hilsen - Val videregående skole
hilsen - Val videregående skole hilsen - Val videregående skole
hilsen nummer 2/2012. Årgang 33 Akvaelever i praksis SiDe 43 Dagliglivet på Val. SiDe 22 Praksisuke i nederland. SiDe 10 Tilbakeblikk Val 40 år. SiDe 30 Gamle travere. SiDe 34 2|2012 VAlhilSen 1
- Page 2 and 3: 2 VAlhilSen 2|2012 Open My Eyes, Lo
- Page 4 and 5: leder nye muligheter Akvaavdelingen
- Page 6 and 7: på tavla «Alt har sin tid» slik
- Page 8 and 9: Tropisk aften Det har vore ein lang
- Page 10 and 11: Val fick under våren stötte från
- Page 12 and 13: deilig med pizza. Her er det hesteg
- Page 14 and 15: Gjennom tildelte midler fra eU-prog
- Page 16 and 17: fleste de traff. Vi har all grunn t
- Page 18 and 19: i mars gjorde elevbedriften eCe UB
- Page 20 and 21: Foto: Ytringen elin og iPS etter ju
- Page 22 and 23: Bålkos på jektøra. Tiril Evensen
- Page 24 and 25: 24 VAlhilSen 2|2012 elevintervju he
- Page 26 and 27: gården 26 VAlhilSen 2|2012 Traktor
- Page 28 and 29: eiendom På eigedomssida er det sta
- Page 30 and 31: Fra jubileumsfesten til Val, i anle
- Page 32 and 33: læringen. Først etter reform -94,
- Page 34 and 35: 34 VAlhilSen 2|2012 gamle travere A
- Page 36 and 37: Nytt kraftfôr forsterker vomgjæri
- Page 38 and 39: Sliping av knivsett til klippemaski
- Page 41 and 42: Redskapsfester Alltid penger å spa
- Page 43 and 44: Havbrukssenteret på Toft. Ute på
<strong>hilsen</strong><br />
nummer 2/2012. Årgang 33<br />
Akvaelever i praksis<br />
SiDe 43<br />
Dagliglivet på <strong>Val</strong>. SiDe 22<br />
Praksisuke i nederland. SiDe 10<br />
Tilbakeblikk <strong>Val</strong> 40 år. SiDe 30<br />
Gamle travere. SiDe 34<br />
2|2012 VAlhilSen 1
2 VAlhilSen 2|2012<br />
Open My Eyes, Lord Jesus<br />
Open my eyes, Lord Jesus,<br />
open my eyes to see<br />
millions of souls in darkness<br />
dying apart fromThee!<br />
Then let me see my Savior<br />
nailed to his cross of woe,<br />
loving through endless ages<br />
millions who do not know.<br />
Open my ears, Lord Jesus,<br />
open my ears to hear<br />
cries of a world in anguish<br />
dying in hopeless fear!<br />
Then let me hear my Savior<br />
praying in death’s dark throe,<br />
loving through endless ages<br />
millions who do not know.<br />
Open my heart, Lord Jesus,<br />
open my heart to share<br />
something of God’s great sorrow,<br />
make me to know and care!<br />
Teach me to know and love you,<br />
serve and obey you so<br />
that there may be at evening<br />
fewer who do not know!<br />
mArgArET ClArKSon
14 ni elever fra Vg2<br />
akva var i vår fire uker i Irland på praksis.<br />
Henry Christoffer Anfeltmo (Sortland) tar<br />
seg en pust i bakken.<br />
36<br />
Vg2 landbruk var med på å<br />
dyrke opp siste rest av jordet<br />
i Hestvika ved pukkverket.<br />
innholD<br />
leder ................................side 4<br />
På tavla ..............................side 6<br />
Tropisk aften ........................side 8<br />
Andakt ..............................side 9<br />
Praksistur til nederland ............side 10<br />
Vg2 akva på praksis i irland .........side 14<br />
eCe UB på nM i lillestrøm ..........side 18<br />
elin og iPS ..........................side 20<br />
24 inger-johanne olsen fra Alta<br />
får på Vg1 fordypning hest. Vi har tatt en prat med<br />
altaværingen.<br />
elevintervju ........................side 24<br />
Bad Taste party .....................side 25<br />
Fra gården ..........................side 26<br />
eiendom ...........................side 28<br />
<strong>Val</strong> sin 40-årige historie markeres ..side 30<br />
hvor ble de av ......................side 32<br />
Gamle travere ......................side 34<br />
Ute på praksis ......................side 43<br />
2|2012 VAlhilSen 3
leder<br />
nye muligheter<br />
Akvaavdelingen har vært viktig for utviklingen av<br />
<strong>skole</strong>n de siste 30 årene. Det var et viktig og riktig<br />
trekk å satse på det som da var en ny næring. De<br />
som startet opp, så potensialet for <strong>Val</strong> ved å være<br />
med på dette. Fra den spede begynnelsen i første<br />
halvdel av 80-tallet, har avdelingen utviklet seg med<br />
elever, utstyr, lokaler og i volum. De som har vært<br />
med en stund har vært vitne til en rivende utvikling.<br />
Det er også svært kjekt at vi har fått ha et så bra<br />
antall akvaelever de siste årene. En god avdeling,<br />
der elevene har fått prøvd seg, har nok en del av<br />
æren for dette.<br />
Selv om avdelingen har utviklet seg, så har det<br />
blitt stadig vanskeligere å holde tritt med utviklingen<br />
i resten av næringen. Vi har ikke fått mulighet<br />
til å få større og større enheter. Vi har heller ikke så<br />
mange lokaliteter. Det siste var avgjørende for at vi<br />
4 VAlhilSen 2|2012<br />
<strong>Val</strong><strong>hilsen</strong><br />
<strong>Val</strong><strong>hilsen</strong> er et meldingsblad for <strong>Val</strong> <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong> AS. Skolen<br />
eies av region Midt-Norge av Norsk Luthersk Misjonssamband.<br />
Redaksjonskomite: Astri Tværåli og<br />
Sissel-Marie Bjerga.<br />
Bladet kommer ut fire ganger i året.<br />
Kontingent: Kr. 100,- pr år (frivillig)<br />
Design og layout: Aurora Design & Media as,<br />
www.auroradm.no<br />
Trykk: DesignTrykk as,<br />
www.designtrykk.no<br />
i fjor måtte søke samarbeid<br />
med andre selskap.<br />
Lakselusa skal blant annet<br />
bekjempes ved å brakklegge<br />
sjøområder. Slik kom vi i en<br />
situasjon der vi ikke hadde<br />
lokaliteter til å sette ut<br />
fisk denne våren. Samtidig<br />
opplevde vi et år med lave<br />
Kjartan åsebø,<br />
rektor.<br />
laksepriser i 2011, noe som tydeliggjorde at vi er<br />
sårbare slik som vi har vært organisert. Med bakgrunn<br />
i dette har vi fått en samarbeidsavtale med<br />
det lokale selskapet SinkabergHansen AS, som alt i<br />
mange år har levert oss smolt og slaktet laksen vår.<br />
Fra i vår av settes smolten vår ut i lag med deres<br />
virksomhet. Slik får vi satt ut fisk når vi ikke selv har<br />
plass for det og vi får fordelt risikoen. Samtidig blir<br />
Forsida: Kjekt på praksis! jannichen<br />
Charlott S. rønning og Silje marie S.<br />
Andersen (begge Brønnøy) på praksisuke<br />
på Toft ved Brønnøysund.<br />
Foto: johanne Auran pettersen
undervisningen for elevene ivaretatt. Ja, det<br />
gir til og med nye muligheter for å få praksis på<br />
ulike anlegg.<br />
Vi skal fremdeles drive med laks fra Hestvika<br />
og legger til rette for at vi kan utvikle og utvide<br />
tilbudet som forsknings- og utviklingsaktør. Alt<br />
til beste for fagmiljøet og elevene på <strong>skole</strong>n.<br />
Slike omstillinger er krevende for de som er<br />
involvert. Jeg vil benytte anledningen til å takke<br />
de berørte for god innstilling og evne til å se<br />
muligheter i et endret opplegg!<br />
KjArTAn åSEBø<br />
rEKTor<br />
Kontaktinformasjon:<br />
<strong>Val</strong> <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong> AS<br />
7970 Kolvereid<br />
Telefon: 74 38 90 00<br />
Telefaks: 74 38 90 01<br />
Tilsynstlf: 404 33 921<br />
Internett: www.val.vgs.no<br />
E-post: post@val.vgs.no<br />
Bankgironummer: 8220.02.90514<br />
Skoleåret er nesten til ende, bare få uker<br />
igjen når dette skrives, og vi ser tilbake på<br />
nok et <strong>skole</strong>år. Nå er det tid for evaluering.<br />
Hva er vi fornøyd med? Hva har fungert?<br />
Hva vil vi gjøre annerledes neste år? Hvor<br />
har fokuset vært, og vil vi fortsatt satse på<br />
dette?<br />
Evaluering av ett <strong>skole</strong>år knyttes tett<br />
sammen med planlegging av neste. Hva skal<br />
vi satse på? Hva vil vi fortsette med? Hva<br />
vil vi styrke?<br />
Denne evalueringen og dette ønske om<br />
å bli bedre, styrke enkelte områder, legge<br />
annet til side, er så viktig i utviklingen av at<br />
<strong>Val</strong> skal være et godt sted å komme til, og<br />
et godt sted med gode minner å reise fra<br />
når studietida er over. Et sted en blir sett.<br />
Et sted der en blir faglig utrustet. Et sted<br />
som utruster for livet. Et sted der en løfter<br />
et kristent menneskesyn. Målet vårt; <strong>Val</strong> bidrar<br />
til positiv utvikling av hele mennesket,<br />
sier mye om hvor vi ønsker å være nå og i<br />
fortsettelsen; Å utruste ungdom for livet;<br />
faglig, menneskelig og ikke minst åndelig.<br />
Takk for dette <strong>skole</strong>året til elever som slutter,<br />
og hjertelig velkommen til nye og gamle<br />
elever til et nytt og godt forberedt <strong>skole</strong>år<br />
i august!<br />
