Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 5. Betydelig økning av medarbeidertilfredshet relatert til bruk av IKT-systemer i straffesaksarbeidet 6. 50 % av publikumsanmeldte saker registreres digitalt av publikum selv 7. 10 % reduksjon av antall forbrytelser på utvalgte områder Levedyktighet saksbehandlingstid som type saker, effekter av andre tiltak etc. Utgangspunktet må entydig defineres. Det må beskrives hvordan dette tiltaket vil påvirke saksbehandlingstiden, sakssammensetting og hvordan dette skal måles. Økning av medarbeidertilfredshet relatert til IKT-systemer kan måles dersom det etableres et datagrunnlag som man måler mot. Dette bør i så fall være en serie målinger og ikke bare en punktmåling. Det må utarbeides en entydig definisjon av medarbeidertilfredsheten og hvordan effekten skal måles over tid. Alternativt bør effektmålet tas ut. Andel selvregistrerte saker bør kunne måles da knytningen vil være tett mot nye IKT-systemer og innføringen av disse. Det bør defineres hva som er utgangssituasjonen og hvordan måling skal gjennomføres. Antall forbrytelser vil kunne bli påvirket av mange forhold og vil vanskelig kunne kobles entydig til implementering av nye straffesaksystemer. Hvis effektmålet skal benyttes, må utgangspunktet entydig defineres, det må beskrives hvilke områder det skal måles på, hvordan effekten skal måles over tid og korrigeres for andre forhold som også påvirker antall forbrytelser. Alternativt bør effektmålet tas ut. Tabell 2 Effektmål konsekvens Mange av effektmålene vil være mest aktuelle i starten, for så å få gradvis redusert effekt. EKS mener likevel de må anses å ha god nok levedyktighet, kombinert med nødvendig forvaltning/drift/vedlikehold av IKT-investeringene. Konklusjon Effektmål 2 økt oppklaringsprosent fra 38 % til 40 % anbefales tatt ut. Øvrige effektmålene vurderes å ha tilfredsstillende relevans og levedyktighet. Effektmålene må konkretiseres gjennom entydig definisjoner og måleindikatorer. Det bør vurderes om effektmålene 5 og 7 er hensiktsmessig å benytte. Det må utarbeides en gevinstplan hvor bl.a. effektmålene defineres (inkl. måleindikatorer) samt beskrivelser av utgangspunkt (baseline), hvordan effektene skal måles over tid, hvordan gevinstene skal realiseres, hvem som er ansvarlig for gevinstrealiseringen etc. 4.3.3 Prosjektets relevans og innfasing i prosjektporteføljen EKS mener at prosjektet er godt forankret i interessentenes behov og har en tilfredsstillende relevans. Forankringen og innfasingen i politiets prosjektportefølje synes imidlertid kun å være overordnet beskrevet og planlagt. Flere aktiviteter vil kunne konkurrere om ressurser, fokus etc. og dermed utfordre etatens gjennomføringsevne og styringsevne. Tre aktiviteter med grensesnitt direkte til Straffesaksprogrammet er: Forbedring av politioperative arbeidsprosesser antas å ha sammenlignbart omfang som straffesaksprogrammet, og er tenkt gjennomført som et program delvis i parallell til Straffesaksprogrammet. Etablering av IKT-infrastruktur, grunnpakke I, II, III er i stor grad lagt som forutsetning i planene til KVU-prosjektet. D#2 prosjektet er i implementeringsfase. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 38
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Resultatreformen i den grad denne legges til grunn for en modernisering av politiet. EKS anbefaler at porteføljestyringen i politiet styrkes og at den tar hensyn til bl.a. etatens gjennomførings- og styringsevne. 4.4 Konklusjon EKS mener at samfunnsmålet beskriver en ønsket tilstand for samfunnet på en bra måte. Det er dessuten tilfredsstillende forankret i det tiltaksutløsende behov og ivaretar eierperspektivet. Effektmål 2 økt oppklaringsprosent fra 38 % til 40 % anbefales tatt ut. Øvrige effektmål vurderes å ha tilfredsstillende relevans og levedyktighet. Effektmålene må konkretiseres gjennom entydig definisjoner og måleindikatorer. Politiet og KVU-prosjektet bør vurdere om effektmålene 5 og 7 er hensiktsmessig å benytte. Det må utarbeides en gevinstrealiseringsplan hvor bl.a. effektmålene defineres (inkl. måleindikatorer) samt beskrivelser av utgangspunkt (baseline), hvordan effektene skal måles over tid, hvordan gevinstene skal realiseres, hvem som er ansvarlig for gevinstrealiseringen etc. EKS mener at prosjektet er godt forankret i interessentenes behov og har en tilfredsstillende relevans. Forankringen og innfasingen i politiets prosjektportefølje synes imidlertid kun å være overordnet beskrevet og planlagt. EKS anbefaler at porteføljestyringen i politiets styrkes og at den tar hensyn til bl.a. etatens gjennomførings- og styringsevne, f.eks. er det forsvarlig å kjøre både Straffesaksprogrammet og nytt tiltak Politioperativt (PO) i parallell. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 39
Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 37: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 89 and 90:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?