Presseklipp - Opoint

Recommendations

Info

glade for tajiks innspill om kunst Dagsavisen – Papirutgaven, side 22 – 12. nov. Av: Mona Larsen 22 Dagsavisen mandag 12. november 2012 bbCs generaldirektør george entwistle gikk lørdag av. Foto: ntb SCanPIX bbC-sjefen gikk av BBCs generaldirektør George Entwistle går av etter at det britiske kringkastingsselskapet uriktig anklaget en britisk politiker for å ha forgrepet seg på en mindreårig gutt. Det var i programmet Newsnight at anklagene mot en høytstående konservativ politiker ble framsatt. Politikeren ble beskyldt for seksuelle overgrep mot et mindreårig barnehjemsbarn i Wales på 1970-tallet. Selv om politikeren ikke ble identifisert i programmet, som ble sendt i forrige uke, ble Alistar McAlpine navngitt på sosiale medier som den angivelige overgriperen. McAlpine har blant annet vært rådgiver for Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher. UriKtige anKlager McAlpine benektet anklagene fredag, og noen timer senere gikk Steve Messham, mannen som framsatte anklagene, tilbake på det han hadde sagt og medga at han hadde tatt feil om overgriperens identitet. BBC beklaget fredag at de viderebrakte de feilaktige anklagene og lørdag tok Entwistle på seg ansvaret for fadesen. – Jeg har besluttet at det mest hederlige vil være å trekke seg, sa han. – Vi skulle ikke ha sendt en sak som var så fundamentalt gal. Det som skjedde her er fullstendig uakseptabelt, sa Entwistle, som dermed fikk under to måneder i sjefsstolen. savile-sKandalen BBC har inntil videre stanset Newsnight-programmet og opplyser at nivået på journalistikken i programmet nå skal granskes. McAlpine-fadesen kommer på toppen av de mange andre avsløringene som har rystet BBC de siste ukene, først og fremst om den avdøde programlederen Jimmy Savile. Savile, som i over 40 år var et av BBCs mest kjente ansikter, skal ha misbrukt over 300 mindreårige jenter under sin tid som programleder i Top of the Pops. Flere av ofrene sto i begynnelsen av oktober fram og fortalte om overgrepene. (NTB) kultur kulturminister Hadja tajiks innspill om kunst tas godt imot av kunstlivet. I bakgrunnen et verk av victor lind som stiller ut i kunstnernes Hus. Foto: FredrIk bJerkneS glade for tajiks innspill om kunst Kultuminister Hadia Tajiks uttalelser om at det er en politisk oppgave å støtte kunst som er utfordrende, ønskes velkommen i kunstlivet. n mona larSen I forbindelse med åpningen av utstillingen «Contemporary Memory» i Kunstnernes Hus denne helgen, uttalte kulturminister Hadia Tajik til Dagsavisen at det må bli større takhøyde for ubehagelig og politisk kunst. At kunsten ikke bare skal være koselig, men være en tilkobling til samfunnet og politikken uten å bli sensurert slik Lene Bergs verk «Stalin by Picasso» ble for fire år siden. – Jeg er glad for å høre at hun sier dette. Det er viktig for kunsten. Men når det gjelder Lene Bergs verk ble det stoppet av Arbeiderpartiet som ikke ville ha det på Folketeaterbygningen. Det var ikke Picasso som var problemet, men Stalin, sier Tone Hansen, direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter. – Kunsten skaper ubehag når den tas ut av det trygge kunstrommet, ikke så mye når den vises innenfor avklarte rammer, sier Hansen. – Tror du kunstnerne blir dristigere i sine uttrykk? – Det er nok ikke så viktig for kunstnerne, de er frie og bør være kritiske. Det er større utfordringer og vanskeligere for kunstinstitusjonene fordi de har flere hensyn å ta, sier Tone Hansen. KritisKe prosjeKter Henie-Onstad Kunstsenter har opp gjennom årene hatt mange prosjekter som stiller kritiske spørsmål. 