2|2012 VAlhilSen 5
på tavla<br />
«Alt har sin tid» slik står det i Skriften. Nå er min<br />
tid som skribent i denne spalten over. Jeg har hatt<br />
min siste arbeidsdag på <strong>Val</strong>, og går snart over i de<br />
uføretrygdedes rekker. Det føles litt underlig etter<br />
33 år, det må innrømmes, men det skal bli godt å gå<br />
inn i en roligere tilværelse.<br />
Ute går det mot sol og sommer. Det er en fin<br />
årstid når alt våkner til liv igjen og det grønnes i<br />
skog og på eng. Dette er en fin tid for å gifte seg på,<br />
synes rektoren vår. Heidi Hagetrø Gard og Kjartan<br />
Åsebø giftet seg 26. mai på brudens hjemsted,<br />
Talgje. Vi vil gjerne gratulere!<br />
Det har vært møteuker også denne våren. Øyvind<br />
Samnøy var her i tiden 13.-25. mars sammen med<br />
Nordnorge-teamet. En del ungdommer gikk og hørte<br />
Guds Ord også denne gang.<br />
Lørdag 24. mars var det <strong>Val</strong>basar. Basaren var på<br />
ettermiddagen kl. 16.00, og det vanlig møte om kvel-<br />
6 VAlhilSen 2|2012<br />
pappa Torry, Theodor olai og<br />
mamma Tine. gratulerer med<br />
gutten!<br />
den. Bra oppmøte på basaren, men folket dro før<br />
kveldsmøtet. Familiemusikken deltok med fin sang.<br />
Øyvind Samnøy holdt andakt. Helene Moe ledet som<br />
vanlig med stø hånd og gode replikker.<br />
På kjøkkenet er det ikke bare utskiftninger av<br />
folk, men også av utstyr. Først sa komfyren takk<br />
for seg. Den var snart 30 år så det var ikke så mye<br />
annet å vente. En måned senere gikk også en av<br />
dampovnene til streik. Så nå er det investert i to<br />
nye ovner i løpet av kort tid. Det er vanskelig å spå<br />
fremtiden, men det overrasker meg ikke om det blir<br />
flere ting som må skiftes ut i nærmeste fremtid.<br />
Kjøkkenet er ganske nedslitt, og trenger sårt<br />
renovering.<br />
Så vil jeg få ønske alle mine lesere en god sommer.<br />
Takk for meg!<br />
Eldrid BEngård<br />
KoKK
lørdag 26. mai giftet rektor Kjartan<br />
seg med Heidi Hagetrø gard fra<br />
Talgje. Vi gratulerer med dagen som<br />
var, og ønsker guds velsignelse over<br />
ekteskapet! Hipp hipp hurra for<br />
ekteparet åsebø!!!<br />
Foto: glenn nord-Varhaug<br />
350000<br />
300000<br />
250000<br />
200000<br />
150000<br />
100000<br />
50000<br />
0<br />
For tre år siden fikk Eldrid Norges Vel-medaljen for<br />
lang og tro tjeneste, 30 år på <strong>Val</strong>.<br />
224.896<br />
2009<br />
<br />
309.057<br />
2010<br />
278.126<br />
2011<br />
85.000<br />
2012<br />
Tusen hjertelig takk for omsorg, gaver og mest av alt<br />
forbønn for de oppgavene vi står i her på <strong>Val</strong>.<br />
Gud velsigne hver giver!<br />
2|2012 VAlhilSen 7
Tropisk<br />
aften<br />
Det har vore ein lang og skiftande vinter på <strong>Val</strong> i år,<br />
noko som har satt sine spor i samtalar og gjeremål<br />
rundt om på <strong>Val</strong> dette skuleåret. Dette måtte<br />
gjerast noko med og derfor markerte me overgangen<br />
frå den kalde vinter til den varme sumar med<br />
«tropisk aften».<br />
Her vart ein møtt med flotte eksotiske plantar frå<br />
inngongen av og fata bugna med mykje forskjellig<br />
god frukt sett på spidd. Tropisk drikke måtte<br />
jo òg til, og då er ingenting betre enn ei skikkelig<br />
god blanding med tropisk juice. Ei vakker tropisk<br />
solnedgang fekk ein òg oppleve, og då var det lite<br />
som minna om det kalde og grå vêret som det til<br />
tider har vore.<br />
Etter kvart som folk kom inn og begynte å få ei<br />
god tropisk stemning, gjekk me vidare og sette i<br />
gong med limbokonkurranse. Det var mange mjuke<br />
deltakarar, til trass for den noko kalde vinteren<br />
8 VAlhilSen 2|2012<br />
limbo i stua. Silje marie Skille Andersen (Brønnøy) og<br />
miljøarbeider rune gangstø styrer lista.<br />
ein har hatt i år. Deltakarane fekk òg prøve seg på<br />
repertoaret av dyrelydar då ein tok for seg diverse<br />
dyrelydar i ein ekte jungelleik.<br />
Takk for ein flott aftan!<br />
runE gAngSTø<br />
miljøArBEidEr
andakt<br />
Vente er et lite ord som vekker ulike følelser. Har du<br />
ventet på noen som ikke kom til avtalt tid? Det har<br />
jeg, og irritasjonen har nok økt etter som minuttene<br />
har gått.<br />
Du har kanskje også ventet på noen du er glad i<br />
som det er lenge siden du har sett, og gjensynsgleden<br />
er stor og omfavnelsen varm.<br />
Jeg kjenner den mest tålmodige når det kommer<br />
til venting, nemlig Gud. Og det som er ufattelig, er<br />
at når vi kommer til Han, så er det ingen irritasjon<br />
eller bebreidelser, men bare gjensynsglede og «Så<br />
godt å se deg, barnet mitt!»<br />
Historien som beskriver dette på en fantastisk<br />
måte, anbefales å lese: Lukas 15, 11-32.<br />
Den beskriver Gud som et bilde på faren, og sønnen<br />
som oss mennesker.<br />
Sønnen vil ut og leve livet! Han fikk forskudd på<br />
arven, forlot faren, levde et vilt liv og sløste bort alt.<br />
Livet snudde da pengene tok slutt, og han endte opp<br />
som grisepasser og spiste sammen med grisene.<br />
Han hadde «sølt til livet» på flere måter. Skammen<br />
var stor. «Tør jeg dra hjem igjen? Vil far ta i mot<br />
meg etter at jeg har vendt han ryggen?»<br />
Det utrolige var at faren stod og speidet og ventet<br />
margareth Skage<br />
Verdensmester i venting<br />
og løp sønnen i møte og omfavnet han! For et sjokk<br />
– gledessjokk! Det var ikke akkurat sånn han hadde<br />
sett for seg velkomsten. Sønnen ba om tilgivelse, og<br />
det fikk han helt uforbeholdent! Det ble til og med<br />
velkomstfest!<br />
Føler du at du er langt borte fra Gud og er<br />
usikker på hvordan Han vil ta i mot deg, så tenk på<br />
denne lignelsen som Jesus fortalte for å beskrive<br />
sin Far. Gud venter på deg! Ikke med bebreidelse for<br />
at du ikke kom før, men med en varm mottakelse.<br />
Du har en plass i Hans hjerte, og Hans glede blir<br />
fullkommen når du kommer til Han! Han ønsker å gi<br />
deg sin kjærlighet, tilgivelse og omsorg og være en<br />
del av livet ditt i gode og onde dager.<br />
Og for oss som alltid har vært «hjemmeværende»<br />
og stadig føler vi mislykkes med å være<br />
«eksemplariske» Guds barn. Han springer også oss<br />
i møte, omfavner oss, og så legger Han armen rundt<br />
oss og hvisker oss noen lindrende ord i øret: «Barnet<br />
mitt, du får starte på nytt.» «Min nåde er nok for<br />
deg, for kraften fullendes i svakhet.» Da kjenner jeg<br />
at skuldrene senker seg og at jeg får nytt mot, takk!<br />
mArgArETH SKAgE<br />
KonTormEdArBEidEr<br />
2|2012 VAlhilSen 9
<strong>Val</strong> fick under våren stötte från ett Leonardo<br />
da Vinci projekt, och hade som föremål<br />
att ge ett antal elever en fördjupning inom<br />
sitt fagfält, och även få en större inblick i<br />
nederlands kultur. Turen var även ett ypperligt<br />
sätt för eleverna och få mer självsäkerhet<br />
och träning i att prata engelska.<br />
Det var fem elever från Vg2 Lantbruk och sex från<br />
Vg2 häst, som blev utvalda att få deltaga på detta<br />
uppehållet.<br />
Med på denna praksistur följde Lene, Randi och<br />
Mattias som personal från skolan.<br />
Vi reste iväg mot Nederland den 13e april via<br />
Köpenhamn. Det var ett spänt gäng och för vissa<br />
av eleverna så var det första resan utanför Norges<br />
gränser. De första dagarna bodde vi på ett hotell<br />
utanför Amsterdam, och vi fick ta del av kultur och<br />
aktiviteter i området.<br />
Första dagen reste vi till Amsterdam zoo, europas<br />
största djurpark. Här fick vi se många olika djurarter,<br />
som man inte har möjlighet till hemma. Parken<br />
var vackert konstruerad, med fina parker och<br />
trädgårdar. Dagen avslutades med en Pizzacruice på<br />
kanalerna i Amsterdam. Eleverna fick guidning av<br />
personalen och fick berättat om historien runt byn,<br />
och vilken rörlig grund som den är byggd på.<br />
Dagen efter fick eleverna jobba med att konstruera<br />
presentationer på engelska då de skulle<br />
framföra inför Nederländska och Franska studenter<br />
i slutet på uppehållet, så de skulle lära sig merom<br />
varandras skolor. Efter detta reste vi återigen mot<br />
Amsterdam och besök på Amsterdam dungeon<br />
och Madame Tussaud. I byn finns även en välkänd<br />
Icebar som vi besökte och fick oss alhoholfritt alternativ.<br />
Hela baren och inredningen var byggd helt i is.<br />
På måndagen reste vi med tåg till Leuwaarden, och<br />
nu skulle våra elever ut i praksis. Lantbrukseleverna<br />
10 VAlhilSen 2|2012<br />
Praksistur till<br />
lærling Tina<br />
renathe Haugen<br />
i en av stallene<br />
de besøkte.
