Presseklipp - Opoint

glade for tajiks innspill om kunst
Dagsavisen – Papirutgaven, side 22 – 12. nov.
Av: Mona Larsen
22
Dagsavisen
mandag 12. november 2012
bbCs generaldirektør george
entwistle gikk lørdag av.
Foto: ntb SCanPIX
bbC-sjefen
gikk av
BBCs generaldirektør
George Entwistle går av
etter at det britiske
kringkastingsselskapet
uriktig anklaget en britisk
politiker for å ha forgrepet
seg på en mindreårig gutt.
Det var i programmet Newsnight
at anklagene mot en høytstående
konservativ politiker
ble framsatt. Politikeren ble
beskyldt for seksuelle overgrep
mot et mindreårig barnehjemsbarn
i Wales på 1970-tallet.
Selv om politikeren ikke ble
identifisert i programmet, som
ble sendt i forrige uke, ble
Alistar McAlpine navngitt på
sosiale medier som den angivelige
overgriperen.
McAlpine har blant annet
vært rådgiver for Storbritannias
tidligere statsminister
Margaret Thatcher.
UriKtige anKlager
McAlpine benektet anklagene
fredag, og noen timer senere
gikk Steve Messham, mannen
som framsatte anklagene, tilbake
på det han hadde sagt og
medga at han hadde tatt feil om
overgriperens identitet.
BBC beklaget fredag at de
viderebrakte de feilaktige
anklagene og lørdag tok Entwistle
på seg ansvaret for
fadesen.
– Jeg har besluttet at det
mest hederlige vil være å trekke
seg, sa han.
– Vi skulle ikke ha sendt en
sak som var så fundamentalt
gal. Det som skjedde her er fullstendig
uakseptabelt, sa Entwistle,
som dermed fikk under
to måneder i sjefsstolen.
savile-sKandalen
BBC har inntil videre stanset
Newsnight-programmet og opplyser
at nivået på journalistikken
i programmet nå skal
granskes.
McAlpine-fadesen kommer
på toppen av de mange andre
avsløringene som har rystet
BBC de siste ukene, først og
fremst om den avdøde programlederen
Jimmy Savile.
Savile, som i over 40 år var
et av BBCs mest kjente ansikter,
skal ha misbrukt over 300 mindreårige
jenter under sin tid som
programleder i Top of the Pops.
Flere av ofrene sto i begynnelsen
av oktober fram og fortalte
om overgrepene. (NTB)
kultur
kulturminister Hadja tajiks innspill om kunst tas godt imot av kunstlivet. I bakgrunnen et verk av victor lind som stiller ut i kunstnernes
Hus. Foto: FredrIk bJerkneS
glade for tajiks
innspill om kunst
Kultuminister Hadia Tajiks uttalelser om at det er en
politisk oppgave å støtte kunst som er utfordrende,
ønskes velkommen i kunstlivet.
n mona larSen
I forbindelse med åpningen av utstillingen
«Contemporary Memory» i
Kunstnernes Hus denne helgen, uttalte
kulturminister Hadia Tajik til Dagsavisen
at det må bli større takhøyde for
ubehagelig og politisk kunst. At kunsten
ikke bare skal være koselig, men være en
tilkobling til samfunnet og politikken
uten å bli sensurert slik Lene Bergs verk
«Stalin by Picasso» ble for fire år siden.
– Jeg er glad for å høre at hun sier
dette. Det er viktig for kunsten. Men når
det gjelder Lene Bergs verk ble det
stoppet av Arbeiderpartiet som ikke ville
ha det på Folketeaterbygningen. Det var
ikke Picasso som var problemet, men
Stalin, sier Tone Hansen, direktør ved
Henie-Onstad Kunstsenter.
– Kunsten skaper ubehag når den tas
ut av det trygge kunstrommet, ikke så
mye når den vises innenfor avklarte
rammer, sier Hansen.
– Tror du kunstnerne blir dristigere i
sine uttrykk?
– Det er nok ikke så viktig for kunstnerne,
de er frie og bør være kritiske. Det
er større utfordringer og vanskeligere for
kunstinstitusjonene fordi de har flere
hensyn å ta, sier Tone Hansen.
KritisKe prosjeKter
Henie-Onstad Kunstsenter har opp
gjennom årene hatt mange prosjekter
som stiller kritiske spørsmål.
