Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen tilgjengelig når politiet trenger det, samt nye løsninger som støtter dialogen mellom politiet, publikum og samarbeidspartnere. Moderniseringsalternativet skiller seg fra Nybygg ved at løsningene i større grad baseres på gjenbruk, pakkeløsninger og ferdig utviklet funksjonalitet. Nybygg har dessuten en datamodell som ikke realiseres i Modernisering. Videre legges det opp til et lavere ambisjonsnivå. Prinsippet som ligger til grunn for ambisjonsnivået er hovedsakelig basert på å velge den type funksjonalitet som gir betydelig nyttegevinster. I KVUen fremholdes det at Nybyggalternativet er forbundet med høyere risiko som følge av høyere ambisjonsnivå og mer ny funksjonalitet. Vurderinger Begge de oppgitte alternativene bidrar imidlertid, dog i ulik grad, til å realisere de overordnede målene og anses derfor å være relevante. EKS finner det oversiktlig med et eget dokument som beskriver det funksjonelle målbildet, jfr. Vedlegg 7, og som kobler de underliggende elementene i dette målbildet til kravene. Det er imidlertid uklart for EKS hvorvidt realiseringspotensialet av tiltakene i Moderniserings- og Nybyggalternativet måles mot nåsituasjonen eller Nullalternativet. EKS mener at det i denne typen komplekse utviklingsprosjekter er viktig å få etablert milepæler for å redusere gjennomføringsrisiko. En oppdeling av prosjektet i mindre og separate delprosjekter kan være av stor verdi for eier, spesielt for prosjekter med høy grad av usikkerhet. Eiersiden får da en god styring av prosjektet, og kan underveis sjekke og følge opp fremdrift, kostnader og måloppnåelse etter hvert steg. I likhet med KVUen vurderer EKS at usikkerheten er størst for Nybyggalternativet. EKS savner en mer utførlig drøfting av usikkerheten, og da spesielt for Nybyggalternativet. Det kan og nevnes at en mer grundig gjennomgang risiko-reduserende tiltak, ville styrket analysen. 7.3 Metode og forutsetninger 7.3.1 Om metode Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og synliggjøre virkningene av tiltak og reformer før beslutninger fattes gjennom å fremskaffe systematisk samt mest mulig fullstendig og sammenlignbar informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger. Det er tre hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser: Nytte-kostnadsanalyse: En systematisk kartlegging av fordeler og ulemper ved et bestemt tiltak. Nyttevirkninger og kostnader verdsettes i kroner så langt det er faglig forsvarlig. Kostnads-effektivitetsanalyse: En systematisk verdsetting av kostnadene ved ulike alternative tiltak som kan nå samme mål. Kostnadene verdsettes i kroner, og man søker å finne den rimeligste måten å nå et gitt mål. Kostnads-virkningsanalyse: En kartlegging av kostnader for ulike tiltak som er rettet mot samme problem, men der effektene av tiltakene © Metier AS og Møreforsking Molde AS 52
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen oppstår langs flere dimensjoner. Nyttesiden kan vurderes ved hjelp av kvalitative indikatorer for måloppnåelse for hvert alternativ. Analysen skal gi grunnlag for å vurdere om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt, dvs. om summen av nyttevirkninger overstiger summen av kostnadsvirkninger, samt gi grunnlag for å rangere og prioritere mellom alternative tiltak. Analysen bør også redegjøre for og vurdere relevante forhold som ikke kan tallfestes. For flere detaljer viser vi til Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyse (FIN 2005). 7.3.2 KVUen sin metodikk Den foreliggende samfunnsøkonomiske analysen i KVUen er en nyttekostnadsanalyse (NKA) der effektene så langt som mulig er prissatt og trinnene i gjennomføringen av analysen er stilt opp i Alternativanalysens kapittel 3. Vurdering Det vurderes som et riktig valg og EKS vil også bruke en nytte-kostnadsanalyse. 7.4 Prissatte effekter Kapittel 4.1 i KVUen sin Alternativanalyse gjennomgår de prissatte kostnadene og kapittel 5.1 de prissatte nytteeffektene. Kostnadene er også kvantifisert i monetære størrelser og blir dermed behandlet i dette kapittelet. 7.4.1 Prissatte kostnader Faktagrunnlag De prissatte kostnadene inkluderer investeringskostnader og årlige driftskostnader per år for de tre alternativene. Kontantstrømmene i den samfunnsøkonomiske analysen dekker de årene som gjelder for Nullalternativets levetid, som antas å være 15 år. Moderniserings- og Nybyggalternativet tillegges en restverdi, da Politidirektoratet anslår at disse alternativene har en levetid på 30 år. Denne restverdien antas å være 50 % av forventet investeringskostnad etter 15. år. Kostnadene som er beregnet er inkludert merverdiavgift (MVA), men det er ikke lagt til skattekostnad. Nyttesiden er heller ikke inkludert skattekostnad. Vurderinger EKS mener de viktigste faktorene er inkludert i kostnadsmodellen. Antagelsene som er lagt til grunn for kostnadsestimeringen anser EKS for realistiske. Kostnadsmodellen er godt dokumentert, og denne dokumentasjonen er oversiktlig og transparent for EKS. EKS vurderer at 30 års levetid for Moderniserings- og Nybyggalternativet er for lang, siden det dreier seg om investeringer som angår en teknologi i rask utvikling. Gitt at antagelsen om levetid på 30 år er riktig, så er ”tommelfingerregelen” som Politidirektoratet benytter for å beregne restverdi i tråd med vanlig praksis for denne type prosjekter. Imidlertid argumenteres det i © Metier AS og Møreforsking Molde AS 53
Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 51: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 103 and 104:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?