3091 passasjerbroer -anbefaling av leverandr - Helse Midt-Norge

NYE MOLDE SJUKEHUS Dato: 1. juni 2008 

Revidert 15. august 2008 

DOK. NR.: M00-R-RA-001 Rev. 02 

SKISSEPROSJEKT konseptfase Side 1 av 80 

Behandlingsprosedyre: 

Oversendt 

for 

behandling 

Dokumentstatus: 

Forventet dato 

for behandling 

Instans Dato for 

behandling 

01 TMO/ 

COWI 

02 15.08.08 

Rev. 

status 

Rev. dato 

01.06.08 

Revisjonstekst Utarb. av 

Sign. 

Tittel: SKISSEPROSJEKT KONSEPTFASE 

Dokumentnummer: 

Prosjekt 

M 

Hovedfunksjon 

00 

Disiplin 

R 

Prosess 

Dokumenttype 

RA 

Løpenr. 

001 

JE BJ 

Kontrollert 

Sign. 

Rev. 

02 

Godkjent 

Sign. 

Side 

1 av 80

FORORD 

NYE MOLDE SJUKEHUS 

Skisseprosjekt 

Prosjekteringsgruppene, Team Molde og COWI AS, leverer skisseprosjekt for Nye Molde sjukehus i 

henhold til oppdragsgivers fremdriftsfrister og styringsmål for areal. 

Skisseprosjektet er utarbeidet i et flerfaglig samspill mellom prosjekteringsgruppene og gjennom 

samhandling med representanter fra Helse Nordmøre og Romsdal HF og prosjektorganisasjonen for Nye 

Molde sjukehus 

………………………… ………………………… 

Oppdragsansvarlig Oppdragsansvarlig 

TEAMMOLDE COWI AS 

TEAMMOLDE 

COWI AS 

Side 2 av 80 

Revidert 15. august 2008

INNHOLD SIDE 

1 NYE MOLDE SJUKEHUS 4 

1.1 OPPDRAGET ....................................................................................................... 4 

1.2 AKTØRENE .......................................................................................................... 4 

1.3 STATUS VED OPPSTART ....................................................................................... 5 

1.3.1 Oppgaven...............................................................................................................5 

1.3.2 Grunnlagsdokumenter ............................................................................................6 

1.3.3 Hovedfunksjonsprogram.........................................................................................6 

1.3.4 Sykehuskonsept .....................................................................................................7 

1.3.5 Reguleringsplan......................................................................................................9 

1.3.6 Myndighetskontakt................................................................................................10 

1.3.7 Teknisk program...................................................................................................10 

1.4 ANSATTE- OG BRUKERMEDVIRKNING................................................................... 11 

2 BESKRIVELSE 14 

2.1 HELHET............................................................................................................. 14 

2.1.1 Overordnede mål..................................................................................................14 

2.1.2 Pasientfokus og produksjonsbedrift......................................................................15 

2.1.3 Fleksibilitet og tilgjengelighet ................................................................................17 

2.1.4 Hoveddisposisjon bygningsanlegg og landskapskonsept .....................................21 

2.1.5 Miljø......................................................................................................................26 

2.2 FUNKSJONSORGANISERING ................................................................................ 29 

2.2.1 Overordnede prinsipper / logistikk ........................................................................29 

2.2.2 Vestibyle, undervisning, hotell ..............................................................................32 

2.2.3 Poliklinikker og dagbehandling .............................................................................33 

2.2.4 Laboratoriemedisin ...............................................................................................34 

2.2.5 Det lille akuttsykehuset.........................................................................................34 

2.2.6 Billeddiagnostikk...................................................................................................35 

2.2.7 Operasjon, overvåking, anestesi, intensiv, sterilsentralen ....................................35 

2.2.8 Sengeområder med tilhørende støtterom.............................................................35 

3.2.9 Kontorer / administrasjon......................................................................................38 

2.2.10 Ikke-medisinske støttefunksjoner; varemottak, avfallshåndtering, kjøkken, 

kantine, renhold, verksteder med mer ..................................................................38 

2.3 DESIGN – ARKITEKTONISK UTTRYKK.................................................................... 39 

2.3.1 Målsetting .............................................................................................................39 

2.3.2 Volum, snitt og uttrykk ..........................................................................................41 

2.3.3 Materialitet og fargeholdning ................................................................................46 

2.3.4 Landskap..............................................................................................................49 

2.4 BYGNINGSSTRUKTUR ......................................................................................... 52 

2.4.1 Overordnede prinsipper........................................................................................52 

2.4.2 Grunnforhold.........................................................................................................56 

2.4.3 Byggegrop ............................................................................................................57 

2.4.4 Fundamentering ...................................................................................................57 

2.4.5 Bæresystem .........................................................................................................57 

2.4.6 Bygningsfysikk og akustikk ...................................................................................61 

2.4.7 Brann....................................................................................................................63 

2.5 TEKNISKE INSTALLASJONER................................................................................ 64 

2.5.1 Overordnede prinsipper........................................................................................64 

2.5.2 Tekniske rom og hovedføringer............................................................................65 

2.5.3 Energibruk ............................................................................................................67 

2.5.4 VVS-tekniske anlegg ............................................................................................68 

2.5.5 Elkrafttekniske anlegg ..........................................................................................70 

2.5.6 Tele og automatisering .........................................................................................71 

2.5.7 Andre installasjoner ..............................................................................................74 

2.5.8 Utendørs tekniske anlegg.....................................................................................74 

3 AREALREGNSKAP 75 

4 KOSTNADSBEREGNING 76 

5 VIDERE ARBEID 79 

6 TEGNINGER 79 

7 VEDLEGG (EGEN PERM) 80 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





1 NYE MOLDE SJUKEHUS 

1.1 Oppdraget 



1. januar 2007 startet Prosjekt Nye Molde sjukehus opp arbeidet som skal føre frem til et nytt sykehus på 

Eikrem utenfor Molde sentrum. Prosjektet omfatter bygging av nye sykehusbygninger, veier, 

parkeringsanlegg og utomhusanlegg på området. 

