Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU Fremtidige IKT-systemer til straffesaksbehandlingen - NTNU
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen av tiltaket Nye straffesakssystemer. Dette er ikke behandlet i KVU-rapporten. PDMTs forstudie-rapport (jfr. /8/) om de økonomiske og administrative konsekvensene for politiets systemer av politiregisterloven dekker ikke straffesaksområdet. Det er parallelt med utredningen gjennomført et arbeid med å beskrive og beslutte en ny IKT-strategi både for justissektoren og innen politiet. Under KVU-arbeidet har vi benyttet resultatene fra strategiarbeidet som premissgivende i forhold til behov, mål og krav. Det er behov for ytterligere avklaring og koordinering i neste fase av KVU-arbeidet. Gjennom 2009 og 2010 har PDMT gjennomført pilotprosjekter på ny IKTinfrastruktur plattform flere steder i politi- og lensmannsetaten (D#2prosjektet). D#2-prosjektet er nå i utrullingsfasen. Straffesaksprogrammet er avhengig av at D#2-prosjektet gjennomføres iht forutsetningene, for at straffesaksprogrammet fullt ut skal kunne realisere løsninger som dekker flere av dagens udekkede behov. I tillegg fremgår det av dokument [ 14] IKT-strategi for perioden 2012-2020, kapittel 4. Visjon og målsetninger: I løpet av strategiperioden skal etaten forbedre og effektivisere arbeidsprosessene innen politioperativ- og straffesaksbehandling. Dette er politiets kjerneoppgaver. Arbeidsprosessene skal støttes av nye eller videreutviklede IT-løsninger. Etaten skal benytte de mulighetene som moderne informasjonsteknologi tilbyr i sin samhandling med publikum og internt i etaten, og målet er at publikum skal preferere digital kommunikasjon i sin dialog med politiet. Videre står det i ovennevnte dokument, kapittel 5 Realisering: Et hovedmål i IKT-strategien er å forbedre og effektivisere politiets arbeidsprosesser knyttet til politioperativt arbeid og straffesakskjeden med hensiktsmessig støtte i IKT-løsninger. For å lykkes med dette målet er det noen vesentlige områder som må prioriteres i parallell. Neste trinn i forbedringsprosessen blir på politioperativt område. Det er et betydelig gevinstpotensial i å effektivisere og å forbedre arbeidsprosessene og IKT-støtten på dette området. En vil oppnå gevinster både i form av redusert ressursbruk og høyere kvalitet i politiarbeidet. 2.2.3 Organisering og styring Konseptvalgutredningen av nye straffesakssystemer ble etablert som et prosjekt tidlig i 2011. Politidirektoratet tok eierskap til KVU-prosjektet og programleder ble tilsatt. KVU-prosjektet ble bemannet med ekstern prosjektleder og et internt/eksternt kjerneteam på 4-5 personer, samt involvering av 5 politifaglige ressurser fra 5 distrikter. Første halvår 2011 ble KVU-prosjektet utsatt for stort politisk press, bl.a. i forhold til rask ferdigstillelse. Tidlig høsten 2011 ble det gjennomført flere endringer. Politidirektoratet inngikk avtale med en hovedsamarbeidspartner for programmet, og hovedsamarbeidspartner ble sentral i utredningsarbeidet. KVU-prosjektet avviklet tidligere styringsråd og formaliserte en reell styringsgruppe. Styringsgruppen har bestått av sentral ledelse i Politidirektoratet og særorganer, to politimestere og en representant fra Riksadvokaten. Fagforeninger er invitert inn i en referansegruppe. Prosjektledelsen mener det har vært tilstrekkelig involvering av teknisk personell i PDMT og politifaglige ressurser fra etaten. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 16
KS1 – Fremtidige IKT-systemer til støtte for straffesaksbehandlingen Program- og prosjektledelsen mener de i siste halvdel av gjennomføringen har hatt en hensiktsmessig organisering og en fungerende styringsgruppe. 2.3 Vurderinger 2.3.1 Problemstilling og rammer for utredningen Intensjonen med en KVU er å belyse konseptuelt forskjellige alternativer som kan dekke et samfunnsmessig behov. En bør dermed prinsipielt unngå avgrensninger som angir en spesifikk løsning for den påtenkte investeringen. Dette har vist seg å være utfordrende for flere tiltak i offentlig sektor, der problemstillingen i stor grad er rettet mot IKT-systemer som er teknisk utdaterte og/eller ikke lenger understøtter de prosesser etater mener er nødvendige for å oppnå vedtatte målsettinger, innfri lovendringer etc. I denne sammenhengen er det ikke er snakk om valg av “et system”, men en mer sammensatt IKT-utfordring. Dette er utfordringer knyttet til hvordan IKT-arkitekturen er “blitt til” over mange år, om generell teknologiutvikling som gjør tekniske plattformer “gamle”, og om hvorvidt datagrunnlag, strukturer, systemer og verktøy er formålstjenlige for å støtte tjenesteproduksjonen. EKS mener at utredningen, noe forenklet, tar utgangspunkt i en tre-delt problemstilling, illustrert i Figur 2. Problemstillingene består overordnet av: Figur 2 - Problemstillingen Nivå 1: Det er konkrete problemer knyttet til IKT-løsninger som ikke lenger kan forvaltes på en forsvarlig måte og systemer som ikke er mulig å tilpasse lovverk som Politiregisterloven [ 25]. Nivå 2: Dagens straffesakssystemer kan sies å ha åpenbare svakheter, f.eks. knyttet til manglende funksjonalitet til å dele informasjon på tvers av politidistrikter. Samtidig er det funksjonalitet som savnes av politiet og som kan redusere mengden av manuelt arbeid og dobbeltregistrering. Teknisk er løsninger delvis ustabile og IKT-situasjonen er generelt preget av forvaltningsetterslep og fragmenterte systemer. Det er i dag ikke støtte for ny straffelov. © Metier AS og Møreforsking Molde AS 17
- Page 1 and 2: Kvalitetssikring fase 1 (KS1 konsep
