En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet

En velsignet jul 

ønskes våre lesere! 

Eckhard forlater Selbu etter jul 

8. januar: Stor avskjedsgudstjeneste og festsamvær 

Flora kapell feiret 75-årsjubileum 

Ung finsnekker laget benkedør i Tydalskirka 

Kronerulling for nytt lydanlegg i Selbukirka 

JULEN 2011

2 

Tlf. 73816900 

Gjelbakken 14, 7580 Selbu 

kirken@selbu.kommune.no 

mand-tirsd, torsd-fred kl. 10-14 

Eckhard Graune 

Sokneprest i Selbu 

eckhard.graune@selbu.kommune.no 

mobil 91815978 

Jørund Hølaas 

Kirkeverge/daglig leder 

jorund.holas@selbu.kommune.no 

mobil 95033090 

Torbjørn Olsen 

Menighetsrådsleder 

torbjorn.olsen@selbu.kommune.no 

mobil 97418392 

Johanne Storflor Hammer 

Sekretær 

johanne.hammer@selbu.kommune.no 

mobil 95006634 

Liv Bang Nilsen 

Kantor 

liv.nilsen@selbu.kommune.no 

mobil 91889248 

Bård-Ole Rolseth 

Kirketjener/kirkegårdsarbeider 

bard.ole.rolseth@tydal.kommune.no 

mobil 90531262 

Ola Dalheim 

Kirketjener/kirkegårdsarbeider 

ola.dalheim@selbu.kommune.no 

mobil 41404874 

Hilde Guldseth 

Menighetspedagog/diakonimedarbeider 

hilde.guldseth@selbu.kommune.no 

mobil 91821804 

Tlf. 73815966 

Rådhus II, 7590 Tydal 

kirken@tydal.kommune.no 

torsdag - fredag kl. 10-14 

Per Kvalvaag 

Sokneprest i Tydal 

per.kvalvaag@selbu.kommune.no 

mobil 91822711 

Nina Lunden 

Kirkeverge/daglig leder 

nina.lunden@tydal.kommune.no 

mobil 900 12 697, kontor 73 81 59 66 

Jens Arne Kvello 

Menighetsrådsleder 

nordgarn@online.no 

mobil 995 58 873 

Anne Mari Aashaug 

Organist 

aashauganne@hotmail.com 

mobil 995 69 390 

Bård-Ole Rolseth 

Kirketjener Tydal/kirkegårdstilsyn 

bard.ole.rolseth@tydal.kommune.no 

mobil 958 03 496 

Lilly Kåsen 

Kirketjener/klokker Stugudal 

lilly-kasen@hotmail.com 

mobil 917 87 438 

S E L B U & T Y D A L M E N I G H E T S B L A D 

Veiskille i menighetene våre 

Sokneprest Eckhard i Selbu takker for seg og suser videre til nye 

utfordringer i Tvedestrand. I Selbu har han vært en ustoppelig drivkraft 

for ulike nysatsinger og endringer. I bakspeilet vil det bli enda mer 

klart hva han faktisk har betydd for menighetens utvikling! Også som 

kollega har han vært til stor inspirasjon. 

Rett før Eckhard takker av, lanserer kirken en ny bibeloversettelse 

og truer med ny salmebok. Samtidig innføres store reformer i 

gudstjenesten. Kirken, den er et gamelt hus. Men sannelig skjer det 

mye nytt mellom veggene om dagen. Og mer er altså på vei. 

Det fine og nye med gudstjenestereformen er at nå skal folk selv 

bestemme hvordan stedets egen standard-gudstjeneste skal være. 

Dette skal drøftes på allmøte og vedtas i menighetsrådet. Det er 

virkelig en revolusjon. 

Uansett hvem som blir den nye Selbu-presten, blir det mye nytt. Den 

gode nyheten er at vi selv kan bestemme tempoet. 

Oppklaring om Motettkoret 

I lederartikkelen i forrige sommmerblad hevdet jeg at helligheten i 

kirka gjerne bør få komme til uttrykk både gjennom verdig stillhet og 

”bråkete” lovsang. Jeg skrev bl.a.: ”Ute i verden [...] fins det svarte 

baptistmenigheter der soknepresten og motettkoret rocker Gjermund’s 

Holy Divers ned i støvlene.” Setningen har blitt misforstått av enkelte, 

og jeg beklager min alt for komprimerte formulering. 

Poenget var: I svarte amerikanske baptistmenigheter er det normalt 

å uttrykke helligheten på måter som er uvant for oss. I gudstjenestene 

deres swinger og rocker presten og kirkekoret så voldsomt at det vi 

har gjort i Selbu med The Holy Divers, nok blir ganske behersket i 

sammenlikning. 

Jeg ønsker alle ei fin julehelg. 

Forsidebildet: Den nå avtroppende sokneprest Eckhard under vårens 

konfirmasjon i Selbukirka. ”Konfirmantene skal sprette omkring i verden 

som glade ballomger, og vi skal sammen holde dem oppe,” sa han. Det 

ble en munter symbolhandling i kirkebenkene. 

JULEN 2010 

Redaksjon: Per Kvalvaag (red), Narve Rognebakke, Liv Bang Nilsen. 

Utgiver: Selbu menighetsråd og Tydal menighetsråd. 

Kasserer og ekspeditør: John Rolseth, tlf. 73818166 

Abonnnement og gaver: Bankkonto 4285.07.93071

Nyskapende suksess i 2011 skal følges opp 

Fire nye musikkandakter i det nye året 

Musikkandaktene var en nyskapning i vårt lokale kirkeliv i 2011. Disse andaktene 

var ikke en vanlig gudstjeneste og heller ikke en kirkekonsert, og det viste seg at 

nettopp denne formen for samling i kirken om Guds ord og musikk, hadde appell 

til et bredt publikum. 

Det begynte med musikkandakt i Selbustrand kirke i 

januar med blant andre Geir Nordvik, Tanja Fuglem 

og Stig Alsethaug, mens det var kulturskolen i Selbu 

som stod ansvarlig for årets andre utgave som ble 

arrangert i februar, og Selbu Motettkor for den tredje, 

som ble arrangert i mars, og som var knyttet opp 

mot Marias budskapsdag. Den fjerde musikkandakten 

hadde et ungdommelig preg der den tok for seg tida 

fra påska til Kristi Himmelfartsdag med Helene Hølaas 

og Vegard Bjerkan som sentrale aktører. 

Og så ble musikkandaktene avsluttet 

med Selbuklang dagen før FN-dagen der 

”menneskerettighetene” var det sentrale tema. 

Mens det i dette året har vært fem musikkandakter, 

vil suksessen altså følges opp med fire slike i 2012, 

forteller kantor Liv Bang Nilsen. 

Det vil også på nyåret starte med musikkandakt 

i Selbustrand kirke søndag 22. januar. Her er ikke 

programmet klart i skrivende stund, men det jobbes 

med å bygge det hele opp med mest mulig lokale 

krefter fra Selbustrand. På dagen to måneder senere, 

torsdag 22. mars, vil det igjen bli Selbu Kulturskole 

som står ansvarlig for programmet, som denne gangen 

vil bli knyttet opp mot Marias budskapsdag. 

Søndag 13. mai vil det så igjen bli en ungdommelig 

musikkandakt, der kirkeverge Jørund Hølaas igjen 

står ansvarlig for opplegget, og der en tenker seg 

en tilnærmet musicalform for det hele. Og så vil 

igjen Selbuklang stille opp på høstens utgave av 

musikkandaktene, som igjen vil foregå på FN-dagen, 

onsdag 24. oktober, og der menneskerettighetene 

igjen vil være det sentrale temaet. 

Den oppmerksomme leser vil trolig legge merke 

til at motettkoret ikke står ansvarlig for noen av 

musikkandaktene i 2012, men Liv Bang Nilsen kan 

opplyse at koret har planer om å følge opp suksessen 

fra i fjor vår med ”Visst skal våren komme”, sammen 

med blant annet Ingrid Borseth, Oddvar Nergård, 

Marthe Belsvik og Odd Halvor Moen. Dette flotte 

programmet vil i månedsskiftet april/mai trolig 

bli vist i Vår Frue kirke og muligens også i Hegra 

kirke. Nærmere melding om dette vil komme i 

påskenummeret av menighetsbladet. 

Narve Rognebakke 


3

4 

Et av sokneprestens gode 

gudstjenesteminner 

fra Selbu: klovnegudstjeneste 

på 

martnan 2006. 

Bjørn Andersen 

er klovn. 

Foto: Selbyggen/ 

N. Rognebakke 

Eckhard forlater Selbu etter åtte år 

Den 8. januar 2012, nesten på 

dagen åtte år etter at han startet 

sin gjerning her, holder han 

sin siste gudstjeneste i Selbu 

kirke. -Mye positivt har skjedd, 

men mye er fortsatt ugjort, sier 

soknepresten. 

11. januar 2004 ble Eckhard Graune innsatt i tjenesten 

som sokneprest i Selbu og Tydal. Den unge tyskeren 

som kommer fra en liten landsby i nærheten av 

Bremen, kom til Norge i 1998 og ble ordinert til prest 

i Den Norske Kirke året etter. Først var han prest 

på Frøya i ett og et halvt år, og deretter tre år på 

Levanger, før han altså på nyåret i 2004 kom til Selbu. 

Nå er det imidlertid over. Flyttebilen kommer 9. 

januar, og søndagen etter, den 15. januar, starter han 

sin nye gjerning i Tvedestrand og Dypvåg i Aust-Agder, 

som sokneprest i disse to menigheter i Agder og 

Telemark Bispedømme. 

Gode kolleger 

Den 19. desember inviterer Eckhard til stor 

juleavslutning i prestegården for hele kirkestaben. Han 

er på alle måter en kreativ type, ser det utfordrende 

og kreative i å lage mat, og de ansatte kan nok da 

glede seg til en aldeles fortreffelig gastronomisk 

opplevelse med flere retters middag, alt skapt av den 

avtroppende soknepresten, med noe assistanse av 

kirkevergen, kan Eckhard fortelle. 


Godt arbeidsfellesskap med ulike 

personligheter 

Når han nå avslutter sin tjeneste i Selbu 

Menighet, slår han fast at han har opplevd en positiv 

menighetsutvikling i løpet av de åtte årene i Selbu. 

Han sier at han har trivdes, og spesielt framhever 

han at man har hatt et meget godt arbeidsfellesskap i 

staben på Kirkestua der teamarbeid har vært vesentlig, 

og der alle har inspirert og motivert hverandre 

gjennom blant annet viktige stabsmøter der man 

evaluerer og sammen kommer fram til hva som bør 

gjøres framover. 

-Vi er høyst forskjellige personlighetstyper i den 

kirkelige staben her, men jeg føler at vi utfyller 

hverandre, og ikke minst har vi det morsomt sammen, 

sier Eckhard. 

