5 Skipet

More documents

Recommendations

Info

5.4 Spesifikasjoner Figur 5.26: Systemtegninger av et aggregat. Generelt er en spesifikasjon (dagligtale: ”en spekk”) en liste hvor enkelthetene er systematisk beskrevet. I marin virksomhet er spesifikasjonene de skriftlige beskrivelsene av skip og utstyr. Disse finnes i ulik detaljeringsgrad, fra skissemessige ”outline specifications” til meget detaljerte byggespesifikasjoner. Norske bedrifter bruker ofte SFI - gruppesystem som utgangspunkt for oppbyggingen av spesifikasjoner. Vi skal ikke fordype oss i dette gruppesystemet her, og nøyer oss med å sette opp hovedkapitlene som en spesifikasjon basert på dette systemet vil inneholde: 1) <strong>Skipet</strong> generelt: Opplysninger om funksjonskrav, kontraktsforhold, klasse etc. 2) Skrog: Skrogbeskrivelse, inndeling, materialer, materialbeskyttelse etc. 3) Utstyr for last: Utstyr og systemer for håndtering av last, som for eksempel porter, luker, ramper, laste- og losse-systemer. 4) Skipsutstyr: Systemer og utstyr for manøvrering, navigasjon, kommunikasjon og fortøyning. I tillegg kommer utstyr for spesialskip, som for eksempel kan være fiskeutstyr, slepeutstyr og utstyr for seismikk. 5) Utstyr for besetning og passasjerer: Redningsutstyr, innredning, møbler, bysseutstyr, sanitæranlegg etc. 6) Maskineri – hovedkomponenter: Hovedmotor(er), hjelpemotorer, generatorer, kjeler og propellanlegg for framdrift. 7) Systemer for maskineri: Brennolje- og smøreoljesystemer, kjølesystemer, startluft- og avgass-systemer og automasjon. 8) Skips-systemer: Elektrisk anlegg, ballastsystem, lensesystem, brannsslokningssystem. 80
7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det foregående har vi fått en viss oversikt over hvordan et skip kan beskrives ved hjelp av hoveddimensjoner, koeffisienter, tegninger og spesifikasjoner. Men dette er desverre ikke tilstrekkelig for å oppnå en fullstendig beskrivelse av et skip, eller for å kunne ha en faglig diskusjon med andre som arbeider innen marin virksomhet. På figur 5.27 nedenfor er en del vanlige skipsuttrykk påsatt og forklart. En mariningeniør bør ha god oversikt over disse, men dere vil med tiden finne ut at heller ikke dette er tilstrekkelig. Det lages egne bøker over skipsuttrykk, og det er desverre ikke mulig å få med alle disse her. Ytterligere noen uttrykk er å finne i bokens begrepsordliste i Appendix A, men utover dette henvises det til maritime oppslagsverk og leksikon. Navn og uttrykk benyttet for å beskrive de enkelte konstruksjonselementene i skips strukturelle oppbygging finnes i kapittel 5.3.3 og 13.5.3. 9 2 10 3 5 15 4 18 13 14 11 19 16 17 12 9 20 21 23 22 Figur 5.27: Konstruksjonsdelene på et konvensjonelt tankskip. Navngiving og forklaring følger nedenfor. 1 Ror: Det viktigste manøvreringsutstyret for skipet. Kan ha mange ulike utforminger. (Engelsk: rudder). 2 Propell: Gir skipet fremdrift. Propellen er koplet til en propellaksel som igjen er koplet på maskinerisystemet med hovedmotor(er) og gir. (Engelsk: propeller). 3 Akterstevn: Avslutningen av undervannsskroget akter på skipet. I stevnen sitter et ”boss” som bærer propellhylse og aksel. (Engelsk: stern post). 4 Hylseskott: Skott som propellakselen går gjennom. Beskytter maskinrommet fra utvendige lekkasjer. 5 Brønn: Det lavest stedet i et rom. Benyttes til oppsamling og lensing av væske. (Engelsk: well). 6 Akterpiggtank/akterskarp: Rommet bak hylseskottet. Kan brukes som ballasttank eller bunkerstank. (Engelsk: afterpeak tank). 7 Akterspeil: Den delen av skipets akterende som har flat/rett form. (Engelsk: transom). 8 Akterdekk: Dekket mellom dekkshusene og akterenden på skipet. Ligger det over det øvre gjennomgående dekk kalles det for poopdekket. (Engelsk: after-deck). 9 Dekkshus: Inneholder fasiliteter for mannskapet, både for rekreasjon og arbeid. Foruten lugarer og messe (spise- og oppholdsrom) kan slike fasiliteter være treningsrom, hobbyrom, verksted, diverse lagerrom etc. Det skilles mellom overbygninger og dekkshus på skip. Overbygninger er dekkshus som går fra borde til borde, det vil si over hele skipets bredde. (Engelsk: deckhouse – superstructure). 10 Skorstein: Inneholder rør for røyk og forbrenningsgasser, med lyddempere, ventilasjonskanaler etc. Plass for rederimerket. (Engelsk: funnel). 81 24 25 31 26 21 29 34 19 20 30 27 28 32 33 35
Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
Page 7 and 8: Dersom undervannsvolumet beregnes p
Page 9 and 10: 5.2.1.2 CM - Midtspantkoeffisienten
Page 11 and 12: CP beskriver skipets linjeføring m
Page 13 and 14: 5.3 Tegninger Det benyttes flere ty
Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
Page 17 and 18: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
Page 19 and 20: 5.3.2 Arrangementstegninger Linjete
Page 21 and 22: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
Page 23: Figur 5.25: Detaljert skrogtegning
Page 27 and 28: 5.6 Krav til skip For å forstå op
Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
Page 35 and 36: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
Page 37 and 38: 5.7.3 Tankskip Transport av flytend
Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:

5 Skipet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?