Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
5. Det beregnes en skattekostnad av investeringskostnader og andre<br />
kontantstrømmer via offentlige budsjetter på 20 % av netto<br />
finansieringsbehov. Finansieringsbehovet er netto virkning på<br />
offentlige budsjetter, som beregnes som summen av lønnskostnader<br />
(inklusiv skatt og arbeidsgiveravgift og innsatsvarer (eksklusiv<br />
merverdiavgift). Det skal regnes netto skattevirkning der det tas<br />
hensyn <strong>til</strong> betalte skatter, avgifter og overføringer som følge av<br />
prosjektet. Det betyr for eksempel at selv om det benyttes arbeidslønn<br />
inkludert skatt og arbeidsgiveravgift som kalkulasjonspris i<br />
beregningene, vil skatte- og avgiftsbidraget fra denne arbeidskraften<br />
bli tatt hensyn <strong>til</strong> når netto offentlig finansieringsbehov beregnes.<br />
6. I henhold <strong>til</strong> Rammeavtalen så skal det gjøres en egen vurdering av<br />
de systematiske usikkerhetselementene i prosjektet. For dette<br />
prosjektet er EKS sin vurdering at den systematiske usikkerheten er<br />
knyttet <strong>til</strong> makroøkonomiske og politiske forhold der det vil by på store<br />
utfordringer å estimere den stokastiske spredningen. Dette kan dels<br />
være knyttet <strong>til</strong> forhold utenfor rikets grenser som kan påvirke<br />
etterspørsel etter tjenester og derved både nytte- og kostnadssiden.<br />
EKS har derfor valgt å legge på 2 % påslag på den risikofrie renten for<br />
å ta hensyn <strong>til</strong> dette. EKS har ikke inkludert slike makroforhold i<br />
usikkerhetsberegningene. For å vise hvilken effekt nivået på<br />
kalkulasjonsrenten vil få, har vi kjørt beregningene med 2 % og 6 %<br />
kalkulasjonsrente for de mest aktuelle alternativene, ref. avsnitt 8.8.<br />
7. Usystematisk risiko/usikkerhet: Alle prissatte parametere knyttet <strong>til</strong><br />
kapitalflyt skal defineres som stokastiske variabler med spredning<br />
rundt sannsynlig verdi. Kalkulasjonsrenten betraktes som en<br />
deterministisk størrelse.<br />
8.5.3 Sammenligning av metodikk for prissatte effekter i KVU og i EKS<br />
egen analyse<br />
1. Den endelige nåverdien for alternativene er sammenlignet mot<br />
nåverdien for (det rendyrkede) Nullalternativet. Denne består av 43<br />
MNOK/år og utgjør dermed ca. 480 MNOK i nåverdi.<br />
2. Uspesifisert er skilt ut som egen post i EKS sin analyse. Denne ble<br />
opprinnelig behandlet som en del av usikkerhets<strong>til</strong>legget. Verdier er<br />
satt i samarbeid med KVU-prosjektet. Uspesifisert er periodisert som<br />
en prosent av løpende investeringskostnad.<br />
3. Kostnaden for drift og forvaltning i rendyrket nullalternativ er trukket<br />
fra for de enkelte alternativene, slik at EKSs alternativanalyse<br />
sammenligner alternativer med netto endring i FDV. Dette påvirker<br />
ikke rangeringen av alternativene, men det øker nåverdien av<br />
<strong>til</strong>takene.<br />
4. Det er trukket fra MVA på kostnadssiden, dette gjelder eksterne<br />
timeverk samt ADK-posten. For drift og forvaltning er det forutsatt<br />
samme miks av interne og eksterne kostnader som for investering og<br />
dermed samme fratrekk av MVA i prosent.<br />
5. Det er lagt <strong>til</strong> skattekostnad på den delen av nyttesiden som gjelder<br />
offentlige timeverk.<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 64