Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
<strong>til</strong>gjengelig når politiet trenger det, samt nye løsninger som støtter dialogen<br />
mellom politiet, publikum og samarbeidspartnere.<br />
Moderniseringsalternativet skiller seg fra Nybygg ved at løsningene i større grad<br />
baseres på gjenbruk, pakkeløsninger og ferdig utviklet funksjonalitet. Nybygg har<br />
dessuten en datamodell som ikke realiseres i Modernisering. Videre legges det<br />
opp <strong>til</strong> et lavere ambisjonsnivå. Prinsippet som ligger <strong>til</strong> grunn for ambisjonsnivået<br />
er hovedsakelig basert på å velge den type funksjonalitet som gir betydelig<br />
nyttegevinster.<br />
I KVUen fremholdes det at Nybyggalternativet er forbundet med høyere risiko<br />
som følge av høyere ambisjonsnivå og mer ny funksjonalitet.<br />
Vurderinger<br />
Begge de oppgitte alternativene bidrar imidlertid, dog i ulik grad, <strong>til</strong> å realisere de<br />
overordnede målene og anses derfor å være relevante.<br />
EKS finner det oversiktlig med et eget dokument som beskriver det funksjonelle<br />
målbildet, jfr. Vedlegg 7, og som kobler de underliggende elementene i dette<br />
målbildet <strong>til</strong> kravene. Det er imidlertid uklart for EKS hvorvidt<br />
realiseringspotensialet av <strong>til</strong>takene i Moderniserings- og Nybyggalternativet<br />
måles mot nåsituasjonen eller Nullalternativet.<br />
EKS mener at det i denne typen komplekse utviklingsprosjekter er viktig å få<br />
etablert milepæler for å redusere gjennomføringsrisiko. En oppdeling av<br />
prosjektet i mindre og separate delprosjekter kan være av stor verdi for eier,<br />
spesielt for prosjekter med høy grad av usikkerhet. Eiersiden får da en god<br />
styring av prosjektet, og kan underveis sjekke og følge opp fremdrift, kostnader<br />
og måloppnåelse etter hvert steg.<br />
I likhet med KVUen vurderer EKS at usikkerheten er størst for<br />
Nybyggalternativet. EKS savner en mer utførlig drøfting av usikkerheten, og da<br />
spesielt for Nybyggalternativet. Det kan og nevnes at en mer grundig<br />
gjennomgang risiko-reduserende <strong>til</strong>tak, ville styrket analysen.<br />
7.3 Metode og forutsetninger<br />
7.3.1 Om metode<br />
Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og<br />
synliggjøre virkningene av <strong>til</strong>tak og reformer før beslutninger fattes gjennom å<br />
fremskaffe systematisk samt mest mulig fullstendig og sammenlignbar<br />
informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger.<br />
Det er tre hovedtyper av samfunnsøkonomiske analyser:<br />
Nytte-kostnadsanalyse: En systematisk kartlegging av fordeler og<br />
ulemper ved et bestemt <strong>til</strong>tak. Nyttevirkninger og kostnader verdsettes<br />
i kroner så langt det er faglig forsvarlig.<br />
Kostnads-effektivitetsanalyse: En systematisk verdsetting av<br />
kostnadene ved ulike alternative <strong>til</strong>tak som kan nå samme mål.<br />
Kostnadene verdsettes i kroner, og man søker å finne den rimeligste<br />
måten å nå et gitt mål.<br />
Kostnads-virkningsanalyse: En kartlegging av kostnader for ulike <strong>til</strong>tak<br />
som er rettet mot samme problem, men der effektene av <strong>til</strong>takene<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 52