Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

More documents

Recommendations

Info

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Det er også meget konkrete normative behov (eks. St. prop. 1) som påpeker at IKT-systemer er avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse i straffesaksbehandlingen. Øvrige behov er i stor grad rettet mot behov som er relevante i forhold til IKT som virkemiddel til forbedring dersom det blir benyttet på riktig måte, som økt samordning, samhandling, kunnskapsstyring, og effektiv og målrettet ressursutnyttelse. 3.3.3 Etterspørselsdrevne behov EKS mener generelt at KVUen beskriver etterspørselsdrevne behov på en tilfredsstillende måte. Den bygger på tidligere utredninger og beskriver noen viktige tendenser i utviklingen av kriminalitetsbildet som vil påvirke etterspørselen etter effektive og gode straffesaksystemer i politiet. EKS sin vurdering er at den primære utfordringen ikke er økt kriminalitet, men nærmere at allment kjente utviklingstrekk i samfunnet naturlig påvirker både type kriminalitet og måten kriminalitet utføres på. Den generelle teknologiutviklingen i samfunnet spiller en viktig rolle. Digitaliseringen av samfunnet gir nye mål og/eller arenaer for kriminell virksomhet. Mengden av informasjon og kommunikasjonskanaler har endret seg dramatisk og påvirker politiets kapasitet. Det kan sies å være underdekning av politiets kapasitet både på nye medier og i forhold til å håndtere mengde og type informasjon. Denne type kapasitetsutfordring kan vanskelig håndteres uten IKTløsninger til hjelp for å fange, strukturere og håndtere store mengder data og informasjon. EKS vurderer også at politiet har en form for underdekning i forhold til å håndtere økt mobilitet nasjonalt og internasjonalt blant kriminelle og økt organisert kriminalitet. Noe av dette har sammenheng med relativt enkle IKT-messige grep, men generelt representerer det behov for å møte mer komplekse og ressursmessig krevende saker gjennom mer effektive arbeidsformer hvor IKTverktøy er sentralt. For øvrig kan det sies at det er en økt etterspørsel etter relevant informasjon i samfunnet og fra styrende myndigheter, og dermed trolig et stadig større gap mellom det som etterspørres og det politiet er i stand til å levere på. Økt informasjon kan også bidra til å øke kunnskapen om kriminalitet og hvordan forskjellige typer bekjempelse påvirker kriminalitet. EKS mener det er grunn til økt forskning og/eller bedre informasjon som kan underbygge de tiltak som iverksettes for å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. 3.3.4 Interessentgruppebaserte behov EKS har som en del av kvalitetssikringen gjennomført en rekke intervjuer og arbeidsmøter for å avdekke hvorvidt KVUen gir et riktig bilde av brukerrelaterte og politifaglige behov. EKS har også ledet et arbeidsmøte der et antall utvalgte polititjenestemenn med forskjellig bakgrunn møtte representanter fra KVUprosjektet. Formålet var å verifisere de politifaglige konsekvensene av alternative tekniske løsninger, samt i hvilken grad beskrevne behov og muligheter ble ansett som riktige i forhold til dagens utfordringer og hva som skal til for å løse dem. EKS var spesielt opptatt av å avdekke hvorvidt utredningen hadde “tatt godt i” og utformet tiltak med tvilsom nytteverdi for praktisk politiarbeid. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 30
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Generelt er EKS sin vurdering at de primære interessentene mener deres behov er ivaretatt. Kripos har hatt en egen gruppe som har bidratt i og fulgt opp utredningsarbeidet og er tilfredse med det arbeidet som er gjort. I nevnte arbeidsmøte med “eksterne” polititjenestemenn var det en omforent oppfatning av at KVU-prosjektet hadde beskrevet politiets behov i de forskjellige faser på en utmerket måte. EKS mener KVU-prosjektet har gjennomført en tilfredsstillende analyse av de ulike interessenter og aktører med respektive behov, herunder motstridende behov. Motstridene behov vurderes ikke som viktige for konseptvalget, men er vesentlig for både gjennomføringen så vel som å forventningsstyre mellom de ulike interessenter og aktører for å oppnå best mulige resultater. For å unngå unødige og negative konsekvenser av de avdekkede forhold av motstrid, må programmet håndtere dette proaktivt og sikre en helhetlig tilnærming i sektoren. Hvert enkelt forhold må avklares med de riktige interessenter involvert slik at man får avklart de mulige problemstillingene og kommet til enighet om hvilke forhold som vil være hhv primære og sekundære og dermed drivende. 3.3.5 Tiltaksutløsende behov I faktagrunnlaget beskrives utreder sitt tiltaksutløsende behov som EKS mener fanger opp hva som anses utløsende for tiltaket. EKS har imidlertid noen presiseringer som er relevante i forhold til hvor tidskritiske behovene er, og dette er nært knyttet til de hovedproblemstillinger som EKS har lagt til grunn. EKS vurderer overordnet at følgende behov er viktig i prioritert rekkefølge avhengig av kritikalitet: 1. Behov for forsvarlig drift- og forvaltning av de mest sårbare IKTsystemene (SSP og BL) og implementering av nytt lovverk 2. Behov for deling av informasjon på tvers av politidistrikter og grunnleggende funksjonelle forbedringer. 3. Modernisering og effektivisering av etat og IKT-systemer Behovene nr. 1 og 2 defineres som tiltaksutløsende behov, mens behov nr. 3 angir potensial og muligheter. EKS vurderer styrken til det tiltaksutløsende behovet som god. 3.3.6 Behov med særskilt betydning for konseptvalget En endret tilnærming til hvordan man samler inn, strukturerer informasjon og videre kategoriserer anses av EKS å være en riktig retning for de fremtidige straffesakssystemer. Denne tilnærmingen vil støtte opp under en vedtatt overordnet informasjonsmodell som er nærmere beskrevet i politiarkitekturen. Dagens informasjonsmodell har grunnleggende strukturer fra den tiden politiet gikk fra manuell til IKT-støttet saksbehandling. Forøvrig er dette behandlet i EKS sin alternativanalyse i kapittel 8. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 31
Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 29: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 81 and 82:
KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?