Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen faglitteraturen at en mer prinsipiell korrekt måte å regne restverdi på er å beregne neddiskontert nettonåverdi av det investeringen bidrar til for de gjenværende årene fra analyseperiodens slutt og frem til endt levetid. EKS vurderer det som mer riktig i KVU/KS1 å beregne kostnader uten MVA, men med tillegg for skattekostnad. Da interne timeverk ikke er inkludert MVA, vil disse justeringene i stor grad tilsvare hverandre og kostnaden blir relativt lik. EKS mener det også skal legges til skattekostnad på nyttesiden som gjelder offentlige timeverk (denne hadde ikke MVA i seg), noe som øker nytten. 7.4.2 Prissatte nytteeffekter Faktagrunnlag I følge KVUen sin Alternativanalyse kapittel 5.1 fremkommer alle prissatte nytteeffekter som følge av tidsbesparelser hos aktører som berøres av prosjektet, primært politiet. Metoden som benyttes for å estimere spart tid tar utgangspunkt i politiets driftsstatistikk, og spart tid per oppgave multipliseres med antall ganger oppgaven utføres, jfr. kapittel Alternativanalysen kapittel 5.1.1. Spart tid skriver seg både fra mer effektive oppgaveutførelser og fra automatisering og estimeringen av tidsbesparelser er skjønnsmessig anslått av politifaglig personell. Verdien av tidsbesparelsene anslås å tilsvare verdien av det relevante årsverk. Politidirektoratet har lagt inn en generell forsinkelse på ett år for alle effekter, for å ta høyde for adopsjonsprosessen blant brukerne. I kartleggingen av gevinstpotensialet på nyttesidene har Politidirektoratet tatt utgangspunkt i politiets arbeidsprosesser, og deretter identifisert åtte ulike prosesser der en vurderte at det var mulig å prissette gevinster knyttet til Nye straffesakssystemer. Disse presenteres i KVUen sin Alternativanalyse kapittel 5.1.2, og er som følger: Fornye og forbedre dialog med publikum Effektivisere informasjonsinnlegging og -tilgang Effektivisere politiarbeid ved å ta i bruk mobile løsninger Effektivisere behandling av beslaglagte gjenstander og stjålet gods Heve effektiviteten på etterforsknings- og saksarbeid Effektivisere saksavgjørelser Mer effektiv samhandling innen justissektoren Effektivisere dokumenthåndtering og -produksjon Hver gruppe inneholder to eller flere gevinster som beskrives mer omfattende i Vedlegg 10 Gevinster, se figuren under (figur 22 Oversikt over prissatte gevinster, kap 5.1.2) for en oversikt over prissatte gevinster. I alt ble 29 ulike gevinster identifisert. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 54
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Figur 9 KVUen: Oversikt over prissatte gevinster Sum av årlige prissatte gevinster for politi, publikum og advokater ved full effekt er estimert til 58 MNOK, 332 MNOK og 442 MNOK for henholdsvis Nullalternativet, Moderniseringsalternativet og Nybyggalternativet. Vurderinger I KVUen er det gjennomført et omfattende arbeid for å identifisere de potensielle nytteeffekter som følge av IKT-investeringen. Videre er det satt forholdsvis strenge krav til hva som må være oppfylt for at en effekt skal kunne prissettes. Dette øker kvaliteten og påliteligheten til anslagene. Samtidig mener EKS at man i KVUen har vært relativ konservativ i forsøket på å tallfeste de ulike nytteeffektene. KVUen sin tilnærming til gevinstarbeidet, der en først tar utgangspunkt i politiets arbeidsprosesser, for deretter å identifisere mulige gevinster innenfor hver arbeidsprosess, gir for så vidt en god forankring til politiets daglige drift, noe som EKS anser som en styrke forhold til muligheten for å etterprøve om gevinstene faktisk blir realisert. Samtidig mener EKS at denne tilnærmingen kan ha potensielle feilkilder som gjør at tallene bør tolkes med en viss varsomhet. For det første er det nødvendig at de ulike arbeidsprosessene, samt oppstykkingen av gevinsttypene er konstruert slik at en ikke foretar dobbeltelling. Faren for dobbelttelling øker som regel med økt detaljeringsgrad, og i KVUen er det en forholdsvis detaljert oppdeling av arbeidsprosesser og gevinsttyper. For det andre er det mange av gevinstene som fremkommer ved at det er en forholdsvis beskjeden besparelse per sak, ofte ikke mer en 5 minutter, men der det er et stort antall saker per år som fører til at totalbeløpet blir signifikant. Hvorvidt summen av alle ”5 minuttene” som kan bli spart i de ulike lensmannskontor rundt om i landet faktisk kan føre til reell gevinstrealisering i form av reduksjon i antall årsverk, vil i slike tilfeller ofte være uklart. Begge ovenstående momenter kan innebære en overvurdering av den reelle gevinstrealiseringen. Opp mot dette er det på sin plass å bemerke at både gjennom dokumentasjon og samtaler med KVU-prosjektet har EKS det inntrykk at dette er problemstillinger som har blitt viet © Metier AS og Møreforsking Molde AS 55
Page 1 and 2:
Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 53: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 105 and 106:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?