Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Dagens løsninger begrenser mulighetene for effektivisering og virksomhetsutvikling av politiet. Endringer og effektivisering av politi- og lensmannsetaten hvor større organisasjonsmessige eller prosessmessige forbedringer er del av virkemidlene vil ikke la seg gjennomføre innen rammene av dagens straffesaksløsninger. Sammenfattet uttrykkes det samlede tiltaksutløsende behovet slik, sitat: Etterlevelse av nasjonale og internasjonale krav til informasjonsforvaltning som definert i Politiregisterloven, og utmåling av straff tilpasset dagens samfunnsbehov som beskrevet i ny straffelov, kan ikke gjennomføres med dagens straffesakssystemer. Samtidig representerer dagens straffesakssystemer en risiko for ukontrollert nedetid i dag og et uunngåelig utskiftingsbehov pga utgått teknologi i nær fremtid. 3.2.6 Behov med særskilt betydning for konseptvalget Underveis i kvalitetssikringsprosessen er det fremkommet behov som har vist seg å være av særskilt betydning for konseptvalget. Behovet for bedre “kategorisering” har vært en kommunikasjonsmessig utfordring for involverte parter. Begrepet “kategorisering” er viktig for politiet, påtalemyndigheten og sektorens muligheter i forhold til et valgt ambisjonsnivå, og er knyttet til et mulig behov for en ny informasjonsmodell i politiet. En ny informasjonsmodell kan bety en ny “teknisk grunnmur” for straffesakssystemene og i praksis for hele politiets virksomhet. Det følgende gir en kortfattet beskrivelse av kategoriseringsbegrepet fra tilleggsutredning 1 [ 54]: Kategorisering handler om måten man samler inn og strukturerer informasjon, slik at informasjonen kan utnyttes mest mulig effektivt og hensiktsmessig i politiets arbeid. Oppsummert er dette et spørsmål om hvilken informasjonsmodell som ligger til grunn – hvilket detaljnivå det er på informasjonen - og hvilken verktøystøtte en har til rådighet for å trekke ut, aggregere, analysere og visualisere informasjonen. En endret struktur for kategorisering er basert på at informasjon som fanges opp i en tidlig fase av en straffesak skal kunne nyttiggjøres ved senere bruk og også i andre saker. Dette vil gi muligheter for hvordan man kan etterforske hendelser, hente ut likhetstrekk i hendelser og saker eller mulighetene for å bruke statistikk effektivt i daglig politiarbeid og ledelse. Et sentralt prinsipp i kategorisering er at data i så stor grad som overhode mulig skal beskrive de forskjellige fakta som er observert, og at en aktivt skal utnytte denne informasjonen når en senere ønsker å benytte informasjon for straffesaker, etterforskning eller forebygging. 3.3 Vurderinger 3.3.1 Situasjonsbeskrivelse EKS mener KVUen sin situasjonsbeskrivelse og redegjørelse for dagens utfordringer gir en god oversikt over dagens IKT-utfordringer i politiet. Implisitt © Metier AS og Møreforsking Molde AS 28
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen beskrives utfordringer knyttet til hovedproblemstillinger på tre nivåer som EKS har lagt til grunn for arbeidet (ref. 2.3.1): (Nivå 1) Tekniske problemer knyttet til de viktigste straffesaksystemene (SSP, BL og delvis STRASAK) er tilstrekkelig dokumentert og bekreftet fra mange hold i løpet av kvalitetssikringsprosessen. I tillegg til generelle utfordringer i løpende drift- og forvaltning er det konsekvenser som hindrer etterlevelse av lovverk (eks. lagring og notoritet) og innføring av nytt lovverk, samt har direkte negative konsekvenser for viktige oppgaver for politiet. (Nivå 2) Funksjonelle mangler som bl.a. hindrer grunnleggende strukturering av informasjon i sak og analyse, og en lite hensiktsmessig løsningsarkitektur som bl.a. hindrer samarbeid på tvers av distrikter anses av EKS å gi relativt åpenbare konsekvenser for politiets arbeid. Dette er også forhold som er godt dokumentert i referansedokumentasjon. (Nivå 3) Den samlede IKT-støtten beskrives å være til hindrer politiets evne til i større grad å innfri de målsettinger som er satt. EKS mener det er gode resonnementer som beskriver sammenhengen mellom manglende IKT og manglende evne. Det er primært kvalitative beskrivelser av hvordan politiet hindres i både effektiv håndtering av saker, av analyse av kriminalitet, omstilling til et mer kunnskapsstyrt og forebyggende politi. EKS mener situasjonsbeskrivelsen og problemene på nivå 3 i større grad burde gitt informasjon om politiets situasjon og utfordringer i en helhetlig sammenheng. EKS forstår at politiet har problemer som følge av manglende IKT, men det er mer uklart hvordan dette henger sammen med, og er prioritert i forhold til, den omstilling som synes nødvendig for å innfri de krav som stilles til etaten. EKS har påpekt at en større grad av kvantifiserte problemer ville styrket utredningen. Samtidig treffer dette et av hovedproblemene i politiet: “manglende adekvat informasjon og nøkkeltall for å sikre tilfredsstillende styring, analyse og informasjonsformidling til […] ledelse og myndighet […]” EKS sin samlede vurdering er, på tross av nevnte uklarheter, at IKT-utfordringer direkte hindrer eller vil umuliggjøre ønskede prosessforbedringer i politiet. Politiets formulering i sin IKT-strategi [ 14] støttes, sitat: At IT-løsningene ikke i tilstrekkelig grad støtter oppunder virksomhetens behov medfører begrensninger innenfor alle virksomhetsområder og arbeidsprosesser 3.3.2 Normative behov EKS vurderer KVUen sine dokumenterte normative behov som relevante for tiltaket. Det er normative behov som peker direkte eller indirekte på IKT som et virkemiddel for at etaten kan etterleve lover og innfri det samfunnsmålet som er satt, og som representerer samfunnsbehov. Mest konkret er behov knyttet til ny straffelov og ny politiregisterlov. Ny straffelov påvirker flere av straffesakssystemene, allikevel anses Politiregisterloven å være en langt større utfordring som følge av manglende grunnleggende funksjonalitet (som tilgangskontroll, sporing, lagring og presentasjon av data ift formålsbestemthet, og sikker personidentifisering). © Metier AS og Møreforsking Molde AS 29
- Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
- Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 5 and 6: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 7 and 8: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 9 and 10: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 11 and 12: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 13 and 14: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 15 and 16: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 17 and 18: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 19 and 20: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 21 and 22: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 23 and 24: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 25 and 26: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 27: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 31 and 32: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 33 and 34: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 35 and 36: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 37 and 38: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 39 and 40: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 41 and 42: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 43 and 44: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 45 and 46: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 47 and 48: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 49 and 50: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 51 and 52: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 53 and 54: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 55 and 56: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 57 and 58: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 59 and 60: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 61 and 62: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 63 and 64: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 65 and 66: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 67 and 68: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 69 and 70: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 71 and 72: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 73 and 74: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 75 and 76: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 77 and 78: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
beskrives utfordringer knyttet <strong>til</strong> hovedproblems<strong>til</strong>linger på tre nivåer som EKS<br />
har lagt <strong>til</strong> grunn for arbeidet (ref. 2.3.1):<br />
(Nivå 1) Tekniske problemer knyttet <strong>til</strong> de viktigste straffesaksystemene<br />
(SSP, BL og delvis STRASAK) er <strong>til</strong>strekkelig dokumentert og bekreftet<br />
fra mange hold i løpet av kvalitetssikringsprosessen. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> generelle<br />
utfordringer i løpende drift- og forvaltning er det konsekvenser som<br />
hindrer etterlevelse av lovverk (eks. lagring og notoritet) og innføring av<br />
nytt lovverk, samt har direkte negative konsekvenser for viktige oppgaver<br />
for politiet.<br />
(Nivå 2) Funksjonelle mangler som bl.a. hindrer grunnleggende<br />
strukturering av informasjon i sak og analyse, og en lite hensiktsmessig<br />
løsningsarkitektur som bl.a. hindrer samarbeid på tvers av distrikter anses<br />
av EKS å gi relativt åpenbare konsekvenser for politiets arbeid. Dette er<br />
også forhold som er godt dokumentert i referansedokumentasjon.<br />
(Nivå 3) Den samlede <strong>IKT</strong>-støtten beskrives å være <strong>til</strong> hindrer politiets<br />
evne <strong>til</strong> i større grad å innfri de målsettinger som er satt. EKS mener det<br />
er gode resonnementer som beskriver sammenhengen mellom<br />
manglende <strong>IKT</strong> og manglende evne. Det er primært kvalitative<br />
beskrivelser av hvordan politiet hindres i både effektiv håndtering av<br />
saker, av analyse av kriminalitet, oms<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> et mer kunnskapsstyrt og<br />
forebyggende politi.<br />
EKS mener situasjonsbeskrivelsen og problemene på nivå 3 i større grad burde<br />
gitt informasjon om politiets situasjon og utfordringer i en helhetlig sammenheng.<br />
EKS forstår at politiet har problemer som følge av manglende <strong>IKT</strong>, men det er<br />
mer uklart hvordan dette henger sammen med, og er prioritert i forhold <strong>til</strong>, den<br />
oms<strong>til</strong>ling som synes nødvendig for å innfri de krav som s<strong>til</strong>les <strong>til</strong> etaten. EKS har<br />
påpekt at en større grad av kvantifiserte problemer ville styrket utredningen.<br />
Samtidig treffer dette et av hovedproblemene i politiet: “manglende adekvat<br />
informasjon og nøkkeltall for å sikre <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>lende styring, analyse og<br />
informasjonsformidling <strong>til</strong> […] ledelse og myndighet […]”<br />
EKS sin samlede vurdering er, på tross av nevnte uklarheter, at <strong>IKT</strong>-utfordringer<br />
direkte hindrer eller vil umuliggjøre ønskede prosessforbedringer i politiet.<br />
Politiets formulering i sin <strong>IKT</strong>-strategi [ 14] støttes, sitat:<br />
At IT-løsningene ikke i <strong>til</strong>strekkelig grad støtter oppunder virksomhetens<br />
behov medfører begrensninger innenfor alle virksomhetsområder og<br />
arbeidsprosesser<br />
3.3.2 Normative behov<br />
EKS vurderer KVUen sine dokumenterte normative behov som relevante for<br />
<strong>til</strong>taket. Det er normative behov som peker direkte eller indirekte på <strong>IKT</strong> som et<br />
virkemiddel for at etaten kan etterleve lover og innfri det samfunnsmålet som er<br />
satt, og som representerer samfunnsbehov.<br />
Mest konkret er behov knyttet <strong>til</strong> ny straffelov og ny politiregisterlov. Ny straffelov<br />
påvirker flere av straffesakssystemene, allikevel anses Politiregisterloven å være<br />
en langt større utfordring som følge av manglende grunnleggende funksjonalitet<br />
(som <strong>til</strong>gangskontroll, sporing, lagring og presentasjon av data ift<br />
formålsbestemthet, og sikker personidentifisering).<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 29