5 Skipet
5 Skipet 5 Skipet
Figur 5.38: Vanlig lasteromsutforming på bulkskip. Bunnen skråner mot sidene for å lette lossing med grabb. Malmskip: Malmskipene skiller seg fra de rene bulkskipene ved at lasten er samlet mer mot midten av skipet. Dette skyldes lastens store tetthet. Lastens tyngde fører også til at ekstra styrking av den indre bunnen og skroget forøvrig er nødvendig. Malmskipene har derfor en høy og forsterket dobbelbunn. Høy dobbelbunn er nødvendig for å forhindre at skipet blir for stivt. Malmskipene har også store ballasttanker både i bunn og på sidene. Dette er nødendig for å sikre tilstrekkelig neddykking av skrog (og propell) når skipet går uten last. Kombinerte skip: Hovedsakelig finnes det to typer kombinerte bulkskip; Ore-oil-carriers og OBO-carriers. De fleste malmskip går i slik trade at de kun fører last den ene veien. For å gjøre slike skip mer lønnsomme har en bygd noen av dem slik at de kan føre oljelast i sidetankene. Disse malmtankerne (Engelsk: ore-oil-carriers) er kostbare å bygge, men lønnsomme i bruk. Oljelast betyr at disse skipene må utstyres med pumperom. Ore-oil-carriers finnes i størrelser opp til 250.000 dwt. OBO-carriers er svært anvendelige fordi de kan frakte olje så vel som de fleste typer tørr bulklast. OBO er en forkortelse for Oil-Bulk-Ore. En hovedforskjell mellom vanlige tankskip og OBO-carriers er de store lukene i dekket, og dette stiller store krav til styrke og tetting av lukedekslene. Det er vanlig å benytte siderullende ståldeksler på over 50 tonn per luke på denne typen kominerte skip. 92
5.7.3 Tankskip Transport av flytende laster er i stadig sterkere grad blitt en spesialoppgave for egne skipstyper som for eksempel oljetankere, kjemikalietankere og gasstankere. Tankskip har bare ett dekk og frakter flytende last direkte i lasttankene. Tankområdet skal være adskilt fra for- og akterskip med kofferdammer, det vil si to skott med liten innbyrdes avstand i hele skipets bredde. Hensikten med disse er å forhindre lekkasje av olje eller gass. Kofferdammer kan erstattes med ballast-tanker eller pumperom. I de fleste tanskip er tankområdet delt opp med to langsgående skott (se figur 5.39 nedenfor). Det er også vanlig at tankskip konstrueres med dobbel bunn og doble sider for å hindre utslipp ved grunnstøting eller kollisjon. Oljetankskip (Crude carriers): Oljetankskip er de største skipene som bygges, og de finnes i størrelser over 500.000 dwt. Det er vanlig å inndele oljetankskip etter størrelse: • ULCC = Ultra Large Crude Carriers: Over 300.000 dwt. • VLCC = Very Large Crude Carriers: Fra 150.000 - 300.000 dwt. • CC = Crude Carriers: Fra 50.000 - 150.000 dwt. Nye oljetankskip bygges med segregerte ballasttanker, det vil si tanker som kun brukes til ballast, for å hindre oljeutslipp av forurenset ballastvann. Skipene har et omfattende rørsystem og pumperommet er sentralen i dette. Store skip kan ha flere pumperom. Bygging, drift og vedlikehold av tankskip er regulert av omfattende tiltak for å forhindre brann, eksplosjoner og miljørelaterte ulykker. Figur 5.39: Oljetanker med vanlig tankinndeling. Parceltankere: Dette er skip som kan ta en lang rekke lasttyper samtidig. Det brukes en rekke forskjellige navn på disse skipene; kjemikalieskip, solventtankere (solvent = flytende kjemikalier) og produkttankere. De er vanligvis beregnet på transport av raffinerte oljeprodukter. Et hovedprinsipp for slike skip er full adskillelse mellom tankene såvel under lasting som under lossing. Nyere skip har også adskilte rørsystemer og egne pumper for hver tank. 93
- Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
- Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
- Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
- Page 7 and 8: Dersom undervannsvolumet beregnes p
- Page 9 and 10: 5.2.1.2 CM - Midtspantkoeffisienten
- Page 11 and 12: CP beskriver skipets linjeføring m
- Page 13 and 14: 5.3 Tegninger Det benyttes flere ty
- Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
- Page 17 and 18: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
- Page 19 and 20: 5.3.2 Arrangementstegninger Linjete
- Page 21 and 22: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
- Page 23 and 24: Figur 5.25: Detaljert skrogtegning
- Page 25 and 26: 7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det fore
- Page 27 and 28: 5.6 Krav til skip For å forstå op
- Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
- Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
- Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
- Page 35: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
- Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
- Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:
Figur 5.38: Vanlig lasteromsutforming på bulkskip. Bunnen<br />
skråner mot sidene for å lette lossing med grabb.<br />
Malmskip: Malmskipene skiller seg fra de rene bulkskipene ved at lasten er samlet mer mot<br />
midten av skipet. Dette skyldes lastens store tetthet. Lastens tyngde fører også til at ekstra<br />
styrking av den indre bunnen og skroget forøvrig er nødvendig. Malmskipene har derfor en<br />
høy og forsterket dobbelbunn. Høy dobbelbunn er nødvendig for å forhindre at skipet blir for<br />
stivt. Malmskipene har også store ballasttanker både i bunn og på sidene. Dette er nødendig<br />
for å sikre tilstrekkelig neddykking av skrog (og propell) når skipet går uten last.<br />
Kombinerte skip: Hovedsakelig finnes det to typer kombinerte bulkskip; Ore-oil-carriers og<br />
OBO-carriers.<br />
De fleste malmskip går i slik trade at de kun fører last den ene veien. For å gjøre slike skip<br />
mer lønnsomme har en bygd noen av dem slik at de kan føre oljelast i sidetankene. Disse<br />
malmtankerne (Engelsk: ore-oil-carriers) er kostbare å bygge, men lønnsomme i bruk. Oljelast<br />
betyr at disse skipene må utstyres med pumperom. Ore-oil-carriers finnes i størrelser opp til<br />
250.000 dwt.<br />
OBO-carriers er svært anvendelige fordi de kan frakte olje så vel som de fleste typer tørr<br />
bulklast. OBO er en forkortelse for Oil-Bulk-Ore. En hovedforskjell mellom vanlige tankskip<br />
og OBO-carriers er de store lukene i dekket, og dette stiller store krav til styrke og tetting av<br />
lukedekslene. Det er vanlig å benytte siderullende ståldeksler på over 50 tonn per luke på<br />
denne typen kominerte skip.<br />
92
Change language