En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet

og det ble ikke mange måneder han hadde arbeid der.
I litt mindre enn ett år jobbet han så med beboere i
Nestanringen.
Lykkelandet
Nå snakket Irina og Karsten om å flytte til Stjørdal,
men Irina hadde fått fast jobb som hun trivdes med
i Selbu, Alina trivdes svært godt på skolen på Bell og
hadde fått venninner her, og de la fra seg planene om
å flytte til den andre sida av Selbuskogen.
-Jeg kunne ikke tenke meg å bo i en storby og ville
slett ikke til Trondheim. Og selv om Stjørdal heller ikke
er så store plassen, fant vi at her i Selbu var det rolig
og godt å være med blant annet svært vakker natur
omkring oss på alle kanter. Dessuten blir det jo sagt at
”Selbu er et lykkeland”, så da må det jo være fint å bo
her, sier Karsten med et smil.
Irina er nå ansatt i ISS, har fast jobb i kantina i
bankbygget der hun også er renholder, mens Karsten
nå skal begynne på jobb hos Sandfærhus Parkering
på Værnes. Han har førerkort for lastebil, men mener
å kjøre opp for buss ganske snart, og håpet er etter
hvert å få jobb som bussjåfør.
At de virkelig mener å slå seg ned her i bygda for
godt, er det ingen tvil om, for nå har de kjøpt tomt i
Botnlia og mener å bygge eget hus i løpet av neste år.
Totalforbud mot religion
Både Irina og Karsten kommer altså fra stater i
den gamle østblokken. I stalintiden ble det innført
totalforbud mot noen som helst form for gudsdyrkelse
og kirkeliv i Sovjetunionen. Kirkene ble ofte brukt til
lagerrom, og også til fjøs, og de gamle gudshusene
forfalt svært mange steder i det enorme landet.
Men helt å fjerne folks gudstro klarte ikke en gang
Stalin, og spesielt på landsbygda ble nok mange
kirkelige tradisjoner opprettholdt, mer eller mindre
i hemmelighet. Irina forteller at dette totalforbudet
mot religionsutøvelse nok mildnet betydelig senere
både under Bresjnev og Andropov, og hun ble da også
døpt som lita. De aller fleste kristne i det tidligere
Sovjetunionen tilhører den russisk-ortodokse kirken
under patriarken i Moskva, men en finner også en den
russere som er katolikker og hører til pavekirken.
Lutheranere i Merseburg
Karstens hjemby, Merseburg, ligger i den tyske
delstaten Sachsen-Anhalt, og i denne staten finner
en også Martin Luthers fødeby, Eisleben, i tillegg til
Wittenberg, der Luther slo opp sine 95 setninger på
kirkedøra, noe som vel representerte reformatorens
endelige brudd med den katolske kirke. Derfor er det
heller ikke overraskende at 80 prosent av de som
tilhører et kirkesamfunn her, er lutheranere.
Men Karsten legger også til at om det i
utgangspunktet var religionsforbud i Erich Honeckers
kommunistiske DDR, så ble dette forbudet slett i
praktisert like strengt som i Sovjetunionen. Og mange
østtyskere dyrket også sin Gud og sin gudstro under
kommunismen.
Mange går nå i kirken
Både i det som var Sovjetunionen og det som en
gang var DDR har kirken og kirkelig aktivitet fått
en betydelig renessanse etter kommunismens fall,
forteller Irina og Karsten. Flere og flere går i kirkene,
og gudshusene, som altså var til nedfalls, er i mange
tilfeller blitt renovert og ført tilbake til gammel storhet.
I kirkene i tidligere DDR er det blant stor aktivitet med
for eksempel både julespill og påskespill. Og gjennom
media har vi alle sett at for eksempel president
Medvedev og statsminister Putin i Russland besøker
kirkene ved forskjellige anledninger.
Jul 24. desember og 6. januar
Alle i Norge vet at vi feirer julaften 24. desember. Det
gjør man for så vidt også blant dem som tilhører den
russisk-ortodokse kirke. Men poenget her er at mens
vi bruker den gregorianske kalender, går man i de
ortodokse kirkene etter den julianske kalender, Og
der faller 24. desember først på det som hos oss er 6.
januar, altså 13. juledag, også kalt Hellig Tre Kongers
Dag.
I og med at Irina vokste opp under
kommunistregimet da Hvite-russland var en del av
Sovjetunionen, har hun heller ikke vært vant med
jula som den store høytiden den er her i landet. Det
var nyttårsfeiringen som var det helt store, kan hun
fortelle.
Men nå feires julen med blant annet TVoverføringer
fra kirkene hele julenatta.
Ekte norsk jul, litt russisk, litt tysk
Den lille familien i Sørlia 12 er ikke helt sikre på hvor
de skal feire jul i år, enten hjemme hos seg selv, eller
hos ei venninne fra Minsk som bor på Stjørdal. Men at
det i all hovedsak blir norsk julefeiring, det er sikkert.
Juletre og julegaver hører med både i russisk og tysk
tradisjon, men maten de spiser, vil ganske sikkert bli
etter norsk tradisjon, forteller de.
-Jeg elsker pinnekjøtt, kan en leende Karsten røpe
samtidig som han forteller at han gjerne vil forsøke
nye retter. Foreløpig har han for eksempel aldri smakt
lutefisk, men ribbe og kalkun har de hatt til middag.
Og selv om det altså skal bli norsk julemiddag, kan
Irina berette at det nok også kommer til å bli servert
både tysk potetsalat og russisk salat.
-Vi har jo muligheten til å feire jul to ganger, både
24. desember og 6. januar, så kanskje gjør vi det også,
sier Irina til slutt.
Narve Rognebakke
S E L B U & T Y D A L M E N I G H E T S B L A D
9