En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet
En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet
En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
18<br />
Salmekvelder i <strong>Selbu</strong> kirke<br />
Motettkoret ledet Elias Blix-kveld<br />
<strong>En</strong> av møteformene som tilbys i <strong>Selbu</strong> menighet, er ”salmekvelder”.<br />
Den 19. oktober inviterte <strong>Selbu</strong> kirkes motettkor til salmekveld med<br />
dikteren Elias Blix’ salmer som tema. Dirigenten Liv Bang Nilsen<br />
forteller:<br />
På salmekveldene har Motettkoret pleid å velge et<br />
konkret tema, en kirkeårstid eller en salmedikter som<br />
utgangspunkt, og det har blitt fortalt om bakgrunn<br />
for salmetekster, melodier og forfattere/ komponister.<br />
Etter å ha gjort oss alle litt mer kjent med tekstenes<br />
bakgrunn og utgangspunkt, har vi sunget dem i<br />
fellesskap, gjerne i vekselsang mellom damer og<br />
herrer for å få med alle versene.<br />
<strong>En</strong> salme er i utgangspunktet forkynnelse, det er<br />
en av menighetens måter å henvende seg til Gud på.<br />
<strong>En</strong> salmetekst er et kunstverk og den må ha et språk<br />
som folk flest kan identifisere seg med.<br />
Så kan man spørre seg om det er riktig å endre<br />
enkeltord i en salmetekst for å gjøre teksten mer<br />
forståelig? <strong>En</strong>keltord kan på en enkel måte forklares<br />
under salmeteksten, og tekstene er skrevet som en<br />
helhet. Derfor bør vi bruke alle versene.<br />
Mest representerte dikter<br />
I år er det 175 år siden salmedikteren Elias Blix<br />
ble født. I den anledning benyttet <strong>Selbu</strong> Motettkor<br />
sjansen til å dukke litt ned i salmetekstene til Blix.<br />
Han er den salmedikter som er mest representert i vår<br />
S E L B U & T Y D A L M E N I G H E T S B L A D<br />
nåværende salmebok. Vi<br />
visste ikke hvor mange<br />
av hans salmer som vi<br />
ville få beholde i den nye<br />
salmeboka, og koret hadde<br />
tidligere mottatt ønsker<br />
fra menighetslemmer om<br />
å lage en salmekveld om<br />
blant annet Elias Blix.<br />
Hvorfor på<br />
nynorsk?<br />
Elias Blix var den første<br />
som skrev salmer på<br />
hverdagsspråket til folk.<br />
Han kom fra en vanlig<br />
heim på Sandhornøya<br />
i Gildeskål kommune,<br />
der han både var<br />
gårdsgutt hjemme på<br />
gården og skårunge på en fiskerbåt. Senere dro<br />
han til lærerseminariet i Tromsø og så til Kristiania<br />
der han ble boende resten av livet. Han ble en<br />
meget godt utdannet mann, blant annet professor<br />
i hebraisk, bibeloversetter og kirkestatsråd. Han<br />
var hovedmannen bak den første nynorske utgaven<br />
av Det nye testamentet og fikk også gjennom<br />
jamstillingsvedtaket mellom landsmål og nynorsk.<br />
I salmene til Blix finner vi ofte en kombinasjon<br />
av bibelske motiver og nordnorsk natur. Han hadde<br />
en egen evne til å bruke lett gjenkjennelige bilder<br />
fra natur og hverdagsliv, kombinert med en bibelsk<br />
begrepsverden. <strong>En</strong> av årsakene til at Blix tekster slo<br />
så fort igjennom, var nettopp det folkelige preget han<br />
greide å skape. På slutten av 1800 – tallet spilte det<br />
nasjonale ei viktig rolle ved siden av det folkelige.<br />
Ikke minst for Blix var det viktig å bygge bru mellom<br />
norskdom og kristendom. Et godt eksempel er ”Gud<br />
signe vårt dyre fedreland” - en salme som i høy<br />
grad har vært med på å smelte sammen norskdom<br />
og kristendom – en kristendom kledd i full norsk<br />
klesdrakt. Viktigere enn å understreke det nasjonale