6 – Akkurat nå monterer vi en utstilling som går rett inn i debatten om hva skolen skal være. I dag fokuseres det på de små målene og problemstillingene, og det er enkeltferdigheter som måles. Jeg er ganske forbannet over de prioriteringene som tas, sier Tone Hansen. Utstillingen «Lære for livet» åpnet i går og stiller spørsmål som «Hva er målet for utdanningen?» og «Hva slags samfunnsmedlemmer trenger vi». Utstillingen ser skolen gjennom kunsten, og kunstnere er opptatt av frihet og vant til å stille store spørsmål, står det i presentasjonen av utstillingen. Kunstprosjektene kritiserer skolen, men setter også opp nye alternativer for utdanning, utfoldelse og sameksistens. Ane Hjort Guttu, Erik Løchen, Edvard Munch, Palle Nielsen og Kjartan Slettemark er bare et knippe av kunstnere som er representert i utstillingen. – Kunst er viktig fordi den kan lære oss å se ting på nye måter, sier Tone Hansen og legger til at hun ønsker kulturministerens innspill velkommen. ingen begrensninger Kulturmininisterens uttalelser blir også godt mottatt i Oslo Kunstforening. Foreningen er den eldste medlemsorganisa- 24kultur: «Kunsten skaper ubehag når den tas ut av det trygge kunstrommet.» tone Hansen, direktør fredag 9. november 2012 Dagsavisen vil■vekk■fra■det■koselige vil vekk fra det koselige Det er en politisk oppgave å gi rom til kunst som er ubehagelig, mener kulturminister Hadia Tajik. I dag åpner hun en utstilling som tar for seg dyster norsk etterkrigshistorie. n bente rognan gravklev n fredrik bjerknes (foto) – Kunst må kunne utfordre, og makten må tåle utfordring, sier Hadia Tajik. I dag åpner hun Victor Linds utstilling «Contemporary Memory» ved Kunstnernes Hus. Deportasjon av jøder under andre verdenskrig og rettsprosessen etterpå er tema, og Kunstnernes Hus skriver dette: «Arbeidene undersøker og iscenesetter fortidens hendelser og belyser et dunkelt kapittel i norsk krigs- og etterkrigshistorie.» I omtalen av utstillingen beskrives Victor Lind som en kunstner som har en evne til å vri en kniv rundt i såret. Dette er det viktig at kunsten gjør, mener Tajik. – Det er viktig å si at kunsten er fri og skal være fri. Kunstneren må vurdere selv hva de skal formidle, og i hvilken grad det skal være politisk eller ikke. Men jeg mener at det er en klar fordel at vi også har kunstnere som utvider ytringsrommet ved å lage kunst og komme med uttrykk som virker ubehagelig, og til og med kan virke støtende, sier hun. «Fortida er ikke død» Utstillingen til Victor Lind går rett inn i et tema som er ubehagelig for Norge, nemlig deportasjonen av jøder under andre verdenskrig. – Er dette et tema du synes det er viktig å holde fokus ved? – Det er et sitat fra forfatteren William Faulkner som jeg synes sier det godt: «Fortida er ikke død. Den er ikke engang fortid.» Det betyr at vår bagasje gir gjenklang i nåtida. Dette sier jo også tittelen til utstillingen til Victor Lind noe om: «Contemporary Memory». Dette handler ikke bare om deportasjonen, men hvordan antisemittisme og diskriminering gir gjenklang i vår samtid. Vi antok jo at vi var bedre enn de andre landene i verden, men det var – Vi er tre ulike personer, selv om vi skal kunne bestemme hvordan andres – Vi må alltid avveie hva vi vil oppnå, ikke slik. Nå ser vi fortsatt at ulike men- har samme politiske forankring. Person- private eiendom skal utsmykkes, men jeg og hvilke virkemidler som brukes. Målet neskegrupper i verden blir forfulgt, sier lighetene våre gjør likevel at vi farger mener samtidig at vi som politikere også er et fritt og demokratisk samfunn, og vi Tajik. ministerposten med ulike perspektiv. må tåle at kunst går ut over oss, sier må derfor lage det rommet der kunsten For meg er det et viktig budskap at kunst Tajik. kan utfordre. Det har vist seg at det er tam kunst og kultur er fri til å utfordre, og at det er – Hvor langt er du villig til å strekke vanskelig å kommunisere dette synet til Det har vært en debatt om faren for at et demokratisk sunnhetstegn når den dette? land som ser annerledes på dette, sier kunsten blir temmet dersom den får gjør det, sier Tajik. – Politisk budskap er ytringsfrihe- Tajik, og viser til reaksjonene rundt anerkjennelse politisk, for eksempel tens kjerneområde, og det innebærer at Muhammed-tegningene og med freds- gjennom statsstøtte. stoppet utstilling uttrykk med politisk budskap får bredt prisen til Liu Xiaobo. – Mener du det er en Dagsavisen har skrevet spillerom. Dette er selvsagt lett å si. Ofte – Det kan virke absurd for land som fare for at kunsten mister «Jeg mener om flere tilfeller de siste når man snakker om kunst og kultur så ikke har det samme demokratiske sin- den politiske brodden? årene der regjeringen har blir det omtalt som noe koselig – en nelaget at vi ikke sensurerer kunst, men – Jeg mener i hvert kulturdeparte- bidratt til å stoppe avkobling. Men det skal ikke bare være det slutter ikke å være viktig av den fall at den politiske oppmentet er kunstneriske uttrykk. det. Det handler om at kultur skal være grunn, sier hun. gaven er å anerkjenne at Dette skjedde blant en tilkobling til samfunnet, til samtiden, – Hva tror du dine regjeringskollegaer kunsten også kan være ytringsfrihetsde- annet i 2008 da Lene følelseslivet og politikk. Det innebærer synes om at du sier dette? politisk, tåle den når den Berg skulle dekke Folke- også utfordringer gjennom kunstneriske – Det tror jeg går helt fint. Selvsagt vekker ubehag og gi rom partementet.»teatret med sitt verk uttrykk. farges hvordan jeg løser min gjerning for den. Ellers skal den «Stalin by Picasso». som kulturminister av den jeg er. Min være fri og definert av Hadia tajik, Dette ble stoppet av Hensyn til utlandet faglige bakgrunn er blant annet journa- kunstnerne. kulturminister eiendomsselskapet og Morten Traaviks installasjon, «Hærverk listikk og menneskerettigheter. Jeg er – Og det gjelder også politisk ledelse i kultur- #1: Honest John», ved Akershus festning derfor naturligvis opptatt av ytrings- den kunsten som er ubehaministerens eget parti. ble stoppet i 2010 da Russlands davæfrihet, og jeg mener kulturdepartementet gelig for ditt parti? – Er det noen grense for hvor ubehagelig rende president Medvedev skulle komme er ytringsfrihetsdepartementet, sier – Ja, jeg mener det må være sånn. Det kunsten kan bli, eller for hvem den kan være på statsbesøk. Tajik. er en del av ytringsfriheten. ubehagelig for? – Er det noen hensyn vi må ta når det bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no – Skiller du deg fra dine forgjengere her – Når det gjelder denne konkrete gjelder kulturuttrykk overfor resten av ved at du ønsker å markere dette så kraftig? saken så er det ikke en selvfølge at man verden, for ikke å støte andre land? dagsavisen 9. november. fredag■9.■november■2012■dagSaviSen :kultur 25 Spellemann-komiteen■har■ kuttet■ut■de■ kjønnsrelaterte■kategoriene.■ane■ brun■ble■ dermed■ siste■vinner■ av■prisen■for■ Årets■ kvinnelige■ artist.■ foTo:■nTb■ SCanPIX en artist er en artist Susanne Sundfør er blitt eksempel Susanne Sundfør nå må spørre seg, er hvilken sjanger hun hører «bønnhørt». Under Spelle- hjemme i? Er hun pop eller rock? mannprisen neste år vil det ikke Samtid eller viser? Eller rett og slett bli priser for «Beste kvinnelig den klassen mange artister vil måtte ty til for ikke å påføre seg selv et for artist» eller «Beste mannlig tydelig stempel: Åpen klasse. Og våger artist». Spellemannprisen faktisk å gjøre seg selv så showmessig «smale» at de deler ut alle disse sjangerprisene under TV- Mode showet, slik de nå lover. Steinkjer Sjangerkuttet under Spellemann føyer ■■ Kulturredaktør seg uansett inn i debatten rundt hvordan Kommentar språket har bidratt til å definere musikk etter kjønn, selv om satiriske tunger kan Ved forrige korsvei takket Sundfør nei påpeke at det fortsatt heter «Spelle- til nominasjonen som Beste kvinnelige mann». Men musikkens opphav har ikke artist fordi «ethvert samfunn skal ha lenger noe med kjønn å gjøre, og kjønns- en tilnærmelse og forhold til kunst som aspektet er ikke avgjørende når musikk ikke innebærer et kjønnsperspektiv». selges og konsumeres. For Spellemann Det er selvsagt helt riktig tenkt. Det fører dette til skjerpet konkurranse. skapte da også rabalder, og det samme Utraderingen av to museale priser må vil Spellemann-komiteens helt riktige nødvendigvis føre til at hovedprisen, avgjørelse om å kutte ut de kjønnsre- «Årets spellemann», henger langt laterte kategoriene gjøre. Dermed har høyere. Skal Spellemann-komiteen vir- den mest «offentlige» institusjonen i kelig rendyrke intensjonene sine bør det norsk musikkliv slått fast at en artist føre til nytenkning rundt kriteriene for er en artist. Punktum. Årets spellemann, som gjerne har gått til en mannlig artist med folketekke og Kulturminister■Hadia■Tajik■ Dette gir Spellemann et par nye utfor- evne til å fylle Oslo Spektrum. mener■kunsten■må■kunne■ dringer. Det blir færre klasser og færre utfordre,■også■når■den■er■ priser, noe som vil tvinge artistene til Spellemann-komiteen har vært lyd- ubehagelig■for■politikere.■■ å definere seg selv sjangermessig i mye høre når det gjelder debatten om større grad. Dette er i tråd med Spel- klasser og kjønn, men det forekommer lemann-styreleder Marte Thorsbys fortsatt unoter. Tross alt har kun tre ønske om å «rendyrke Spellemann som kvinner fått Årets spellemann siden en konkurranse i kvalitet og uttrykk». prisen første gang ble utdelt i 1983. Paradoksalt skjer dette i en tid da sjan- Med andre ord har komiteen fortsatt gerskillene viskes mer og mer ut i bran- en vei å gå når det gjelder å definere sjen generelt. Spørsmålet som for «kvalitet og uttrykk». EkSTrAforESTillinGEr i DESEmBEr BABETTES GJESTEBUD Av Karen Blixen. Oversatt av Inger Hagerup. sjonen i norsk kulturliv og har som mål å formidle kunnskap om billedkunst. – Det skal være rom for å oppleve andre stemmer og nye uttrykk. Kunsten kan være et ufarlig sted å være kritisk og ukorrekt. Kunsten bør ikke ha noen begrensninger, sier Karen Gjelsvik, koordinator i Oslo Kunstforening. – Har Oslo Kunstforening sensurert vekk ubehagelig eller politisk kunst? – Nei, så vidt jeg vet har vi ikke gjort det. Det er viktig for oss å vise mangfoldet i kunsten. Vi har hatt en rekke utstillinger med kunstnere fra hele verden som har svært forskjellig bakgrunn. Flere av dem har hatt sin debututstilling her, sier Gjelsvik. Til og med førstkommende søndag viser Oslo Kunstforening en utstilling med Ann Cathrin November Høibo. mona.larsen@dagsavisen.no Foto: Gisle Bjørneby «Thea Stabell fyller 80 minutter med originale mennesker i livets forunderligste tilskikkelser. Du glemmer rent at du sitter på en klappstol.» Vårt land «Thea Stabell fremfører Karen Blixens Babettes gjestebud på en munter og poetisk måte» Dagbladet Fortalt av Thea Stabell. Regi: Terje Strømdahl. Tlf. 815 00 811 www.nationaltheatret.no
Utstillingen «Lære for livet» Spark mot skolen Budstikka – Papirutgaven, side 19 – 9. nov. Av: Eyvind Sverre Menne Datafest på Landøya I helgen arrangeres for første gang en skikkelig datafest – eller Lanparty – på Landøya skole i Asker. Tenåringer kan spille dataspill og Playstation 19 timer i strekk, fra i kveld klokken 18.00 til klokken 13.00 lørdag. Rundt 50 ungdommer fra Landøya skole og Torstad skole skal holde det gående med sammenkoblede datamaskiner. Den som blir sulten kan kjøpe mat i skolekiosken. Støle sittemuskler kan strekkes ut med ballspill og dans i gymsalen. Trøtte deltagere kan rulle ut soveposen i et klasserom, omgjort til soverom akkurat denne helgen. Interessen for Lan-festen har vært stor, men på Facebook-siden «19 hours gaming» kan du sjekke om det fremdeles er ledige plasser. Datafesten er del av prosjektet Sone Nord, der 13- til 16-åringer fra Landøya og Torstad selv arrangerer aktiviteter i nærmiljøet. reiseFOtO: MOSkuS FIlM telefonen. Jeg tenkte «er dette virkelig sant?». Jeg har alltid ønsket å være skuespiller, så dette er en drøm som går i oppfyllelse, forteller 13-åringen. Linn Foyn Therkelsen Foto: Svein-Arne Vik Bekkestua Grini linnft@budstikka.no Røa famiLiefiLm: – Vi har laget en film som hele familien kan gå og se sammen, forteller produsent Sigurd Mikal Karoliussen fra Solvang. Til venstre: Vilde Zeiner. FOtO: kArl BrAANAAS passet perfekt: 200 jenter prøvespilte til rollen som Sonja, men det var Vilde Zeiner som fikk jobben. FOtO: kArl BrAANAAS Smestad kultur Fredag 9. november 2012 19 HVORFOR skrape bilen, stresse av gårde på glatt føre og bekymre deg over tiden som går med til å finne en parkeringsplass? NÅR DU KAN slappe av og nyte reisen i komfortable busser som kjører deg direkte til innsjekkingen! Rikshospitalet Tåsen Storo Vi henter deg ved ankomsthallen - og du kan nyte synet av alle de nedsnødde bilene på parkeringsplassene. www.flybussekspressen.no Informasjon 177 7 Test hardingfela Har man lyst til å prøve seg som hardingfelespiller, er sjansen der på Kulturhuset Stabekk kino lørdag fra klokken 11.00 til 16.00. Bærum spellemannslag som inviterer folk i alle aldre som vil teste fela, og ingen forkunnskaper er nødvendige. Man vil også få smakebiter av både hardingfelespill og svele. To av medlemmene i Valkyrien Allstars (bildet) har for eksempel sin bakgrunn fra spellemannslaget. Grefsen Spark mot skolen Utstillingen «Lære for livet» kritiserer dagens skole og vil svært gjerne skape debatt om den. – Vi vil oppnå en debatt om skolen. Hvor er den på vei? De estetiske fagene nedprioriteres. Politikere ser ikke verdien av kunnskap som ikke kan måles i nasjonale prøver. Det er ingen forståelse blant politikerne for fag som danner hele kulturen vår, sier Ane Hjort Guttu som deltar på utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter som kunstner. Hun er også kurator for utstillingen sammen med kunstsenterdirektør Tone Hansen. – gripende tema Gjennom 24 kunstverk, filmer, gjenstander fra skoler og tvserier reises spørsmål som; – Hva slags samfunnsborgere vil vi skape? I dag lærer skolen folk å følge beskjed. Det er ille. Vi ønsker vel kritisk tenking, et demokrati, et samfunn i utvikling. Og kunsten er et medium for å stille spørsmål og gi svar. Kunsten kan lære våre skolepolitikere om spørsmål som bør stilles som: – Hva slags mennesker vil vi utdanne? Hvordan utdanne dem? sier Guttu. Tone Hansen er klar på hvorfor kunstsenteret har valgt å satse på denne problematikken: – Skole er et veldig gripende tema. Alle har et forhold til skolen, og den er et enormt og viktig ideologisk verktøy, sier hun. munch er med Tidlig i utstillingen møter publikum Edvard Munchs «Historien» (1912) fra Universitetets aula. Der en ung gutt lytter til en gammel manns visdom. – Det viser en undervisnings- Risløkka Grorud skjønnskrif: Sirlig innføring i skrivebøkene anno 1900, som man ser foran kunstner og kurator Ane Hjort Guttu. FOtO: kNut BJErkE situasjon før man hadde skolen. Da gamle måtte lære opp de unge. Dette ville Munch vise i Universitetets aula, sier Guttu. Noen meter bortenfor ligger gamle skrivebøker med sirlig håndskrift utstilt. – Det er skrivebøker fra Oslo Skolemuseum som ble sendt til verdensutstillingen i Paris i 1900 for å vise hvor flinke norske førsteklassinger var, sier Guttu. Men den som tror det bare er gamle saker på utstillingen tar feil. Et eksempel er Guttus dokumentarfilm, «Friheten forutsetter at noen tar fri» fra i år, som skildrer åtteåringen Jens og hans forhold til skolen. En skole han er i sterk opposisjon til. Utstillingen åpner søndag klokken 14.00 med musikk av Center of the Universe & Captain Credible. Den varer til 24. februar. Eyvind Sverre Menne Smedstua eyvind.menne@budstikka.no Oslo Lufthavn
Page 1 and 2: Presseklipp Henie Onstad ”lære f
Page 3 and 4: skolefri Dagens Næringsliv - Papir
Page 5: Hva synes du om skolen? Aften - Pap
Page 9 and 10: Utstillingen ”Lære for livet”
Page 11 and 12: Stiller ut skolen Bærumsavisen - P
Page 13 and 14: Lærer noe nytt i dag også Aftenpo
Page 15 and 16: Din første skoledag kan bli kunst
Page 17: Register Lære for livet, 9 Onstad,

Presseklipp - Opoint

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?