Første fase av planleggingsarbeidet, idèfasen, er ferdig og prosjektbeskrivelsen for det nye sykehuset ble 

godkjent av styrene for Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Midt-Norge i mai 2007. Prosjektet ble 

deretter ført over i konseptfasen der skisseprosjektet som avsluttes i juni 2008 er en viktig del. Konseptfasen 

avsluttes med utarbeidelse av en konseptrapport som skal behandles i styrene for Helse Nordmøre og 

Romsdal og Helse Midt-Norge. 

Skisseprosjektet ble startet opp 2. januar 2008. Forut for skisseprosjektet, ble det høsten 2007 gjennomført et 

mulighetsstudie for å belyse alternative sykehuskonsept på den aktuelle tomta. 

Skisseprosjektet omfatter alle funksjoner i henhold til Helse Nordmøre og Romsdal HF`s (HNR) 

hovedfunksjonsprogram (HFP) av 03.12.2007. I Nye Molde sjukehus (NMS) skal det somatiske og 

psykiatriske tilbudet være samlet i ett anlegg, og gjennom vesentlig tettere samhandling med 

kommunehelsetjenesten og effektive driftsløsninger, skal konseptet svare på utfordringene knyttet til et 

endret sykdomsbilde med flere syke eldre, nye nasjonale satsningsområder på lokalsykehusnivå og 

forventninger fra befolkning, ansatte og eier. 

Arbeidet med forprosjektet starter i september 2008, og er planlagt ferdigstilt innen 1. mars 2009. 

1.2 Aktørene 

Arbeidsfellesskapet Team Molde (TMO) undertegnet den 16. oktober 2007 kontrakt med HNR for 

arkitektoppgavene vedrørende oppdraget om skisse- og forprosjekt for Nye Molde sjukehus. 

Arbeidsfellesskapet består av følgende partnerfirmaer: 

Arkitema KS, Arstad Arkitekter AS og Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS. 

Partnerfirmaene i fellesskapet er solidarisk ansvarlig for det arbeidet som utføres overfor HNR. 

Den 14. februar 2008 ble det inngått rådgivningskontrakt mellom HNR og COWI AS, med underrådgivere, 

for ingeniørfagene inkludert spesialisttjenester for prosjektet. 

Innsatsen til arkitektteamet og ingeniørrådgiveren samordnes av en prosjekteringsledelse som TMO har vært 

ansvarlig for i skisseprosjektet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



1.3 Status ved oppstart 



1.3.1 Oppgaven 

Byggingen av nytt sykehus i Molde er av stor betydning for hele Nordmøre og Romsdal og sykehuset skal 

sammen med Kristiansund sykehus dekke spesialisthelsetjenestetilbudet for befolkningen. 

Prosjektorganisasjonen for nye Molde sjukehus og HNR har formulert ambisiøse overordnete målsettinger 

om å utvikle et fleksibelt og effektivt lokalsykehus, som ved en ny sykehusmodell sikrer godt samvirke med 

primærhelsetjenesten og sammenhengende behandlingskjeder for pasienten. 

Oppdragsgivers målsetting er operasjonalisert i form av en virksomhetsidè som består av følgende 6 

hovedsøyler og delmål: 

En utadrettet behandlingsfilosofi 

Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte 

Kompetansebasert trygghetsbase 

Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus (NMS) og Høgskolen i Molde 

Fleksibilitet og endringsvilje 

Samling av psykisk helsevern og somatikk 

NMS skal ha ”et lite akuttsykehus” i hovedsykehuset. Målet er rett pasient på rett plass til rett tid, og at akutte 

tilstander skal avklares raskt her slik at unødvendige innleggelser unngås. Hovedsykehuset skjermes og kan 

fokusere på elektiv drift og avklarte innleggelser på kvelds- og nattestid. 

Sykehuset planlegges med en-sengsrom. 

Illustrasjon: Molde og Nye Molde sjukehus 

Det er i henhold til Overordnet teknisk program (OTP) og den nye tekniske forskriften for bygninger av 

2007, satt høye krav til energieffektivitet, og sykehuset skal planlegges med et maksimalt energiforbruk på 

240 Kwh/m2/år. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





1.3.2 Grunnlagsdokumenter 

Som underlag for prosjekteringsarbeidet i skisseprosjektfasen forelå en serie grunnlagsdokumenter utviklet 

av HNR. 

For prosjekteringsarbeidene i denne fasen har følgende grunnlagsdokumenter vært særskilt viktige: 

Nye Molde sjukehus, Prosjektbeskrivelse av 16.05.2007, her beskrives bla virksomhetsideens konsekvenser og 

hver av de 6 søylene denne er bygget opp av, forklares og utdypes. 

Nye Molde sjukehus, en oppsummering av funksjoner og relasjoner juni 2007, dette notatet gir en beskrivelse av 

vesentlige pasientstrømmer og deres ønskede forløp, samt en oversikt over viktige prinsipper som skal legges 

til grunn når forslag til løsninger evalueres i prosjekteringsprosessen. 

Faglige fremtidsvyer for Nye Molde sjukehus, arbeidsdokument juni 2007, hvor de ulike fagansvarlige i sykehuset 

er bedt om å beskrive sine faglige fremtidsvurderinger innenfor sitt felt. 

Overordnet teknisk program (OTP) av 29.11.07, herunder også ENØK- og inneklimakapitlene fastlegger 

funksjons-, ytelses- og systemkrav til tekniske installasjoner, bygningsmessige løsninger og miljøforhold. 

OTP har vært under videreutvikling i skisseprosjektfasen og en ny og detaljert versjon vil foreligge før 

oppstart av forprosjektet. 

Hovedfunksjonsprogram (HFP), 03.12.2007, beskriver modellen for utforming av Nye Molde sjukehus. 

HFP inneholder kapasitetsvurderinger for de enkelte funksjoner som det nye sykehuset skal ha og gir også 

føringer på hvordan funksjonene skal lokaliseres i forhold til hverandre. 

Hovedprogram utstyr av 03.12.2007, hvor målsettinger og programforutsetninger, strategi for utstyrskalkyle 

og prinsipper for valg av utstyr og gjenbruk, er beskrevet. 

