En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet

6
Eckhard forlater Selbu - forts.
gjennomføringen av en gudstjeneste, fordrer det at en
bruker mye mer tid på å organisere det hele. Likevel er
det helt nødvendig at vi gjør dette, sier han.
Mangt er gjort, men mye gjenstår
Når han gjør opp status ved tjenestens slutt her i
Selbu, føler han at det er mye som han gjerne skulle
ha vært med på og fått gjort videre, blant annet
skulle han ønsket at vi her i bygda var kommet lenger
med å bygge opp trosopplæringen videre, etter som
vi ikke her har opplegg for alle aldersgrupper. Han
skulle også gjerne ha vært med videre i arbeidet med
gudstjenestereformen i Selbu menighet.
-Men dette tar tid, og menighetsrådet må gjøre alt
for at så mange som mulig blir med i denne prosessen,
for en må finne fram til det som passer her, sier han.
Samtidig påpeker han også tilfredshet med mye
av det som er oppnådd i menighetslivet gjennom de
åtte årene han har vært her. Her nevner altså Eckhard
flere måter å feire gudstjenester på, stor utvikling i
konfirmantundervisningen fra frontalundervisning til
konfirmantenes aktive deltakelse på mange forskjellige
måter, og dessuten mye mer aktivitet i barne- og
ungdomsarbeid og diakonien.
-Jeg føler at det har gått den rette vegen, at
utviklingen på en del områder har vært enorm, og jeg
er takknemlig for at jeg har fått være med på dette
arbeidet, sier han.
S E L B U & T Y D A L M E N I G H E T S B L A D
Litt mye opphengt i det gamle
Det overrasker vel neppe noen at Eckhard synes at
selbyggene er litt i meste laget hengt opp i tradisjoner,
i det som var. Og han synes nok at vel mye av
kristenlivet i bygda er knyttet til begravelser og
tradisjonene omkring disse.
-Det er bra at man har utviklet en flott
begravelseskultur der man både i kirken og på
menighetshuset minnes sine døde med verdighet.
Men Jesus sa jo ”la de døde begrave sine døde”,
og med det mente han nok at det er de levende og
livet som er det viktigste. Det er viktig å lære om det
som har vært, men vi må ikke bli for tilbakeskuende,
understreker den avtroppende soknepresten.
Vil tenke tilbake på Selbu med glede
Når han i årene framover skal tenke tilbake på sine
åtte år i Selbu, vil det være svært mange positive
tanker som melder seg, sier han. Blant annet påpeker
han at han, som aldri hadde hatt ski på beina før han
kom hit, han finner nå skigåing som en morsom og
positiv aktivitet. Han er også blitt svært glad i naturen
her, både gjennom turer i skogen og på fjellet, og
gjennom lange kanoturer på Selbusjøen. Dessuten
påpeker han at han har følt det som et privilegium
å få bo i et så stort og flott hus som prestegården
med en stor hage rundt der han har funnet mye god
rekreasjon i hagearbeidet.
-Men det får jeg nok god anledning til der jeg
skal bo nå også, for der kommer jeg til en fullstendig
vanskjøttet hage, forteller han.
Gode ønsker til selbyggene
Han ønsker at kirken i Norge skal løsrives helt fra
staten. For dermed ser han for seg ei kirke der
prestene kan si det de ønsker å si uten at de må ta
hensyn til at de faktisk er statlige embetsmenn som
skal ha en særskilt lojalitet til staten og myndighetene.
-Vi må fritt kunne motsette oss myndighetenes
eventuelle feiltrinn i for eksempel miljøspørsmål og i
forsvarspolitikken, sier han.
I hans ønsker og bønner for den menigheten der
han har nå har hatt sin tjeneste i åtte år, vil hans håp
ligge i at selbyggene også i framtida vil bevare sin
forelskelse til kirken, men at folket her også skal få
mot til i større grad å leve ut sin tro.
-Når det gjelder enkeltmenneskene, må vi gjøre
vårt ytterste slik at menneskene kan få møte Gud, at
de kan få kjenne seg berørt av Ham. Og opplever de
dette, så er nok både selbygger og alle andre villig til
å ta ansvar for den bygda, det landet og den verden vi
lever i, sier Eckhard Graune som en avskjedshilsen til
Selbu og selbyggene.
Narve Rognebakke