5 Skipet
5 Skipet 5 Skipet
5.2.2.2 Wls/LBD – Lettskipsvektkoeffisienten Lettskipsvekt Wls/LBD = L ⋅ B ⋅ D ⎡tonn ⎤ ⎢ 3 ⎣ m ⎥ (5.7) ⎦ Wls = Lettskipsvekten [tonn]. L = Lpp [m], B = Bsp [m] og D = Dr [m]. LּBּD betegnes ofte som kubikktallet (Engelsk: CUNO = cubic number). Denne koeffisienten varierer også med skipstype og størrelse, og beregnede verdier finnes i litteraturen. En typisk verdi for et mindre lastefartøy vil for eksempel være ca. 0,18. 5.2.2.3 Ws/LBD – Stålvektskoeffisienten Ws/LBD = Skrogvekt L ⋅ B ⋅ D ⎡tonn ⎤ ⎢ 3 ⎣ m ⎥ (5.8) ⎦ Stålvektskoeffisienten angir forholdet mellom stålvekten Ws [tonn] (skrogvekt) og kubikktallet LּBּD [m 3 ]. Koeffisienten minker med økende skipsstørrelse. En vanlig verdi for et mindre lastefartøy er 0,10. 5.2.3 Volumforholdet og skipstetthet Volumforholdet og skipstettheten defineres henholdsvis som følgende: Lastvolum VF = Volumforholdet = (5.9) Skrogvolum ST = Skipstettheten = Volumdeplasement Skrogvolum (i full-lastet tilstand) (5.10) Volumforholdet og skipstettheten kan være nyttige å bruke i en tidlig prosjekteringsfase. Verdier for disse varierer med skipstype og til en viss grad også med skipsstørrelse. Her følger noen typiske verdier: Volumforholdet VF • Tørrlastskip: 0,50 • RO-RO-skip: 0,55 • Tankskip for olje: 0,70 • Containerskip inkl. dekkslast: 0,65 68 Skipstettheten ST • Tørrlasteskip: 0,50 • RO-RO-skip: 0,35 • Tankskip for olje: 0,75 • Containerskip inkl. dekkslast: 0,45
5.3 Tegninger Det benyttes flere typer tegninger for å beskrive et skip. De fire viktigste er: • Linjetegningen • Arrangementstegninger • Skrogtegninger • Systemtegninger I det følgende skal vi studere disse litt nærmere. Før vi imidlertid gjør det må følgende grunnleggende tegneregel være helt klar: Alle skipstegninger tegnes med skipets baug mot høyre!!! 5.3.1 Linjetegningen Linjetegningen, som egentlig består av tre separate tegninger, gir en geometrisk beskrivelse av skrogets form og dimensjoner, og angir på en entydig måte alle karakteristiske mål og former. Den brukes for beregning av deplasement (undervannsvolum), lasteromsvolumer, tankvolumer etc., og er utgangspunktet for beregning av bæreevne, motstand, maskinkraft, stabilitet og trim. Den definerer også tilgjengelig plass for maskineri, utstyr, propell og ror. I tillegg til alt dette gir linjetegningen en god og intuitiv forståelse av skrogets form og utseende. Linjetegningen består av tre forskjellige plan-tegninger: • Profil/oppriss (Engelsk: profile) • Vannlinjeplan (Engelsk: plan view) • Spanteriss (Engelsk: body plan) I det følgende skal vi beskrive hver av disse tre tegningene mer i detalj. Figur 5.15 på neste side gir et bilde av hvordan de enkelte tegningene fremkommer fra et gitt skip. 69
- Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
- Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
- Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
- Page 7 and 8: Dersom undervannsvolumet beregnes p
- Page 9 and 10: 5.2.1.2 CM - Midtspantkoeffisienten
- Page 11: CP beskriver skipets linjeføring m
- Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
- Page 17 and 18: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
- Page 19 and 20: 5.3.2 Arrangementstegninger Linjete
- Page 21 and 22: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
- Page 23 and 24: Figur 5.25: Detaljert skrogtegning
- Page 25 and 26: 7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det fore
- Page 27 and 28: 5.6 Krav til skip For å forstå op
- Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
- Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
- Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
- Page 35 and 36: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
- Page 37 and 38: 5.7.3 Tankskip Transport av flytend
- Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
- Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:
5.2.2.2 Wls/LBD – Lettskipsvektkoeffisienten<br />
Lettskipsvekt<br />
Wls/LBD =<br />
L ⋅ B ⋅ D<br />
⎡tonn<br />
⎤<br />
⎢ 3<br />
⎣ m ⎥ (5.7)<br />
⎦<br />
Wls = Lettskipsvekten [tonn].<br />
L = Lpp [m], B = Bsp [m] og D = Dr [m].<br />
LּBּD betegnes ofte som kubikktallet (Engelsk: CUNO = cubic number).<br />
Denne koeffisienten varierer også med skipstype og størrelse, og beregnede verdier finnes i<br />
litteraturen. En typisk verdi for et mindre lastefartøy vil for eksempel være ca. 0,18.<br />
5.2.2.3 Ws/LBD – Stålvektskoeffisienten<br />
Ws/LBD =<br />
Skrogvekt<br />
L ⋅ B ⋅ D<br />
⎡tonn<br />
⎤<br />
⎢ 3<br />
⎣ m ⎥ (5.8)<br />
⎦<br />
Stålvektskoeffisienten angir forholdet mellom stålvekten Ws [tonn] (skrogvekt) og kubikktallet<br />
LּBּD [m 3 ]. Koeffisienten minker med økende skipsstørrelse. En vanlig verdi for et<br />
mindre lastefartøy er 0,10.<br />
5.2.3 Volumforholdet og skipstetthet<br />
Volumforholdet og skipstettheten defineres henholdsvis som følgende:<br />
Lastvolum<br />
VF = Volumforholdet = (5.9)<br />
Skrogvolum<br />
ST = Skipstettheten =<br />
Volumdeplasement<br />
Skrogvolum<br />
(i full-lastet tilstand) (5.10)<br />
Volumforholdet og skipstettheten kan være nyttige å bruke i en tidlig prosjekteringsfase.<br />
Verdier for disse varierer med skipstype og til en viss grad også med skipsstørrelse. Her<br />
følger noen typiske verdier:<br />
Volumforholdet VF<br />
• Tørrlastskip: 0,50<br />
• RO-RO-skip: 0,55<br />
• Tankskip for olje: 0,70<br />
• Containerskip inkl. dekkslast: 0,65<br />
68<br />
Skipstettheten ST<br />
• Tørrlasteskip: 0,50<br />
• RO-RO-skip: 0,35<br />
• Tankskip for olje: 0,75<br />
• Containerskip inkl. dekkslast: 0,45
Change language