nederland<br />
2|2012 VAlhilSen 11
deilig med pizza. Her er det hestegjengen som var med på<br />
turen: Bakerst; Karina nilsen(meløy), Kamilla Klausmark<br />
Hatlenes(Leirfjord), Emma Lorentzen Laumann(Brønnøy),<br />
lærling Tina renathe Haugen, Anne merethe dalen (nærøy) og<br />
Victoria øseth (namsos).<br />
12 VAlhilSen 2|2012<br />
bodde hos olika familjer, medans hästtjejerna bodde<br />
på ett internat. På stationen mötte familjerna upp<br />
och nu var tiden inne för att lära känna en helt ny<br />
familj och kultur och prova sig i praktiken.<br />
Lantbrukseleverna blev utplacerade på olika<br />
mjölkgårdar av varierande storlek och hästeleverna<br />
fick praktik på dressyrstall, hoppstall och en plats<br />
där de drev med Frieserhästar, Nederlands stolthet.<br />
Eleverna fick följa med på de dagliga göromålen<br />
på gårdarna. Lantbrukseleverna fick följa de tider<br />
som var inarbetade och fick jobba tidig morgon och<br />
sen kväll, med en lite lugnare period mitt på dagen.<br />
En del av hästeleverna var utplacerade på stallar,<br />
där det hade väldigt värdefulla hästar, och fick inte<br />
rida dessa.
landbruksgjengen<br />
på tur; Fra venstre<br />
Elisabeth Aspnes<br />
(Bindal), Trond<br />
ivar mikalsen<br />
(Alta), ole johan<br />
rørmark moe<br />
(Brønnøy), jenni<br />
marie Hansen<br />
(Vega) og Håvard<br />
Byberg (rissa).<br />
För oss lärare gick dagarna till att resa runt på<br />
gårdsbesök till eleverna. Det Nederländska folket<br />
är otroligt gästfria och man blev inbjuden på kaffe<br />
och kake på alla platserna. Eleverna fick visa oss<br />
gårdarna och berätta på engelska hur de jobbade<br />
på gården, som en god träning. För eleverna blev<br />
de olika praktisvärdarna en god och trygg bas, och<br />
kommer att bli en kontakt för kanske resten av livet.<br />
I efterkant av resan håller de flesta eleverna kvar<br />
kontakten via sociala medier.<br />
Mot slutet av uppehållet var det inplanerat olika<br />
studiebesök för eleverna. Lantbrukseleverna fick<br />
besöka en försöksgård med 1,5 milj i kvot och<br />
de kjörde försök med robot och utrustning inom<br />
ensilering och packning. Nästa besök var till en<br />
bonde som var en riktig «Petter Smart», och hade<br />
själv konstrurerat kraftfodersilos med blender, där<br />
han själv kunde mixa ut foder till djuren enligt eget<br />
recept.<br />
Hästeleverna fick besök på ett stort hästsjukhus,<br />
och fick guidad visning utav en veterinär. De fick<br />
se operationssalar och de olika utrymmen som<br />
de brukade. Kliniken var ambulerande och reste<br />
även ut till kunder. Kundmassan för kliniken var ca<br />
100000 hästar. Nästa besök gick till VDL stuteri,<br />
ett världskänt stuteri med ca 750 hästar. Här fick<br />
eleverna en inblick i en indistrualisering inom hästbranchen<br />
med 24 anställda och fick presentation om<br />
hur de jobbade inom deras satsningsområden som<br />
var avel och hoppning.<br />
Sista twå dagarna samlade sig alla eleverna igen<br />
på ett center där de drev med Nederländsk nationalsport,<br />
Fierljeppen. Det går ut på att man med en<br />
lång stock hoppas långt, oftast över kanaler. Vi fick<br />
instruktioner på centret och eleverna fick prova på<br />
sporten. Ole Johan och Trond Ivar, var de som kom<br />
längst under instruktion, och fick lov att hoppa över<br />
vatten, båda över 8 meter!<br />
För att eleverna skulle få en ökad förståelse<br />
för hur Nederland fungerar, gjordes ett besök på<br />
ett Steamkraftverk, som användes till att pumpa<br />
ut vatten från fastlandet, under perioder där det<br />
var mycket regn. En stor del av Nederland ligger ju<br />
faktiskt under vatten.<br />
På kvällen blev det grillfest, där alla elever och<br />
praksisvärdar samlades som en god avslutning.<br />
Med på grillningen var även Nederländska, Tyska<br />
och Franska studenter. Här utbyttes det erfarenheter<br />
med varandra och banden knöts ännu bättre.<br />
Så blev det tid för att tänka på hemresan. Det<br />
var en lite dämpad stämning sista dagen. Vissa såg<br />
fram emot och komma hem till vänner, hästar och<br />
familj. Vissa av eleverna hade gott kunnat tänkts sig<br />
att vara kvar.<br />
Nederlandsturen var ett mycket vällyckad inslag<br />
för skolan. Både själva praktiken och alla de olika<br />
intryck eleverna fick på plats, är en god erfaring för<br />
vidare studier och jobb.<br />
Vi är väldigt tacksamma över de pengarna som<br />
delades ut från Leonardo da Vinci-projektet!<br />
mATTiAS nilSSon<br />
HESTElærEr<br />
2|2012 VAlhilSen 13
Gjennom tildelte midler fra eU-programmet<br />
Leonardo Da Vinci fikk vi i år, som i fjor,<br />
sendt elever over til irland i praksis. ni<br />
elever fra Vg2 Akva ble spesielt plukket ut<br />
for å jobbe hos forskjellige irske oppdrettere<br />
innen ulike arter. Fire uker ble tilbrakt<br />
på den grønne øya; tre uker i praksis og en<br />
uke på fagtur sammen med resten av klassen<br />
som kom over fra norge.<br />
14 VAlhilSen 2|2012<br />
Vg2 Akva på praksis<br />
Anders martin Hoddø Brevik og Eskil Arnøy<br />
(begge nærøy) på Abalone-oppdrettet.<br />
Etter mange måneders ventetid ble det endelig<br />
tid for å pakke koffertene og dra til Irland. Natt til<br />
andre påskedag startet reisen over havet.<br />
Gruppen på ni elever og to lærere delte seg i<br />
Dublin; fem elever og en lærer dro til nord-vest<br />
kysten av Irland og skulle være lokalisert rundt den<br />
lille byen Westport, mens de andre fire elevene og<br />
lærer dro helt sør i landet til området rundt Cork,<br />
der de skulle være lokalisert henholdsvis i landsbyen<br />
Duruss og i byen Castletownbere.<br />
Arbeidsukene ble tilbrakt hos forskjellige
i irland<br />
praksisverter. Henry Anfeltmo og Karoline Andrea<br />
Eide var utplassert hos Marine Harvest på deres<br />
lakseanlegg, der de lærte mye om hvordan irene<br />
praktiserer oppdrett av laks, noe som er ganske forskjellig<br />
i fra hvordan vi gjør det her. Med dårligere<br />
teknisk utstyr til å hjelpe seg med, og med mange<br />
flere folk, henger de en god del etter i utviklingen i<br />
forhold til i Norge. Det var også uvanlig med kvinner<br />
i arbeid på oppdrettsanleggene og dette bar det litt<br />
preg av når våre driftige jenter skulle arbeide.<br />
Ellen Havdahl, Charlotte Skaug og Sol Hollekim<br />
var i praksis hos Marine Institute (Det Irske Havforskningsinstituttet)<br />
og BIM (noe likt vårt Fiskeridirektorat)<br />
den første uken. Her fikk de være med på<br />
mye spennende som prøvetaking på østersanlegg,<br />
lusetelling på irsk vis osv.<br />
Eskil Arnøy og Anders H. Brevik jobbet på et<br />
Abaloneanlegg (snegle) de to første ukene, der de<br />
fikk være med på fôring, vasking, høsting av tare<br />
og flytting av abaloner. Dette var veldig spennende<br />
ettersom dette er en relativt ukjent art i Norge.<br />
Marte A. Fjær og Annicken C. Aunhaug var i to<br />
uker hos en snill og morsom kråkebolleoppdretter,<br />
der de fikk tid til både fôring av kråkeboller, høsting<br />
av tare, flytting av larver, dyrking av alger, laging av<br />
algekulturer og diverse interessante kaffe/historiepauser.<br />
Siste uken var alle elever og lærere lokalisert<br />
rundt Westport der elevene bl.a. var utplassert på<br />
laks, østers, blåskjell, røye, og på ulike forskningsstasjoner.<br />
De fleste elevene bodde på Bed&Breakfast i<br />
ukene når de var ute i praksis, hos svært så snille<br />
og sjarmerende personer, som skjemte dem bort<br />
med alt for mye god mat og gode historier.<br />
Helgene tilbrakte hele gruppen sammen, og fikk<br />
utforsket ulike ting og steder. Den første helgen<br />
bodde vi midt i Dublin, der det ble tid til både shop-<br />
gjengen klar for ny tur. Fra venstre; Henry Christoffer<br />
Anfeltmo (Sortland), Ellen Havdahl (Trondheim), Charlotte<br />
Skaug (Bodø), marte A. Fjær (nærøy), Annicken C. Aunhaug<br />
(Aure) og lærer lene lien.<br />
Annichen Aunhaug (Aure) ved kråkebolleoppdrettet.<br />
Sol Hollekim (Tysnes), Charlotte Skaug (Bodø) og<br />
Ellen Havdahl (Trondheim) på marine institute.<br />
ping (til jentenes store glede), sightseeing (Temple<br />
bar, Molly Malone, Crafton street osv.) gocart, dyrehagebesøk<br />
og «Titanic» i 3D kino (noe som førte til<br />
tårer hos mange av oss).<br />
Helg to og tre bodde alle på hotell/leilighet i<br />
Westport der helgene gikk med til avslapning, musikk<br />
og fotball på pub, kino, bestigning av «Croagh<br />
Patrik», Irlands hellige fjell, arbeid (for de mest ivrige),<br />
bowling, fotball, ridning, og sist men absolutt<br />
ikke minst kortspill (der noen var heldige og andre<br />
mindre heldige med vinnerlykken..!).<br />
Elevene våre var skikkelig på hugget, og<br />
arbeidet delvis Irene i senk og imponerte de<br />
2|2012 VAlhilSen 15
fleste de traff. Vi har all grunn til å være stolte av<br />
våre dyktige ungdommer!<br />
Tror vi alle er enige om at dette var en veldig<br />
lærerik, interessant og artig tur, både for elever og<br />
lærere. Flere har allerede startet planleggingen av<br />
ferieturen til Irland, så oppholdet har tydeligvis falt<br />
i smak!<br />
lEnE Solli liEn<br />
TrAinEE AKVA<br />
16 VAlhilSen 2|2012<br />
marte A.Fjær (nærøy) på taresanking.<br />
Klar for go-cart. Fra venstre; Karoline Andrea Eide<br />
(Sømna), Eskil Arnøy (nærøy), Henry Christoffer<br />
Anfeltmo (Sortland), marte A. Fjær (nærøy), Anders<br />
martin Hoddø Brevik (nærøy), Sol Hollekim (Tysnes)<br />
og lene lien (lærer).
