En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet

særmerke, var det å få frem det universelle i salmesang
og gudstro. Men skal en lykkes med det, må
salmen ha en folkelig form.
Melodiene til Blix’ salmer
Blix skrev sine salmer til svært vanlige versemål og
henviste til kjente melodier. Det sikret at salmene
kunne tas i bruk med en gang, men førte også til
at det i liten grad ble skrevet nye melodier til hans
tekster. En salme er en enhet av tekst og melodi. Når
mange salmer synges på samme melodi, kan det frata
salmen sin egenart. Derfor har både Kine Hellebust
og Trond Kverno skrevet flere nye melodier til Blix’
salmetekster, som et bidrag til å bevare tekster som er
på vei ut.
Mange kjente salmer
Inger Kari Høyem ledet kvelden og sto for en kort
biografi om dikteren. John Rolseth spilte munnspill,
Kari Rolseth spilte piano, Einar Haga spilte 2
orgelstykker, dirigent Liv spilte til noen salmer på
Musicologia…
En fabel om ord og toner
De var som et slitent ektepar, fru Musica og
hennes ledsager, herr Logos. Hjelpeløst utlevert
til hverandre, stadig kranglende om hvem som
var den dominerende i parforholdet.
”I begynnelsen var ordet!” triumferte herr Logos.
”Det står i Skriften!”
”Men ordet var avhengig av å klinge, responderte
fruen. Derfor var jeg der også!”
”Det er meg menneskene har respekt for”, fortsatte
mannen. Det er jeg som gir retningslinjer og regler,
som utgjør samfunnets lover!”
”Det er meg de tyr til for å få uttrykt sine innerste
følelser!” – sa fru Musica og så undersøkende på sin
partner – ” Når de mangler ord! – da trenger de meg”.
Slik kunne de fortsette, de to, å argumentere for sin
egen posisjon. De ble så slitne: ”Vi får skille lag”, ble
de enige om. Og slik ble det.
Ordet ble stort og mangfoldig, men tørket inn og ble
sittende fast på det harde papiret.
Musikken klang, men savnet leken med stavelser og
setningsledd.
En dag kom Vårherre forbi og så de to som så
krampeaktig prøvde å holde på sin uavhengighet.
”Kom hit!”, sa Vårherre, og satte dem på fanget sitt, én
på hvert kne.
”Skjønner dere ikke”, sa han, ”at slik dere nå sitter i
orgel, og flere av kormedlemmene sang solopartier.
Motettkoret gjorde et utvalg, vi hoppet over de
mest brukte salmene som ”No livnar det i lundar” og
”Guds signe vårt dyre fedreland”, for disse synges
jevnt og trutt. Men vi har også veldig mange andre
godt kjente Blix ’ salmer. Mange kjenner kanskje igjen
disse salmene: Syng i stille morgonstunder; Med Jesus
vil eg fara; No koma Guds englar; Ljos over grav; Kved
opp Guds folk; Å tenk på Gud i ungdomsår; Jesu du
er den himmelveg; No soli bakom blåe fjell; Dagsens
auga sloknar ut; Himmelske Fader, herleg utan like; Å
eg veit meg et land.
Ønsker for neste salmekveld?
Motettkoret mottar gjerne flere ønsker og tips til
temaer på salmekvelder. Vi har ønsker liggende på
Petter Dass, og når tiden kommer for innføring av ny
salmebok vil Selbu menighet presentere nytt stoff på
slike kvelder.
Liv Bang Nilsen
mitt fang, slik er dere hver
for dere en stråle dirkete fra
mitt skaperhjerte? Dere er
mitt pulsslag, mine armer
og ben, min munn, mine
øyne og ører, kort sagt, dere
er mine redskaper til å gi menneskene klangbunn og
tolkningsnøkler til livet. Derfor, slik som armer og ben,
øyne og ører er et par, har dere riktignok hver for dere
deres selvstendige funksjon, men likevel er dere helt
avhengig av hverandre! Ser dere det?”
Herr Logos var stum som et punktum og fru Musica
satt som en lang fermate.
Vårherre reiste seg. ”Gi hverandre hånden og gå
sammen i fellesskap!” sa han.
-Ja, jeg vil, sang fru Musica og strakte ut en enstrøken
F.
-Slå an tonen, så legger jeg meg til, sa herr Logos –
med øynene fulle av blanke, skinnende bokstaver!
Ord møtte toner. Toner møtte ord. Sammen møtte de
menneskene.
De holder fremdeles på med sitt underlige parløp.
Hvis vi lytter, kan vi la oss fange av dem, men selv
lar de seg aldri fange. To gylne stråler fra Vårherres
hjerte!
Ragna Dahlen
Prolog til LIV-kurset oktober 2003/2006
S E L B U & T Y D A L M E N I G H E T S B L A D
19