HMS-plan for prosjekteringsfasen og Miljøoppfølgingsprogram forelå som mal fra Helsebygg Midt-Norge 

(HBMN). Disse er benyttet i fasen og vil bli utviklet og tilpasset prosjektet ytterligere, som en komplett 

miljøoppfølgingsplan, i løpet av forprosjektfasen. 

I tillegg lå det ved kontrakten for prosjekteringsarbeidet en detaljert ansvars- og ytelsesmatrise som fastlegger 

prosjekteringsgruppenes ansvar for en rekke øvrige bygnings-, teknisk- og prosessrelaterte forhold. 

1.3.3 Hovedfunksjonsprogram 

Skisseprosjektet for Nye Molde sjukehus er basert på hovedfunksjonsprogram datert 03.12.07. 

Hovedfunksjonsprogrammet angir et totalareal på 49.994 m2. 

I prosessen med utarbeidelse av skisseprosjektet er hovedfunksjonsprogrammets programareal blitt 

gjennomgått på nytt. Gjennomgangen har ført til redusert areal. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal har i 

møte 27.05.08 godkjent reduksjonene i programarealet. 

Revidert programareal er 47.865 m2. 

Hovedfunksjonsprogrammet beskriver en virksomhetsidé hvor driften av Nye Molde sjulehus skal 

organiseres ut fra 6 hovedsøyler, som tidligere beskrevet. 

Virksomhetsideen og de i hovedfunksjonsprogrammet beskrevne nærhetsbehov er lagt til grunn i arbeidet 

med utformingen av bygget. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Nærhetsdiagram/programanalyse 



1.3.4 Sykehuskonsept 

Konseptet for nye Molde sykehus er basert på en visjon om å skape et pasientfokusert og kompakt 

sykehusanlegg med oversiktelighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. 

Illustrasjon: Basen 

Konseptet som vi har kalt ”Basen” baseres på en vertikal todeling av sykehusets arealer. I søndre del samles 

hovedtyngden av de arealer som ikke benyttes til pasientbehandling sammen med pasienthotellet. I nordre 

del legges alle pasientbehandlingsrom og kontorer for leger, sykepleiere og annet personell. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Vertikal todeling. 



Denne vertikale todelingen gir mulighet for å differensiere teknisk forsyning, korridorbredder og 

materialbruk mellom de to delene. Den søndre delen vil ha et fullt distribusjonsnett for medisinske gasser og 

et stømforsyningsanlegg basert krav til pasientsikkerhet. Korridorene i nordre del bygges med 

korridorbredder tilpasset sengetransport (bredde 2,4 meter). 

Den søndre delen betraktes som et ”normalt” bygg uten medisinske gasser og med korridorbredder tilpasset 

gående og rullestolsbrukere (bredde 1,8 meter). 

I tillegg til at denne differensieringen gir bedre arealøkonomi, forenkles også orienteringen i bygget. 

Behandlingsdelen av sykehuset er i tillegg gitt en horisontal differensiering av arealer. I U1 ligger alle ”tunge” 

behandlings og diagnostikkarealer (Operasjon, billeddiagnostikk, intensiv og akuttmottak). Disse arealene 

bygges med stor takhøyde med god fleksibilitet for etablering av nye føringer av tekniske anlegg. 

I E1 legges ”lettere” behandlings og diagnostikkarealer. (Poliklinikker og dagbehandlingsenheter). Disse har 

en enklere teknisk standard og en høy grad av generalitet. 

Over basen i E2 til E5 ligger sengeavdelingene med sin egen forsyning. 

Illustrasjon: Funksjonssnitt 

Søndre del er delt horisontalt på tilsvarende måte. (U1) består av laboratorier og apotek, (E1) vestibyle, 

kantine, undervisningsrom, administrasjon og kiosk og hotellresepsjon. Over base sør ligger pasienthotellet. 

I (U2) ligger alle arealer tilknyttet sykehusets driftsavdelinger, varemottak, personellgarderober og arealer for 

teknisk forsyning. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





1.3.5 Reguleringsplan 

Tilgjengelig utbyggingsområde er i dag avsatt til sykehusformål i Kommunedelplan for Eikrem med Nye Molde 

Sjukehus”. Planen ble vedtatt av Molde kommunestyre 20.06.2007. 

Illustrasjon: Kommunedelplan for området 

Reguleringsarbeidet med sykehustomten pågår og Plan- og utviklingsstyret i Molde kommune vedtok 

planprogrammet for reguleringsarbeidet 26.06.2007. Konsekvensutredning for Nye Molde sjukehus ble 

godkjent av Molde kommunestyre i møte den 30.03.2006. 

Illustrasjon: Situasjonsplan for Nye Molde sjukehus, fase 1 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Arbeidet med reguleringsplanen har foregått parallelt med skisseprosjektet og intensjonene er at 

reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljplan, med en nøyaktighetsgrad som sikrer at etterfølgende 

søknader om rammetillatelse for byggeprosjektet, kan gjøres uten bebyggelsesplan. 

Dette betinger et nært samarbeid mellom planutarbeidelsen og prosjekteringsgruppene for sykehuset og det 

har vært avholdt flere samarbeidsmøter mellom partene i den avsluttende del av skisseprosjektfasen. 

Reguleringsplanen er planlagt innlevert til 1. gangs behandling 01.07.2008 og skisseprosjektets 

situasjonsplan, utomhusplan, snitt, planer, angitte vekstområder og overordnet layout, vil danne grunnlag for 

reguleringsplanen. 

I sluttfasen av skisseprosjektet er det, som en konsekvens av foreslåtte trafikk- og parkeringsløsninger inne på 

sykehusarealet, avdekket at kommunedelplanens veiløsninger i sykehusområdets umiddelbare nærhet, mot 

syd-vest, bør bearbeides. Ved en bearbeidelse vil en kunne optimalisere de helhetlige trafikkløsningene både 

utenfor og på sykehusområdet, og sikre at veisystemet blir enklere og mer lettforståelig, samtidig som 

arealbeslaget til veiformål reduseres. 