6
– Akkurat nå monterer vi en utstilling
som går rett inn i debatten om hva skolen
skal være. I dag fokuseres det på de små
målene og problemstillingene, og det er
enkeltferdigheter som måles. Jeg er
ganske forbannet over de prioriteringene
som tas, sier Tone Hansen.
Utstillingen «Lære for livet» åpnet i går
og stiller spørsmål som «Hva er målet for
utdanningen?» og «Hva slags samfunnsmedlemmer
trenger vi». Utstillingen ser
skolen gjennom kunsten, og kunstnere er
opptatt av frihet og vant til å stille store
spørsmål, står det i presentasjonen av
utstillingen. Kunstprosjektene
kritiserer skolen,
men setter også opp nye
alternativer for utdanning,
utfoldelse og sameksistens.
Ane Hjort Guttu,
Erik Løchen, Edvard
Munch, Palle Nielsen og
Kjartan Slettemark er
bare et knippe av kunstnere
som er representert i
utstillingen.
– Kunst er viktig fordi
den kan lære oss å se ting
på nye måter, sier Tone
Hansen og legger til at hun ønsker kulturministerens
innspill velkommen.
ingen begrensninger
Kulturmininisterens uttalelser blir også
godt mottatt i Oslo Kunstforening. Foreningen
er den eldste medlemsorganisa-
24kultur:
«Kunsten skaper
ubehag når den
tas ut av det
trygge
kunstrommet.»
tone Hansen, direktør
fredag 9. november 2012 Dagsavisen
vil■vekk■fra■det■koselige
vil vekk fra det koselige
Det er en politisk oppgave
å gi rom til kunst som er
ubehagelig, mener kulturminister
Hadia Tajik. I
dag åpner hun en utstilling
som tar for seg dyster
norsk etterkrigshistorie.
n bente rognan gravklev
n fredrik bjerknes (foto)
– Kunst må kunne utfordre, og makten
må tåle utfordring, sier Hadia Tajik.
I dag åpner hun Victor Linds utstilling
«Contemporary Memory» ved
Kunstnernes Hus. Deportasjon av jøder
under andre verdenskrig og rettsprosessen
etterpå er tema, og Kunstnernes
Hus skriver dette: «Arbeidene undersøker
og iscenesetter fortidens hendelser
og belyser et dunkelt kapittel i norsk
krigs- og etterkrigshistorie.»
I omtalen av utstillingen beskrives
Victor Lind som en kunstner som har en
evne til å vri en kniv rundt i såret. Dette
er det viktig at kunsten gjør, mener
Tajik.
– Det er viktig å si at kunsten er fri
og skal være fri. Kunstneren må vurdere
selv hva de skal formidle, og i hvilken
grad det skal være politisk eller ikke.
Men jeg mener at det er en klar fordel at
vi også har kunstnere som utvider
ytringsrommet ved å lage kunst og
komme med uttrykk som virker ubehagelig,
og til og med kan virke støtende,
sier hun.
«Fortida er ikke død»
Utstillingen til Victor Lind går rett inn i
et tema som er ubehagelig for Norge,
nemlig deportasjonen av jøder under
andre verdenskrig.
– Er dette et tema du synes det er viktig
å holde fokus ved?
– Det er et sitat fra forfatteren William
Faulkner som jeg synes sier det
godt: «Fortida er ikke død. Den er ikke
engang fortid.» Det betyr at vår bagasje
gir gjenklang i nåtida. Dette sier jo også
tittelen til utstillingen til Victor Lind
noe om: «Contemporary Memory».
Dette handler ikke bare om deportasjonen,
men hvordan antisemittisme og
diskriminering gir gjenklang i vår
samtid. Vi antok jo at vi var bedre enn
de andre landene i verden, men det var – Vi er tre ulike personer, selv om vi skal kunne bestemme hvordan andres – Vi må alltid avveie hva vi vil oppnå,
ikke slik. Nå ser vi fortsatt at ulike men- har samme politiske forankring. Person- private eiendom skal utsmykkes, men jeg og hvilke virkemidler som brukes. Målet
neskegrupper i verden blir forfulgt, sier lighetene våre gjør likevel at vi farger mener samtidig at vi som politikere også er et fritt og demokratisk samfunn, og vi
Tajik.
ministerposten med ulike perspektiv. må tåle at kunst går ut over oss, sier må derfor lage det rommet der kunsten
For meg er det et viktig budskap at kunst Tajik.
kan utfordre. Det har vist seg at det er
tam kunst
og kultur er fri til å utfordre, og at det er – Hvor langt er du villig til å strekke vanskelig å kommunisere dette synet til
Det har vært en debatt om faren for at et demokratisk sunnhetstegn når den dette?
land som ser annerledes på dette, sier
kunsten blir temmet dersom den får gjør det, sier Tajik.
