Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen
Det må være handlingsrom når man på ny skal ta beslutning.
Det må koste noe å komme tilbake til utgangspunktet, det vi si å reversere en
investering.
Vurderinger
I KVUen er det viet svært liten plass til drøfting av realopsjonsperspektivet. Dette
mener EKS er en svakhet i rapporten. Denne type IKT-investering er i stor grad
irreversibel, i den forstand at kostnaden er ugjenkallelig når investeringen først er
gjennomført. Videre er det mange faktorer tilknyttet prosjektet som er beheftet
med betydelig usikkerhet. I så måte vil en mer dynamisk beslutningsprosess, der
prosjektet i større grad evalueres stegvis, samt at har muligheten til å ta hensyn
til teknologisk utvikling, vise seg å kunne ha stor verdi for beslutningstaker.
Denne opsjonsverdien kan være spesielt relevant å vurdere i forhold til både
opsjonstype 2 og 4. En trinnvis innføring vil også ha opsjonstype 1 da
investeringsbeslutninger tas stykkevis og dermed skyves ut i tid og fattes på et
bedre informasjonsgrunnlag. Opsjonstype 3 kan være mindre aktuell her, fordi
dagens løsning må endres og deler av denne har begrenset levetid. Vi kommer
nærmere tilbake til realopsjonsaspektet i kapittel 0 der alternativene blir vurdert.
7.8 Samlet vurdering og konklusjon
EKS er av den oppfatning at de to valgte alternativene, Modernisering og
Nybygg, representerer to ulike konsepter, og således tilfredsstiller
Finansdepartementets retningslinjer for KVU om at det skal være minst to
konseptuelle alternativer i tillegg til Nullalternativet. Imidlertid mener EKS at de to
alternativene ikke er uttømmende i forhold til mulighetsrommet som IKTmoderniseringen
representerer.
KVUen sin metodiske tilnærming til den samfunnsøkonomiske analysen anses
som tilfredsstillende, EKS gjør noen endringer som beskrevet i kapittel 8.5.3.
Kostnadsmodellen er basert på realistiske forutsetninger og selve modellen er
godt dokumentert og transparent. Når det gjelder de ikke-prissatte effekter, er det
gjort en utførlig jobb med å argumentere for disse. Imidlertid mener EKS at selve
vurderingen av hvor store effektene er og hva som ligger bak forskjellen i
vurdering mellom alternativene, er noe summarisk, og lite oversiktlig. Dette er en
svakhet all den tid det er de ikke-prissatte effektene som bidrar til at KVUprosjektet
velger Nybygg som foretrukket alternativ.
I KVUen er det viet svært liten plass til drøfting av realopsjonsperspektivet. Dette
mener EKS kanskje er den største svakheten i rapporten. Denne type IKTinvestering
er i stor grad irreversibel, i den forstand at kostnaden er ugjenkallelig
når investeringen først er gjennomført. Videre er dette et tiltak som innehar
betydelig usikkerhet i seg. I så måte vil en mer dynamisk beslutningsprosess
der programmet i større grad evalueres stegvis samt har muligheten til å ta
hensyn til teknologisk utvikling, kunne ha stor verdi for beslutningstaker.
KVU-prosjektet har i løpet av KS1-prosessen gjennomført omfattende analyser
av to nye konsepter, et Utvidet moderniseringsalternativ der det opprinnelige
Moderniseringsalternativet er skalert opp til å inneholde samme funksjonalitet
som Nybygg, samt et mer rendyrket Nullalternativ. I tillegg har man gjennomgått
de ikke-prissatte effektene på nytt for å se om noen av disse kunne prissettes.
Viktige deler av EKS sine merknader til KVUen er derfor imøtekommet, og
beslutningsgrunnlaget er således vesentlig styrket. EKS har derfor etter mottak
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 60