5 Skipet

More documents

Recommendations

Info

Springplate Hudplater Spant Hudplater Dekksbjelke Vaterbordsplate Bunnstokk Bjelkebærer Dekk Kjølplate Søyle Mannhull Dekk Figur 5.24: Prinsippskisse av midtspantet på et stykkgodsskip påsatt navnene på de viktigste konstruksjonselementene. Den nedre delen av figuren viser hvordan lukeåpningene i dekkene er konstruert (sett ovenfra). De mest detaljerte skrogtegningene, som også går under betegnelsen arbeidstegninger, er spesielt viktige for de som skal bygge skipet. Her er detaljeringsgraden stor, ofte ned til den minste skrue. I tillegg gir disse tegningene inngående informasjon om hvordan stålet skal kappes/skjæres og sveises sammen. Figur 5.25 på neste side viser en detaljert skrogtegning av en bunnstokk/tverrskipsbærer. 78 Bjelke- bærer Lukeåpning Lukeåpning Tanktopp (T.T) Midtbærer Lukekarm Sidebærer Dekksbjelke Kneplate Dobbeltbunn Søyle Kraftig dimensjonert dekksbjelke Lukekarm
Figur 5.25: Detaljert skrogtegning av en bunnstokk/tverrskipsbærer. Helt nederst på tegningen ligger skipets hud (bunnen), mens tanktoppen (T.T) kan ses helt øverst. Skrogtegningene kontrolleres av klassifiseringsselskapene, som for eksempel Det Norske Veritas, som blant annet ved hjelp av disse tegningene sjekker om skipet tilfredsstiller regelverket for en bestemt klasse. Klassen benyttes så av rederiet til blant annet å overbevise kunder, myndigheter og forsikringsselskaper om at sikkerheten for last, liv, helse og miljø er tilfredsstillende. 5.3.4 Systemtegninger I tillegg til de ovenfornevnte tegningene finnes det et stort antall tegninger som beskriver alle detaljer og systemer som finnes ombord på et skip. Alle detaljer skal kunne dokumenteres med blant annet tegninger, og man får derfor en betydelig mengde tegninger å forholde seg til. Noen av systemene som må dokumenteres med tegninger er: • Maskineriet, og tilhørende støttesystemer som blant annet smøreoljesystemet, bunkerssystemet, kjølesystemet og avgass-systemet. • Propulsjons- og styresystemet. • Det elektriske anlegget. • Brannslokningssytemet. • Systemet som skal behandle/lagre søppel og annet avfall. • Sanitærsystemene (kloakk, ferskvann etc.) etc. Kan du å tenke deg flere systemer som er nødvendige på skip, og som må dokumenteres med blant annet tegninger? Figur 5.26 på neste side viser systemtegninger for et aggregat. Med aggregat menes en sammenbygget enhet av komponenter og innbyrdes rør og andre forbindelser montert på et selvbærende fundament. Ulike typer aggregater fyller ulike behov i et maskinrom. 79
Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
Page 7 and 8: Dersom undervannsvolumet beregnes p
Page 9 and 10: 5.2.1.2 CM - Midtspantkoeffisienten
Page 11 and 12: CP beskriver skipets linjeføring m
Page 13 and 14: 5.3 Tegninger Det benyttes flere ty
Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
Page 17 and 18: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
Page 19 and 20: 5.3.2 Arrangementstegninger Linjete
Page 21: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
Page 25 and 26: 7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det fore
Page 27 and 28: 5.6 Krav til skip For å forstå op
Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
Page 35 and 36: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
Page 37 and 38: 5.7.3 Tankskip Transport av flytend
Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:

5 Skipet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?