkerhetsanalysen var det forutsatt at etaten var “i stand til å kjøre i gang programmet” som planlagt, slik at U8 kommer i tillegg. U8 samsvarer for øvrig godt med situasjonskartet fra usikkerhetsanalysen som viser en kvalitativ vurdering av usikkerhet i prosjektet, der organisasjon, størrelse © Metier AS og Møreforsking Molde AS 78
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen og intensitet/varighet trekkes frem som de største utfordringene. Jfr. Vedlegg 8 for situasjonskart. EKS betrakter U8 som en hendelsesrisiko som ikke er forsøkt kvantifisert. U8 er av en slik alvorlighetsgrad at hvis U8 har en sannsynlighet for å inntreffe på over 10 %, bør tiltak iverksettes. EKS vurderer sannsynligheten for at U8 vil inntreffe til å være høyere enn 50 %. Det kreves derfor igangsatt konkrete og risikoreduserende tiltak straks. Tiltak På grunnlag av U8 Politiets utgangspunkt anbefales følgende risikoreduserende tiltak: Nybygg legges til grunn som konseptstrategi, dvs. er kurs for videre aktiviteter i tiltaket, ref. kapittel 8.10.1 og 8.10.3. Prosjekt 1 defineres som et selvstendig prosjekt. Det gjennomføres egen KS2. Politiet får et år lenger tid til forberedelse enn planlagt før KS2. Oppstart av Prosjekt 1 kan eventuelt skje i 2015. Det er krav til hva som må være implementert før oppstart av Prosjekt 1, tiltak både innenfor organisasjon, styring, rammeverk mv, ref. kapittel 9.4 Krav innen organisasjon, styringsstruktur og rammer. Prosjekt 1 ferdigstilles og evalueres før det eventuelt fremmes forslag om videreføring i henhold til konseptstrategi Nybygg. I evalueringen må foruten gjennomføring og leveranser fra prosjektet, inngå mottak, drift og gevinstrealisering. En eventuell videreføring fremmes som et eget tiltak som blir gjenstand for ordinær kvalitetssikring, først KS1 (forenklet) og deretter KS2. 8.10.3 Konseptvalg Det forutsettes lagt til grunn fleksibilitet med hensyn til nyutvikling, mulig gjenbruk/renovering av eksisterende løsninger der det måtte være hensiktsmessig, kjøp av tjenester, bruk av standardsystem og hyllevare samt mulig bruk av ny teknologi. De ulike valg konkretiseres i forprosjekt for det enkelte prosjekt. Videreutvikling baseres på SOA-arkitektur og gode arkitekturprinsipper. Nybyggalternativet som bygger på en ny informasjonsmodell, legges til grunn som konseptstrategi, dvs. som retningsgivende kurs for videre aktiviteter for tiltaket. EKS mener omfattende IKT-tiltak med varighet på mange år bør styres som et program der prosjekter defineres og initieres underveis for best mulig å tilpasses fremtidige behov, målsettinger og strategi for virksomheten. Størrelsen på tiltaket defineres derfor ikke her i konseptvalget gjennom en entydig omfangsbeskrivelse, men gjennom avgrensing av tiltakets varighet og ressursbruk, ref. avsnitt 8.10.4. Prosjekt 1 defineres som et selvstendig prosjekt og hvor det gjennomføres en egen KS2. For å redusere risiko får politiet ett år lenger tid til forberedelse enn planlagt før KS2 for Prosjekt 1. Oppstart av Prosjekt 1 kan eventuelt skje i 2015. I sentralt styringsdokument skal programperspektivet tas hensyn til. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 79
Page 1 and 2:
Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 77: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 127: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?