Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen
5. Betydelig økning av
medarbeidertilfredshet relatert til
bruk av IKT-systemer i
straffesaksarbeidet
6. 50 % av publikumsanmeldte
saker registreres digitalt av
publikum selv
7. 10 % reduksjon av antall
forbrytelser på utvalgte områder
Levedyktighet
saksbehandlingstid som type saker, effekter av andre tiltak etc.
Utgangspunktet må entydig defineres. Det må beskrives
hvordan dette tiltaket vil påvirke saksbehandlingstiden,
sakssammensetting og hvordan dette skal måles.
Økning av medarbeidertilfredshet relatert til IKT-systemer kan
måles dersom det etableres et datagrunnlag som man måler
mot. Dette bør i så fall være en serie målinger og ikke bare en
punktmåling. Det må utarbeides en entydig definisjon av
medarbeidertilfredsheten og hvordan effekten skal måles over
tid. Alternativt bør effektmålet tas ut.
Andel selvregistrerte saker bør kunne måles da knytningen vil
være tett mot nye IKT-systemer og innføringen av disse. Det
bør defineres hva som er utgangssituasjonen og hvordan
måling skal gjennomføres.
Antall forbrytelser vil kunne bli påvirket av mange forhold og vil
vanskelig kunne kobles entydig til implementering av nye
straffesaksystemer. Hvis effektmålet skal benyttes, må
utgangspunktet entydig defineres, det må beskrives hvilke
områder det skal måles på, hvordan effekten skal måles over
tid og korrigeres for andre forhold som også påvirker antall
forbrytelser. Alternativt bør effektmålet tas ut.
Tabell 2 Effektmål konsekvens
Mange av effektmålene vil være mest aktuelle i starten, for så å få gradvis
redusert effekt. EKS mener likevel de må anses å ha god nok levedyktighet,
kombinert med nødvendig forvaltning/drift/vedlikehold av IKT-investeringene.
Konklusjon
Effektmål 2 økt oppklaringsprosent fra 38 % til 40 % anbefales tatt ut.
Øvrige effektmålene vurderes å ha tilfredsstillende relevans og levedyktighet.
Effektmålene må konkretiseres gjennom entydig definisjoner og måleindikatorer.
Det bør vurderes om effektmålene 5 og 7 er hensiktsmessig å benytte.
Det må utarbeides en gevinstplan hvor bl.a. effektmålene defineres (inkl.
måleindikatorer) samt beskrivelser av utgangspunkt (baseline), hvordan effektene
skal måles over tid, hvordan gevinstene skal realiseres, hvem som er ansvarlig
for gevinstrealiseringen etc.
4.3.3 Prosjektets relevans og innfasing i prosjektporteføljen
EKS mener at prosjektet er godt forankret i interessentenes behov og har en
tilfredsstillende relevans.
Forankringen og innfasingen i politiets prosjektportefølje synes imidlertid kun å
være overordnet beskrevet og planlagt. Flere aktiviteter vil kunne konkurrere om
ressurser, fokus etc. og dermed utfordre etatens gjennomføringsevne og
styringsevne. Tre aktiviteter med grensesnitt direkte til Straffesaksprogrammet er:
Forbedring av politioperative arbeidsprosesser antas å ha
sammenlignbart omfang som straffesaksprogrammet, og er tenkt
gjennomført som et program delvis i parallell til Straffesaksprogrammet.
Etablering av IKT-infrastruktur, grunnpakke I, II, III er i stor grad lagt som
forutsetning i planene til KVU-prosjektet. D#2 prosjektet er i
implementeringsfase.
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 38