1.3.6 Myndighetskontakt 

I skisseprosjektfasen har de prosjekterende deltatt i 2 samarbeidsmøter med Molde kommune, fylket og 

veivesenet. Utover dette er det de ansvarlige for arbeidet med reguleringsplanen, Asplan Viak Molde, som 

har hatt direkte kontakt med Molde kommune og veimyndigheter. 

Brannstrategien for bygningsmassen fastlegges i skisseprosjektfasen. Brannstrategiens konsekvenser for 

brannkonseptet til hver av de ulike bygningsavsnittene beskrives i denne rapporten. Det vil bli arrangert 

gjennomgang og møter med kommunale brannmyndigheter på basis av dette i neste fase. 

Myndighetskontakt i forprosjektet 

I forprosjektet vil følgende forhold være tema for myndighetskontakt: 

Gjennomgang av brannstrategi og brannkonsept med lokalt brannvesen. 

Verifisering av innflyvningstraséer og støysoner for helikopter med luftfartsmyndigheter og kommunale 

planmyndigheter, eventuelt også med fylkeskommunens miljøetat. 

Forhåndskonferanse vedrørende søknad om rammetillatelse med kommunal plan- og bygningsetat 

I forbindelse med oversendelse av søknad om rammetillatelse vil også Arbeidstilsynet og 

Næringsmiddeltilsynet bli kontaktet og orientert om prosjektet. 

1.3.7 Teknisk program 

Det er utarbeidet et Overordnet Teknisk program for prosjektet. Skisseprosjektet er basert på dette. 

Overordnet Teknisk program er et styrende dokument som skal bidra til å skape en teknisk referanse for 

ulike aktører gjennom hele planleggingsprosessen. Som styrende dokument er programmet viktig i forhold 

til å definere teknisk standard på de enkelte anlegg. 

TP skal utarbeides gjennom forprosjektfasen. Dette vil bli gjennomført ved at det utarbeides systemnotater 

for alle relevante tekniske delsystemer. I systemnotatene vurderes alternative løsninger ut fra 

teknisk/økonomiske forhold og med anbefaling om valg av teknisk løsning. TP vil bli utarbeidet på grunnlag 

av de konklusjoner som blir trukket på grunnlag av disse notatene. 

For å sikre felles eierskap til de tekniske løsninger er det viktig at det hos byggherren/bruker etableres en 

kompetent referansegruppe for tekniske anlegg slik at de foreslåtte løsninger kan bli gjennomgått og 

kommentert fortløpende gjennom forprosjektet. Omforente tekniske løsninger legges så til grunn for 

revisjon av dokumentet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Teknisk program vil dermed foreligge ved avslutning av forprosjektet. 



1.4 Ansatte- og brukermedvirkning 

Utarbeidelsen av skisseprosjektet er gjennomført i tett samarbeid med 8 arbeidsgrupper bestående av 

sykehusansatte og representanter for brukerorganisasjonene. 

De 8 gruppene har hatt følgende oppdeling og medlemmer: 

1. Operasjon, overvåking, anestesi, intensiv, sterilsentralen 

Tordis Hovde Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling 

Terje Hasselgård Avd. sjef Kirurgisk avdeling 

Kjell Erik Strømskag Overlege Akuttmedisinsk avdeling 

Kirsti Jenset Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling 

Astrid Johannessen Opr sykepleier Akuttmedisinsk avdeling 

Marianne Johansen Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling 

Solveig Gulliksen Fagutvikl.spl Akuttmedisinsk avdeling 

Terje Skraastad Overlege Medisinsk avdeling 

Åse Sjåstad Enhetsleder Medisinsk avdeling 

Sissel Tove Sandnes Brukerepresentant 

2. Sengeområder med tilhørende støtterom 

Ragnhild M. Bugge Sykepl.faglig leder Nevrologisk avdeling 

Gro Naas Sykepleier Kirurgisk avdeling 

Bente Skotheimsvik Sykepleier Medisinsk avdeling 

Gunnar Berland Overlege Avd for fødselshj/kvinnesykd 

Per Torkildson Enhetsleder Avd for voksenpsykiatri 

Wenche Myhren Spesialsykepleier Avd for voksenpsykiatri 

Else Martinsen Jordmor Avd for fødselshj/kvinnesykd 

Astrid Valla Spesialsykepleier Akuttmedisinsk avdeling 

Birgit Riise Seksjonsoverlege Distriktspsykiatrisk avdeling 

Synnøve Lange Brukerrepresentant 

3. Poliklinikker, dialyse, dagplasser og lignende 

Mari H. Leikarnes Enhetsleder Kirurgisk avdeling 

Erik Holen Overlege Øye, ØNH, tann, kjeve avd 

Jens Stutzer Seksjonsoverlege Kirurgisk avdeling 

Gry Nordal Konst overlege Medisinsk avdeling 

Inger Eikrem Enhetsleder Øye, ØNH, tann, kjeve avd 

Ketil Gaupseth Fagkonsulent Rehabiliteringsavdeling 

Britt Ingunn Hana Overlege Distriktspsykiatrisk avdeling 

Andreas Putz Overlege Avd for fødselshj/kvinnesykd 

Hilde Ranvik Enhetsleder Kirurgisk avdeling 

Berit Birkeland Sykepleier Medisinsk avdeling 

Synnøve Sivertsen Spesialsykepleier Nevrologisk avdeling 

Marie Brune Fysioterapeut Rehabiliteringsavdeling 

Per Einar Honstad Brukerepresentant 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



4. Adm. funksjoner, kontor, møterom, resepsjon/vestibyle, studentareal 

Else Bruun Ericson Rådgiver Administrasjons avdeling 

Gunn Marit Hagen Sekretær Adm avdeling 

Atle Ericson Bedriftssykepleier Adm avdeling 

Trond Are Johnsen Bibliotekleder Fagavdeling 

Arnt Sommerlund Kommunikasjonssjef 

Anny Sønderland Rådgiver Personalavdeling 

Hilde Haugland Enhetsleder Avd for driftsservice 

Kari Torvik Fagkonsulent Distriktspsyk. avdeling 

Per Bae Konsulent Helse Midt-Norge IT 

Eldrid Seim Fuglset Enhetsleder Kirurgisk avdeling 

Rune Midgard Overlege Nevrologisk avdeling 

Johannes Våg Brukerrepresentant 

5. Billeddiagnostikk 

Odd Arne Haram Overlege Radiologisk avdeling 

Kirsten Åsbø Rørhus Hjelpepleier Radiologisk avdeling 

Lene Krohn Radiograf Radiologisk avdeling 

Karin Sørli Kontorleder Radiologisk avdeling 

Berit Torjusen Overlege Avd for laboratoriemedisin 

Einar Kringstad Konst. overlege Radiologisk avdeling 

Paul Ellingseter Brukerrepresentant 

Berthy Standal Overbioingeniør Tilstede for Berit Torjusen 

6. Det lille akuttsykehuset 

Hans Ofstad Rådgiver Akuttmedisinsk avdeling 

Sigurd Heian Ass lege Akuttmedisinsk avdeling 

Trude G. Solenes Sykepleier Akuttmedisinsk avdeling 

Kåre Eide Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling 

Ann K. Skurtveit Enhetsleder Akuttmedisinsk avdeling 

Arne Lied Seksjonsoverlege Medisinsk avdeling 

Kenneth Klemetzen Overlege Kirurgisk avdeling 

Fredrik Bjerkelund Ass. lege Avd for voksenpsykiatri 

Trude Sæther Overlege Avd for voksenpsykiatri 

Henning Fosse Helsesjef Molde Kommune 

Atle Tangen Brukerepresentant 

7. Laboratoriemedisin 

Mona Torvik Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin 

Heidi H. Rød Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin 

Arne Eide Enhetsleder Avd for laboratoriemedisin 

Eli Iren Sildnes Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin 

Bodil Winther Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin 

Ludwik Matuszkiewicz Overlege Avd for laboratoriemedisin 

Monica Pedersen Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin 

Heidi Tomren Bioingeniør Avd for laboratoriemedisin 

Harald Eriksen Brukerrepresentant 

TEAMMOLDE 

COWI AS 







8. Ikke-medisinske støttefunksjoner; varemottak, avfallshåndtering, kjøkken, kantine, renhold, 

verksteder med mer 

Jonny Eikrem Avdelingssjef Avd for driftsservice 

Dagfinn Grønvik Enhetsleder Avd for driftsservice 

Grete Sund Harstad Enhetsleder Avd for driftsservice 

Eli Nytun Sæther Enhetsleder Avd for driftsservice 

Johnny Heggdal Enhetsleder Avd for driftsservice 

Per Stavnesli Innkjøpssjef Økonomiavdeling 

Geir Ove Vilnes Koordinator Avd for voksenpsykiatri 

Kristin Brekken Farmasøyt Sykehusapotekene 

Svein Hoel Rådgiver Fagavdelingen 

Anne Gulbrandsen Brukerrepresentant 

Det har vært gjennomført 3 møterunder med alle gruppene i tillegg til møter med gruppelederne i 

forbindelse med oversendelse av tegninger til møtene. I avsluttingen av medvirkningsprosessen ble det 

avholdt et oppsummerende møte med gruppelederne. 

Prosjektorganisasjonen for Nye Molde Sjukehus har ledet møtene med arbeidsgruppene. 

Arbeidsgruppene har enstemmig anbefalt det foreliggende skisseprosjektet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2 BESKRIVELSE 

2.1 Helhet 



2.1.1 Overordnede mål 

Som tidligere beskrevet har Prosjektorganisasjonen for Nye Molde sjukehus og HNR formulert de 

overordnede målsettinger og virksomhetsideen for prosjektet: 

Nye Molde sjukehus skal bli et fleksibelt og effektivt lokalsykehus. 

Ved den nye sykehusmodellen skal godt samvirke med primærhelsetjenesten og sammenhengende 

behandlingskjeder for pasienten sikres. 

Virksomhetsideen er beskrevet som følger: 

En utadrettet behandlingsfilosofi 

Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte 

Kompetansebasert trygghetsbase 

Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus (NMS) og Høgskolen i Molde 

Fleksibilitet og endringsvilje 

Samling av psykisk helsevern og somatikk 

Det er i henhold til Overordnet teknisk program (OTP), satt høye krav til energieffektivitet, og sykehuset 

skal planlegges med et maksimalt energiforbruk på 240 Kwh/m2/år. 

I sine grunnlagsdokumenter beskriver prosjektorganisasjonen Nye Molde sjukehus og HNR de prinsipper de 

finner viktigst ved kvalitetssikring av foreslåtte løsninger i prosjekteringsprosessen: 

Krav til konfidensialitet 

Barn som pasienter og pårørende 

Tilgjengelighet for funksjonshemmede pasienter og pårørende 

Dagslys til alle rom der det oppholder seg mennesker 

Oversiktlige lokaler som er lett å orientere seg i 

God atmosfære (kulturelle innslag og god service) 

Skjerming av pasienter under transport 

Godt arbeidsmiljø for ansatte 

Prosjekteringsgruppens mål 

Oppdragsgivers overordnede mål er sterkt førende for prosjekteringsgruppene, og TMOs og COWIs mål er 

i stor grad en videreføring og en operasjonalisering av disse. De vesentligste er: 

Optimalisering av funksjonell organisering som sikrer pasientfokuset og gir effektive og rasjonelle 

arbeidsformer på sykehuset og som tilfredsstiller kravene til et velfungerende prosessanlegg - et kompakt, 

forståelig og oversiktlig sykehus. 

Bidra til at Nye Molde sjukehus lar seg realisere innenfor angitte rammer for areal, kostnad og tid. 

Sørge for at løsningene innehar generalitet og fleksibilitet i forhold til framtidig utvikling når det gjelder 

behandlingsformer, kapasitet, ny teknologi og andre relevante områder. 

Utarbeide helhetlige energieffektive løsninger hvor bygningsmessige forhold, utomhusanlegget og tekniske 

installasjoner samvirker for å nå målet. 

Anlegget skal ha sin egen og særegne identitet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Sykehusområdet sett fra syd-øst 



Arkitektur, utomhusanlegg og tekniske installasjoner skal underbygge de overordnede målsettingene både 

når det gjelder hensynet til funksjonell fleksibilitet og optimalisering, men også i forhold til krav til 

oversiktlighet, krav til miljøbevissthet og når det gjelder fremragende design. 

Mulighetene for organisatoriske og bygningsmessige endringer skal ivaretas i byggeperioden og etter at 

anlegget er kommet i drift. 

Det skal legges vekt på å skape gode miljøer, både innendørs og utendørs, for brukere (pasienter og 

pårørende) og for arbeidstakere og studenter. 

Det skal legges vekt på å velge ”sunne” bygningsmaterialer og miljøriktige teknologiske løsninger. 

Bygninger og uterom skal utformes med vekt på kvalitet og omtanke for enkeltmenneskets behov i 

sykehuset. 

2.1.2 Pasientfokus og produksjonsbedrift 

Det pasientfokuserte sykehus 

Begrepet pasientfokusering innebærer både et helhetlig syn på pasienten og en produksjonsorientert 

tilnærming til oppbyggingen av sykehuset. Organiseringen av tilbudet skal ta utgangspunkt i pasientenes eller 

pasientgruppenes behov. Målet er at flest mulig av tjenestene skal utføres nær pasienten, og av det personalet 

som pasienten til daglig forholder seg til. En forutsetning for å utvikle og drive et pasientfokusert sykehus, er 

at man samtidig ivaretar behovet for en kostnadseffektiv produksjon av helsetjenester. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Pasientfokus 



Pasientfokuseringen utrykkes gjennom utformingen av et kompakt og oversiktelig sykehusanlegg, hvor det er 

lagt vekt på god tilgang til dagslys i alle pasientarealer. 

En annen viktig faktor er utformingen av sengeavdelinger oppdelt i sengetun med én-sengsrom gruppert 

rundt en personellbase med arbeidsstasjon og nærlager. En-sengsrommene gir mulighet for undersøkelse av 

pasientene på rommet og utformingen av tunene gir nærhet og korte gangavstander for personalet. 

I prosessen med skisseprosjektet har brukerorganisasjonene oppnevnte deltakere i alle arbeidsgruppene. 

Dette representerer et vesentlig bidrag i arbeidet med å sikre at planene ivaretar pasientfokuset og at 

prosjektet gis forankring i organisasjonene. 

Sykehuset som produksjonsbedrift 

I arbeidet med skisseprosjektet har det vært lagt vekt på å finne overordnede løsninger som ivaretar kravet 

om å bygge et pasientfokusert sykehus som imøtekommer behovet for en kostnadseffektiv produksjon av 

helsetjenester. 

Kvaliteten på det ferdig bygde sykehus vil være uløselig knyttet til bygningsmassens evne til i å oppta 

organisatoriske, produksjonsmessige og tekniske endringer samt muligheten for effektiv utnyttelse av 

personell på ubekvem tid. 

Poliklinikkene med tilhørende områder for dagpasienter er plassert lett tilgjengelig fra hovedvestibylen i E1 

og med nærhet til operasjons- og billeddiagnostiske arealer i etasjen under. 

Programmeringen og utformingene av poliklinikkene er basert på standardisering av rom med tanke på felles 

utnyttelse av rommene og fleksible grensesnitt mellom spesialitetene. 

Sykehusets akuttmottak og helikopterlandingsplass ligger på hver sin side av en horisontal akuttakse som 

danner ryggraden i sykehusets døgnåpne behandlingsarealer. 

Sykehusets operasjonsavdeling med tilhørende intensivområder er samlet på samme etasje som det 

døgnåpne akuttmottaket. Dette muliggjør en samling av all diagnostikks- og behandlingsaktivitet på 

ubekvem tid. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Akuttaksen med omkringliggende funksjonsområder 



Billeddiagnostikkavdelingen representerer en svært tung utgiftpost på utstyrssiden. En effektiv utnyttelse av 

billeddiagnostisk utstyr vil dermed gi et positivt bidrag til reduksjon av sykehusets driftsutgifter. Av den 

grunn er billeddiagnostikkrommene samlet i behandlingsetasjen, U1, i direkte kontakt med felles 

akuttmottak, operasjon og legevakt. God forbindelse til hovedvestibyle og sengeavdelingene sikrer 

tilgjengelighet og nærhet for øvrige brukere. 

Gjennom en standardisering av sengeområdene i bygningsmassens tre øverste etasjer oppnås muligheten for 

fleksibel utnyttelse av senger og flyttbare grenser mellom spesialitetene. At alle sengene legges til ensengsrom 

øker fleksibiliteten og utnyttelsesgraden av sengene da blant annet hensynet til kjønnsfordeling 

faller bort. Sammenhengende trafikkareal i direkte tilknytning til sengeheiser gir lett tilgang fra alle fløyer til 

felles behandlings- og diagnostikkområder. 

Garderober for personalet er plassert i 2. underetasje med direkte forbindelse til heiser opp til avdelingene. 

Slik sikres en lett og direkte adkomst fra garderobe og opp til de respektive avdelingene. Garderobearealet 

har også egen inngang fra ansatteparkering, nord for sykehuset. 

2.1.3 Fleksibilitet og tilgjengelighet 

Som tidligere beskrevet er fleksibilitet for vekst, forandring, ny teknologi og annen organisering av 

virksomheten blant de viktigste kriteriene ved evaluering av sykehusløsningen. 

Vekstareal 

Totalt sett vil det etter utbygging av første fase være en arealreserve på ca. 25.000 m2 lyse arealer (arealer med 

dagslys) innenfor det regulerte sykehusområdet, uten å ta i bruk kommunedelplanens reserveområder O2. I 

tillegg kommer areal uten dagslys, tekniske rom, garderober osv. Denne arealtilveksten kan oppnås ved 

påbygging av fløyer i høyden (se illustrasjon) og tilbygg mot nord. Det er gitt rom for, i situasjonsplanen, 

også en viss tilvekstmulighet mot syd. Dette arealet vil i så fall øke det beskrevne vekstpotensialet. 

Hovedvekstretningen mot nord er valgt med hensyn på funksjonsområdenes plassering i anlegget, hvor 

behandlingsareal, poliklinikker og dagområder, altså områder som er antatt å ha et fremtidig tidlig 

vekstbehov, ligger i denne delen av sykehuset. 

Ved vekst mot nord og syd må deler av parkeringsanlegget relokaliseres. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Utvidelsesmuligheter 



Strukturell fleksibilitet 

Fleksibilitet i bygningenes struktur slik at den kan konverteres til annen bruk enn forutsatt i utgangspunktet, 

er erfaringsmessig den fleksibiliteten som tidligst vil bli etterspurt. Dette vil gjelde i prosjekterings- og 

byggefasen, men også etter ferdigstillelse. Strukturell fleksibilitet setter sterke krav til generalitet i løsningene 

av bæresystemer, sjakt- og heisplassering, bygningsbredder og føringsveier for tekniske installasjoner, men 

for å være fullt ut vellykket, også i standardisering av romkategoriers areal. En slik tankegang gir spilleregler 

for programmeringsarbeidet, men samtidig en vesentlig større frihet ved omprogrammering og i drift. 

Bærestruktur og tekniske installasjoner 

De sterke kravene til fleksibilitet og til sykehuset som et rasjonelt prosessanlegg har vært utgangspunktet for 

studiene av konsept for bærestruktur og tekniske installasjoner. Det har vært gjennomført 

alternativsvurderinger for disse forhold i skisseprosjektfasen. Prosjekteringsgruppens samlede brede erfaring 

fra liknende anlegg har vært et viktig bidrag for å komme til anbefalinger innenfor disse områdene. 

I skisseprosjektets anbefalte løsninger er bæresystemene modulert/dimensjonert, ut i fra en serie med 

prøvede alternativer, med utgangspunkt i at flere av sykehusets typiske romstørrelser kan innpasses i 

modulen. Konkret er dette løst ved en aksemodul på 7,2 x 7,2 meter. Innenfor denne innpasses 

operasjonsstuer, undersøkelsesrom, laboratorier og sengerom. 

Tilførselssjakter, ”næringstilførselen”, for luft, gass, IT, elektro, vann osv. og heis- og trappesjakter for vare-, 

personell-, besøkende- og pasienttransport er lagt ut i et tilsvarende, men åpnere mønster, som gir en generell 

distribusjon i arealene og muliggjør senere endringer. Sjakters og føringsveiers plassering er også lagt ut slik 

at utfletting av tekniske føringer ikke kommer i konflikt med øvrige strukturelle elementer. 

Generelle bygningskropper med modulerte bæresystemer og et generelt distribusjonsnett for teknikk, varer 

og mennesker (ikke ad-hoc basert) vil være det vesentligste bidraget til et fleksibelt sykehusanlegg. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Typisk sengeetasje 



Videre er de forskjellige etasjeplanene disponert slik at det på alle nivåer ligger igjen areal som kan flyttes ut 

av et aktuelt funksjonsområde, uten av primærfunksjonene i avdelingen rammes. Dette vil være verdifullt når 

et område, for eksempel operasjonsavdelingen, trenger mer areal (en ny op-stue), og det ikke er aktuelt å 

bygge til for å oppnå dette. Deler av kontorarealet både på E1 (poliklinikk og dagbehandling) og U1 

(operasjon og billeddiagnostikk) representerer en slik mulighet for ”indre” vekst. 

Illustrasjon: Areal som kan konverteres på U1 

Organisatorisk fleksibilitet 

Erfaringer fra andre sykehusprosjekter viser at sykehusanlegget vil gjennomleve et stort antall organisatoriske 

endringer i liten og i stor skala. Dette kan føre til at funksjoner flyttes fra et område til et annet eller at 

funksjoner i større grad enn forutsatt skal integreres innenfor et angitt areal. Den vesentligste forutsetningen 

for å oppnå slik fleksibilitet er en strukturell modulering som beskrevet over, som tillater at funksjonelle 

elementer i bygningene kan omorganiseres uten at bygningens skjelett og overordnede logistiske 

organisering må prosjekteres/bygges om. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Tilgjengelighet – universell utforming 

Til grunn for planleggingen ligger en ambisjon om at sykehuset gjennom universell utforming skal være en 

tilgjengelig bygning for alle brukere. 

Universell utforming innebærer at kravet om en optimalisert tilgjengelighet for alle brukere er premissgiver 

for arkitektur og valg av løsninger. 

De fysiske omgivelsene, det vil si bygninger, uteområder og andre anlegg, utformes slik at de kan brukes av 

alle mennesker på en likestilt måte. 

Målet er en helhetlig arkitektur uten behov for tilpasninger og særløsninger for enkelte grupper. Dette 

fordrer en lett tilgjengelig bygning med planløsninger som ikke nødvendiggjør spesialtiltak for 

orienteringshemmede, uterom som kan brukes av alle og løsninger preget av et inkluderende menneskesyn. 

I skisseprosjektet er den universelle utformingen ivaretatt av byggets plassering med lett synlig hovedinngang 

mot en adkomstplass med kollektivtransport helt frem. Inngangen har nærhet til nødvendig parkering og er 

lagt med terskelfri adkomst. Publikumsheiser er plassert i direkte forbindelse til hovedtrapper og alle 

ekspedisjoner er plassert lett tilgjengelig og i kontakt med vestibyler og venterom. 

Illustrasjons: Livet på torget 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.1.4 Hoveddisposisjon bygningsanlegg og landskapskonsept 



Tomten for Nye Molde sjukehus ligger i et vakkert landskapsrom mellom fjellet og sjøen og har storslåtte 

utsiktsmuligheter i 

flere retninger. Tomten er stigende mot vest og skogbevokst på den bratteste, vestlige delen. 

Illustrasjon: Tomten 

Illustrasjon: Tomtesnittet 

Den bærende utformingsidé består i at sykehusanlegget settes, som en kompakt menneskeskapt form, inn i 

det store, naturdominerte landskapsrommet. På denne måten oppnås en overordnet situasjon som er enkel 

og lettfattelig, hvor landskap og bygning bevisst utgjør klart forskjellige elementer, men spiller sammen. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Arkitektur og landskap 



Sykehuset ligger tilbaketrukket fra adkomstveien og hovedadkomsten er anlagt, som på en historisk norsk 

storgård, med en adkomstvei som leder opp til ”åssiden” av anlegget og en forplass med hovedadkomst. På 

veien opp får en et blikk inn på sykehusets sydlige terrasse. Hovedadkomsten bringer de besøkende rett inn 

til et indre, åpent bytorg hvor alle fellesfunksjonene, informasjon, ekspedisjon, servering, 

hovedkorridorsystem, hotellets lobby, utleieareal osv., ligger omkring og hvor en har sikt ut tilbake mot 

fjorden. Fra dette torget har en i tillegg direkte adkomst til poliklinikker, dagområder og areal for forskning 

og undervisning. 

Illustrasjon: Torget 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Visualisering, adkomst og utsikt 



Anlegget er satt sammen av to klart identifiserbare enheter; basen og fløyene over. Basen består av to etasjer 

over terreng, hvor den øverste, E1, er adkomstetasjen som beskrevet over og U1 inneholder all tung 

behandling (operasjon), det lille akuttsykehuset, billeddiagnostikk osv. Fløyene inneholder kontorareal, 

psykiatri (på E2), sengerom og støttefunksjoner. 

Anlegget, det vil si basen, den nordre og den søndre, og fløyene er organisert omkring tre rause gårdshager. 

Gårdshagene sørger for dagslys til funksjoner omkring, utsyn, grønne, utendørs oppholdsarealer som også 

kan benyttes terapeutisk. Hovedgangstrøket i anlegget har også sine viktigste vertikale forbindelser (trapper 

og heiser) i disse grønne rommene. På den måten blir gårdshagene også sentrale orienteringspunkter i 

sykehusanlegget, og bidrar til å ivareta forståelsen av og enkelheten i bygningsmassen. 

Illustrasjon: Skisse som viser hovedelementene 

Taket over E1 på basen syd, utgjør et stort takterrasse areal som foreslås tatt i bruk som uteareal for bla 

psykiatriavsnittet som ligger på dette nivået. Psykiatriavdelingen har i tillegg direkte tilgang til friluftsområdet 

nord-vest på området. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: NMS, anlegget i landskapsrommet 



Plasseringen av anlegget i landskapsrommet, gårdshagene og takterrassene danner til sammen bildet av det 

naturnære og ”det grønne hospitalet”. Denne ideen er på ingen måte kun en utformingsidé knyttet til estetikk 

og landskap, men innebærer klare intensjoner om å utnytte den vitenskapelig baserte kunnskap om 

sammenheng mellom natur og helbredelse, og de kvaliteter som kan bidra til dette (evidensbasert design). 

Illustrasjon: Gårdshager og terrasser 

Hoveddisposisjon tomt 

Bygningsanlegget er plassert slik at det gis vekstmuligheter primært mot nord, men også i mindre omfang 

mot syd. I øst-vest retningen, altså på tvers av fremherskende terrengfall på tomten, er det forholdet til en god 

balanse mellom utgravd volum og behov for oppfylling, samt plass for eventuell helikopterlandingsplass mot 

øst, som i hovedsak har styrt plasseringen. Tilbaketrekningen fra Frænaveien gir et markant landskapelig 

forareal og plasseringen skaper også gode naturpregede uterom omkring sykehuset. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: NMS, situasjonsplan 



Hovedadkomsten til bygningen ligger fra vest og hovedadkomstvei, med all offentlig trafikk, vil komme fra 

syd-vest, samordnet med ambulansenes kjørevei og varelevering. Syd for bygningsmassen ligger den store 

parkeringsplassen for pasienter og besøkende og i nord er det innpasset parkeringsplasser for ansatte. Herfra 

kan en nå direkte inn på U2 nivå og garderobeanleggene som er lokalisert der. 

Illustrasjon: Trafikk og parkering 

Terrenget og vegetasjonen mot vest, i åssiden på oversiden av sykehuset, ønskes i størst mulig grad bevart 

som den er, men deler vil bli opparbeidet med tanke på naturstier og utendørsanlegg for pasientgrupper. Det 

landskapelige hovedgrep er, sammen med plasseringen på tomten, naturens bevegelse gjennom sykehuset 

(gårdshager og takterrasser) og videre ned mot øst. Parkeringen er innpasset i terrenget og ligger som grønne 

terrasser på bakken og tegner seg som grønne bånd som følger kystlinjens horisontale trekk. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.1.5 Miljø 

Illustrasjon: Landskapet - hovedgrep 



Mål 

Helse Nordmøre og Romsdal har som målsetting å la miljø få en sentral rolle i utforming, gjennomføring og 

drift av det nye sykehuset. Målsettingene vil bli nedfelt i et Miljøoppfølgingsprogram (MOP), som blir 

utarbeidet i konsept- og forprosjektfasen. 

Arbeidsmetodikk 

For at prosjektet skal nå sine miljømål er det helt nødvendig å foreta god miljøstyring tverrfaglig gjennom de 

ulike byggefaser. Vi foreslår å etablere ”sjekkliste og tiltaksplan HMS-prosjektering”. HMS-tiltaksplan er et 

levende dokument som skal følge hele byggesaken fram til overlevert sykehus. 

Miljøbelastninger omgivelser og natur 

Med bakgrunn i LCA-beregninger utvides miljøvurderingene til å omfatte miljøbelastninger som aktuelle 

produkter påvirker naturen gjennom tilvirking, anskaffelse, produksjon og transport. Dette omfatter 

avgassinger av kjemisk forurensende gasser, utslipp av klimagasser (deriblant CO2) og forurenset 

avløpsvann. