Samtykkekompetanse vharald Stenersen.pdf - Fylkesmannen.no

Harald Stenersen 6. feb 2013 

SAMTYKKEKOMPETANSE 

HVA , HVORDAN, MED HVEM

HVA SIER LOVVERKET ? 

§ 4-1. Hovedregel om samtykke 

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med 

mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig 

rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at 

samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig 

informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. 

Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker 

pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi 

nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen 

ikke gis. 

Harald Stenersen 6. feb 2013

§ 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse 

Rett til å samtykke til helsehjelp har: 

a)myndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, ogv 

b)mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige 

lovbestemmelser eller av tiltakets art. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller 

delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil 

demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva 

samtykket omfatter. 

Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å 

samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske 

tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at 

pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3-5. 

Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet 

og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste 

pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem 

for annet kvalifisert helsepersonell. 

Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler 

samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig 

sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk 

helsevernloven kapittel 3. 


MER LOVVERK 

Hvem kan samtykke, og hvem skal avgjøre samtykkekompetanse? 

Ifølge § 4–3 har myndige personer og personer over 16 år rett til å samtykke til 

helsehjelp, og det er helsepersonell som avgjør samtykkekompetanse. 

Hvordan skal så samtykkekompetanse avgjøres? 

Her gir loven få føringer ut over at grunnen til redusert samtykkekompetanse kan 

være fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk 

utviklingshemming slik at pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva 

samtykket omfatter. Hva med mennesker som er forvirrede, eller som på enkelte 

områder har vanskelig for å orientere seg? Hva med rusmiddelbrukere og personer 

med hukommelsessvikt – hva med pasienter med sterke smerter, eller som av 

andre grunner har vansker med å bestemme seg, som skifter mening, eller er 

inkonsistente? 


FINNES NOEN NORM ? 

Det er utviklet flere tester for måling av samtykkekompetanse 

(Appelbaum et al. 2001; Tunzi 2001; Etchells et al. 1996; Moye 1999; Glass 1997; 

Northoff 2006; Wong et al. 1999; Howe et al. 2003), men flere av disse er kritisert 

(Ganzini et al. 2003; Schneider et al. 2006; White 1994; Berghmans et al. 2000). 

Det er ikke etablert noen standard, og tester for vurdering av samtykkekompetanse 

synes ikke å være brukt i Norge (Finset 2006). Hvordan skal vi så vurdere en 

persons samtykkekompetanse? Selv om det er en viss enighet om at 

samtykkekompetanse generelt er en persons evne til å gi samtykke til helsefaglig 

intervensjon (undersøkelse, behandling, lindring, delta i forskning), så er det 

uenighet om kriteriene for å vurdere den. Videre er det en rekke praktiske 

utfordringer i forhold til å vurdere personers samtykkekompetanse, for eksempel 

om og eventuelt hvordan den lar seg måle, hvem som er kompetent til å gjøre det, 

og på hvilke grunnlag. 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2011/n 

ou-2011-9/5/1/2.html?id=647641 


ETIKK I PRAKSIS NR. 1 2007

ETISKE FORHOLD 

Mange hevder at det bør stilles strengere krav til 

samtykkekompetanse dersom konsekvensene avviker fra 

hva helsepersonell faglig vurderer som rimelig. Dersom en 

pasient vil ta en urimelig stor sjanse for et minimalt utbytte, 

eller ikke ønsker å la seg operere når utsiktene er svært 

gode, så bør man stille strengere krav. Problemet med å 

variere krav til samtykkekompetanse med antatt 

konsekvens, er at det kan stride mot grunnintensjonen med 

samtykket; respekt for pasienters autonomi. Man kan hevde 

at pasienten selv kjenner sine verdier og derfor best er i 

stand til å beslutte om eget liv og egen helse, ogsa når 

risikoen er stor eller utbyttet lite.10 


Bjørn Hofmann 

MER ETIKK 

Det moralske grunnlaget for å vurdere 

samtykkekompetanse 


www.tapironline.no/last-ned/159

Forstå 

Anerkjenne 

Resonnere 

Velge 

-Evne til å Forstå informasjonen. 

-Anerkjenne informasjonen som relevant i egen 

situasjon( trenger jeg døgnbasert omsorg) 

-Resonnere, avveining av alternativene. 

( kan jeg ta vare på meg selv eller ikke?) 

-Uttrykke eget valg. 


-

PASIENTEN: 

DET Å SKJØNNE SITT EGET BESTE 

DEN SOM TILBYR HELSEHJELPEN: 

-TA ET JA FOR ET JA mer eller mindre inngripende 

-TA ET NEI FOR ET NEI konsekvens av et nei. 


HVA ER VIKTIG ? 

Tilsyn har vist at de ansvarlige for helsehjelpen som 

tilbys i kommunen ikke sørger for at motstand blir 

indentifisert og at samtykkekompetanse bir vurdert. 

DET BETYR AT VI MÅ BEGYNNE Å TENKE PÅ DET 

OFTERE OG PÅ ET TIDLIGERE TIDSPUNKT ENN VI 

SANNSYNLIGVIS GJØR. 

ER DET MOTSTAND ? 

HAR PASIENTEN SAMTYKKEKOMPETANSE ? 