- Page 3 and 4: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 5 and 6: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 7 and 8: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 9 and 10: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 11 and 12: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 13 and 14: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 15: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 19 and 20: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 21 and 22: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 23 and 24: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 25 and 26: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 27 and 28: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 29 and 30: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 31 and 32: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 33 and 34: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 35 and 36: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 37 and 38: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 39 and 40: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 41 and 42: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 43 and 44: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 45 and 46: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 47 and 48: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 49 and 50: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 51 and 52: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 53 and 54: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 55 and 56: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 57 and 58: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 59 and 60: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 61 and 62: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 63 and 64: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
- Page 65 and 66: KS1 - Fremtidige IKT-systemer til s
KS1 – <strong>Fremtidige</strong> <strong>IKT</strong>-<strong>systemer</strong> <strong>til</strong> støtte for <strong>straffesaksbehandlingen</strong><br />
av <strong>til</strong>taket Nye straffesaks<strong>systemer</strong>. Dette er ikke behandlet i KVU-rapporten.<br />
PDMTs forstudie-rapport (jfr. /8/) om de økonomiske og administrative<br />
konsekvensene for politiets <strong>systemer</strong> av politiregisterloven dekker ikke<br />
straffesaksområdet.<br />
Det er parallelt med utredningen gjennomført et arbeid med å beskrive og<br />
beslutte en ny <strong>IKT</strong>-strategi både for justissektoren og innen politiet. Under<br />
KVU-arbeidet har vi benyttet resultatene fra strategiarbeidet som<br />
premissgivende i forhold <strong>til</strong> behov, mål og krav. Det er behov for ytterligere<br />
avklaring og koordinering i neste fase av KVU-arbeidet.<br />
Gjennom 2009 og 2010 har PDMT gjennomført pilotprosjekter på ny <strong>IKT</strong>infrastruktur<br />
plattform flere steder i politi- og lensmannsetaten (D#2prosjektet).<br />
D#2-prosjektet er nå i utrullingsfasen. Straffesaksprogrammet er<br />
avhengig av at D#2-prosjektet gjennomføres iht forutsetningene, for at<br />
straffesaksprogrammet fullt ut skal kunne realisere løsninger som dekker<br />
flere av dagens udekkede behov.<br />
I <strong>til</strong>legg fremgår det av dokument [ 14] <strong>IKT</strong>-strategi for perioden 2012-2020,<br />
kapittel 4. Visjon og målsetninger:<br />
I løpet av strategiperioden skal etaten forbedre og effektivisere<br />
arbeidsprosessene innen politioperativ- og straffesaksbehandling. Dette er<br />
politiets kjerneoppgaver. Arbeidsprosessene skal støttes av nye eller<br />
videreutviklede IT-løsninger. Etaten skal benytte de mulighetene som moderne<br />
informasjonsteknologi <strong>til</strong>byr i sin samhandling med publikum og internt i etaten,<br />
og målet er at publikum skal preferere digital kommunikasjon i sin dialog med<br />
politiet.<br />
Videre står det i ovennevnte dokument, kapittel 5 Realisering:<br />
Et hovedmål i <strong>IKT</strong>-strategien er å forbedre og effektivisere politiets<br />
arbeidsprosesser knyttet <strong>til</strong> politioperativt arbeid og straffesakskjeden med<br />
hensiktsmessig støtte i <strong>IKT</strong>-løsninger. For å lykkes med dette målet er det noen<br />
vesentlige områder som må prioriteres i parallell.<br />
Neste trinn i forbedringsprosessen blir på politioperativt område. Det er et<br />
betydelig gevinstpotensial i å effektivisere og å forbedre arbeidsprosessene og<br />
<strong>IKT</strong>-støtten på dette området. En vil oppnå gevinster både i form av redusert<br />
ressursbruk og høyere kvalitet i politiarbeidet.<br />
2.2.3 Organisering og styring<br />
Konseptvalgutredningen av nye straffesaks<strong>systemer</strong> ble etablert som et prosjekt<br />
tidlig i 2011. Politidirektoratet tok eierskap <strong>til</strong> KVU-prosjektet og programleder ble<br />
<strong>til</strong>satt. KVU-prosjektet ble bemannet med ekstern prosjektleder og et<br />
internt/eksternt kjerneteam på 4-5 personer, samt involvering av 5 politifaglige<br />
ressurser fra 5 distrikter. Første halvår 2011 ble KVU-prosjektet utsatt for stort<br />
politisk press, bl.a. i forhold <strong>til</strong> rask ferdigs<strong>til</strong>lelse.<br />
Tidlig høsten 2011 ble det gjennomført flere endringer. Politidirektoratet inngikk<br />
avtale med en hovedsamarbeidspartner for programmet, og<br />
hovedsamarbeidspartner ble sentral i utredningsarbeidet. KVU-prosjektet avviklet<br />
tidligere styringsråd og formaliserte en reell styringsgruppe.<br />
Styringsgruppen har bestått av sentral ledelse i Politidirektoratet og særorganer,<br />
to politimestere og en representant fra Riksadvokaten. Fagforeninger er invitert<br />
inn i en referansegruppe. Prosjektledelsen mener det har vært <strong>til</strong>strekkelig<br />
involvering av teknisk personell i PDMT og politifaglige ressurser fra etaten.<br />
© Metier AS og Møreforsking Molde AS 16