– Politisk budskap er ytringsfrihe- Tajik, og viser til reaksjonene rundt
anerkjennelse politisk, for eksempel
tens kjerneområde, og det innebærer at Muhammed-tegningene og med freds-
gjennom statsstøtte.
stoppet utstilling uttrykk med politisk budskap får bredt prisen til Liu Xiaobo.
– Mener du det er en
Dagsavisen har skrevet spillerom. Dette er selvsagt lett å si. Ofte – Det kan virke absurd for land som
fare for at kunsten mister «Jeg mener
om flere tilfeller de siste når man snakker om kunst og kultur så ikke har det samme demokratiske sin-
den politiske brodden?
årene der regjeringen har blir det omtalt som noe koselig – en nelaget at vi ikke sensurerer kunst, men
– Jeg mener i hvert kulturdeparte- bidratt til å stoppe avkobling. Men det skal ikke bare være det slutter ikke å være viktig av den
fall at den politiske oppmentet er
kunstneriske uttrykk. det. Det handler om at kultur skal være grunn, sier hun.
gaven er å anerkjenne at
Dette skjedde blant en tilkobling til samfunnet, til samtiden, – Hva tror du dine regjeringskollegaer
kunsten også kan være ytringsfrihetsde- annet i 2008 da Lene følelseslivet og politikk. Det innebærer synes om at du sier dette?
politisk, tåle den når den
Berg skulle dekke Folke- også utfordringer gjennom kunstneriske – Det tror jeg går helt fint. Selvsagt
vekker ubehag og gi rom partementet.»teatret med sitt verk uttrykk.
farges hvordan jeg løser min gjerning
for den. Ellers skal den
«Stalin by Picasso».
som kulturminister av den jeg er. Min
være fri og definert av Hadia tajik,
Dette ble stoppet av Hensyn til utlandet
faglige bakgrunn er blant annet journa-
kunstnerne.
kulturminister
eiendomsselskapet og Morten Traaviks installasjon, «Hærverk listikk og menneskerettigheter. Jeg er
– Og det gjelder også
politisk ledelse i kultur- #1: Honest John», ved Akershus festning derfor naturligvis opptatt av ytrings-
den kunsten som er ubehaministerens
eget parti. ble stoppet i 2010 da Russlands davæfrihet, og jeg mener kulturdepartementet
gelig for ditt parti?
– Er det noen grense for hvor ubehagelig rende president Medvedev skulle komme er ytringsfrihetsdepartementet, sier
– Ja, jeg mener det må være sånn. Det kunsten kan bli, eller for hvem den kan være på statsbesøk.
Tajik.
er en del av ytringsfriheten.
ubehagelig for?
– Er det noen hensyn vi må ta når det bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no
– Skiller du deg fra dine forgjengere her – Når det gjelder denne konkrete gjelder kulturuttrykk overfor resten av
ved at du ønsker å markere dette så kraftig? saken så er det ikke en selvfølge at man verden, for ikke å støte andre land?
dagsavisen 9. november.
fredag■9.■november■2012■dagSaviSen
:kultur 25
Spellemann-komiteen■har■
kuttet■ut■de■
kjønnsrelaterte■kategoriene.■ane■
brun■ble■
dermed■
siste■vinner■
av■prisen■for■
Årets■
kvinnelige■
artist.■
foTo:■nTb■
SCanPIX
en artist er en artist
Susanne Sundfør er blitt
eksempel Susanne Sundfør nå må
spørre seg, er hvilken sjanger hun hører
«bønnhørt». Under Spelle- hjemme i? Er hun pop eller rock?
mannprisen neste år vil det ikke Samtid eller viser? Eller rett og slett
bli priser for «Beste kvinnelig den klassen mange artister vil måtte
ty til for ikke å påføre seg selv et for
artist» eller «Beste mannlig
tydelig stempel: Åpen klasse. Og våger
artist».