Avstandsforelskelse til kirken 

Echhard forteller at biskop Finn Wagle en gang 

beskrev trønderens forhold til kirken som en vakker 

avstandsforelskelse. Og dette føler han også stemmer 

godt for selbyggernes vedkommende. Folk er virkelig 

glad i sin kirke, men de aller fleste vegrer seg for å gi 

denne ”forelskelsen” synlige uttrykk. 

-Skal vi vokse i vår kristne tro, bør vi søke det som 

er blitt kalt ”de fire B-er”, nemlig ”Bibelen, brorskap, 

brødsbrytelse og bønn”. Derfor har mitt ønske vært 

å stimulere folk til å praktisere sin kristne tro, til å 

leve ut sin tro. Noe jeg har følt er viktig, er å vise at 

gudstjenesten kan feires på forskjellige måter. Det er 

nå en gang slik at ikke alle vil føle seg vel med den 

samme type gudstjeneste, derfor har vi prøvd ulike 

former for gudstjenester, forteller Eckhard.

Folk stiller opp 

Noe av det mest positive han har opplevd som prest i 

Selbu, er folks positive velvilje når det gjelder å stille 

opp når han har spurt dem om hjelp. De mange store, 

flotte gudstjenestene en har hatt, er blitt muliggjort 

gjennom at folk stiller opp både som tekstlesere, 

musikere og på andre måter. Han er av den oppfatning 

at alle kan bidra med noe ut fra at vi alle har 

forskjellige evner, og det viser seg også at folket her 

viser vilje til å gjøre sin innsats. 

Gamle fordommer 

For mange har det gjennom livet vært slik at det å 

gå kunne til nattverd har vært noe som har vært 

forbeholdt kun de som har funnet alle svarene og som 

er brennsikre i sin tro. Dette er gamle fordommer, det 

er å snu saken fullstendig på hodet, synes Eckhard. 

-Nattverden skal være en naturlig del av 

gudstjenesten. Den skal slett ikke være ekskluderende, 

men inkluderende, den er for alle uansett livsførsel 

og trygghet i troen. Det er ikke slik at man må være 

”verdig” til å ta imot nattverden, men vi skal ta imot 

brød og vin for å få næring til vår tro, slik at Jesu liv 

og virke kan gi oss styrke til våre liv. Og jeg er glad 

for at dagens konfirmanter har et helt annet syn 

på dette, for dem er nattverden en naturlig del av 

gudstjenesten, sier Eckhard samtidig som han påpeker 

at han er av den oppfatning at religion er en del av det 

å være menneske. 

-Jeg vil påstå at alle mennesker i utgangspunktet 

er religiøse, men at dette ofte er undertrykket, og at vi 

lever ut vår iboende religiøsitet på forskjellig vis. Men 

for menneskene er det naturlig å lete etter noe som er 

større enn en selv, sier han. 

Ikke for lenge på ett sted 

Når Eckhard nå har søkt seg til en ny prestetjeneste, 

skjer det ikke minst på bakgrunn av at han mener at 

prester ikke bør være for lenge på ett sted. Prester har 

et kall fra Gud, de skal forkynne Guds ord og bygge 

menigheter, mener han. 

-Jeg gjør min prestetjeneste ut fra mine 

forutsetninger, men jeg når bare en gruppe 

mennesker, og nå er det tid for at også de som 

ikke synes noe om min prestetjeneste, skal få nye 

muligheter, sier Eckhard. 

Fine, gode opplevelser 

Når vi ber den avtroppende soknepresten om å trekke 

fram sine beste minner fra kirke- og gudstjenestelivet i 

Selbu, stusser han ikke lenge. Han nevner den første, 

spesielle martnasgudstjenesten, klovnegudstjenesten, 

der han ønsket å vise at gleden og latteren hører 

troslivet til. Og i den forbindelse tilføyer han at han 

synes det er synd at martnaskomiteen ifjor har sagt 

nei til å ha disse martnasgudstjenestene. 

-Jeg mener virkelig at martnasgudstjenestene 

representerte en ”vinn-vinn-situasjon” både for kirken 

og for Selbumartnan. For gudstjenesten trakk folk til 

martnan og omvendt, påpeker soknepresten. 

For lite tid 

Samtaler med mennesker skal være noe av det 

viktigste for en prest, men Eckhard føler at det blir alt 

for lite tid til dette arbeidet. 

-Det er stort for meg som prest når menneskene 

åpner seg og forteller meg om livet sitt, om det 

gledelige i livet og det de sliter med i hverdagen. I 

slike samtaler kreves det at vi møter menneskene med 

respekt, og at vi tar oss tid til å lytte til dem. Men med 

så mye og omfattende arbeid som prestetjenesten i 

dag innebærer, føler jeg at det blir alt for lite tid til 

dette arbeidet, til sjelesorg, samtaler under fire øyne. 

-Vi prester skal hjelpe menneskene videre i livet, 

hjelpe dem til å leve ut sin tro. Jeg er lei meg for at 

jeg ikke har hatt mer tid til å besøke menneskene 

rundt omkring i Selbu, sier han. 

Gudstjenesten, intet enmannsshow 

Som type er Eckhard ekstremt kreativ, han har enorm 

arbeidskapasitet og trives med å skape noe nytt. Selv 

sier han at han nok kan ha for mange baller i luften 

samtidig, og at han ikke bestandig klarer å prioritere 

rett. 

Mange tanker om gudstjenestene og 

gjennomføringen av disse har han naturlig nok gjort 

seg. 

-Jeg føler det svært viktig at gudstjenesten 

ikke skal være et enmannsshow med presten i den 

eneste store rollen. Men det hersker heller ingen 

tvil om at det enkleste for en prest er å gjøre alt 

selv. Så fort man skal blande inn andre mennesker i 

”Juletregang” rundt dåpsbarna er en av 

Eckhards utallige nyskapelser. Ritualet 

har slått an, ikke minst 

blant barna. 


5 

>>

6 

Eckhard forlater Selbu - forts. 

gjennomføringen av en gudstjeneste, fordrer det at en 

bruker mye mer tid på å organisere det hele. Likevel er 

det helt nødvendig at vi gjør dette, sier han. 

Mangt er gjort, men mye gjenstår 

Når han gjør opp status ved tjenestens slutt her i 

Selbu, føler han at det er mye som han gjerne skulle 

ha vært med på og fått gjort videre, blant annet 

skulle han ønsket at vi her i bygda var kommet lenger 

med å bygge opp trosopplæringen videre, etter som 

vi ikke her har opplegg for alle aldersgrupper. Han 

skulle også gjerne ha vært med videre i arbeidet med 

gudstjenestereformen i Selbu menighet. 

-Men dette tar tid, og menighetsrådet må gjøre alt 

for at så mange som mulig blir med i denne prosessen, 

for en må finne fram til det som passer her, sier han. 

Samtidig påpeker han også tilfredshet med mye 

av det som er oppnådd i menighetslivet gjennom de 

åtte årene han har vært her. Her nevner altså Eckhard 

flere måter å feire gudstjenester på, stor utvikling i 

konfirmantundervisningen fra frontalundervisning til 

konfirmantenes aktive deltakelse på mange forskjellige 

måter, og dessuten mye mer aktivitet i barne- og 

ungdomsarbeid og diakonien. 

-Jeg føler at det har gått den rette vegen, at 

utviklingen på en del områder har vært enorm, og jeg 

er takknemlig for at jeg har fått være med på dette 

arbeidet, sier han. 


Litt mye opphengt i det gamle 

Det overrasker vel neppe noen at Eckhard synes at 

selbyggene er litt i meste laget hengt opp i tradisjoner, 

i det som var. Og han synes nok at vel mye av 

kristenlivet i bygda er knyttet til begravelser og 

tradisjonene omkring disse. 

-Det er bra at man har utviklet en flott 

begravelseskultur der man både i kirken og på 

menighetshuset minnes sine døde med verdighet. 

Men Jesus sa jo ”la de døde begrave sine døde”, 

og med det mente han nok at det er de levende og 

livet som er det viktigste. Det er viktig å lære om det 

som har vært, men vi må ikke bli for tilbakeskuende, 

understreker den avtroppende soknepresten. 

Vil tenke tilbake på Selbu med glede 

Når han i årene framover skal tenke tilbake på sine 

åtte år i Selbu, vil det være svært mange positive 

tanker som melder seg, sier han. Blant annet påpeker 

han at han, som aldri hadde hatt ski på beina før han 

kom hit, han finner nå skigåing som en morsom og 

positiv aktivitet. Han er også blitt svært glad i naturen 

her, både gjennom turer i skogen og på fjellet, og 

gjennom lange kanoturer på Selbusjøen. Dessuten 

påpeker han at han har følt det som et privilegium 

å få bo i et så stort og flott hus som prestegården 

med en stor hage rundt der han har funnet mye god 

rekreasjon i hagearbeidet. 

-Men det får jeg nok god anledning til der jeg 

skal bo nå også, for der kommer jeg til en fullstendig 

vanskjøttet hage, forteller han. 

Gode ønsker til selbyggene 

Han ønsker at kirken i Norge skal løsrives helt fra 

staten. For dermed ser han for seg ei kirke der 

prestene kan si det de ønsker å si uten at de må ta 

hensyn til at de faktisk er statlige embetsmenn som 

skal ha en særskilt lojalitet til staten og myndighetene. 

-Vi må fritt kunne motsette oss myndighetenes 

eventuelle feiltrinn i for eksempel miljøspørsmål og i 

forsvarspolitikken, sier han. 

I hans ønsker og bønner for den menigheten der 

han har nå har hatt sin tjeneste i åtte år, vil hans håp 

ligge i at selbyggene også i framtida vil bevare sin 

forelskelse til kirken, men at folket her også skal få 

mot til i større grad å leve ut sin tro. 

-Når det gjelder enkeltmenneskene, må vi gjøre 

vårt ytterste slik at menneskene kan få møte Gud, at 

de kan få kjenne seg berørt av Ham. Og opplever de 

dette, så er nok både selbygger og alle andre villig til 

å ta ansvar for den bygda, det landet og den verden vi 

lever i, sier Eckhard Graune som en avskjedshilsen til 

Selbu og selbyggene. 

Narve Rognebakke

Lekemester og leirleder på Countdown... 

Flisleggeren på Kirkestua... 

Familiepresten... 

Gründeren... 

Påskeeselet... 

Rockeren... 

Teaterregissøren... 

Hobbyonkelen på julemesse... 

Ungdomspresten... 

Barnepresten... 


7

8 

Alina, Irina og Karsten Rostalski 

Feirer norsk jul, men også litt russisk og tysk 

Irina snakker meget bra norsk, mens Karsten sliter noe 

mer med det norske språket. Og eldre selbygger finner 

de så langt svært vanskelig å forstå, begge to. 

Men elleveåringen Alina snakker perfekt norsk i 

tillegg til at hun også snakker flytende tysk og russisk 

med foreldrene. Det skal innrømmes at det rett og 

slett er fascinerende å lytte til samtalen mellom de 

tre som altså vekselvis foregår på tre til dels svært så 

forskjellige språk. 

Irina fra Minsk, Karsten fra Merseburg. Begge 

født som borgere av den gamle østblokken. Hun var 

sovjetborger, han tilhørte Deutsche Demokratische 

Republik, DDR. Hun var førskolelærer i hjembyen, han 

hadde jobb på jernbanen i Merseburg. Å dra til andre 

land, var utenkelig, i hvert fall til land som lå på den 

andre siden av jernteppet. Man var der man ble født. 

Perestroika 

Men så kom nye tider. Kommunismens fall var like om 

hjørnet. Gorbatsjov innførte ”perestroika”. I 1989 falt 

muren som hadde delt tyskerne i to absolutt adskilte 

stater. Irina og en venninne hadde spart penger, og for 


I en liten leilighet 

i sokkeletasjen 

i Sørlia 12 i 

Mebonden bor 

mamma Irina 

fra Minsk i 

Hvite-russland, 

pappa Karsten 

fra Merseburg i 

tidligere DDR, og 

datteren Alina, 

elleve år, og elev 

i femteklassen 

ved Bell skole. De 

har bodd her fra 

de kom til Norge i 

august 2008. 

første gang i sitt liv kunne hun reise utenlands. Turen 

gikk til Tyskland der hun møtte Karsten. Det oppstod 

søt musikk mellom de to ungdommene fra henholdsvis 

Hvite-russland og DDR. Hun reiste imidlertid tilbake 

til Minsk, og for første gang besøkte så Karsten det 

gamle Sovjetunionen. De giftet seg i hennes hjemby 

i 1999 og flyttet så til Merseburg der de bodde til de 

altså flyttet til Norge og Selbu i 2008. I 2000 ble lille 

Alina født, men det var slett ikke lett for Irina å få 

arbeid i det som tidligere var DDR. Det skulle vise seg 

å være helt umulig. 

Norge, et godt land for Alina 

Etter hvert begynte de å snakke om å flytte til et annet 

land. På mange måter virket Norge som et positivt 

alternativ, og da de også hadde vurdert det slik at 

nettopp Norge ville kunne være et godt alternativ 

for lille Alina å vokse opp i, bestemte de seg for å 

prøve her. På Kjeldstad i Selbu var det den gang stort 

behov for arbeidskraft, og Karsten fikk arbeid nettopp 

på bedriften i Innbygda. Men ganske fort begynte 

finanskrise og nedgangstider å gjøre seg gjeldende,

og det ble ikke mange måneder han hadde arbeid der. 

I litt mindre enn ett år jobbet han så med beboere i 

Nestanringen. 

Lykkelandet 

Nå snakket Irina og Karsten om å flytte til Stjørdal, 

men Irina hadde fått fast jobb som hun trivdes med 

i Selbu, Alina trivdes svært godt på skolen på Bell og 

hadde fått venninner her, og de la fra seg planene om 

å flytte til den andre sida av Selbuskogen. 

-Jeg kunne ikke tenke meg å bo i en storby og ville 

slett ikke til Trondheim. Og selv om Stjørdal heller ikke 

er så store plassen, fant vi at her i Selbu var det rolig 

og godt å være med blant annet svært vakker natur 

omkring oss på alle kanter. Dessuten blir det jo sagt at 

”Selbu er et lykkeland”, så da må det jo være fint å bo 

her, sier Karsten med et smil. 

Irina er nå ansatt i ISS, har fast jobb i kantina i 

bankbygget der hun også er renholder, mens Karsten 

nå skal begynne på jobb hos Sandfærhus Parkering 

på Værnes. Han har førerkort for lastebil, men mener 

å kjøre opp for buss ganske snart, og håpet er etter 

hvert å få jobb som bussjåfør. 

At de virkelig mener å slå seg ned her i bygda for 

godt, er det ingen tvil om, for nå har de kjøpt tomt i 

Botnlia og mener å bygge eget hus i løpet av neste år. 

Totalforbud mot religion 

Både Irina og Karsten kommer altså fra stater i 

den gamle østblokken. I stalintiden ble det innført 

totalforbud mot noen som helst form for gudsdyrkelse 

og kirkeliv i Sovjetunionen. Kirkene ble ofte brukt til 

lagerrom, og også til fjøs, og de gamle gudshusene 

forfalt svært mange steder i det enorme landet. 

Men helt å fjerne folks gudstro klarte ikke en gang 

Stalin, og spesielt på landsbygda ble nok mange 

kirkelige tradisjoner opprettholdt, mer eller mindre 

i hemmelighet. Irina forteller at dette totalforbudet 

mot religionsutøvelse nok mildnet betydelig senere 

både under Bresjnev og Andropov, og hun ble da også 

døpt som lita. De aller fleste kristne i det tidligere 

Sovjetunionen tilhører den russisk-ortodokse kirken 

under patriarken i Moskva, men en finner også en den 

russere som er katolikker og hører til pavekirken. 

Lutheranere i Merseburg 

Karstens hjemby, Merseburg, ligger i den tyske 

delstaten Sachsen-Anhalt, og i denne staten finner 

en også Martin Luthers fødeby, Eisleben, i tillegg til 

Wittenberg, der Luther slo opp sine 95 setninger på 

kirkedøra, noe som vel representerte reformatorens 

endelige brudd med den katolske kirke. Derfor er det 

heller ikke overraskende at 80 prosent av de som 

tilhører et kirkesamfunn her, er lutheranere. 

Men Karsten legger også til at om det i 

utgangspunktet var religionsforbud i Erich Honeckers 

kommunistiske DDR, så ble dette forbudet slett i 

praktisert like strengt som i Sovjetunionen. Og mange 

østtyskere dyrket også sin Gud og sin gudstro under 

kommunismen. 

Mange går nå i kirken 

Både i det som var Sovjetunionen og det som en 

gang var DDR har kirken og kirkelig aktivitet fått 

en betydelig renessanse etter kommunismens fall, 

forteller Irina og Karsten. Flere og flere går i kirkene, 

og gudshusene, som altså var til nedfalls, er i mange 

tilfeller blitt renovert og ført tilbake til gammel storhet. 

I kirkene i tidligere DDR er det blant stor aktivitet med 

for eksempel både julespill og påskespill. Og gjennom 

media har vi alle sett at for eksempel president 

Medvedev og statsminister Putin i Russland besøker 

kirkene ved forskjellige anledninger. 

Jul 24. desember og 6. januar 

Alle i Norge vet at vi feirer julaften 24. desember. Det 

gjør man for så vidt også blant dem som tilhører den 

russisk-ortodokse kirke. Men poenget her er at mens 

vi bruker den gregorianske kalender, går man i de 

ortodokse kirkene etter den julianske kalender, Og 

der faller 24. desember først på det som hos oss er 6. 

januar, altså 13. juledag, også kalt Hellig Tre Kongers 

Dag. 

I og med at Irina vokste opp under 

kommunistregimet da Hvite-russland var en del av 

Sovjetunionen, har hun heller ikke vært vant med 

jula som den store høytiden den er her i landet. Det 

var nyttårsfeiringen som var det helt store, kan hun 

fortelle. 

Men nå feires julen med blant annet TVoverføringer 

fra kirkene hele julenatta. 

Ekte norsk jul, litt russisk, litt tysk 

Den lille familien i Sørlia 12 er ikke helt sikre på hvor 

de skal feire jul i år, enten hjemme hos seg selv, eller 

hos ei venninne fra Minsk som bor på Stjørdal. Men at 

det i all hovedsak blir norsk julefeiring, det er sikkert. 

Juletre og julegaver hører med både i russisk og tysk 

tradisjon, men maten de spiser, vil ganske sikkert bli 

etter norsk tradisjon, forteller de. 

-Jeg elsker pinnekjøtt, kan en leende Karsten røpe 

samtidig som han forteller at han gjerne vil forsøke 

nye retter. Foreløpig har han for eksempel aldri smakt 

lutefisk, men ribbe og kalkun har de hatt til middag. 

Og selv om det altså skal bli norsk julemiddag, kan 

Irina berette at det nok også kommer til å bli servert 

både tysk potetsalat og russisk salat. 

-Vi har jo muligheten til å feire jul to ganger, både 

24. desember og 6. januar, så kanskje gjør vi det også, 

sier Irina til slutt. 

Narve Rognebakke 


9

10 

Stor innsamling til 

nytt lydanlegg i Selbu kirke! 

En frivilligaksjon er i gang for å samle inn penger 

til nytt lydanlegg i Selbu kirke. De innsamlede 

midlene skal til slutt gis som en øremerket gave til 

menighetsrådet. Den flotte kirka fortjener et ordentlig 

konsertanlegg. Et moderne, fastmontert lydanlegg som 

klarer både tale, sang og musikk, ville gjøre det mye 

enklere å engasjere mange i kirka. Til vanlig bruk blir 

det bare å plugge instrumentet i veggen og spille. 

Konsertanlegg. Dersom man skal investere i 

lydanlegg, bør det være for framtida. Med det rike 

musikklivet som fins i Selbu, bør anlegget være egnet 

for musikere av ulike typer, i tillegg til å gi mye klarere 

tale. Med sin akustikk er Selbukirka berømt som 

konsertkirke. Det bør folk få mest mulig glede av. 

Estetikk. Et lydanlegg i kirka må være pent og 

diskret. Moderne anlegg har slanke søylehøyttalere 

som kan lakkeres i veggens farge og monteres helt 

inntil vegg. To små basshøyttalere plasseres på golv 

framme i hjørnene, og kan enkelt flyttes vekk når de 

ikke trengs. 

Kronerulling. Det er startet en kronerulling i som 

kunngjøres hver uke i Selbyggen. Hver person som 

gir et beløp, utfordrer tre nye personer. Beløpet er 

valgfritt, men initiativtakerne foreslår kr 300,- for 

voksne. Det er lagt ut bok i Selbu sparebank. Det 

går an å betale i nettbanken til ”Lydanlegg”, konto 

nr. 4285.16.41828. Det er da viktig at man samtidig 

sender en epost til kirken@selbu.menighet.no og 

opplyser om beløp og hvem man utfordrer. 

Bedrifter og veldedighetskonsert 

Aksjonistene vil etter hvert kontakte bedriftene i 

området for å be om en gave. De håper også å 

få i stand en veldedighetskonsert til inntekt for 

lydanlegget. 

Per Kvalvaag 

Disse barna ville hatt stor glede av nytt 

lydanlegg. Fra Selbu kulturskoles musikkandakt 


Misjonsforeningen vekkes til liv 

igjen 

I tillegg til den månedlige formiddagsstunden 

på Selbu Eldresenter startes det nå opp igjen 

en misjonsforening. Foreningen skal møtes 

regelmessig andre mandag i hver måned kl. 

12 på Selbu menighetshus. For noen år siden 

fantes det flere misjonsforeninger i Selbu. Det 

er det blitt lite av i det siste. Men nå får alle 

som var med før og alle som har lyst møte 

opp når misjonsforeningen samles neste gang 

mandag 16. januar kl. 12 på menighetshuset. 

Misjonsforeningen viderefører en gammel 

tradisjon med å ha andakt, synge i lag og ha det 

sosialt sammen. Hjertelig velkommen. 

Selbu menighet og 

Selbu menighet takker 

juletregivere 

Kirkene i Selbu vil i år være pyntet med juletrær 

som er valgt med ekstra omhu. Det er nemlig 

privatpersoner i bygda som har gitt juletrærne. 

Menigheten gleder seg over at noen sa ja til å gjøre 

det, og alle vil nyte synet av juletrærne i kirkene våre. 

Hjertelig takk fra kirkestaben til Birger Aftret (Selbu 

kirke), Oddmund Dahlø (Flora kapell) og Odd Fuglem 

(Selbustrand kirke). 

Eckhard Graune

Tydal kirke 

Ung finsnekker bak tradisjonell benkedør 

For å få bedre plass til barnevogner, rullestoler, 

bibelkrukke, lystenning, kirkevandringer og alle de 

ulike aktivitetene som foregår i en kirke nå til dags, 

har menighetsrådet fjernet en benk nest bakerst i 

Tydal kirke. Endringen er gjort med riksantikvarens 

velsignelse. Men dermed trengtes en ny benkedør til å 

dekke den større åpningen. Kirkeverge Nina kontaktet 

derfor tydalingen Venke Jorid Lien, som var finsnekkerlærling 

ved Os Trekultur i Østerdalen. 

- Selve det å snekre døra var ikke så fryktelig 

vanskelig, men det tok tid å finne et høvelstål med den 

rette profilen. Når man ser etter, er det jo ikke alt som 

er helt likt hverandre fra før heller i en slik gammel 

bygning, forteller Venke Jorid. - Derfor får en det aldri 

100% likt, men jeg er fornøyd med resultatet. 

Malingen ble utført av en av de ansatte ved Os 

Trekultur, maleren Sabine Lyders. Døra ble malt i 

ådringsteknikk med mange strøk linoljemaling. Venke 

Jorid forteller at den gammeldagse malingen tørket 

veldig langsomt. 

Venke Jorid tok svennebrev som snekker i høst. 

Nå studerer hun til interiørkonsulent på fagskolen i 

Trondheim. Hennes drøm er å bli møbeldesigner. – Jeg 

er glad i design, og mens jeg har snekret ulike møbler, 

har jeg tenkt at det måtte være artig å få designe dem 

selv, avslutter den nå 21-årige finsnekkeren. 

PK 

Lucia-øving i Tydal barneklubb 

Barna i Tydal barneklubb øvde på Lucia-opptog i adventen. Og på selve Lucia-dagen er det juleavslutning. Da slal 

de på Helsehuset og framføre opptrinnet for de eldre. 


11

12 

Gudsjenestereform 

Kirken fornyer gudstjenesten i 2012 

I begge menighetene arbeider man nå med Gudstjenestereformen. I 

Selbu starter det med at helhetlige forslag utarbeides i gudstjenesteutvalget. 

I Tydal vil det bli flere runder med utprøvinger og høringer i 

stab, menighetsråd og på kirkekaffe før vedtak fattes. 

På temakvelden i Selbu menighetshus 23. 

november informerte sokneprest Eckhard Graune om 

gudstjenestereformen som ble vedtatt på Kirkemøtet 

2011. Dette er den første fullstendige reform av 

gudstjenesten siden 1977. 

Fra nå av er det ikke lenger sentrale myndigheter 

som bestemmer hvordan gudstjenesten skal være, det 

skal diskuteres og utprøves i hver enkelt menighet. Så 

skal menighetsrådet skal vedta en lokal grunnordning 

for gudstjenestelivet i sitt eget sokn. Denne nye 

ordningen skal tas i ordinær bruk 1. advent 2012. 

Friheten til å utforme gudstjenesten er langt 

større enn tidligere. Kirkemøtet har vedtatt noen 

vide rammer, som hver enkelt menighet skal lage sin 

gudstjeneste innenfor. Strukturen i gudstjenesten 

ligger fast og deler gudstjenesten inn i 5 deler: 

Samling, Ordet, Forbønn, Nattverd og Sendelse. 

Innenfor denne rammen må noen ledd være med, 

mens veldig mange ledd er valgfrie, og mye kan 

menighetene utforme selv. 

For at hele menigheten skal få være med og velge 

gudstjenesteform, vil deler av materialet bli presentert 

i gudstjenestene framover. 


Det blir fem store prøvegudstjenester, der 

gudstjenesteutvalget vil presentere sitt forslag til 

hver av gudstjenestens hoveddeler. Etter hver av 

disse gudstjenestene får alle anledning til å evaluere 

gudstjenesten. Prøvegudstjenestene er fordelt slik: 

5/2 (Åpningsdel), 11/3 og 18/3 (Orddel), 

22/4 (Forbønnsdel), 13/5 (Nattverddel), 10/6 

(Sendelsesdel). 

Alle interesserte er med dette invitert til å komme 

på gudstjenesteutvalgets møter og delta i diskusjonen 

når forslagene skal utarbeides. Sett av følgende 

møtedatoer: 18/1, 8/2, 21/3, 25/4 og 9/5. Alle møtene 

foregår kl. 18 på Kirkestua. 

Allerede nå kan hver og en gå i tenkeboksen. På 

internett har kirken et godt nettsted med mye og god 

informasjon om både tenkningen bak reformen og 

alminnelige bestemmelser, ordninger og forslag. Alt 

dette er samlet på www.kirken.no – en egen fane som 

heter reformer – gudstjenestereformen. 

Bli med i en gudstjenestegruppe! 

Gudstjenestereformen består i mer enn å utarbeide en ny ordning for 

gudstjenesten. Reformen er først og fremst en ny måte å arbeide med 

gudstjenesten på. Gudstjenesten skal ikke være prestens og organistens 

enmannsshow. Flere skal involveres i arbeidet med å forberede og gjennomføre 

gudstjenestene. Og selve gudstjenesteordningen skal åpne for større 

aktiv deltakelse. Gudstjenesteutvalget i Selbu vil derfor etablere såkalte 

gudstjenestegrupper, som hver består av ca. fem personer. Gruppen møtes i 

uka før gudstjenesten og fordeler noen oppgaver seg i mellom. De vil snakke 

om prekenteksten og gudstjenestens tema og velge salmer. Dessuten skriver de 

forbønnen. 

Også i Tydal er folk hjertelig velkommen til å bli med i en slik gruppe. 

Så kommer spørsmålet til deg: Har du lyst å være med å sette preg på 

gudstjenesten? Blir du med? Ta kontakt med kirkekontorene eller prestene.

Flora kapell - en sprek 75-åring 

Et fullsatt Flora kapell 9. oktober var starten på et verdig jubileum. 

Jubileet markerte at Flora kapell ble vigslet for 75 år siden. 

Jubileumskomiteen med Eva Solbakken, Hilde Bjørngård og Pål 

Steinar Flakne i spissen hadde utarbeidet et omfattende program. 

Flora Sangkor. 1. rekke fra venstre: Aud Trondsetås, Hilde Bjørngaard, Solveig Flakne, Signy Sørflakne, Pål Steinar Flakne, Gerd 

Inger Krogstadmo, Ingeborg Flakne Bjerkan, Eva Solbakken, Lisbeth Sørflakne. 2. rekke fra venstre: Harald Voldseth, Bjørn Ivar 

Krogstadmo, Per Flakne, Kolbjørn Flakne, Per Magnar Nervik, Jan Warmdal. 

Dagen startet med jubileumsgudstjenesten. I tillegg 

til soknepresten Eckhard Graune var også prosten 

Dagfinn Slungård og tidligere sokneprest Anne Cecilie 

E. Ringen med. Flora Sangkor stilte opp og flere 

tekstlesere bidro i gudstjenesten. Jubileet fortsatte 

etter gudstjenesten på ungdomshuset. Alle kunne 

forsyne seg fra den rikholdige bufeen som var blitt satt 

fram. Annerledes var det for 75 år siden. Den gang 

var det kun noen inviterte som fikk servert middag 

etter vigslingen av kapellet. Desto mer satt alle som 

var tilstede den 9. oktober pris på at menighetsrådet 

spanderte på maten. I tillegg til taler og andre innslag 

presenterte Harald Voldseth jubileumsheftet som han 

skrev. Heftet var blitt utgitt med hjelp av Selbu og 

Tydal historielag og kulturmidler fra Selbu kommune. 

Fortsatt er det mulig å få tak i hefte på Kirkestua. 

På jubileumsdagen var også noen tilstede som 

var med på innvielsen. De virket like spreke som 

75-åringen som ble feiret denne dagen, Flora kapell. 

Deltagere ved 75-årsjubileet som også hadde vært med 

på kirkeinnvielsen. 1 rekke fra venstre: Anlaug Sørflakne f. 

Skogan, Dagrunn Næss f. Flakne, Borghild Tuset f. Skogan. 2. 

rekke fra venstre: Jon E. Skogan, Solveig Sæther f. Sørflakne, 

Klara Balstad f. Sørflakne, Leif Sørflakne 


13

14 

Alterbildet i Flora kapell 

Noen betraktninger av Birgit Hallbauer 

Jeg er blitt utfordret av soknepresten i Selbu 

til å uttrykke min opplevelse av arkitekt Anton 

Kjeldstads alterbilde i Flora kapell i Selbu. Dette 

på bakgrunn av kunsthistorietudier og møter med 

bibelske billedfremstillinger fra uttallige kirke- og 

museumsbesøk gjennom et langt liv. Videre må 

antydes at jeg også har et personlig forhold til de 

bibelske fortellinger om Jesus som radikal kritiker 

av sin tids strenge, lovregulerte jødedom og hans 

menneskesyn nedfelt i Bergprekenen. I tillegg til hans 

pasifistiske ide om «å vende det annet kinn til» er 

jeg påvirket av Jesu oppfatning av den rike manns 

manglende mulighet til å oppnå «evig liv». «Hva 

gagner det et menneske om han vinner den hele 

verden, men tar skade på sin sjel?» 

Jesu fysiske liv endte 

på korset, datidens verste 

straff. Jesu ideer har levd 

og burde leve videre. Gjør 

de det, egentlig? Kan 

bilder bidra? Jeg tror bilder 

som appellerer til følelser 

og engasjement kan. 

Så tilbake til det aktuelle utgangspunkt, nemlig 

korsfestelsesscenen over alteret i Flora kapell, malt 

i 1936. Et svært kritisk år i europeisk historie med 

åndsstrømninger svært fjern fra Jesu idealer. Skrivende 

og malende samfunnskritikere, samt pasifister ble ikke 

korsfestet, men torturert og likvidert med moderne 

metoder. Kvinner og barn ble brutalt drept bl.a. under 

den spanske borgerkrigen. Jøder var allerede på 

vei til konsentrasjonsleirene sammen med utvalgte 

Untermenschen. 

Mange kunstnere i Europa, også i Norge, brukte 

sine evner til å vekke folket med bilder feks. Arne 

Ekeland og Hannah Ryggen, men «folk flest» møtte 

dem ikke, så ikke kunstens sterke uttrykk. De møtte 

bare avisenes daglige reportasjer som forsvant i 

mengden av annet stoff. Alterbildet kunne vært en 

mulighet. 

Kunsthistoriens bibelske fortellinger er svært 

ofte uttrykt med sin samtid som bakteppe, det vil si 

den tiden de ble malt i. Mange av våre protestantiske 

kirkers bibelske motiver har ofte sitt forbilde i 

renessansens og barokkens fremstillinger, det vil si 

tiden rundt rundt 1500-tallet (Luthers tid). Eks: Annar 


«Jesus lider ikke i dette bildet! 

Han er bare en historisk, død 

kropp ... Estetikkken vant over 

budskapet.» 

Eggens alterbilde i Selbu kirke. Korsfestelsesscenens 

grusomme drama og Jesu fysiske lidelse skulle 

formidles via bilder som et supplement til bibelteksten. 

Vi skulle vekkes til å forstå Jesu offer for sannheten! 

Eller var det våre synder. Det er et teologisk tema. 

Jeg opplever scenen som et offer for sannheten, 

den sannhet Han i ord og gjerninger forfektet i Guds 

Navn. Uttrykt med en setning: Men størst av alt er 

Kjærligheten. 

Mange samtidskunstnere har brukt 

korsfestelsesscenen rettet mot vår tid, for å aktualisere 

budskapet, akkurat som 15-1600-tallsmalerne. 

Kunstverk som dessverre ikke er blitt akseptert i 

kirkelige kretser fordi de brøt med de teologiske 

billedregler, og dermed 

ble farlige for kirken som 

institusjon. 

Korsfestelsesbildet i Flora 

kapell var nok safe i så måte. 

Det ligger godt plassert i den 

trygge, tradisjonen fra tidlig 

protestantisk tid. Men Jesus lider ikke i dette bildet! 

Han er bare en historisk, død kropp. Han befinner 

seg i Israel langt vekk fra oss i tid og rom, omgitt 

av palmetrær, og med Jerusalem i det fjerne. Blir vi 

berørt? Ble floringene berørt i 1936? 

Ble Jesus for dem en frihetskjemper i en tung tid 

med klassekamp og massearbeidsløshet og et åndelig 

brennende Europa? Eller ble motivet faktisk bare en 

illustrasjon til bibelhistorien. Det glir også godt inn 

interiørets arkitektoniske helhet, strengt symmetrisk 

komponert og med farger som følger opp. Stilmessig 

er det også perfekt integrert i hele byggets klassiske, 

harmoniske karakter kronet med sin elegante, 

barokke løkkuppel. Estetikkken vant over budskapet. 

Tradisjonen vant over samtiden. Prestene har en 

stor oppgave i å formidle Jesu budskap, som stadig 

er aktuelt. De får nok lite hjelp av alterbildet i Flora 

kapell. 

Birgit Hallbauer

Alterbildet i Flora, som ifølge Hallbauer ikke uttrykker lidelsen 

og derfor i liten grad formidler det kristne budskap. 

Matthias Grünewalds tilsvarende alterbilde (Tyskland 1515) 

uttrykker utvilsomt lidelsen mer livaktig. 

Utsnitt fra fotokonstneren Bettina Rheims’ verk ”Ecce homo”. 

Biskopens juleandakt 

Gud hos oss 

Dette blir en helt spesiell jul for mange. Sommerens 

vanvittige terror på Utøya og i Oslo skaker oss voldsomt. 

Noen mistet så ufattelig mye; En av dem sitter 

ikke rundt bordet denne jula. Savnet er ubeskrivelig. 

Smerten voldsom. Tapet uerstattelig. 

Mange andre har og mistet sine dette året. Det 

har ikke fått samme offentlig oppmerksomhet, som 

rimelig er. Men savnet, smerten og tapet er like stort. 

Alt vekkes til live igjen når høytida nærmer seg. Vi 

trenger hverandre like mye denne jula som vi viste det 

i dagene etter 22.juli. 

Ondskapen har rykket så tett innpå oss, at den er 

blitt en realitet vi må forholde oss til på en ny måte. 

Den har rystet oss i vårt innerste. I juli svarte vi 

ondskapen med å strømme ut i gatene og på torgene 

med roser i hendene, og med å tenne tusenvis av lys 

i kirkene. Vi talte kjærlighetens språk, - og levde som 

vi talte. «Gatene er nå fylt av kjærlighet» sa kronprins 

Haakon. En utrolig kraft når fellesskapet oppleves slik. 

Det ga dyp mening å svare med kjærlighetens 

språk. For kjærligheten er det store under. Hvor har 

vi dette fra? Fra Gud. Han er kjærlighet. Han la inn 

kjærlighetens kraft i oss da han skapte oss. 

Gud kom selv julenatt til Maria og Josef som den 

minste på jord, for å leve sammen med oss. Han kom 

for å vise oss hva kjærlighet er. Da Guds Sønn ble 

menneske, fikk vi et medmenneske i Gud som på egen 

kropp har erfart hva det vil si å være menneske. 

Jesus Kristus møtte alle med dyp kjærlighet, 

respekt og verdighet. Han viste med sitt liv at kjærlighetens 

vei fører til livet. Men denne måten å leve på, 

utfordret ondskapen. Den tålte det ikke. Guds Sønn 

lot ondskapen ramme seg selv. Jesu død på korset er 

et håpets tegn som forteller om en Gud som er med 

oss ned i det dypeste mørke. Og trassig tror vi at Kristi 

oppstandelse fra de døde er 

den første virkelige seier over 

ondskap og død. Sammen 

med Kristus reiser vi oss mot 

ondskapen i verden. 

Velsignet julehøytid. 

Biskop Tor Singsaas 


15

16 

En Erindring fra Selbu 

- om en gammel skikk som er kommet bort 

Hva som kan skje når man sovner under en preken, finner vi fortalt i Apostlenes gjerninger 20,9. En ung 

gutt som het Evtykos satt i vinduet da apostelen Paulus talte, men talen hans varte nok så lenge. 

Evtykos falt i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de 

tok ham opp trodde de at han var død, men Paulus fant ut at det var fortsatt liv i ham. Heldigvis. 

Preknene som holdes for tiden i våre kirker, er ikke lenger så langvarige. Da står man heller ikke 

i fare for å sovne inn som det skjedde med Evtykos. Men hvordan var det for dem som skulle lytte 

til en preken som varte i minst 30 min? 

Ole Johan Vold innleverte en nok så innholdsrik tekst om en gammel skikk i Selbu kirke 

som skulle hjelpe å holde søvnen unna. Teksten er nedtegnet av Olaf Guldseth og publisert i 

Selbygbogen fra 1931. I Selbygbogen stod det meddelelser om Selbyggenes slekt i Amerika og deres 

virke. 

Det var Sommeren 1896. Sammen med min Hustru 

havde jeg den Glæde at saa gjense det kjære gamle 

Land og hilse paa Slægt og Venner. 

Vi maatte selvfølgelig besøge Selbu. Flere af min 

Faders nærmere Slægtninger levede endda. Vi blev 

over en Søndag og vilde naturligvis komme ud til 

den gamle Kirke, hvor daværende Kapelan Domaas 

skulde forrette. Det var en varm Julidag og jeg husker 

Kirkeveien fra Guldseth i Vikhvervet til Kirken var noegt 

strævsom. Dog ikke for os som fik sidde i en god 

Kjærre. Men der var Afbrydelser. Vi maatte over Elven, 

nu har baade jeg og min Hustru glemt det nærmere 

angaaende Befordringen. 

Men en Ting fra denne Søndag har jeg ikke 

glemt. – Vi var komme ind i den store, vakre 

Kirke – den selvsamme Kirke, hvor min Fader i sin 

Ungdom gikk ind og ud. Saavidt jeg nu husker var 

Kirkestolene godt optaget. Pastor Domaas var kommen 

paa Prædikestolen og talte over Dagens gamle 

Evangelium: Farisæeren og Tolderen. Han talte i en 

jevn, rolig Tone og skjønt jeg nu intet kan erindre af 

Indholdet, tror jeg det var en meget god Prædiken. 

Men – hva skulde dette betyde? Ved at se mig 

om opdaget jeg at den ene efter den anden af gamle 

Mænd og Kvinder reiste sig og stod, efter at Presten 

havde talt en Tid. De stod en Stund og støttet sig paa 

sin Stav eller paa Bænkeryggen – satte sig saa ned for 

kanske senere at reise sig og staa en Stund igjen. 

Dette var mig en Gaade. Gamle Folk staa slig, naar 

de havde god Plads til at sidde! 

Jeg maatte faa en Forklaring her. Og da vi var 


udenfor Kirken efter Gudstjenesten spurgte jeg en 

gammel Mand: Hvorfor staar dere under Prædikenen, 

dere som er gamle og trænger at sidde? Jeg havde 

ikke set nogen yngre staa. 

Jo, svarte han, det skal jeg sige dig. Vi er gamle 

Folk. Og vi har arbeidet hele Ugen med tungt Arbeide. 

I dag har vi gaaet lang Vei til Kirken. Og nu er det 

varmt og Luften tung. Vi er ”trøit”. – Og naar vi skal 

sidde og høre paa Prædikenen, saa vil Søvn komme 

og tage os. ”Men vi vil ijt saavaa i Kjerka!” – Derfor 

reiser vi os og staar, for da kan vi holde os vaagne. 

Jeg har som sagt glemt Pastor Domaas’s 

Prædiken. Men denne Prædiken som jeg fik atpaa af 

den gamle Mand har jeg ikke glemt. 

Hvilken Pietet og Ærefrygt for Gudstjenesten og 

Guds Ord kom ikke her tilsyne! Hvilken Opofrelse! – 

At plage de trætte og værkende Lemmer som saa vil 

kunde trænge Hvilen i Kirkestolen til at staa og værke 

endda mer – for at holde Søvnen borte! Jeg har Lyst 

til at saa minde den yngre Slægt af Selbufolk som 

nu lever – i den fagre Hjembygd i Norge eller her i 

Amerika – om disse ”Fædre” de har havt. Det er vel 

tvilsomt om dette Syn jeg her har nævnt nu længer 

sees i Selbu Kirke – eller i nogen Kirke nogensteds. 

Hvad nu end Bevæggrunden kunde være hos 

disse gamle til ikke at ville sove i Kirken, saa vidnet 

deres Handling ialfald om at de følte de var under 

Guds Øine i Kirken og Gud skulde ikke se dem som sit 

Ords Foragtere. 

Ære være slige gamles Minde! 

Olaf Guldseth

Tydal minnefond 

trenger gaver 

Selbu og Tydal sokn har hvert sitt ”minnefond”, hvor 

folk kan gi minnegaver i forbindelse med begravelser. 

Hensikten med fondene er å finansiere ekstra 

forskjønnelse og opprusting som ikke kan dekkes 

under kirkenes ordinære driftsbudsjett. Det gjelder 

bl.a. beplantning av blomster, busker og trær på 

fellesområdene. 

I Tydal beplantes hvert år blomsterkrukker og 

minnesteiner. Nylig er penger fra fondet brukt til å 

asfaltere parkeringsplassen foran Tydal kirke, slik at 

den kan holdes ren og pen. Dette er en langvarig 

investering og en stor forbedring for besøkende i 

småsko og pent tøy. 

Men Tydal minnefond har de senere årene 

mottatt mindre og mindre minnegaver. Stort sett 

går minnegavene til andre gode formål. Det vil si at 

minnefondet sakte men sikkert tappes for midler, noe 

som vil gjøre det vanskelig å opprettholde standarden 

på kirkegårdene. 

For ordens skyld: Minnefondet er ikke det samme 

som legat-/ gravstellsgraver. Gir man en minnegave 

til Tydal minnefond, vil pengene gå til generell 

forskjønnelse og beplantning av kirkegårdene både 

i Tydal og Stugudal. Ønsker man stell av ett spesielt 

gravsted, må man opprette en gravstellsavtale 

og betale inn etter ønske om antall år for stell. 

Gravstellsavtale opprettes hos kirkevergen. 

Tydal minnefond trenger inntekter for at 

beplantning generelt på kirkegårdene skal kunne 

foretas. 

Tydal menighetsråd, 

ved Nina Lunden 

Kirkeverge 

Glimt fra adventkonsert 

i Tydal kirke 4. desember 


17

18 

Salmekvelder i Selbu kirke 

Motettkoret ledet Elias Blix-kveld 

En av møteformene som tilbys i Selbu menighet, er ”salmekvelder”. 

Den 19. oktober inviterte Selbu kirkes motettkor til salmekveld med 

dikteren Elias Blix’ salmer som tema. Dirigenten Liv Bang Nilsen 

forteller: 

På salmekveldene har Motettkoret pleid å velge et 

konkret tema, en kirkeårstid eller en salmedikter som 

utgangspunkt, og det har blitt fortalt om bakgrunn 

for salmetekster, melodier og forfattere/ komponister. 

Etter å ha gjort oss alle litt mer kjent med tekstenes 

bakgrunn og utgangspunkt, har vi sunget dem i 

fellesskap, gjerne i vekselsang mellom damer og 

herrer for å få med alle versene. 

En salme er i utgangspunktet forkynnelse, det er 

en av menighetens måter å henvende seg til Gud på. 

En salmetekst er et kunstverk og den må ha et språk 

som folk flest kan identifisere seg med. 

Så kan man spørre seg om det er riktig å endre 

enkeltord i en salmetekst for å gjøre teksten mer 

forståelig? Enkeltord kan på en enkel måte forklares 

under salmeteksten, og tekstene er skrevet som en 

helhet. Derfor bør vi bruke alle versene. 

Mest representerte dikter 

I år er det 175 år siden salmedikteren Elias Blix 

ble født. I den anledning benyttet Selbu Motettkor 

sjansen til å dukke litt ned i salmetekstene til Blix. 

Han er den salmedikter som er mest representert i vår 


nåværende salmebok. Vi 

visste ikke hvor mange 

av hans salmer som vi 

ville få beholde i den nye 

salmeboka, og koret hadde 

tidligere mottatt ønsker 

fra menighetslemmer om 

å lage en salmekveld om 

blant annet Elias Blix. 

Hvorfor på 

nynorsk? 

Elias Blix var den første 

som skrev salmer på 

hverdagsspråket til folk. 

Han kom fra en vanlig 

heim på Sandhornøya 

i Gildeskål kommune, 

der han både var 

gårdsgutt hjemme på 

gården og skårunge på en fiskerbåt. Senere dro 

han til lærerseminariet i Tromsø og så til Kristiania 

der han ble boende resten av livet. Han ble en 

meget godt utdannet mann, blant annet professor 

i hebraisk, bibeloversetter og kirkestatsråd. Han 

var hovedmannen bak den første nynorske utgaven 

av Det nye testamentet og fikk også gjennom 

jamstillingsvedtaket mellom landsmål og nynorsk. 

I salmene til Blix finner vi ofte en kombinasjon 

av bibelske motiver og nordnorsk natur. Han hadde 

en egen evne til å bruke lett gjenkjennelige bilder 

fra natur og hverdagsliv, kombinert med en bibelsk 

begrepsverden. En av årsakene til at Blix tekster slo 

så fort igjennom, var nettopp det folkelige preget han 

greide å skape. På slutten av 1800 – tallet spilte det 

nasjonale ei viktig rolle ved siden av det folkelige. 

Ikke minst for Blix var det viktig å bygge bru mellom 

norskdom og kristendom. Et godt eksempel er ”Gud 

signe vårt dyre fedreland” - en salme som i høy 

grad har vært med på å smelte sammen norskdom 

og kristendom – en kristendom kledd i full norsk 

klesdrakt. Viktigere enn å understreke det nasjonale

særmerke, var det å få frem det universelle i salmesang 

og gudstro. Men skal en lykkes med det, må 

salmen ha en folkelig form. 

Melodiene til Blix’ salmer 

Blix skrev sine salmer til svært vanlige versemål og 

henviste til kjente melodier. Det sikret at salmene 

kunne tas i bruk med en gang, men førte også til 

at det i liten grad ble skrevet nye melodier til hans 

tekster. En salme er en enhet av tekst og melodi. Når 

mange salmer synges på samme melodi, kan det frata 

salmen sin egenart. Derfor har både Kine Hellebust 

og Trond Kverno skrevet flere nye melodier til Blix’ 

salmetekster, som et bidrag til å bevare tekster som er 

på vei ut. 

Mange kjente salmer 

Inger Kari Høyem ledet kvelden og sto for en kort 

biografi om dikteren. John Rolseth spilte munnspill, 

Kari Rolseth spilte piano, Einar Haga spilte 2 

orgelstykker, dirigent Liv spilte til noen salmer på 

Musicologia… 

En fabel om ord og toner 

De var som et slitent ektepar, fru Musica og 

hennes ledsager, herr Logos. Hjelpeløst utlevert 

til hverandre, stadig kranglende om hvem som 

var den dominerende i parforholdet. 

”I begynnelsen var ordet!” triumferte herr Logos. 

”Det står i Skriften!” 

”Men ordet var avhengig av å klinge, responderte 

fruen. Derfor var jeg der også!” 

”Det er meg menneskene har respekt for”, fortsatte 

mannen. Det er jeg som gir retningslinjer og regler, 

som utgjør samfunnets lover!” 

”Det er meg de tyr til for å få uttrykt sine innerste 

følelser!” – sa fru Musica og så undersøkende på sin 

partner – ” Når de mangler ord! – da trenger de meg”. 

Slik kunne de fortsette, de to, å argumentere for sin 

egen posisjon. De ble så slitne: ”Vi får skille lag”, ble 

de enige om. Og slik ble det. 

Ordet ble stort og mangfoldig, men tørket inn og ble 

sittende fast på det harde papiret. 

Musikken klang, men savnet leken med stavelser og 

setningsledd. 

En dag kom Vårherre forbi og så de to som så 

krampeaktig prøvde å holde på sin uavhengighet. 

”Kom hit!”, sa Vårherre, og satte dem på fanget sitt, én 

på hvert kne. 

”Skjønner dere ikke”, sa han, ”at slik dere nå sitter i 

orgel, og flere av kormedlemmene sang solopartier. 

Motettkoret gjorde et utvalg, vi hoppet over de 

mest brukte salmene som ”No livnar det i lundar” og 

”Guds signe vårt dyre fedreland”, for disse synges 

jevnt og trutt. Men vi har også veldig mange andre 

godt kjente Blix ’ salmer. Mange kjenner kanskje igjen 

disse salmene: Syng i stille morgonstunder; Med Jesus 

vil eg fara; No koma Guds englar; Ljos over grav; Kved 

opp Guds folk; Å tenk på Gud i ungdomsår; Jesu du 

er den himmelveg; No soli bakom blåe fjell; Dagsens 

auga sloknar ut; Himmelske Fader, herleg utan like; Å 

eg veit meg et land. 

Ønsker for neste salmekveld? 

Motettkoret mottar gjerne flere ønsker og tips til 

temaer på salmekvelder. Vi har ønsker liggende på 

Petter Dass, og når tiden kommer for innføring av ny 

salmebok vil Selbu menighet presentere nytt stoff på 

slike kvelder. 

Liv Bang Nilsen 

mitt fang, slik er dere hver 

for dere en stråle dirkete fra 

mitt skaperhjerte? Dere er 

mitt pulsslag, mine armer 

og ben, min munn, mine 

øyne og ører, kort sagt, dere 

er mine redskaper til å gi menneskene klangbunn og 

tolkningsnøkler til livet. Derfor, slik som armer og ben, 

øyne og ører er et par, har dere riktignok hver for dere 

deres selvstendige funksjon, men likevel er dere helt 

avhengig av hverandre! Ser dere det?” 

Herr Logos var stum som et punktum og fru Musica 

satt som en lang fermate. 

Vårherre reiste seg. ”Gi hverandre hånden og gå 

sammen i fellesskap!” sa han. 

-Ja, jeg vil, sang fru Musica og strakte ut en enstrøken 

F. 

-Slå an tonen, så legger jeg meg til, sa herr Logos – 

med øynene fulle av blanke, skinnende bokstaver! 

Ord møtte toner. Toner møtte ord. Sammen møtte de 

menneskene. 

De holder fremdeles på med sitt underlige parløp. 

Hvis vi lytter, kan vi la oss fange av dem, men selv 

lar de seg aldri fange. To gylne stråler fra Vårherres 

hjerte! 

Ragna Dahlen 

Prolog til LIV-kurset oktober 2003/2006 


19

20 

Døpte i Selbu 

02.10.11 Leah Eidem 

02.10.11 Marthe Kulseth 

02.10.11 Anna Andersen Rolseth 

02.10.11 Aslak Nissestad Unsgård 

02.10.11 Julie Uthus 

16.10.11 Helle Fuglem Sæter 

20.11.11 Nora Stephansen Guldseth 

20.11.11 Kevin Solstrand 

27.11.11 Brage Ramberg-Vandvik 

27.11.11 Johan Stokke 

27.11.11 Jesper Mjaaland Stuesjø 

27.11.11 Aron Tobias Voldseth 

Gravlagte i Selbu 

20.09.11 Peder L. Moslet 

23.09.11 Ragnhild Bjerken 

29.09.11 Magnar Jønland 

07.10.11 John Sesseng 

11.10.11 Kari Stokke 

02.11.11 Ole E. Nervik 

25.11.11 Hermann Uglemsmo 

Vigde i Selbu 

11.11.11 Mari Volseth og 

Haldor Arnt Garberg 

Døpte i Tydal 

02.10.11 Magnus Slungård 

Gravlagte i Tydal 

30.09.11 Johanne Østby 

Vigde i Tydal 

11.11.11 Anita Moen og 

Håvard Hakestad 


S L E K T E R S G A N G 

Aron Tobias Voldseth 

Johan Stokke Brage Ramberg-Vandvik 

Jesper Mjaaland Stuesjø Helle Fuglem Sæter 

Anna Andersen Rolseth Kevin Solstrand Leah Eidem 

Aslak Nissestad Unsgård

G A V E R T I L B L A D E T 

Jorid og Ola Einar Fuglem 200,- Jorid og Nils Olav Siraas 200,- Liv 

og Einar Hammerhaug 200,- NN 200,- Solveig og Kolbein Stene 

200,- Eva og Oddstein Rygg 200,- Petra og Torbjørn Dragsnes 200,- Gjertrud Ek 100,- Johanna og Jahn Larsen 200,- Ingeborg Leistad 

200,- Anonym 200,- Jan Petter Stamnes 200,- Eline og Jørgen Thorsen 200,- Jarle Gullbrekken 200,- Gudrun Fløan 200,- Anne Mari og 

Bjarne Moslet 200,- Johanne og Kolbjørn Flakne 200,- Ola Aune Hilmo 200,- Bodil og Jon Olsen 400,- Randi og Jon Sundal 250,- Erling 

Arne Stangnes 300,- Odd Gunnar Voldset 200,- Harald Voldseth 200,- Asbjørn Renå 200,- Helga Hesjedal 100,- Idun Karin Sørlie 200,- 

Inger Jørgenson, Selbustrand 100,- Anonym 100,- Oddlaug R. og Konrad Brendås 200,- Ragnhild og Leif Geving 200,- Gudrun Kyllo 

200,- Elisabeth Kjøsnes 100,- Ragnhild Kjøsnes 200,- Magnhild og John Opphaug 200,- Thiamjan og Ragnar Stokke 200,- Eivind 

Østbyhaug 100,- Karen Petra Fuglem 100,- Berit og Bjørn Eidem 200,- Marit Aas 100,- Borghild Hoel 200,- Jørgen Berge 200,- Johanna 

og Inge Tuset 200,- Inger Alseth og Arnt Ivar Guldseth 200,- Kari og Per Uglem 200,- Bergljot Velve By 200,- Inger og Inge Eidem 200,- 

Ruth Helen og Torbjørn Haave 200,- Arvid Ulseth 200,- Gerd og Jan Vik 200,- Haldor Kjeldstad 200,- Guri og Odd Sandtrø 200,- Tore 

Ligaard 200,- Jon Magnus Rotvold 200,- Bengt Nordfjell 200,- Joril og Idar Solli 200,- Aud Birgit Haave Moen 200,- Bjørg og Arnt Eidem 

200,- Gjertrud og Johnny Lien 200,- Nelly Avelsgård 100,- Mari Volseth og Haldor Arnt Garberg 200,- Linnea og Ivar Kirkvold 200,- 

Amanda Tronsaune 200,- Mari og Narve Rognebakke 200,- Lill Tove og Finn Unsgård 400,- Ingrid Skolmli 200,- Karin M. Sandsæter 

200,- Ingebjørg og Olav Lien 200,- Øli Breistrand 200,- Olaug Flenstad 100,- Jorun Kristine Vold 200,- Arne Kjølseth 100,- Ane Elisabeth 

Langseth 200,- Ingrid Velve 100,- Anonym 150,- Nina og Nils Aune 200,- Ragnhild Brandsfjell 100,- Målfrid og Jon Unsgård 200,- Solveig 

Skjøstad Hoem 100,- Gerd Marit Langli 200,- Åsta Skurseth 200,- Odd og Victoria Svelmoe 200,- Janne Berit og Svein Welve 200,- 

Gjermund Guldseth 200,- Per Magne Moen 200,- Oddrun og Bjørn Toralf Aune 200,- Ranveig Forbord og Ola Morten Eidem 200,- 

Solveig og Joakim A. Rolseth 200,- Aslaug og Tor Korsvold 200,- Gurina Rolseth Myhr 100,- Johanne Lien Storås 100,- Berit og Magne 

Ottem 200,- Anna Nordfjell Sjåvik 100,- Grete og Jostein Lien 200,- Magnhild Uglem 100,- Anne og Svein H. Jenssen 200,- Bjarne 

Langseth 200,- Ole Bergemo 200,- Marit og Gunnar Garberg 200,- Inge Johan Høiby 100,- Gunnar Dragsten 100,- Kari og Alf Nykkelmo 

200,- Borgny Hagen 200,- Bjørg Flønæs 200,- Ellen Andrea Garberg 100,- Tove og Kjell Kjøsnes 200,- Milda Langlitrø 100,- Berit og Nils 

Petter Guldseth 200,- Brit og Trygve Aamelfot 200,- Olav Bårdsgård 200,- Inger Sandvik Jarstein 300,- Per Hove 200,- Olav Solem 200,- 

Johanna Furan 100,- Mali og Magnar Eidem 200,- Agnes og Kaare Erlandsen 200,- Margit Johannesen 200,- Kjell og Målfrid Uthus 200,- 

Kari Toset Håbjørg/Olav Håbjørg 150,- Per Terje Torgersen 200,- Birgit Hallbauer 200,- Gerd Hoem 100,- Anton Græsli 200,- Anonym 

100,- Kåre Høgli 200,- Grethe og Thomas Melan 200,- Mary-Ann og Morten Eidem 200,- Brynhild og Klaus Grendstad 200,- Aase 

Trapnes 200,- Margit Morset 200,- Anonym 200,- Mary Græsli 150,- Anonym 500,- Jorid og Kjell Moslet 200,- Sigrid og Ingulf Røset 

200,- Aase Uthus 200,- Karen og Kristen Flønes 200,- Mari og Oddbjørn Sesseng 200,- Anna og Halbjørn Velve 200,- Einar Hagen 200,- 

Anna og Ole Einar Aashaug 200,- Petra Kulset 100,- Jenny og Ingebrigt Kjeldstad 200,- Gogo og Sverre Dragsten 250,- Haldor Sesseng 

200,- Gunvor og Herbjørn Korsveien 200,- Elisabeth Unsgård 100,- Helga Renå 200,- Signe Aftret 100,- Gunvor Myrstad 200,- Gunvor 

Høybakken 200,- Anne Marie og Ivar Jensen 200,- Aud Morset 200,- Oddrun og Per Inge Nordaune 200,- Jorid og Ingolf Uthus 200,- 

Bersvend Græsli 200,- Mary Weisethaunet 200,- Elin Merete og Jens Østby 200,- Hjørdis Synnøve Uthus 200,- Laila og Svend Eggen 

200, - Gry Horven og Torgeir Welve 200,- Irene Aaslien Eggen 100,- Elin og Kristen Stamnes 200,- Ragnhild Brudal 100,- Roar Vestad 

200,- Mali Kulbotten 100,- Anonym 200,- Aud Helga og Ola Dyrdal 200,- Karen Volden 100,- Signe Aasmul 200,- Åse Aftret 200,- Inge 

Trondsetås 200,- Alf og Lilleba Tørum 200,- Karen Berit Bergehaug 200,- Ragnhild og Sverre Wennberg 200,- Solveig Alseth 150,- 

Reidun Rasch Olsen 200,- Turid Kvello og Olav Kyllo 200,- Anbjørg og John Hegseth 200,- Ane Stai 100,- Eldbjørg Røsset 100,- Anne 

Mari Storrønning 200,- Inger og Svein Sørlie 200,- Mildrid og Johannes Østby 200,- Mali Stokke 200,- Harald Larsen 200,- Pauline og 

Nils Andersen 200,- Anne og Gunnar Eidsæther 200,- Arne Harry Eriksen 100,- Hjørdis Hegseth Engan 200,- Gurine og Kjell Mebust 

200,- Heidi Krogh og Terje Hafstad 200,- Tora og Jens Hilmo 200,- Marit Nyberg 200,- Mimmi Sesseng 200,- Borghild og Kåre Garberg 

200,- Turid og Kjell Kulsetås 200,- Brit og Per Alfred Aune 200,- Bodil og Olav Korsvold 200,- Else Hildur Åsmul 150,- Karen Oddny 

Kristiansen 200,- May-Britt og Kristen Garberg 200,- Svein Arne Guldseth 200,- Eystein Guldseth 200,- Rigmor Synnøve Finland 100,- 

Nikoline Balstad 200,- Randi og Reidar Aftret 200,- Jorun Evjen Kallar 100,- Ingeborg Østbyhaug 100,- Tordis Inger Kvello 100,- Sigrid 

Overvik 100,- Jorunn Oline Skjærvik 200,- Anonym 200,- Solveig Stamnes 200,- Ida og Bjarne Overvik 150,- Arvid Aas 200,- Elfrid 

Rolseth 150,- Tove og Mikal Kulseth 200,- Sverre Simonsen 250,- Inger Helene Jørgensen 150,- Marit Vollseth 200,- Jenny Vollset 200,- 

Anonym 200,- Margrete og Arve Opland 200,- Gerd Moen 100,- Odd Uthus 200,- Mikal Kulset, Einan 100,- Georg Robert Morseth 200,- 

Kari-Inger og Peder J. Emstad 200,- Solveig Aune 100,- Borgny og Gunnar Størseth 200,- Brit og Nils Overvik 200,- Ola Jostein Guldseth 

300,- Thomas og Solbjørg Rolseth 200,- Sigrid Follestad Kulvik 300,- Birgit og Bjarne Renå 200,- Anonym 150,- Marit og Steinar Grøtte 

150,- M.P. 500,- Liv Bellsli Lundgren 200,- Jon Nessmo 200,- Tora Ingebjørg Tjernvoll 150,- Anonym 200,- Anne og Jon Megård 200,- 

Anonym 200,- Reidun Øverås 100,- Signe O. Hårstad 100,- Klara og Arnt Sandvik 200,- Else M. Bjørnhaug 150,- Randi og Knut Georg 

Nervik 200,- Gunvor Rostad 100,- Eva og Helge Østby 200,- Gunvor og Jon Sonstad 200,- Arne Eggen 200,- Hallfrid og Helge Guldseth 

200,- Inga Mathilda Olsen 100,- Inger og Karstein Breivoll 200,- Gerd og Bersvein Flakne 200,- Gerd og Reidar Kjøsnes 200,- May 

Ingunn og Jan Edvin Kulseth 200,- Gjertrud Leistad 200,- Borgny Ludefall 200,- Solveig og Ola Kulsetås 200,- Magnhild og Hilmar 

Flønes 200,- Anonym 200,- O. og E. Haugum 250,- Solveig og Nils Hårstad 200,- Bjørg og Lars Bårdsgård 200,- Gudrun og Ole Johan 

Vold 200,- Inger Marie Løvstrand 100,- Kristine Sesseng 100,- Beret og Peder Krogstadmo 200,- Maj og Bjørnar Engum 200,- Ingebjørg 

og Ola Rolseth 200,- Berit Grøtte 200,- Hildur Thordis Garberg 100,- Kari Pettersen 200,- Nelly og Ola Drivvoll 300,- Anne-Karin 

