Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 7 KVU-prosjektets alternativanalyse Dette kapittelet gir en vurdering av KVU-prosjektets alternativanalyse, slik den fremkommer i KVUen. Faktagrunnlaget er basert på gjennomgang av styringsdokumentasjonen samt informasjon gitt under KS1-prosessen. 7.1 Innledning I Rammeavtalen er det under punkt 5.8 bl.a. stilt krav til at, sitat; Med bakgrunn i de foregående kapitler og i særdeleshet det identifiserte mulighetsrommet, skal det foreligge en alternativanalyse som skal inneholde Nullalternativet og minst to andre konseptuelt ulike alternativer. Nullalternativet innbefatter det minimum av vedlikeholdsinvesteringer som er nødvendig for at alternativet skal være reelt. Det ligger ikke i dette krav om like lang levedyktighet som i investeringsalternativene. Hvis Nullalternativets levetid er svært kort bør det vurderes å utvikle et "Null pluss"-alternativ i tillegg til Nullalternativet. Dette vil spesielt være aktuelt dersom en begrenset investering i oppgraderinger kan forlenge levetiden betydelig, sammenlignet med det rene Nullalternativ. For alle alternativer skal det være angitt resultatmål (innhold, kostnad og tid), usikkerhet og finansieringsplan, herunder tilpasning til forventede budsjettrammer. Alternativene skal være bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse. Det vises i denne forbindelse til den til enhver tid gjeldende versjon av Finansdepartementets veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Leverandøren skal starte med å vurdere hvorvidt de oppgitte alternativer vil bidra til å realisere de overordnede mål. Et alternativ som en antar vil ha liten eller ingen virkning på hverken samfunnsmål eller effektmål, er irrelevant. Dersom det kan antas å ha en viss virkning mhp. effektmåI, men liten eller ingen mhp. samfunnsmål, gir dette en indikasjon på at det ikke dreier seg om et konseptuelt alternativ, men enten en uhensiktsmessig løsning eller en delløsning innenfor et større hele. I begge tilfeller vil det være behov for en grunnleggende omarbeidelse, eventuelt utarbeidelse av nye alternativer, før en kan gå videre med kvalitetssikringen, jfr. det som er uttalt under pkt. 5.3. Leverandøren skal vurdere om de oppgitte alternativer fanger opp de konseptuelle aspekter som anses mest interessante og realistiske innenfor det identifiserte mulighetsrommet. Det skal videre vurderes i hvilken grad de oppgitte alternativer tilfredsstiller kravene i det forutgående kravdokumentet. Hvis leverandøren konkluderer negativt på ett eller begge disse punkter, kan leverandøren be om at det gjøres endringer i alternativene, eventuelt anbefale at det utarbeides et nytt alternativ. Leverandøren skal vurdere avhengigheter og grensesnitt mot andre prosjekter for hvert enkelt alternativ. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 48
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 7.2 Alternativene 7.2.1 De analyserte alternativene og resultater Faktagrunnlag Basert på KVUen del 4 Mulighetsstudien og del 5 Alternativanalyse, konkluderer Politidirektoratet med at følgende tre alternativer er realistiske konsepter for nye straffesakssystemer i politiet: Nullalternativet Moderniseringsalternativet Nybyggalternativet Alternativanalysen innledes med en kort beskrivelse av alternativene, der følgende utdrag er hentet (kapittel 2), sitat: Nullalternativet er basert på et minimum av vedlikeholdsinvesteringer og endringer. Endringene som er beskrevet er nødvendige for å oppfylle absolutte krav og har som formål å sikre forsvarlig forvaltning og drift av straffesakssystemene Alternativet adresserer kun behov for ny funksjonalitet der dette er nødvendig for å sikre at løsningen møter absolutte krav. Alternativet innebærer nødvendige endringer for å innføre ny straffelov og bedret støtte for ny politiregisterlov. Moderniseringsalternativet baseres på en videreutvikling av dagens systemlandskap. Alternativet vil i noe større grad enn nybyggalternativet baseres på gjenbruk, pakkeløsninger og ferdig utviklet funksjonalitet. Eksisterende funksjonalitet som skal videreføres, implementeres på ny plattform. Alternativet oppfyller de absolutte kravene og i all hovedsak de nødvendige kravene. Nybyggalternativet Målet for nybyggalternativet er at det fullt ut skal oppfylle effektmål, samt innfri politiets funksjonelle og tekniske målbilde innenfor de primære systemområdene påtale og etterforskning. Det vil medføre fullstendig utfasing av eksisterende applikasjoner og etablering av nye. Eksisterende tjenester og teknologikomponenter vil bare videreføres der dette er hensiktsmessig. Nye løsninger vil implementeres med utgangspunkt i politiets arkitekturprinsipper og vil legge til rette for mulige endringer i fremtidige arbeidsformer og organisasjonsstrukturer. Utover beskrivelsene i del 5, finnes detaljerte presentasjoner av alternativene i KVUen Vedlegg 11 (Nullalternativet), Vedlegg 12 (Moderniseringsalternativet) og Vedlegg 13 (Nybyggalternativet). I KVU-prosjektets alternativanalyse kapittel 10 oppsummeres analysen ved å sammenligne Moderniseringsalternativet med Nullalternativet og Nybyggalternativet med Moderniseringsalternativet. Nullalternativet har negativ forventet nettonåverdi, mens Moderniseringsalternativet og Nybyggalternativet begge har positiv forventet nettonåverdi, der nettonåverdien er høyest for Moderniseringsalternativet. Hovedårsaken til den relativt dårligere nettonåverdien for Nybyggalternativet er høyere gjennomføringsrisiko sammenlignet med Moderniseringsalternativet. De ikke-prissatte nytteeffektene vurderes som høyere for Nybyggalternativet enn for Moderniseringsalternativet. Det samme gjelder realopsjonsverdier og levedyktighet. Politidirektoratet konkluderer alternativanalysen med følgende (Alternativanalysen s. 75), sitat: Samlet sett fremstår både moderniseringsalternativet og nybyggalternativet som vesentlig bedre investeringsalternativer enn nullalternativet. Valget står derfor © Metier AS og Møreforsking Molde AS 49
Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 47: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 99 and 100:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?