Spellemannprisen faktisk å gjøre seg
selv så showmessig «smale» at de deler
ut alle disse sjangerprisene under TV-
Mode
showet, slik de nå lover.
Steinkjer
Sjangerkuttet under Spellemann føyer
■■ Kulturredaktør
seg uansett inn i debatten rundt hvordan
Kommentar
språket har bidratt til å definere musikk
etter kjønn, selv om satiriske tunger kan
Ved forrige korsvei takket Sundfør nei påpeke at det fortsatt heter «Spelle-
til nominasjonen som Beste kvinnelige mann». Men musikkens opphav har ikke
artist fordi «ethvert samfunn skal ha lenger noe med kjønn å gjøre, og kjønns-
en tilnærmelse og forhold til kunst som aspektet er ikke avgjørende når musikk
ikke innebærer et kjønnsperspektiv». selges og konsumeres. For Spellemann
Det er selvsagt helt riktig tenkt. Det fører dette til skjerpet konkurranse.
skapte da også rabalder, og det samme Utraderingen av to museale priser må
vil Spellemann-komiteens helt riktige nødvendigvis føre til at hovedprisen,
avgjørelse om å kutte ut de kjønnsre- «Årets spellemann», henger langt
laterte kategoriene gjøre. Dermed har høyere. Skal Spellemann-komiteen vir-
den mest «offentlige» institusjonen i kelig rendyrke intensjonene sine bør det
norsk musikkliv slått fast at en artist føre til nytenkning rundt kriteriene for
er en artist. Punktum.
Årets spellemann, som gjerne har gått
til en mannlig artist med folketekke og
Kulturminister■Hadia■Tajik■
Dette gir Spellemann et par nye utfor- evne til å fylle Oslo Spektrum.
mener■kunsten■må■kunne■
dringer. Det blir færre klasser og færre
utfordre,■også■når■den■er■
priser, noe som vil tvinge artistene til Spellemann-komiteen har vært lyd-
ubehagelig■for■politikere.■■
å definere seg selv sjangermessig i mye høre når det gjelder debatten om
større grad. Dette er i tråd med Spel- klasser og kjønn, men det forekommer
lemann-styreleder Marte Thorsbys fortsatt unoter. Tross alt har kun tre
ønske om å «rendyrke Spellemann som kvinner fått Årets spellemann siden
en konkurranse i kvalitet og uttrykk». prisen første gang ble utdelt i 1983.
Paradoksalt skjer dette i en tid da sjan- Med andre ord har komiteen fortsatt
gerskillene viskes mer og mer ut i bran- en vei å gå når det gjelder å definere
sjen generelt. Spørsmålet som for «kvalitet og uttrykk».
EkSTrAforESTillinGEr i DESEmBEr
BABETTES
GJESTEBUD
Av Karen Blixen. Oversatt av Inger Hagerup.
sjonen i norsk kulturliv og har som mål å
formidle kunnskap om billedkunst.
– Det skal være rom for å oppleve
andre stemmer og nye uttrykk. Kunsten
kan være et ufarlig sted å være kritisk og
ukorrekt. Kunsten bør ikke ha noen
begrensninger, sier Karen
Gjelsvik, koordinator i
Oslo Kunstforening.
– Har Oslo Kunstforening
sensurert vekk ubehagelig
eller politisk kunst?
– Nei, så vidt jeg vet
har vi ikke gjort det. Det
er viktig for oss å vise
mangfoldet i kunsten. Vi
har hatt en rekke utstillinger
med kunstnere fra
hele verden som har svært
forskjellig bakgrunn.
Flere av dem har hatt sin
debututstilling her, sier Gjelsvik. Til og
med førstkommende søndag viser Oslo
Kunstforening en utstilling med Ann
Cathrin November Høibo.
mona.larsen@dagsavisen.no
Foto: Gisle Bjørneby
«Thea Stabell fyller 80 minutter
med originale mennesker i livets
forunderligste tilskikkelser. Du
glemmer rent at du sitter på en
klappstol.» Vårt land
«Thea Stabell fremfører Karen
Blixens Babettes gjestebud på en
munter og poetisk måte»
Dagbladet
Fortalt av Thea Stabell.
Regi: Terje Strømdahl.
Tlf. 815 00 811
www.nationaltheatret.no