Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Share Embed Flag
Download ePaper

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU

ivt.ntnu.no
16.05.2013 Views

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Øvrige løsninger i tilknytning til straffesakssystemene (ikke alle er gjengitt): Anmeldelse på nett: web-basert grensesnitt for publikum som genererer e-post. BOT: Sentralt system som håndterer bøter, erstatninger, inndragninger og saksomkostninger eDNA: Saksbehandlingsløsningen for DNA-registeret Indicia: Datavarehusløsning til bruk for etterretning som inneholder data fra alle straffesakssystemene og andre kilder. Etterretningsmodulen støtter innsamling, strukturering, kvalitetssikring og analyse av etterretningsinformasjon. I tillegg har Indicia en prosjektmodul for styring av etterretnings- og etterforskningsprosjekter. Biometra: Portal for opptak og overføring av foto, fingeravtrykk og signalementsopplysninger til henholdsvis POF (fotoregister), AFIS (fingeravtrykkregister) og Signalement (signalementsopplysninger til SSP, samt beskrivelser av etterlyste personer). Funksjonell og teknisk tilstand KVU-prosjektet har gjort en vurdering av system-porteføljen for straffesakssystemene. Tilstanden til de primære og viktige løsningene er vurdert som “meget svake” både i forhold til teknisk- og funksjonell tilstand. Av de ovennevnte løsninger er det kun eDNA som blir vurdert som tilstrekkelig egnet, øvrige systemer må enten forbedres funksjonelt eller er kandidater for erstatning/ utfasing. 3.2.2 Normative behov I KVUen sitt kapittel 2.2 [ 36] gis det en beskrivelse av politiets samfunnsoppdrag og mål, og sammenhenger med behov for hensiktsmessige straffesakssystemer. Dette kan sies å representere normative behov utrykt gjennom Justisdepartementet sine tildelingsbrev. Øvrige normative behov er beskrevet i KVUens kapittel 3 [ 36]. Det er behov utledet av lover og direktiver (rammebetingelser), bestemmelser og retningslinjer samt politiske føringer. Politiets samfunnsoppdrag og mål Politiets samfunnsmål er, sitat: Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Følgende tabell gjengis fra KVUen for å beskrive behov uttrykt gjennom hoved- og delmål for politiet og beskrivelser av viktige forhold hvor tiltaket som utredes vil påvirke måloppnåelsen for de fem hovedmålene (understreket i tabellen). Politiets mål Utdrag fra tildelingsbrevet med knytning til straffesaksarbeidet 1. Redusert kriminalitet 1.1 Styrket kriminalitetsforebyggende arbeid Et effektivt kriminalitetsforebyggende arbeid krever økt samordning og samhandling i hele justissektoren … Innsatsen skal være kunnskapsstyrt … 1.2 Effektiv straffeforfølging … Rask etterforsking og iretteføring er særlig viktig … høy © Metier AS og Møreforsking Molde AS 22

KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen 2. God rettssikkerhet for individer og grupper 2.2 Ivareta rettssikkerheten ved straffeforfølging 3. Økt trygghet og samfunnssikkerhet 3.1 Effektiv og god håndtering av forhold som skaper utrygghet 4. En mer effektiv justissektor 4.1 Helhetlig, effektiv og serviceorientert politi og påtalemyndighet kvalitet i straffesaksbehandlingen er et ufravikelig krav. Regjeringens satsing på økt bruk av DNA som bevis i strafferettspleien skal videreføres. Politiets bidrag til trygghet er derfor primært gjennom økt tilgjengelighet og målrettet informasjon. Målet om en effektiv justissektor skal sikres gjennom god tilgjengelighet og service, tydelige ansvarslinjer, god ressursutnyttelse og samarbeid på tvers av ulike virksomheter. En god utnyttelse av ressursene i politiet forutsetter at sentrale innsatsfaktorer som bemanning, kompetanse, organisering og IKT prioriteres høyt. 5. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk 5.1 Målrettet utlendingskontroll Lover og direktiver Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet ressursutnyttelse i politiet ... mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet. Politiets nåværende IKT-infrastruktur og straffesakssystemer er teknologisk utdaterte … (og) rammer politiets tjenesteproduksjon, og kan få alvorlige konsekvenser ... Informasjonssikkerheten er heller ikke god nok. Flere tiltak er igangsatt for å føre en målrettet utlendingskontroll, og spesielt vil styrkingen av arbeidet med å fastsette identiteten på utlendinger bidra til bedre kontroll. Tabell 1 Sammenheng mellom utvalgte delmål og straffesaksarbeidet Ny straffelov, utdrag fra KVUen: Ny straffelov er sluttsteget på et revisjonsarbeid som har hatt en varighet av mer enn 30 år. Loven erstatter straffeloven av 1902. 20. mai 2005 ble loven vedtatt, men ikrafttredelse avventes til det er mulig å implementere den ved etablering av et nytt straffesakssystem. Ny straffelov innfører en rekke nye prinsipper som dagens straffesakssystemer ikke håndterer. Når ny straffelov trer i kraft skal både den tidligere, og 2005-loven, virke side ved side i mange år. Det er nødvendig på grunn av foreldelsesreglene – et forhold skal som hovedregel påtales med den loven som gjaldt på gjerningstiden. Ny straffelov påvirker flere av straffesakssystemene. Dette innebærer at selve lovverket må implementeres i saksbehandlingsløsningen (BL) og utfordringer i forhold til å håndtere data i sentrale registre (BOT, SSP) for rettskraftige avgjørelser og reaksjoner. Politiregisterloven, utdrag: Politiregisterloven er vedtatt og JD vil ikraftsette loven fra 1. juli 2012. Loven vil regulere hele politietatens, herunder Politiets sikkerhetstjenestes og påtale-myndighetens, behandling av opplysninger. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 23

KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />

2. God rettssikkerhet for individer og grupper<br />

2.2 Ivareta rettssikkerheten ved<br />

straffeforfølging<br />

3. Økt trygghet og samfunnssikkerhet<br />

3.1 Effektiv og god håndtering av<br />

forhold som skaper utrygghet<br />

4. En mer effektiv justissektor<br />

4.1 Helhetlig, effektiv og<br />

serviceorientert politi og<br />

påtalemyndighet<br />

kvalitet i <strong>straffesaksbehandlingen</strong> er et ufravikelig krav.<br />

Regjeringens satsing på økt bruk av DNA som bevis i<br />

strafferettspleien skal videreføres.<br />

Politiets bidrag <strong>til</strong> trygghet er derfor primært gjennom økt<br />

<strong>til</strong>gjengelighet og målrettet informasjon.<br />

Målet om en effektiv justissektor skal sikres gjennom god<br />

<strong>til</strong>gjengelighet og service, tydelige ansvarslinjer, god<br />

ressursutnyttelse og samarbeid på tvers av ulike<br />

virksomheter.<br />

En god utnyttelse av ressursene i politiet forutsetter at<br />

sentrale innsatsfaktorer som bemanning, kompetanse,<br />

organisering og <strong>IKT</strong> prioriteres høyt.<br />

5. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk<br />

5.1 Målrettet utlendingskontroll<br />

Lover og direktiver<br />

Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet<br />

ressursutnyttelse i politiet ... mer politikraft ut av de<br />

<strong>til</strong>gjengelige ressursene og derigjennom bidra <strong>til</strong> økt<br />

oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert<br />

kriminalitet.<br />

Politiets nåværende <strong>IKT</strong>-infrastruktur og straffesaks<strong>systemer</strong><br />

er teknologisk utdaterte … (og) rammer politiets<br />

tjenesteproduksjon, og kan få alvorlige konsekvenser ...<br />

Informasjonssikkerheten er heller ikke god nok.<br />

Flere <strong>til</strong>tak er igangsatt for å føre en målrettet<br />

utlendingskontroll, og spesielt vil styrkingen av arbeidet med<br />

å fastsette identiteten på utlendinger bidra <strong>til</strong> bedre kontroll.<br />

Tabell 1 Sammenheng mellom utvalgte delmål og straffesaksarbeidet<br />

Ny straffelov, utdrag fra KVUen:<br />

Ny straffelov er sluttsteget på et revisjonsarbeid som har hatt en varighet av<br />

mer enn 30 år. Loven erstatter straffeloven av 1902. 20. mai 2005 ble loven<br />

vedtatt, men ikrafttredelse avventes <strong>til</strong> det er mulig å implementere den ved<br />

etablering av et nytt straffesakssystem.<br />

Ny straffelov innfører en rekke nye prinsipper som dagens<br />

straffesaks<strong>systemer</strong> ikke håndterer.<br />

Når ny straffelov trer i kraft skal både den tidligere, og 2005-loven, virke side<br />

ved side i mange år. Det er nødvendig på grunn av foreldelsesreglene – et<br />

forhold skal som hovedregel påtales med den loven som gjaldt på<br />

gjerningstiden.<br />

Ny straffelov påvirker flere av straffesakssystemene. Dette innebærer at selve<br />

lovverket må implementeres i saksbehandlingsløsningen (BL) og utfordringer<br />

i forhold <strong>til</strong> å håndtere data i sentrale registre (BOT, SSP) for rettskraftige<br />

avgjørelser og reaksjoner.<br />

Politiregisterloven, utdrag:<br />

Politiregisterloven er vedtatt og JD vil ikraftsette loven fra 1. juli 2012. Loven<br />

vil regulere hele politietatens, herunder Politiets sikkerhetstjenestes og<br />

påtale-myndighetens, behandling av opplysninger.<br />

© Metier AS og Møreforsking Molde AS 23

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!