Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 3.4 Konklusjon EKS vurderer at KVU-prosjektets behovsanalyse har fanget opp vesentlige og relevante behov. I løpet av kvalitetssikringsprosessen har EKS involvert interessenter, og det er spesielt fra politifaglig hold gitt positive tilbakemeldinger til KVU-prosjektet i forhold til å ha "tegnet et riktig bilde" av situasjon og behov. EKS vurderer overordnet at følgende behov er viktig i prioritert rekkefølge avhengig av kritikalitet: 1. Behov for forsvarlig drift- og forvaltning av de mest sårbare IKTsystemene og implementering av nytt lovverk 2. Behov for deling av informasjon på tvers av politidistrikter og grunnleggende funksjonelle forbedringer. 3. Modernisering og effektivisering av etat og IKT-systemer Behovene nr. 1 og 2 defineres som tiltaksutløsende behov, mens behov nr. 3 angir potensial og muligheter. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 32
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 4 Overordnet strategidokument Dette kapittelet utdyper vurderinger og anbefalinger knyttet til overordnet strategidokument. Faktagrunnlaget er basert på gjennomgang av den samlede styringsdokumentasjonen, samt informasjon gitt under KS1-prosessen. 4.1 Innledning I rammeavtalen, er det under punkt 5.5 stilt krav til at, sitat; Strategikapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere mål for virkningene av tiltaket: For samfunnet: Samfunnsmål For brukerne: Effektmål Leverandøren skal kontrollere dokumentet mhp. indre konsistens og konsistens mot behovsanalysen. Det skal gis en vurdering av hvorvidt oppgitte mål er presist nok angitt til å sikre operasjonalitet. Hvis det er oppgitt flere enn ett mål på noen av de to punktene, må det vurderes om det foreligger innebygde motsetninger, eller at målstrukturen blir for komplisert til å være operasjonell. Det er et krav at helheten av mål må være realistisk oppnåelig og at graden av måloppnåelse i ettertid kan verifiseres. I praksis innebærer dette at antallet mål må begrenses sterkt. Målene må være prosjektspesifikke. De må utformes slik at de beskriver relevante egenskaper ved den ønskede tilstand etter gjennomføring av tiltaket. I Finansdepartementets veileder nr. 10 Målstruktur og målformulering versjon 1.1 er det gitt bl.a. følgende krav til målstruktur og målformulering: Det må være en klar sammenheng mellom behovet som utløser tiltaket vist i behovsanalysen og prosjektets mål. Målene må ivareta: Relevans: Graden av samsvar mellom tiltakets mål på den ene siden og brukernes/samfunnets behov, interesser og prioriteringer på den andre siden Konsekvens: Effekten for brukere og virkninger for samfunnet som kan tilbakeføres til tiltaket Levedyktighet: I hvilken grad tiltaket fortsatt bidrar til realisering av effektmål og samfunnsmål etter at prosjektets er ferdigstilt og gjennom den antatte levetiden Mål skal i forkant presisere hva man vil oppnå og i etterkant kunne kontrollere i hvilken grad en har greid det. Målene må være forståelige og målbare, dvs. såkalt SMARTE: spesifiserte, målbare, akseptert, realistiske, tidssatte og enkle. Mål skal uttrykke en ønsket tilstand eller resultat, ikke aktiviteter eller arbeidsoppgaver Samfunnsmål skal ikke være mer generelle enn at realiseringen til en viss grad kan tilbakeføres til prosjektet. Samtidig skal det være © Metier AS og Møreforsking Molde AS 33
- Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
- Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 5 and 6: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 7 and 8: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 9 and 10: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 11 and 12: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 13 and 14: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 15 and 16: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 17 and 18: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 19 and 20: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 21 and 22: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 23 and 24: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 25 and 26: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 27 and 28: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 29 and 30: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 31: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 35 and 36: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 37 and 38: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 39 and 40: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 41 and 42: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 43 and 44: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 45 and 46: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 47 and 48: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 49 and 50: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 51 and 52: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 53 and 54: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 55 and 56: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 57 and 58: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 59 and 60: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 61 and 62: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 63 and 64: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 65 and 66: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 67 and 68: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 69 and 70: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 71 and 72: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 73 and 74: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 75 and 76: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 77 and 78: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 79 and 80: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 81 and 82: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
4 Overordnet strategidokument<br />
Dette kapittelet utdyper vurderinger og anbefalinger knyttet <strong>til</strong> overordnet<br />
strategidokument. Faktagrunnlaget er basert på gjennomgang av den samlede<br />
styringsdokumentasjonen, samt informasjon gitt under KS1-prosessen.<br />
4.1 Innledning<br />
I rammeavtalen, er det under punkt 5.5 s<strong>til</strong>t krav <strong>til</strong> at, sitat;<br />
Strategikapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere mål for virkningene<br />
av <strong>til</strong>taket:<br />
For samfunnet: Samfunnsmål<br />
For brukerne: Effektmål<br />
Leverandøren skal kontrollere dokumentet mhp. indre konsistens og konsistens<br />
mot behovsanalysen. Det skal gis en vurdering av hvorvidt oppgitte mål er presist<br />
nok angitt <strong>til</strong> å sikre operasjonalitet. Hvis det er oppgitt flere enn ett mål på noen<br />
av de to punktene, må det vurderes om det foreligger innebygde motsetninger,<br />
eller at målstrukturen blir for komplisert <strong>til</strong> å være operasjonell. Det er et krav at<br />
helheten av mål må være realistisk oppnåelig og at graden av måloppnåelse i<br />
ettertid kan verifiseres. I praksis innebærer dette at antallet mål må begrenses<br />
sterkt.<br />
Målene må være prosjektspesifikke. De må utformes slik at de beskriver<br />
relevante egenskaper ved den ønskede <strong>til</strong>stand etter gjennomføring av <strong>til</strong>taket.<br />
I Finansdepartementets veileder nr. 10 Målstruktur og målformulering versjon 1.1<br />
er det gitt bl.a. følgende krav <strong>til</strong> målstruktur og målformulering:<br />
Det må være en klar sammenheng mellom behovet som utløser<br />
<strong>til</strong>taket vist i behovsanalysen og prosjektets mål. Målene må ivareta:<br />
Relevans: Graden av samsvar mellom <strong>til</strong>takets mål på den ene<br />
siden og brukernes/samfunnets behov, interesser og<br />
prioriteringer på den andre siden<br />
Konsekvens: Effekten for brukere og virkninger for samfunnet<br />
som kan <strong>til</strong>bakeføres <strong>til</strong> <strong>til</strong>taket<br />
Levedyktighet: I hvilken grad <strong>til</strong>taket fortsatt bidrar <strong>til</strong> realisering<br />
av effektmål og samfunnsmål etter at prosjektets er ferdigs<strong>til</strong>t<br />
og gjennom den antatte levetiden<br />
Mål skal i forkant presisere hva man vil oppnå og i etterkant kunne<br />
kontrollere i hvilken grad en har greid det.<br />
Målene må være forståelige og målbare, dvs. såkalt SMARTE:<br />
spesifiserte, målbare, akseptert, realistiske, tidssatte og enkle.<br />
Mål skal uttrykke en ønsket <strong>til</strong>stand eller resultat, ikke aktiviteter eller<br />
arbeidsoppgaver<br />
Samfunnsmål skal ikke være mer generelle enn at realiseringen <strong>til</strong> en<br />
viss grad kan <strong>til</strong>bakeføres <strong>til</strong> prosjektet. Samtidig skal det være<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 33