§ 4-6. Om myndige pasienter som ikke har 

samtykkekompetanse 

Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, 

kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av 

lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet.(uten 

tvang, uten motstand ) 

Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, 

kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er 

sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er 

mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste 

pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan 

besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd 

med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen 

hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet 

kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. 


vedtaksmal 

http://www.helsedirektoratet.no/lover-regler/pasient-ogbrukerrettighetsloven-kapittel-4a/Sider/default.aspx 


FRA VEDTAKSMAL 

Vurdering av samtykkekompetansen i forhold til 

den aktuelle helsehjelpen og om kompetansen er 

vurdert til å være forbigående eller varig Jf. § 4 A-2 

første ledd, jf. § 4-3 fjerde ledd 

4.1 Begrunnelse 

4.2 Hvem har vurdert samtykkekompetansen 


VEILEDNING TIL RUBRIKK 4 

Kapittel 4 A omfatter bare pasienter som mangler samtykkekompetanse, jf. § 4 A-2 første ledd. 

Vurderingen av samtykkekompetansen skal som hovedregel gjøres av det samme helsepersonellet 

som fatter vedtaket om tvungen helsehjelp, fordi samtykkekompetansen skal vurderes konkret i 

forhold til den aktuelle helsehjelpen som skal ytes. Avgjørelse av om en pasient mangler 

samtykkekompetanse skal være skriftlig og begrunnet, samt journalført. Kopi av eventuelt journalnotat 

som dokumenterer avgjørelsen, bør legges ved dette vedtaket. 

 

I vurderingen av samtykkekompetansen skal det fokuseres på pasientens evne til: 

Å kunne uttrykke et bevisst Valg, 

Å forstå relevant informasjon som ligger bak beslutningen om å gi helsehjelp 

Å forstå de sannsynlige følger av det å gi/ikke gi samtykke 

Å vurdere informasjonen som er gitt til avveiing av behandlingsalternativene 


ENKELT MEN VANSKELIG 

SNAKK MED PASIENTENE 

UNNGÅ Å GJETTE ELLER ANTA 

Dersom pasienten åpenbart mangler 

samtykkekomeptanse er det kanskje greitt , men det 

må dokumenteres. 

§4 OMFATTER SOMATISKE SYKDOMMER 

I DENNE SAMMENHENG ER DEMENS VURDERT Å 

VÆRE EN SOMATISK SYKDOM. 


HVA SKRIVER MAN ? 

DIAGNOSE ER LURT Å HA MED. 

Ikke målbar mms, 

Langtkommen, alvorlig kognitiv svikt. 

Har ikke evne til å uttrykke egne behov. 

Mangler innsikt I egen situasjon. 

Orientering for tid, sted, egen person 

Viser ikke evne til å forstå omfang av eller å kunne 

uttrykke egne behov for helsehjelp. 


F A R V 

BYGG OPP DOKUMENTASJONEN OMKRING 

Pasienten slik du oppfatter vedkommende. 

Evne til å Forstå 

Evne til å Anerkjenne, vurdere 

Evne til å Resonnere, avveie for og I mot 

Evne til å Velge, uttryke et Valg. 


Ved personlig undersøkelse/ samtale/ vurdering av NN 

I dag: dato. Finner jeg at NN ikke innehar 

samtykkekompetanse I forhold til : …. 

Å forstå egne behov for helsehjelp ( Gen , spesifik) 

Å forstå at han trenger døgnbasert omsorg. 

Å forstå at han trenger insulininjeksjon, tannbeh… 

Å forstå at han trenger hjelp til personlig hygiene… 


PASIENTENE SKAL HA DEN HELSEHJELPEN DE 

VILLE TAKKET JA TIL DERSOM DE VAR 

SAMTYKKEKOMPETENTE 

VÆR ÆRLIG ÅPEN OG DIREKTE 

DOKUMENTER DET DU SOM FAGPERSON 

OBSERVERER OG VURDERER 

DET ER SANNSYNLIGVIS GODT NOK. 

Samtykkekompetanse, grad av mostand og element av 

tvang må ofte vurderes over tid. 


KASUISTIKKER 

HJELP TIL VASK OG STELL, AVF. 

DET MOTSTAND? JA, NEI NOEN GANGER 

ER PAS SAMTYKKEKOMPETENT ? 

ØYNENE SOM SER, HENDENE SOM GIR. 

HVEM GIR HELSEHJELPEN ? 

HVEM FATTER VEDTAK ? 

HVEM AVGJØR SAMTYKKEKOMPETANSE ? 


KASUISTIKKER 

GÅR PÅ DØRENE, ER DET LÅST AVDELING ? 

VIL UT 

HVA VIL VEDKOMMENDE EGENTLIG ? 

HAR DU SPURT, HAR DU TID TIL Å SPØRRE ? 

ER DET MOTSTAND ? 

ER VEDKOMMENDE SAMTYKKEKOMPETENT ? 

ER DET TVANG ? 


HVA NÅ ? 

ØKT REFLEKSJON OMKRING 

SAMTYKKEKOMPETANSE ? 

FÆRRE ELLER FLERE VEDTAK ? 

SAMTYKKEKOMPETANSEVURDERING SOM 

STANDARD VED INNKOMST I SYKEHJEM ??

Samtykkekompetanse vharald Stenersen.pdf - Fylkesmannen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?