Klar for en dag i Zoo. Fra venstre Sol Hollekim (Tysnes), Karoline Andrea Eide (Sømna), Ellen Havdahl (Trondheim),<br />
marte A. Fjær (nærøy), Halvor mortensen (lærer), Annicken Aunhaug (Aure) og Charlotte Skaug (Bodø).<br />
Karoline Andrea Eide (Sømna) på praksis på<br />
lakseoppdrettet til marine Harvest i irland.<br />
Bak til venstre; Henry Christoffer Anfeltmo<br />
(Sortland).<br />
2|2012 VAlhilSen 17
i mars gjorde elevbedriften eCe UB det<br />
svært godt på fylkesmessa i Ungt entreprenørskap.<br />
De kom hjem med tre priser:<br />
Førsteplass for beste innovative produkt<br />
noe som også ble billetten til nM på lillestrøm.<br />
Så fikk 3. plass for forretningsideen,<br />
og til slutt fikk de prisen for beste selger.<br />
egentlig deles denne ut til kun en person,<br />
men juryen klarte ikke å bestemme seg for<br />
hvem av de tre i bedriften som var best, så<br />
alle tre fikk prisen sammen. Og på <strong>Val</strong> var vi<br />
stolte og svært spente på hvordan det ville<br />
gå på lillestrøm.<br />
Her kommer jentenes egen rapport fra NM.<br />
Hvert år arrangeres nasjonal messe for ungdomsbedrifter<br />
på Norges varemesse i Lillestrøm. Disse<br />
er nøye utvalgt fra fylkesmessene i Ungt Entreprenørskap,<br />
og hvert fylke kan sende opp til fem<br />
ungdomsbedrifter. Dette resulterte i 78 deltakende<br />
bedrifter, rundt 630-640 elever.<br />
Torsdag morgen startet oppriggingen av alle<br />
standene. Det var mange kreative stander, alt fra<br />
det enkleste til det mer kompliserte der det ble<br />
lagt gulv, spikret og saget. Alle prøvde på beste<br />
vis å lokke besøkende og fremheve produktet sitt.<br />
Ungdomsbedriftene som var med i beste UB hadde<br />
på denne tiden scenepresentasjoner foran juryen.<br />
Da klokken ble fire var det klart for storslagen åpning<br />
av NM 2012. Med spektakulært lysshow og en<br />
trommeslager som imponerte alle i salen, ble det en<br />
forrykende start på NM!<br />
Så var det tid for to og en halv time på stand, folk<br />
var ivrige på å høre på elevenes ideer. På kvelden<br />
var det tid for gallamiddag og enda flere prisutdelinger.<br />
Stella Mwangi kom og sang for oss, mens vi nøt<br />
en fantastisk middag med en like fantastisk dessert.<br />
Fredagen startet med en felles frokost for alle<br />
ungdomsbedrifter. Klokken ni var det foredrag av<br />
Ailo Gaup, han fortalte gripende historie om veien<br />
fra liten gutt til profesjonell freestyle motorcrosskjører.<br />
Etter dette var det tid for fem timer på<br />
stand. Samtidig gikk de forskjellige juryene rundt<br />
om standene og intervjuet bedriftene som var<br />
18 VAlhilSen 2|2012<br />
eCe UB på nM i lillestrøm<br />
påmeldt i de forskjellige klassene.<br />
Avslutningen på hele NM var prisutdeling, der<br />
det ble delt ut ti priser deriblant Norges beste<br />
ungdomsbedrift 2012. Etter dette rigget vi ned og<br />
satte kursen mot <strong>Val</strong>.<br />
SKrEVET AV EllEn HAVdAHl og<br />
CHArloTTE SKAug, ECE uB<br />
Ellen Havdahl (Trondheim), Charlotte Skaug<br />
(Bodø) og Elise jensen (Fosnes) med prisene fra<br />
fylkesmessa.
Fra standen på lillestrøm.<br />
på standen på fylkesmessa.<br />
2|2012 VAlhilSen 19
Foto: Ytringen<br />
elin og iPS<br />
etter jul har vi ofte sett en blid ung dame som har vært<br />
innom på <strong>Val</strong>. et spesielt godt øye ser det ut som om hun<br />
har hatt til akvaelevene, og dette måtte vi undersøke<br />
nærmere.<br />
20 VAlhilSen 2|2012
Vi slår av en prat, og finner<br />
raskt ut at damen kommer fra<br />
Rørvik, heter Elin Williksen og<br />
er prosjektleder for et prosjekt<br />
med det heller lange navnet<br />
«Individuell tilrettelagt praksis for<br />
elever innen sjømatnæringen». Til<br />
daglig forkortet til IPS, skyter Elin<br />
inn. Prosjektet er et samarbeid<br />
mellom <strong>Val</strong> vgs, Ytre Namdal vgs<br />
og sjømatnæringen i Ytre Namdal.<br />
Det 3-årige prosjektet har mottatt<br />
støtte fra mange ulike instanser;<br />
Nord-Trøndelag Fylkekommune,<br />
Nyskapning og utvikling Ytre<br />
Namdal, NHO og NAV. I tillegg<br />
bidrar bedrifter og <strong>skole</strong>r med mye<br />
egeninnsats og ressurser i prosjektet.<br />
Hovedfokuset i prosjektet<br />
er elever innen Akvakultur på <strong>Val</strong> og Restaurant- og<br />
matfag og Fiske og fangst på Ytre Namdal vgs. Elin<br />
forklarer videre at hun fungerer som bindeledd<br />
mellom bedrifter og <strong>skole</strong>r i forbindelse med praksisutplassering,<br />
og at målet er at hver enkelt elev<br />
skal få en praksis som er tilpassa sine forutsetninger,<br />
interesser og målsettinger. Så langt har mye av<br />
tiden gått med til å bli kjent med elever og bedrifter,<br />
både gjennom besøk på <strong>skole</strong>r og som «påheng» på<br />
fagturer og bedriftsbesøk. Noen av elevene på <strong>Val</strong><br />
har også allerede fått tilrettelagt praksisen sin med<br />
god hjelp fra Elin, og tilbakemeldingene så langt har<br />
vært udelt positive.<br />
– Bedriftene synes det er bra at jeg og eleven<br />
kommer på besøk noen dager før praksisen, sier<br />
Elin. Da kan vi avklare ønsker og forventninger til<br />
både elev og bedrift, og vi blir sammen enige om<br />
mål for praksisperioden. Elevene skriver rapport fra<br />
praksisen, der de også evaluerer praksisen i forhold<br />
til forventninger og utbytte. Jobben er utfordrende,<br />
men samtidig svært interessant, forteller Elin. Jeg<br />
jobbet tidligere i Norges Råfisklag, men det er noe<br />
nytt å jobbe så tett på elever og prøve å hjelpe disse<br />
å finne gode praksisplasser hvor den enkelte kan<br />
trives. Samtidig er det tydelig at Elin er levende<br />
oppatt av sjømatnæringen og at hun ønsker å skape<br />
engasjement hos elevene for akvakultur og sjømat.<br />
Knut åge rauø, elev Fredrik Skjærvik langøren på<br />
praksisstedet sammen med Elin Williksen.<br />
Foto: Ytringen<br />
Innen sjømatnæringen er det bokstavlig talt et hav<br />
av muligheter, sier Elin med et smil (smilene sitter<br />
forresten ganske så løst, legger jeg merke til).<br />
I tillegg til IPS-prosjektet har også Elin ansvaret<br />
for et prosjekt hvor Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet<br />
(IMDI) har bidratt med midler. Her er<br />
fokuset flyktninger i Nærøy og Vikna, og sjømatnæringen<br />
som mulig arbeidsplass for disse. Også her<br />
er <strong>Val</strong> med, både som praksisvert og som formidler<br />
av kunnskap og kompetanse for interesserte og<br />
motiverte karer fra Eritrea. Og da er det bare helt<br />
naturlig at akvaelever fra <strong>Val</strong> har ansvaret for den<br />
praktiske gjennomføringen når Elin og en gruppe fra<br />
Eritrea nå skal ha en heldag på <strong>Val</strong> Akva.<br />
Vi takker Elin for praten og ønsker lykke til<br />
videre i arbeidet med å hjelpe elever med gode<br />
og meningsfulle praksisperioder og å motivere<br />
stadig nye elever for utdanning og karriere innen<br />
sjømatnæringen.<br />
HAlVor morTEnSEn<br />
FoU-LEdEr<br />
2|2012 VAlhilSen 21
Bålkos på jektøra.<br />
Tiril Evensen(Sømna), mathea T. Værand (rødøy), marie Fagersand Kulseng<br />
(Tromsø) og Kristine lindgren(Bodø) nyter sola i pausen fra teknikkundervisningen.<br />
22 VAlhilSen 2|2012<br />
Volleyball er en sikker slager når sommervarme<br />
og med sommervarmen kommer<br />
også behovet for nedkjøling<br />
(les vannkrig).<br />
Trond ivar mikalsen (Alta)<br />
sammen med utstilte porselenskyr<br />
i nederland. Fin hagepynt.
