Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
yrkesprofesjon. Ved kun ett <strong>til</strong>felle ble også representanter utenfor politiet<br />
involvert.<br />
Prosesser, trusler og muligheter ble definert og identifisert gjennom 6<br />
arbeidsmøter (+ et møte for kvalitetssikring) i perioden høst 2010 – vår 2011.<br />
Basert på dette arbeidet ble prissatte nyttegevinster vurdert og beregnet første<br />
halvdel av høsten 2011, mens ikke-prissatte nyttegevinster ble bearbeidet i siste<br />
halvdel av høsten 2011.<br />
Vurderinger<br />
EKS mener at KVU-prosjektet har gjennomført et grundig arbeid med å kartlegge<br />
og beregne mulige gevinster. Dette inntrykket har også blitt forsterket gjennom<br />
diverse møter med KVU-prosjektet. Videre er EKS av den oppfatning at KVUen<br />
har vært forholdsvis restriktiv i forhold <strong>til</strong> hvilke gevinster en har satt seg mål å<br />
verdsette monetært. Dette har ført <strong>til</strong> at mye av den potensielle<br />
gevinstrealiseringen kun gis en skjønnsmessig vurdering. Det er viktig at denne<br />
typen evalueringer gjøres på et mest mulig objektivt grunnlag. De ikke-prissatte<br />
effektene er vurdert uten å gå i dialog med noen av interessentene. EKS ville ha<br />
foretrukket at viktige interessenter hadde blitt mer involvert i vurderingen av de<br />
ikke-prissatte forholdene; eksempelvis representanter for både individuelle<br />
brukere, arbeidsgivere, samt andre samhandlere som politiet er i daglig dialog<br />
med. Fravær av interessenter i vurderingen av disse effektene gjør også at<br />
eventuelle divergerende syn fra deres side ikke framkommer i denne delen av<br />
analysen.<br />
EKS var av den oppfatning at enkelte sentrale effekter kunne vært forsøkt<br />
prissatt. Dette ble også spilt inn <strong>til</strong> KVU-prosjektet via e-post, datert 20. mars<br />
2012. Resultatet fra denne <strong>til</strong>leggsutredningen konkluderte med at det ble<br />
estimert ekstra prissatte effekter som årlig beløp seg <strong>til</strong> henholdsvis 7 og 45<br />
MNOK for Moderniserings- og Nybyggalternativet. EKS er av den formening at<br />
kravene som KVUen har satt for at en effekt skal kunne prissettes, er forholdsvis<br />
streng. EKS mener de nevnte beløpene ikke kan tolkes dit hen at de ikkeprissatte<br />
gevinstene er ubetydelige, men heller reflekterer KVUens strenge krav<br />
<strong>til</strong> etterrettelighet.<br />
7.5.3 Er alle relevante ikke-prissatte effekter vurdert?<br />
Faktagrunnlag<br />
De ikke-prissatte effektene er basert på det prosessarbeidet som lå <strong>til</strong> grunn for<br />
identifisering av de prisgitte effektene.<br />
Politidirektoratet har identifisert følgende ikke-prissatte nytteeffekter:<br />
Bedre etterforskning og påtalebeslutning<br />
Straffesaker etterforskes og oppklares raskere<br />
Bedre forebygging<br />
Ikke-prissatte tidsbesparelser hos interessenter utenfor politiet<br />
Økt kvalitet i tjenesteproduksjonen hos interessenter utenfor politiet<br />
En attraktiv arbeidsplass<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 57