Brandsfjell 200,- Marie og Ragnar Kyllo 200,- Jorid og Ingebrigt Sirum 200,- Karen og Peder Evjen 200,- Gretha Dragsten 100,- Bjarne 

Grøtte 200,- Siri Anna Kirkvold 200,- Liv Arvid Osen 200,- Mary og Tormod Sæther 200,- Margit Simonsen 100,- Anonym 100,- Astrid 

Setsaas 200,- Petrine Mebust 100,- Rigmor og Magne Warmdal 200,- Jorun og Torgeir Kjøsnes 200,- Ragnhild Almåsbakk 200,- Astrid 

Storrønning 100,- Tori og Einar Aas 400,- Ingeborg Olaug Berggård 300,- Ingun og Jon G. Dragsten 200,- Solveig Sørflakne 100,- Jon 

S. Stokke 100,- Hallvard Røssetrønning 150,- Kristine og Bjarne Bjugan 200,- Julie Østby 100,- Anne-Marie Nervik 200,- Aud og Ivar 

Kulseth 200,- Ingeborg Aftret 200,- Gunvor og Sigurd Sæther 200,- Selma og Erling Bakken 200,- Valborg og Jan Reitan 200,- Aina og 

Nils Flønes 200,- Inger Jorid og Leif Almaas 200,- Kari Mette Lorgen/Asbjørg Kjøsnes 200,- Annbjørg Paulsby 200,- Kirsten Kjøsnes 

200,- Ingfrid og Per Hårstad 200,- Bjørg Janne og Per Arne Græsli 200,- John og Turid Bang 200,- Karen Svendsen 150,- Torbjørn 

Roger Nordvoll 100,- Birgit og Halvard Kulseth 200,- Karen Petrine og Arvid Magnar Græsli 100,- Anne og Kjell Ingar Gresseth 200,- 

Gretha og John Gunnar Fuglem 250,- Ingebjørg Ressem 200,- Aasta Ingfrid Bjørklimark 200,- Dagfinn Aksel Ekker 200,- Kari Fjeseth 

Aasen 200,- A.B. 200,- Målfrid Kjeldstad Berg 200,- Anonym 100,- Gerd og Bjarne Slind 200,- Ingfrid og John Evjen Kallar 200,- 

Ingebjørg Storvold 100,- Klara og Arnt Aunehaugen 200,- Sigrid Dyrdal 200,- Alf Fuglem 200,- Halfrid Elverum 200,- 

Randi og Gudmund Kulseth 200,- Rosa Knudsen 100,- Anne May og Steinar Gravdal 200,- Solveig Kari Slind 100,- 

T A K K ! 


21

22 

LysVåken 2011 

-Jordbarn, solbarn 

Slik lød sangen som LysVåken-barn 

framførte i gudstjenesten første 

adventssøndag i Selbu kirke. ”Å, 

hvor flinke de var til å synge,” 

sa flere fra menigheten under 

kirkekaffen etter gudstjenesten. 

Første adventshelg overnattet 24 sjette-klassinger i 

Selbu kirke. LysVåken kalles tiltaket for 11-åringene. 

LysVåken betyr ikke at barna skal være lys våken en 

hel natt, men å være våken for Ham som omtales for 

verdens lys. 

Barna kom til kirka tidlig på lørdag ettermiddag og 

var med på et omfattende program. Da barna kom 

fikk alle LysVåken- t-skjorte og de kunne lage eget 

navneskilt. Etterpå ble de sendt på oppdagelsesferd 

i kirka. En spennende skattejakt lærte dem noe om 

kirkerommet og dets inventar. Selve skatten lå i en 

fin skattekiste under kirkegulvet og den var ikke 

enkel å finne. Selve skatten bestod av godteri og en 

adventslysestake. Den skulle være utgangspunkt for 

å snakke om advent. Vanskelige latinske uttrykk som 

Adventus Domini (Herrens komme) lærte barna seg 

for å forstå forskjellen mellom advent og jul. 

Aktiviteter som tårnsafari, flykonkurranse og 

ulike leker gjorde barna enda mer fortrolig med 

kirkerommet. 6.-klassinger var også med på et såkalt 

gudstjenesteverksted for å forberede søndagens 

gudstjeneste. Bønner ble skrevet, tekstlesninger 

forberedt og ikke minst sangen ”Jordbarn, solbarn” 

innøvd. Barna laget også sitt eget adventslys. De 

klippet ut av voksplater symboler for advent og jul. 

Voksbitene satt de på store stearinlys. Lysene ble brukt 

under korssamlingen som var avsluttingen for lørdagen 

og i gudstjenesten både ved inngangsprosesjonen og 

under lysvandringen midt i gudstjenesten. 

Men lørdagskvelden ble ikke bare tilbrakt inne i 

kirka. En fakkelvandring med noen stasjoner som 

selvfølgelig også lærte barna noe om advent førte 

fram til gapahuken nede ved Nea der 6.-klassinger 

Adventslysene som 

barna laget ble tent under 

korssamlingen og brukt i 

gudstjenesten på søndag. 


kunne varme seg 

opp igjen med varm 

kakao. Etter å ha vært 

ute en god stund var 

det godt å komme 

inn i kirka igjen. Da 

var det på tide å få 

madrassene på plass 

for å ha en kosestund 

med filmen som 

ble vist. Dagen ble 

Fornøyde barn ved årets LysVåken-arrangement. 

avsluttet med en korssamling. Men det tok lang tid før 

også den siste sov. Det er jo så spennende å overnatte 

i kirka. 

Søndagen var preget av gudstjenesten. Etter 

den deilige frokosten måtte det jobbes videre med 

gudstjenesten for at alt skulle være klappet og klart til 

kl. 11. Og gudstjenesten ble en uforglemmelig stund 

ikke minst pga av barnas sang: Jordbarn, solbarn. 

Sokneprest Eckhard Graune og menighetspedagog 

Hilde Guldseth hadde en rekke ungdomsledere 

med seg for å få gjennomført programmet. Joakim 

Alsethaug, Magnus Kjønhaug, Trygve Aa, Hans 

Christian Velve, Martin Skogmo, Trine Nytrø og Tonje 

Mogård stilte opp denne helgen likens en del foreldre 

som kom med deilige pizzaer, var brannvakt og hjalp til 

med båltenning. 

LysVåken 2011 

Mettet Tydal menighet 

med nattverdbrød 

I Tydal var både 10- og 11-åringene invitert på 

LysVåken 1. adventssøndag. De dekorerte lys, skrev 

bønner på papirfly og var på tårnsafari, skattejakt, 

og alt som hører med til en spennende LysVåkenhelg. 

Kirkegårdsvandring var det også. Irene fra 

menighetsrådet hadde laget bål. Da var det godt at 

ungdomslederen Håvard Kyllo Viken kom med kakao. 

Sammen med Anne Marie Lunden hjalp han Per 

prest å holde styr på alt sammen. Foreldre bidro som 

brannvakt og kom med pizza. 

Så var det gudstjenesteverksted. Barna var flinke 

og øvde inn prosesjon, sanglek og drama der Jesus 

mettet 5000 mennesker med litt brød og fisk, før han 

red inn i Jerusalem på eselet. Barna hadde mange 

spørsmål og tanker om Gud og om livet. 

Under søndagens gudstjeneste framførte de 

dramaet. Alle som var kommet, fikk en nattverdkjeks 

når ”Jesus” gjorde underet. Det var klart mindre enn 

5000 foreldre og tydalinger til stede i kirka ved barnas 

framføring. Så det ble igjen nok brød til de skulle feire 

nattverd etterpå, selv om det ikke skjedde noe under 

på ordentlig denne gang.

K I R K E K A L E N D E R 

Desember 

23.12 FREDAG 

Tydal helsehus kl. 15.00 

Andakt ved Per Kvalvaag. 

24.12. JULAFTEN 

Selbu kirke kl. 14.00 

Familiegudstjeneste ved Eckhard Graune. 

Selbustrand kirke kl. 16.00 

Familiegudstjeneste ved Eckhard Graune. 

Tydal kirke kl. 14.30 

Familiegudstjeneste ved Per Kvalvaag. 

25.12. JULEDAG 


Høytidsgudstjeneste ved Per Kvalvaag, 

Stugudal kapell kl. 12.00 

Høytidsgudstjeneste ved Eckhard Graune. 

Flora kapell kl. 16.00 

Høytidsgudstjeneste ved Eckhard Graune. 

Tydalsgjengen med Anne Marie og Håvard foran Jesus og eselet blir hyllet av folket 

Januar 

01.01. NYTTÅRSDAG 

Selbu Eldresenter kl. 16.00 

Gudstjeneste. 

08.01. KRISTI ÅPENBARING 


Avskjedsgudstjeneste for Eckhard Graune. 

13.01. FREDAG 


Fredsgudstjeneste ved Per Kvalvaag 

15.01. 1. SØNDAG E. KRISTI ÅPENBARING 


Familiegudstjeneste. 

22.01. 2. SØNDAG E. KRISTI ÅPENBARING 


Musikkandakt. 

>>> 


23

KIRKEKALENDER forts. 

Februar 

05.02. SÅMANNSSØNDAGEN 


Gudstjeneste. 


Gudstjeneste. 

12.02. KRISTI FORKLARELSESDAG 


Gudstjeneste. 

19.02. SØNDAG FØR FASTE 





26.02. 1. SØNDAG I FASTE 


Gudstjeneste. 

Mars 

02.03. FREDAG 


Gudstjeneste. 





Gudstjeneste. 



Gudstjeneste. 



Gudstjeneste. 


Gudstjeneste. 

22.03. TORSDAG 


Musikkandakt. 

B - P O S T A B O N N E M E N T 

Blad i fulldistribusjon 

Returadresse: 

Selbu&Tydal menighetsblad, Gjelbakken 14, 7580 Selbu 

April 

01.04. PALMESØNDAG 

Selbuskogen skisenter kl. 12.00 

Gudstjeneste. 

05.04. SKJÆRTORSDAG 

Gammelvollstoggo kl. 12.00 

Påskeandakt. 

Hersjøhytta kl. 13.00 

Påskeandakt. 


Gudstjeneste med påskemåltid. 

Tydal kirke kl.18.00 

Gudstjeneste med påskemåltid. 

06.04. LANGFREDAG 


Gudstjeneste. 


Gudstjeneste med pasjonsdrama. 

07.04. PÅSKENATT 

Selbu kirke kl.23.00 

Påskenattsgudstjeneste. 

08.04. PÅSKEDAG 


Høytidsgudstjeneste. 

Rødvassbu kl. 13.00 

Familiegudstjeneste 

09.04. 2. PÅSKEDAG 

Selbu sykehjem kl. 11.00 

Gudstjeneste. 

Tydal helsehus kl. 16.00 

Gudstjeneste. 

NB: Ekstra forbehold om endringer p.g.a. 

uavklart vikarsituasjon – se Selbyggen

En velsignet jul ønskes våre lesere! - Selbu Menighet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?