n kommer.<br />
når sommervarmen er på plass, er<br />
det tid for vannsportsaktiviteter i<br />
Vågen. Fjøsmester Svein-åge opdahl<br />
styrer båten trygt i grunne farvann.<br />
Erik jystad Selen (Verran) følger<br />
med på eleven som skal prøve seg<br />
på vannski.<br />
oddvar langset (nesna) og<br />
Kristoffer Byberg (Sømna) på<br />
singstar i stua.<br />
Vg2 landbruk pløyer i østmarka.<br />
2|2012 VAlhilSen 23
24 VAlhilSen 2|2012<br />
elevintervju<br />
hestegal altaværing<br />
inger-Johanne olsen (17 år) går på Vg1<br />
naturbruk, fordypning hest. hun kommer<br />
helt fra Alta for å gå på <strong>Val</strong>, og går under<br />
navnet «Alta».<br />
– Beskriv deg selv med tre ord.<br />
– Pliktoppfyllende, snill og hestegal.<br />
– Hva gjør du helst på fritiden?<br />
– Det blir mye tid i stallen. Hestene er viktigste<br />
prioritet, deretter kommer venner og sosialt liv!<br />
– Kan du fortelle litt hvorfor du valgte å gå på<br />
<strong>Val</strong> vgs?<br />
– Det var på grunn av hestelinja. Jeg kommer<br />
også fra en kristen familie, og dette er jo en kristen<br />
<strong>skole</strong>, så det passet bra.<br />
– Hva skal du gjøre til neste år?<br />
– Skal selvfølgelig fortsette på Vg2 hest og<br />
hovslager.<br />
– Hva er det beste med <strong>Val</strong> vgs?<br />
– Det er å være i stallen i <strong>skole</strong>tiden. Det er<br />
også viktig for meg å få holde på med det jeg liker,<br />
i stedet for å bare sitte på <strong>skole</strong>benken. Ønsker så<br />
mye tid i stallen som mulig.<br />
– Hvor godt trives du i Trøndelag?<br />
– Jeg trives godt selv om det er lang hjemmefra.<br />
Det er mange nordlendinger her i Trøndelag, så det<br />
går veldig fint.<br />
– Har du egen hest?<br />
– Ja, jeg har egen hest hjemme i Alta, men dette<br />
<strong>skole</strong>året låner jeg en mer velegnet hest til kurset.<br />
Dette er fordi min egen hest har en gammel skade<br />
og kan derfor ikke brukes som normalt!<br />
– Hva er målet med å gå her?<br />
– Har ikke helt bestemt meg om det blir vg3 eller<br />
lærling etter andre året, men etter det skal jeg i<br />
hvert fall gå videre som ridelærer og muligens bli<br />
berider.<br />
– Hvem vil du anbefale å gå på <strong>Val</strong> vgs?<br />
– Jeg vil anbefale alle som er interessert i landbruk,<br />
natur og spesielt de som ønsker å lære mer<br />
innen hest. Hestelinja på <strong>Val</strong> har utviklet seg mye<br />
de siste årene og det er få <strong>skole</strong>r som har så høyt<br />
utdannende hestefaglærere. Setter stor pris på det!<br />
– Kan du nevne tre ting vi ikke visste om deg?<br />
– Jeg kommer fra en lestadiansk familie, har<br />
nettopp farget håret for første gang i mitt liv og jeg<br />
har høydeskrekk, så en gang begynte jeg å skrike på<br />
toppen av et pariserhjul. Ha, ha!!!<br />
liSE TArAldSEn<br />
ridElærEr
Fargesprakende<br />
og med<br />
dårlig smak,<br />
deltagerne<br />
på Bad-tastepartyet.<br />
men<br />
god stemning<br />
ble det!<br />
Bad Taste-party: Fargerikt,<br />
usmakelig og sjokkerende<br />
Jeg tror det er sjeldent <strong>Val</strong>-elevene gjør seg<br />
sånn flid med antrekket som de hadde gjort<br />
denne kvelden. Jeg tipper klesskapet var<br />
endevendt og at speilet ble oppsøkt en del<br />
ganger. Dette var en av kveldene da du virkelig<br />
sperrer opp øynene og legger merke<br />
til de rundt deg.<br />
For denne lørdagskvelden var det klart for Bad<br />
Taste-party!<br />
Da man kom inn i stuen og så de som hadde<br />
funnet veien dit, ble man sjokkert og lattermild på<br />
samme tid. Rundt småbordene satt den ene fargeklatten<br />
etter den andre. De betraktet hverandre<br />
med overraskede blikk. Noen av dem var nesten<br />
ikke til å kjenne igjen. Noen kom med høylydte<br />
bemerkninger mens andre hvisket og fniset. I tillegg<br />
til duften av Bad Taste lå det også en viss spenning<br />
i luften. For hvem kom til å vinne de gjeve prisene:<br />
mest sjokkerende, mest fargerike og mest usmakelige<br />
antrekk.<br />
Men før vi kom til denne seriøse avstemningen,<br />
forsynte folk seg av bordet med Bad Taste-snacks.<br />
Der var det flerfarget muffins, fargerike isbiter,<br />
brus, ostepopp og potegull og ikke minst en ”søppeldynge”<br />
av kjeks, saltstenger og masse godteri.<br />
Når alle hadde fått i seg litt søtsaker, var det klart<br />
for catwalk. Alle som ville være med i konkurransen<br />
om prisene måtte vise frem antrekket sitt. Og etter<br />
den underholdende oppvisningen var det ingen tvil<br />
om hvem som skulle vinne. Frithjof gikk av med<br />
seieren som den mest sjokkerende, Maren ble kåret<br />
til den mest usmakelige, og Marie den var kveldens<br />
mest fargerike. Alle tre smilte fornøyd da de fikk utdelt<br />
et gavekort og en Bad Taste-forundringspakke.<br />
Men det var verken tomt for snacks eller energi<br />
ennå. Så partyet fortsatte en god stund til utover<br />
kvelden. Musikk og en og annen utone strømmet utover<br />
stua mens folk sang Sing Star for full hals. Men<br />
da klokka slo ett, fikk gleden og moroa en brå slutt.<br />
Det var innetid og lenge til neste Bad Taste-party.<br />
KArolinE Fonn, miljøArBEidEr<br />
margit Elise mork (namsos), Anna Karoline osen<br />
(osen) og internatassistent miriam Elisabeth<br />
Byberg koste seg sammen med de andre på Badtaste-partyet.<br />
2|2012 VAlhilSen 25
gården<br />
26 VAlhilSen 2|2012<br />
Traktor-duren høres sent og tidlig,<br />
«landbruksparfymen» er spredd på<br />
enga og det grønnes fra dag til dag. i<br />
fjøset høres breking fra nyfødte lam<br />
og tallerommet fylles med nyfødte<br />
kalver. –Sommeren er i anmarsj.<br />
I kufjøset har det vært mye kalvinger de<br />
siste par månedene. Gledelig er det at vi har<br />
fått en god andel ku-kalver denne våren! Vi<br />
satser på å ha melkekyr på alle de 40 båsene<br />
gjennom beitesesongen.<br />
Hos sauene er lammingen over, vi fikk 72<br />
lam på 34 søyer. Både lammingen og kalvingene<br />
har gått jevnt over bra i år. Sauene og<br />
kvigene er i hovedsak sluppet på beite, og<br />
snart står kyrne for tur!<br />
Vi har kjøpt inn mer tilførsels-slange og<br />
mesteparten av hudsyrgjødsla er effektivt<br />
spredd med slangespreder. Jordarbeidinga<br />
er i skrivende stund godt i gang. Siste rest<br />
av området hvor pukken til pukkverket ble<br />
lagret er nå dyrket opp igjen og vil bli sådd<br />
igjen til eng. Ca 70 daa pløyes for gjenlegg i<br />
år, samt noe bygg i år.<br />
I samarbeid med Norsk Genressurs-senter<br />
og Bioforsk er vi i gang med et treårig<br />
prosjekt for oppformering av nye frøsorter.<br />
Det er nye lokalsorter av timotei, engsvingel<br />
og rødkløver som nå skal oppformeres.<br />
Frøfeltet skal høstes til fôr de første to åra<br />
(2013 og 2014) og dyrkes til frø-høsting det<br />
tredje året (2015).<br />
En god sommer ønskes fra oss på gården!<br />
SVEin ågE opdAHl<br />
FjøSmESTEr Ku<br />
ole johan rørmark<br />
moe i full gang med<br />
våronna.<br />
Endelig var det<br />
klart for vårslepp<br />
av kyrne på beite.
Aksel Johan Strømsnes i grisefjøset.<br />
Kjekt å kjøre slangesprederen.<br />
2|2012 VAlhilSen 27
eiendom<br />
På eigedomssida er det stadig saker og ting<br />
som skjer. Denne vinteren har me fått unna<br />
fleire prosjekt. Spesielt merkar me eit par<br />
endringar.<br />
Undervisingsverkstaden har fått eit etterlengta<br />
tilbygg og oppgradering. Inngangspartiet og det<br />
gamle kontoret er gjort om til garderobe. I den<br />
andre enden av bygget er det sett på ein vinkel<br />
med eit grupperom, nytt kontor og lager. Her er<br />
undervisinga godt i gang i nye lokale. No står det<br />
igjen og sjå om me får fornya litt også i den gamle<br />
delen av bygget. Uansett vil me male heile bygget<br />
utvendig no i sumar.<br />
Borgen ser me at me kjem til å få god bruk for<br />
framover. Diskusjonane om den skal rivast er lagt<br />
28 VAlhilSen 2|2012<br />
vekk. I vinter har det vorte innreia eit nytt baderom<br />
på eit av romma i andre etasje. Det er laga til to<br />
toalett og to dusjar, så no treng dei ikkje gå ned i<br />
kjellaren lenger for å få seg ein dusj. Dette er tatt<br />
godt i mot av dei som bur der og me vil gjerne takke<br />
for at dei har vore tolmodige medan dei har venta<br />
på dette! Utvendig er planen at me i august skal<br />
legge skiferen tilbake på taket, etter at den har vore<br />
nede nokre år på grunn av at den losna.<br />
Håkon <strong>Val</strong>en merkar nok godt at han har fått renovert<br />
badet sitt i Smiåsen. Det var heilt nødvendig<br />
på grunn av stor fare for vasslekkasje. Med omgjeringa<br />
i fjor sommar, så er det no berre eit bad som<br />
ikkje er renovert i dei fire husværa som er der.<br />
Elles er det gjort mange mindre utbetringar. Med
mange gamle bygg og mykje folk, så vil det alltid<br />
vera behov for ulike reparasjonar. På kjøkkenet har<br />
dei fått ny omn og koketopp, etter at dei gamle tok<br />
kvelden. Ute er det rydda opp etter vinteren, sådd i<br />
og ordna med trapper og murar. Elles er det rikelig<br />
å ta fatt i for sommarhjelpene. Det manglar ikkje<br />
på plenslått og malingsoppdrag denne sommaren<br />
heller!<br />
KjArTAn åSEBø<br />
AVdElingSlEdEr EiEndom<br />
Petter Stevik har fått nytt kontor i påbygget med flott<br />
utsikt over vågen.<br />
påbygget på undervisningsverkstedet.<br />
2|2012 VAlhilSen 29
Fra jubileumsfesten til <strong>Val</strong>, i anledning 40 år som nlm-<strong>skole</strong>. Fra venstre: Tidligere rektor ved <strong>Val</strong>, johannes<br />
Sandstad, kokk Eldrid Bengård, tidligere ansatt inger moe, og nåværende rektor på <strong>Val</strong>, Kjartan åsebø.<br />
historisk tilbakeblikk i forbindelse<br />
med <strong>Val</strong> 40 år i nlM<br />
Det var i 1972 Misjonssambandet overtok<br />
<strong>skole</strong>n fra nord Trøndelag fylke. Fylket<br />
hadde da drevet <strong>skole</strong>n som landbruks<strong>skole</strong><br />
med ulike kurstilbud i 54 år. Skolen<br />
ble opprettet som småbruks<strong>skole</strong> to år<br />
tidligere, i 1916, men da som en privat<strong>skole</strong><br />
med initiativtager Aasmund Forfang som<br />
bestyrer og «eier». Dette innebærer at det<br />
bare er fire år igjen til vi kan markere <strong>Val</strong><br />
sin 100-årige historie som <strong>skole</strong>.<br />
I<br />
forbindelse med markeringen av jubileet nå i<br />
vinter, hadde jeg et historisk tilbakeblikk, med<br />
spesiell vekt på vår 40-årige historie som NLM<br />
<strong>skole</strong>. Jeg er blitt bedt om å skrive litt om dette i<br />
<strong>Val</strong><strong>hilsen</strong>, noe jeg gjerne gjør. Mye av historien fra<br />
30 VAlhilSen 2|2012<br />
disse 40 årene går fram av<br />
det som rektorer før min<br />
tid skrev i forbindelse med<br />
jubileet, og som var tatt<br />
inn i forrige <strong>Val</strong><strong>hilsen</strong>. Jeg<br />
vil her ta med litt mer om<br />
selve den historien vi har<br />
gått inn i. Litt om stedet og<br />
gården. Dette er en lang og<br />
spennende historie.<br />
Selve den lune beliggenheten<br />
med store og<br />
lettdrevne jordbruksarealer,<br />
og den nære kontakten med<br />
havet, med rike fiskefore-<br />
johannes Sandstad,<br />
tidligere rektor<br />
(1994-2007) ved <strong>Val</strong><br />
vgs ser tilbake på <strong>Val</strong><br />
sin historie gjennom<br />
denne artikkelen.
komster, gjør at en her finner tydelige spor av bosettinger<br />
fra langt tilbake i førhistorisk tid. Navnet<br />
Lilleval viser til den smale landtunga (valen) som<br />
skiller Laugvågen fra Arnøyfjorden. Den smale og<br />
lange Laugvågen er en naturformasjon som gir både<br />
<strong>Val</strong> og Lauga noe av sitt særpreg. Vågen er bare<br />
et par steinkast bred. Her ligger <strong>Val</strong> på sørsiden<br />
og Lauga-gården på nordsiden, begge med store<br />
og lettdrevne jordbruksarealer. Både <strong>Val</strong>, Lauga og<br />
mye av landbrukseiendommene i området hørte<br />
tidligere til det store «jordegodset» som var eid av<br />
Sverdrupfamilien, som hadde sin base her på Lauga.<br />
Mange sentrale personer i norsk historie har derfor<br />
sine røtter fra Lauga og <strong>Val</strong>. Georg Sverdrup, Johan<br />
Sverdrup, Otto Sverdrup og Jacob Sverdrup, for å<br />
nevne noen. Jacob Sverdrup startet for øvrig opp<br />
den første landbruks<strong>skole</strong>n i Norge i 1825, det var<br />
ikke på Lauga, men på Sem i Vestfold, her fikk også<br />
hans brorsønn Christian Sverdrup sin utdanning.<br />
Christian Sverdrup gjorde <strong>Val</strong> til et mønsterbruk for<br />
hele regionen.<br />
Dersom veggene i den gamle og fredede trønderlåna,<br />
som har stått inne på tunet på <strong>Val</strong> i ca. 180<br />
år, kunne meddelt oss noe av det som har foregått<br />
innenfor veggene, ville vi blitt innviet og mangt<br />
og mye som har fått vidtrekkende konsekvenser.<br />
Bygningen sto først ute på Flatholmen i utløpet<br />
av Laugvågen. Der ble det drevet både forretning<br />
og «fiskerheim». En av «høringene» knyttet til de<br />
forbrytelser Hans Nielsen Hauge ble beskyldt for,<br />
foregikk i dette bygget.<br />
Den nevnte Christian Sverdrup hadde behov for<br />
en bedre hovedbygning på <strong>Val</strong> og flyttet trønderlåna<br />
fra Flatholmen og inn på tunet på <strong>Val</strong> tidlig på<br />
1830-tallet.<br />
Noe av grunnlaget for bøndenes opprør mot<br />
«moderpartiet» Venstre, ble nedskrevet og forfattet<br />
i stua i trønderlåna på <strong>Val</strong> i forbindelse med en av<br />
de første avslutningsfestene på <strong>Val</strong>. Her var både<br />
daværende bestyrer Aasmund Forfang, og soknepresten<br />
Nils Trædal med. De to ble i neste omgang<br />
henholdsvis første generalsekretær og første formann<br />
i Senterpartiet, som ble stiftet i 1921.<br />
Johannes Brandtzæg, som trådte sine barnesko<br />
bare noen kilometer unna <strong>Val</strong>, ante nok lite om at<br />
hans virksomhet med utgangspunkt i Bergensom-<br />
rådet, også skulle slå rot i hans egen heimbygd.<br />
Brandtzæg kjøpte Prestholmen i Norheimsund,<br />
(dagens Framnes kristne vidaregående skule) der<br />
han etablerte både ungdoms<strong>skole</strong> og misjons<strong>skole</strong><br />
fra 1887 og utover. <strong>Val</strong> var enda den gangen i Sverdrupfamiliens<br />
eie. 85 år senere eier Misjonssambandet<br />
gården og driver <strong>skole</strong> her under mottoet<br />
«Verden for Kristus».<br />
Da Misjonssambandet overtok <strong>skole</strong>n i 1972, var<br />
det etter flere år med lav søkning til landbruks<strong>skole</strong>ne.<br />
På denne tiden var det mange landbruks<strong>skole</strong>r<br />
som ble nedlagt. I landbruksfylket Nord Trøndelag<br />
var det også enighet om at det var nok med èn<br />
landbruks<strong>skole</strong>. Heller ikke Misjonssambandet så<br />
det den gangen som naturlig å videreføre <strong>skole</strong>n<br />
som en landbruks<strong>skole</strong>.<br />
Det ble derfor startet opp med et tilbud for<br />
ungdom som ønsket et 10. <strong>skole</strong>år etter fullført<br />
9-årig grunn<strong>skole</strong>. De første årene bød på store<br />
utfordringer. De som sto for driften av <strong>skole</strong>n, både<br />
ansatte og frivillige, fortjener stor takk for sin utrettelige<br />
innsats. Det ble søkt om godkjenning som<br />
folkehøy<strong>skole</strong> for 16-åringer etter en forsøksordning.<br />
Slik godkjenning ble ikke gitt, men <strong>skole</strong>n fikk<br />
midlertidige godkjenninger nærmest fra år til år<br />
etter en plan for et 10. ungdoms<strong>skole</strong>år. I ettertid<br />
må det kunne sies at det ikke forelå forutsigbare<br />
rammer for <strong>skole</strong>n før den, etter 10 år, i 1982, var<br />
tilbake som landbruks<strong>skole</strong>. Dette var også en<br />
vanskelig prosess da store deler av misjonsfolket<br />
hadde en annen visjon for <strong>skole</strong>n, en <strong>skole</strong> som i<br />
større grad sto fram som et ungdomssenter med<br />
motivert kristen ungdom fra hele landet. I dette<br />
bildet passet ikke en landbruks<strong>skole</strong> inn. Men slik<br />
ble det, til tross for stor skepsis både i <strong>skole</strong>styret, i<br />
staben og blant misjonsfolket. Etter en periode med<br />
tro, tvil og skepsis på minst to år, fikk <strong>skole</strong>n den<br />
nødvendige godkjenningen for å starte opp som fullverdig<br />
landbruks<strong>skole</strong>. Dette ble starten på det en<br />
må kalle en eventyrlig utvikling. Nye bygg, maskiner<br />
og utstyr, kom i tur og orden. Dette var helt i starten<br />
på det vi gjerne kaller kultiveringen av «Den blå<br />
åker». Allerede tidlig i på 1980-tallet vokste tanken<br />
om et undervisningstilbud innen akvakultur fram.<br />
Det ble utarbeidet en egen undervisningsplan<br />
for akvakulturfaget, knyttet til agronomopp-<br />
2|2012 VAlhilSen 31
læringen. Først etter reform -94, kom akvakultur<br />
inn som et eget fagtilbud i <strong>videregående</strong> opplæring.<br />
Det undervisningsopplegget som var utarbeidet på<br />
<strong>Val</strong>, la mye av grunnlaget for den fagplanen som da<br />
forelå fra Kirke og Undervisningsdepartementet.<br />
Undervisningsopplegg var èn ting, det var også behov<br />
for konsesjon for å kunne drive et eget anlegg.<br />
Det vil føre for langt å gå i detalj i forhold til alle<br />
oppturer og nedturer i forhold til dette, men konsesjon<br />
fikk vi. 1991 var et katastrofeår for store deler<br />
oppdrettsnæringa. Fiskeoppdretternes Salgssentral<br />
(FOS), gikk konkurs og dro med seg en rekke<br />
oppdrettsselskaper. Samlet tap for <strong>Val</strong> var den<br />
gangen ca tre millioner kroner. I realiteten var vi<br />
konkurs. Ledelsen i NLM hadde imidlertid sett at her<br />
var det mer enn tørre tall som telte. Her kom unge<br />
mennesker til tro, her var det engasjement og muligheter.<br />
De stilte nødvendig kapital til disposisjon.<br />
Det var en god og riktig avgjørelse. Det skulle ikke<br />
gå mange år før pengene var tilbakebetalt. 90-tallet<br />
ble likevel en periode med lite investeringer, til vi<br />
igjen kunne ta nye tak både innen akvakultur og<br />
husdyrhold.<br />
Her kunne vært tatt inn mange andre hendelser<br />
og forhold av betydning, men dette får holde<br />
i denne sammenhengen. Her er fortsatt store<br />
utfordringer. Fra min tid som rektor, husker jeg en<br />
tanke som alltid fulgte meg: Så lenge vi får være et<br />
redskap i Guds rike vil Gud legge til rette slik at vi<br />
kan drive videre. Jeg både håper og tror at vi har<br />
fått være et slikt redskap, og ber om at vi fortsatt<br />
må få være det.<br />
Selv om jeg fortsatt oppfatter meg å være på innsiden<br />
av <strong>Val</strong>, er det underlig å se <strong>skole</strong>n fra utsiden.<br />
Fra den rollen jeg i dag har som fylkespolitiker der<br />
jeg representerer <strong>skole</strong>eieren innen <strong>videregående</strong><br />
opplæring i fylket, og også den tidligere eieren av<br />
<strong>skole</strong>n. Vi har flotte og gode <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong>r<br />
i Nord Trøndelag. <strong>Val</strong> <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong>, eid av<br />
Norsk Luthersk Misjonssamband gjør ikke skam på<br />
dette selskapet.<br />
joHAnnES SAndSTAd<br />
32 VAlhilSen 2|2012<br />
hvor ble de av<br />
Telefonen ringer ikke mange ganger før<br />
en munter «hallo» lyder i andre enden.<br />
else-Mari holta kommer fra Finnsnes i<br />
Troms og gikk på <strong>Val</strong> i perioden 2006–<br />
2009. i skrivende stund er hun bestyrer<br />
på Soltun soldatheim på Setermoen i<br />
Troms.<br />
– Hvorfor valgte du å begynner på <strong>Val</strong>?<br />
– E… oi.. Det var vel mest fordi jeg ville gå<br />
noe praktisk rettet. Har alltid likt å holde på med<br />
dyr. Var også klar for å flytte hjemmefra. Og siden<br />
tanten og onkelen min (fam. Himle i Lierne)<br />
bor i nærheten, var valget enkelt.<br />
– Kan du huske noe spesielt fra den første<br />
uken?<br />
– Ikke noe spesielt, bare at de første dagene<br />
var fulle av inntrykk. Jeg husker at det var<br />
mange folk jeg ikke kjente. Det var nye folk hele<br />
tiden, det vrimlet av dem! For ei som kommer<br />
fra mer folketomme områder var det litt av en<br />
omstilling. Husker at Vg1 landbruk var sammen<br />
med Vg2 landbruk der vi stilte spørsmål. Ellers<br />
husker jeg at det var fint vær!<br />
– Får du til å beskrive <strong>Val</strong> med tre ord?<br />
– Tror jeg heller må prøve å beskrive <strong>skole</strong>n<br />
med tre setninger: – At lærerne har et helt<br />
spesielt forhold og god kontakt med elevene,<br />
også på fritiden. – Fine kristne møter. – En idyllisk<br />
beliggenhet!<br />
– Du gikk tre år: To år landbruk og ett<br />
påbyggingsår. Hadde du noen planer for senere<br />
studier?<br />
– Jeg hadde ingen plan for videre utdanning<br />
da jeg begynte på <strong>Val</strong>. <strong>Val</strong>gte landbruk fordi jeg<br />
liker å arbeide ute og med dyr. Visste ikke hva<br />
jeg ville videre men studiekompetansen er en<br />
god ballast å ha i sekken.<br />
– Var det langt hjemmefra?<br />
– I begynnelsen nøt jeg tilværelsen, men<br />
kjente nok etter hvert at savnet hjemover ble<br />
sterkere. Det var mye nytt og spennende i<br />
begynnelsen, mange nye mennesker å bli kjent<br />
med; både medelever og ansatte. Men siden
veien hjem var såpass lang gikk det mye tid til reising.<br />
Ble derfor mange langhelger tilbrakt på <strong>Val</strong>.<br />
– Hva betydde det for deg at <strong>Val</strong> er en kristen<br />
internat<strong>skole</strong>?<br />
– For meg ble det viktig at <strong>Val</strong> var en kristen<br />
<strong>skole</strong>. Å møte andre kristne mennesker av forskjellige<br />
slag, stifte bekjentskap og videre vennskap. Ord<br />
for dagen som var en kort andakt på begynnelsen av<br />
hver <strong>skole</strong>dag var et godt påfyll. For meg hadde det<br />
stor betydning at de fleste lærerne var kristne. For<br />
mitt kristenliv fikk jeg en oppkvikker i forholdet og<br />
livet med Jesus – jeg ble mer bevisst.<br />
– Hva betydde årene på <strong>Val</strong> for deg?<br />
– <strong>Val</strong> betyr mye for meg. Jeg hadde nok ikke<br />
vært den jeg er i dag om det ikke var for tida på<br />
<strong>Val</strong>. I ungdomsårene forandrer man seg mye og<br />
utviklingen er stor. På det sosiale lærte jeg mye i<br />
forholdet til andre mennesker, at man bor så tett.<br />
Man blir også utfordret på det personlige da man<br />
må takle forskjellige personligheter og situasjoner.<br />
Jeg ble også utfordret på det åndelige ved å lede<br />
møter og ha åpning.<br />
– Hvor gikk veien videre for deg?<br />
– Etter <strong>Val</strong> begynte jeg på Fjellheim bibel<strong>skole</strong><br />
i Tromsø. Dette hadde jeg planlagt hele livet. Mye<br />
påfyll. Så fulgte jeg Guds plan og ble ettåring på<br />
Soltun. På Soltun fortsatte jeg og jobber nå som<br />
bestyrer. Skal fortsette med det til høsten også. Gud<br />
åpner og lukker dører!<br />
– Skal du bruke utdanningen din videre?<br />
– Nei, ikke landbruk. Har vært innom tanken å<br />
kombinere dyr og mennesker. Men jeg vet ikke. Jeg<br />
tenker å bli sykepleier, men skal fortsette her ett<br />
år til. Har vært innom mange yrker og skifter ofte.<br />
Sykepleier er noe jeg har kommet tilbake til.<br />
jorunn ruud KringSTAd<br />
KJøKKEN- og INtErNAtASSIStENt<br />
2|2012 VAlhilSen 33
34 VAlhilSen 2|2012<br />
gamle travere<br />
Allsidige Kjartan Stien<br />
Vi sitter i den kveldsstille stua med te fra irland<br />
i koppene. Kjartan har nettopp kommet<br />
fra fagtur på den grønne øya, og da passer<br />
han på å skaffe ny forsyning av gode sorter<br />
te. husfrue Svanhild er på kveldsvakt på<br />
sykehjemmet og de tre søte små har lagt seg.<br />
Kjartan er en av de få som fant jobben på <strong>Val</strong> via<br />
en avisannonse, det var i 2003. Da kom han «rett<br />
fra fabrikken», som han sier; helt nyutdannet fra<br />
Universitetet i Bergen. Svanhild kom rett fra sykepleier<strong>skole</strong>n<br />
og fikk jobb med en gang på Kolvereid.<br />
Opprinnelig er Kjartan sørlending (i hvert fall halvt,<br />
genetisk sett). Svanhild er også det, med deler av<br />
oppveksten som misjonærbarn i Afrika. De syntes<br />
det var godt å flytte ut fra byen, begge er mest<br />
vant til det landlige livet. Men det er lang avstand<br />
til slekta, særlig merktes det ettersom familien<br />
økte. Solveig, Jakob og Maria kunne gjerne truffet<br />
besteforeldre, tanter og onkler oftere.<br />
Men for noen år siden gikk familien Karlsen til<br />
det skritt å kjøpe seg hus på tunet. De synes det er<br />
deilig å ha sitt eget, (særlig så lenge vannledningene<br />
holder seg tette) og stuller og steller i hagen.<br />
Kjartan oppdaget at det var en hyggelig aktivitet<br />
som han ikke visste han likte! Men det er Svanhild<br />
som er «innenriksminister» og tar hovedansvar for<br />
luking og hageutvikling. Hele familien er ofte å se<br />
utendørs, og ungene nyter den lille lekeplassen med<br />
sandkasse og klatrebåt som ligger like ved huset.<br />
Fagpersonen Kjartan er ikke å kimse med, der<br />
dreier det seg om samfunnsfag, engelsk og historie.<br />
Han ser det som sitt prosjekt å forklare elevene<br />
hvordan verden henger sammen. Han må kunne kalles<br />
anglofil, men det er historie som er hovedfaget.<br />
Interessen ble vakt allerede før <strong>skole</strong>alder, da<br />
serien «Det var en gang et menneske» gikk på TV.<br />
Siden har det bare utviklet seg. Etter hvert har han<br />
blitt dataansvarlig på <strong>skole</strong>n, og basislærerkoordinator.<br />
Han er en strukturert person som liker å<br />
organisere og ha ting godt planlagt. Men glimtet i<br />
øyet er alltid til stede, og en frisk kommentar faller<br />
rett som det er. Han er fryktet som quizmaster, holder<br />
seg alltid oppdatert og er trolig den eneste på<br />
<strong>Val</strong> som abonnerer på The Economist. Å være leder<br />
for Misjonsforeningen medfører ansvar for mangt<br />
et møte, og ofte tar Svanhild med seg ungene ut og<br />
har søndags<strong>skole</strong> med dem parallelt.
