En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet

14
Alterbildet i Flora kapell
Noen betraktninger av Birgit Hallbauer
Jeg er blitt utfordret av soknepresten i Selbu
til å uttrykke min opplevelse av arkitekt Anton
Kjeldstads alterbilde i Flora kapell i Selbu. Dette
på bakgrunn av kunsthistorietudier og møter med
bibelske billedfremstillinger fra uttallige kirke- og
museumsbesøk gjennom et langt liv. Videre må
antydes at jeg også har et personlig forhold til de
bibelske fortellinger om Jesus som radikal kritiker
av sin tids strenge, lovregulerte jødedom og hans
menneskesyn nedfelt i Bergprekenen. I tillegg til hans
pasifistiske ide om «å vende det annet kinn til» er
jeg påvirket av Jesu oppfatning av den rike manns
manglende mulighet til å oppnå «evig liv». «Hva
gagner det et menneske om han vinner den hele
verden, men tar skade på sin sjel?»
Jesu fysiske liv endte
på korset, datidens verste
straff. Jesu ideer har levd
og burde leve videre. Gjør
de det, egentlig? Kan
bilder bidra? Jeg tror bilder
som appellerer til følelser
og engasjement kan.
Så tilbake til det aktuelle utgangspunkt, nemlig
korsfestelsesscenen over alteret i Flora kapell, malt
i 1936. Et svært kritisk år i europeisk historie med
åndsstrømninger svært fjern fra Jesu idealer. Skrivende
og malende samfunnskritikere, samt pasifister ble ikke
korsfestet, men torturert og likvidert med moderne
metoder. Kvinner og barn ble brutalt drept bl.a. under
den spanske borgerkrigen. Jøder var allerede på
vei til konsentrasjonsleirene sammen med utvalgte
Untermenschen.
Mange kunstnere i Europa, også i Norge, brukte
sine evner til å vekke folket med bilder feks. Arne
Ekeland og Hannah Ryggen, men «folk flest» møtte
dem ikke, så ikke kunstens sterke uttrykk. De møtte
bare avisenes daglige reportasjer som forsvant i
mengden av annet stoff. Alterbildet kunne vært en
mulighet.
Kunsthistoriens bibelske fortellinger er svært
ofte uttrykt med sin samtid som bakteppe, det vil si
den tiden de ble malt i. Mange av våre protestantiske
kirkers bibelske motiver har ofte sitt forbilde i
renessansens og barokkens fremstillinger, det vil si
tiden rundt rundt 1500-tallet (Luthers tid). Eks: Annar
S E L B U & T Y D A L M E N I G H E T S B L A D
«Jesus lider ikke i dette bildet!
Han er bare en historisk, død
kropp ... Estetikkken vant over
budskapet.»
Eggens alterbilde i Selbu kirke. Korsfestelsesscenens
grusomme drama og Jesu fysiske lidelse skulle
formidles via bilder som et supplement til bibelteksten.
Vi skulle vekkes til å forstå Jesu offer for sannheten!
Eller var det våre synder. Det er et teologisk tema.
Jeg opplever scenen som et offer for sannheten,
den sannhet Han i ord og gjerninger forfektet i Guds
Navn. Uttrykt med en setning: Men størst av alt er
Kjærligheten.
Mange samtidskunstnere har brukt
korsfestelsesscenen rettet mot vår tid, for å aktualisere
budskapet, akkurat som 15-1600-tallsmalerne.
Kunstverk som dessverre ikke er blitt akseptert i
kirkelige kretser fordi de brøt med de teologiske
billedregler, og dermed
ble farlige for kirken som
institusjon.
Korsfestelsesbildet i Flora
kapell var nok safe i så måte.
Det ligger godt plassert i den
trygge, tradisjonen fra tidlig
protestantisk tid. Men Jesus lider ikke i dette bildet!
Han er bare en historisk, død kropp. Han befinner
seg i Israel langt vekk fra oss i tid og rom, omgitt
av palmetrær, og med Jerusalem i det fjerne. Blir vi
berørt? Ble floringene berørt i 1936?
Ble Jesus for dem en frihetskjemper i en tung tid
med klassekamp og massearbeidsløshet og et åndelig
brennende Europa? Eller ble motivet faktisk bare en
illustrasjon til bibelhistorien. Det glir også godt inn
interiørets arkitektoniske helhet, strengt symmetrisk
komponert og med farger som følger opp. Stilmessig
er det også perfekt integrert i hele byggets klassiske,
harmoniske karakter kronet med sin elegante,
barokke løkkuppel. Estetikkken vant over budskapet.
Tradisjonen vant over samtiden. Prestene har en
stor oppgave i å formidle Jesu budskap, som stadig
er aktuelt. De får nok lite hjelp av alterbildet i Flora
kapell.
Birgit Hallbauer