5 Skipet
5 Skipet 5 Skipet
BT - Brutto-tonnasje: BT (Engelsk: GT - gross-tonnage) beregnes på grunnlag av skipets totale innelukkede volum: BT = [0,2 + 0,02ּlog(V)]ּV (5.1) V = Skipets totale innelukkede volum [m 3 ]. Brutto-tonnasjen benyttes blant annet som grunnlag for beregning av mannskapsstørrelse og en del avgifter. Brutto-tonnasje erstatter tidligere mål uttrykt i BRT = brt = brutto registertonn, som tilsvarte 100 kubikkfot (Engelsk: cft = cubic foot) eller 2,83 m 3 . NT - Netto-tonnasje: NT er et uttrykk for skipets inntjeningsevne (”nyttekapasitet”). NT beregnes ut fra blant annet skipets lasteromsvolum, antall passasjerer etc. Netto-tonnasje erstatter tidligere mål uttrykt i netto-registertonn som representerte et volum basert på beregninger etter svært kompliserte regler. Netto-tonnasje ble opprinnelig innført som et beregningsgrunnlag for skatter og avgifter på skipsfarten, og fremdeles baseres enkelte avgifter på denne. 5.2 Koeffisienter 5.2.1 Formkoeffisienter Formkoeffisienter brukes til å beskrive skrogets form på en enkel måte. Disse er spesielt nyttige i prosjekteringsprosessen, men brukes også i motstandsberegninger. Et sett med formkoeffisienter kan også si svært mye om formen på og egenskapene til et skip. Her følger en oversikt over de viktigste formkoeffisientene: 5.2.1.1 CB – Blokk-koeffisienten CB = Volumdeplasement ∇ = L ⋅ B ⋅T L ⋅ B ⋅T [-] ([-] = ubenevnt) (5.2) ∇ = Volumdeplasement på spant [m 3 ]. L = Lengde mellom perpendikulærene (Lpp) [m], enkelte ganger lengde i vannlinjen (Lvl). B = Bredde på spant (Bsp) [m]. T = Dypgang i riss [m] (dypgang til overkant av kjølplate). CB beskriver skipets fyldighet under vannlinjen. Skip som har stor dødvekt og en typisk Uform på spantene har typisk også en høy verdi av CB. Tankskip er en skipstype som vanligvis har en høy blokk-koeffisient. Slike skip er også vanligvis konstruert for relativt lave hastigheter. Lav CB er typisk for slanke skip, med mer V-formede spant, som er konstruert for store hastigheter. Fryse- og kjøleskip har ofte en slik form. Jo fyldigere et skip er, desto høyere CB har skipet, og desto mer motstand møter skipet i vannet. Figur 5.11 på neste side viser grafisk hvordan blokk-koeffisienten beregnes. 64
5.2.1.2 CM – Midtspantkoeffisienten CM = Midtspantareal B ⋅T = Am B ⋅T Figur 5.11: Blokk-koeffisenten CB. [-] (5.3) Am = Tverrsnittsarealet på spant under vannlinjen ved midtspantet/nullkryss [m 2 ]. B = Bredde på spant (Bsp) [m]. T = Dygang i riss [m] (dypgang til overkant av kjølplate). Am Figur 5.12: Midtspantkoeffisienten CM. Midtspantkoeffisienten CM beskriver midtspantets ”finhet”, det vil si hvor fyldig midtspantet er i forhold til et rektangel med bredden og dypgangen som sider. 65
- Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
- Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
- Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
- Page 7: Dersom undervannsvolumet beregnes p
- Page 11 and 12: CP beskriver skipets linjeføring m
- Page 13 and 14: 5.3 Tegninger Det benyttes flere ty
- Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
- Page 17 and 18: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
- Page 19 and 20: 5.3.2 Arrangementstegninger Linjete
- Page 21 and 22: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
- Page 23 and 24: Figur 5.25: Detaljert skrogtegning
- Page 25 and 26: 7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det fore
- Page 27 and 28: 5.6 Krav til skip For å forstå op
- Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
- Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
- Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
- Page 35 and 36: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
- Page 37 and 38: 5.7.3 Tankskip Transport av flytend
- Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
- Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:
BT - Brutto-tonnasje: BT (Engelsk: GT - gross-tonnage) beregnes på grunnlag av skipets<br />
totale innelukkede volum:<br />
BT = [0,2 + 0,02ּlog(V)]ּV (5.1)<br />
V = <strong>Skipet</strong>s totale innelukkede volum [m 3 ].<br />
Brutto-tonnasjen benyttes blant annet som grunnlag for beregning av mannskapsstørrelse og<br />
en del avgifter. Brutto-tonnasje erstatter tidligere mål uttrykt i BRT = brt = brutto registertonn,<br />
som tilsvarte 100 kubikkfot (Engelsk: cft = cubic foot) eller 2,83 m 3 .<br />
NT - Netto-tonnasje: NT er et uttrykk for skipets inntjeningsevne (”nyttekapasitet”). NT<br />
beregnes ut fra blant annet skipets lasteromsvolum, antall passasjerer etc. Netto-tonnasje<br />
erstatter tidligere mål uttrykt i netto-registertonn som representerte et volum basert på<br />
beregninger etter svært kompliserte regler. Netto-tonnasje ble opprinnelig innført som et<br />
beregningsgrunnlag for skatter og avgifter på skipsfarten, og fremdeles baseres enkelte<br />
avgifter på denne.<br />
5.2 Koeffisienter<br />
5.2.1 Formkoeffisienter<br />
Formkoeffisienter brukes til å beskrive skrogets form på en enkel måte. Disse er spesielt<br />
nyttige i prosjekteringsprosessen, men brukes også i motstandsberegninger. Et sett med<br />
formkoeffisienter kan også si svært mye om formen på og egenskapene til et skip. Her følger<br />
en oversikt over de viktigste formkoeffisientene:<br />
5.2.1.1 CB – Blokk-koeffisienten<br />
CB =<br />
Volumdeplasement<br />
∇<br />
=<br />
L ⋅ B ⋅T<br />
L ⋅ B ⋅T<br />
[-] ([-] = ubenevnt) (5.2)<br />
∇ = Volumdeplasement på spant [m 3 ].<br />
L = Lengde mellom perpendikulærene (Lpp) [m], enkelte ganger lengde i vannlinjen (Lvl).<br />
B = Bredde på spant (Bsp) [m].<br />
T = Dypgang i riss [m] (dypgang til overkant av kjølplate).<br />
CB beskriver skipets fyldighet under vannlinjen. Skip som har stor dødvekt og en typisk Uform<br />
på spantene har typisk også en høy verdi av CB. Tankskip er en skipstype som vanligvis<br />
har en høy blokk-koeffisient. Slike skip er også vanligvis konstruert for relativt lave<br />
hastigheter. Lav CB er typisk for slanke skip, med mer V-formede spant, som er konstruert for<br />
store hastigheter. Fryse- og kjøleskip har ofte en slik form. Jo fyldigere et skip er, desto<br />
høyere CB har skipet, og desto mer motstand møter skipet i vannet.<br />
Figur 5.11 på neste side viser grafisk hvordan blokk-koeffisienten beregnes.<br />
64
Change language