Karlsen<br />
Mangt mer kunne vært tatt fram, det beste er<br />
nok å møte mannen. Men samtalen får en naturlig<br />
ende da en liten stemme øverst i trappa sier:<br />
«Pappa, jeg får ikke sove!» Og da er det bare å gå<br />
inn i det ansvaret som kanskje er det kjæreste for<br />
Kjartan…<br />
liSBETH ruud KringSTAd<br />
lærEr AKVAKulTur<br />
Hele familien samlet i finstasen: Fra venstre,<br />
Solveig, maria, Kjartan, jakob og Svanhild.<br />
2|2012 VAlhilSen 35
Nytt kraftfôr forsterker vomgjæringen og øker<br />
melkeytelsen gjennom bedre utnyttelse av surfôr<br />
og kraftfôr. Melketopp Boost med Progut® er godt<br />
for kua og enda bedre for din lønnsomhet.<br />
Eksempel: I forhold til vanlig Melketopp får du minst 2 liter mer melk pr ku pr dag. Responsen er<br />
tilstede i hele laktasjonen. Kua yter ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av dette (innenfor melkekvoten)<br />
er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker inntekten med over kr 5.000 pr måned.<br />
Fiskå Mølle, 4120 Tau, tlf: 51 74 33 00<br />
Etne Bygdemølle, 5590 Etne, tlf: 53 77 13 77<br />
Fiskå Mølle Trøndelag, 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60<br />
36 VAlhilSen 2|2012<br />
2<br />
liter<br />
mer<br />
melk<br />
pr. ku<br />
pr. dag<br />
NYHET<br />
Du kan få detaljert informasjon om Melketopp Boost ved å gå inn på våre nettsider:<br />
www.fiska.no eller du kan ta kontakt med oss for mer informasjon eller få tilsendt brosjyre med<br />
forsøksresultater og virkemåte.<br />
Godt gjort er bedre enn godt sagt<br />
Fiskå Mølle Flisa, 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44<br />
Løten Mølle, 2340 Løten, tlf: 62 50 89 89<br />
Trøgstad Mølle, Hølandsvn. 19, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00
et nutreco-selskap<br />
Feeding your passion for fi sh<br />
Ingen lager mer fiskefôr enn Skretting. Vår fagkunnskap og kontinuerlige<br />
produktutvikling har gjort oss til verdens ledende produsent av fôr til<br />
oppdrettsfisk. Det fantastiske sluttproduktet – fisken på tallerkenen<br />
– er motivasjonen bak alt vi foretar oss. Hver dag gjør vi vårt ytterste for<br />
at oppdrettere verden over kan produsere sunn og delikat fisk på en<br />
bærekraftig måte. Det er vår lidenskap! www.skretting.no<br />
2|2012 VAlhilSen 37
Sliping av knivsett til klippemaskiner for stor- og småfe.<br />
Også kjøttkvern-matriser m/kniv slipes.<br />
Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy<br />
Telefon: 74 39 71 36
2|2012 VAlhilSen 39
Redskapsfester<br />
Alltid penger å spare hos oss!<br />
Har du sett vår nye katalog nr. 25?<br />
Den er alltid oppdatert og du finner<br />
den bare på vår hjemmeside.<br />
Reservedeler, filter, hytteruter, reparasjonshåndbøker m.m.<br />
Vi har “alt” du behøver for reparasjon og vedlikehold.<br />
Kraftoverføringsaksler<br />
www.okonomi-deler.no telefon 69 10 23 00 fax 69 14 08 24
Elcom AS<br />
Autorisert elektriker<br />
Varmepumper<br />
Telefon 74 39 39 33<br />
<strong>Val</strong> <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong> AS bruker Elcom!<br />
Storhusholdningsgrossist<br />
Medlem av<br />
Axel Sellægsvei 7, 7800 Namsos Telefon 74 22 61 00<br />
R
Havbrukssenteret på Toft.<br />
Ute på praksis<br />
De tre første ukene i mai var <strong>Val</strong>-elevene<br />
Silje Marie S. Andersen og Jannichen Charlott<br />
S. Rønning på utplassering hos norsk<br />
havbrukssenter.<br />
– Jeg har alltid interessert meg for fisk, og fikk<br />
mitt første akvarium i en alder av 12 år, forteller<br />
brønnøyjenta Jannichen. Sammen med Silje Marie<br />
er hun på utplassering hos Norsk Havbrukssenter,<br />
på Toft i Brønnøysund. Norsk Havbrukssenter er et<br />
visningsannlegg, og har omvisninger omtrent tre<br />
ganger daglig. På anlegget er laks hovedinntekten,<br />
og hvert år produseres det laks nok til fem milliarder<br />
fiskemiddager. I tillegg til laks befinner det seg<br />
torsk på anlegget<br />
Mye å by på<br />
I løpet av utplasseringen til nå har vi fått utdelt<br />
mange forskjellige arbeidsoppgaver, forteller<br />
Jannichen. Hun forteller videre sammen med Silje<br />
Marie at de har vasket platten, fôret i merdene,<br />
hatt ansvar for torsken, og mye mer. Første dagen<br />
i praksis vasket jentene noten på en merd. En dag<br />
på anlegget har alltid har noe nytt å by på. Dagen<br />
er aldri den samme som dagen før. – Dette er et vilt<br />
yrke, hevder de!<br />
oppfordrer jenter<br />
Videre forteller de at det mangler jenter innenfor<br />
havbruksnæringen. – Dette er et yrke som like godt<br />
passer for jenter som for gutter. Akvakultur er en<br />
spennende og opplevelsesrikt yrkesretning, samtyk-<br />
Silje Marie S. Andersen(Brønnøy) forer fisken på<br />
visningsanlegget på Toft.<br />
jannichen Charlott S. rønning og Silje marie S. Andersen<br />
sammen med veileder geir Arvid utvik deres i<br />
praksisuka. Alle bilder: johanne Auran pettersen<br />
ker jentene med et smil.<br />
Geir Arvid Utvik forteller at dette ikke er første<br />
gang de har tatt imot praktikanter fra <strong>Val</strong> <strong>videregående</strong><br />
<strong>skole</strong>. – Elevene er arbeidsomme, noe som<br />
gjør det veldig greit å ha de her, sier Utvik.<br />
joHAnnE AurAn pETTErSEn<br />
ElEV Vg1 nATurBruK<br />
2|2012 VAlhilSen 43
Søknadsfristen for <strong>skole</strong>året 2012-2013 er ute, og vi<br />
gleder oss over stor søkning og ventelister til <strong>skole</strong>n!<br />
på VAl KAn du VElgE mEllom diSSE linjEnE:<br />
Vg1 naturbruk<br />
(fordypning akva, hest, landbruk og dykking og havpadling)<br />
Vg2 akvakultur<br />
Vg2 hest og hovslagerfag<br />
Vg2 landbruk og gartnerifag<br />
Vg3 landbruk og husdyrhold<br />
Vg3 studieforberedende naturbruk<br />
B-Postabonnement<br />
Returadresse:<br />
<strong>Val</strong> <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong> AS<br />
7970 Kolvereid<br />
<strong>Val</strong> <strong>videregående</strong> <strong>skole</strong> AS<br />
7970 Kolvereid<br />
Telefon: 74 38 90 00<br />
www.val.vgs.no<br />
E-post: post@val.vgs.no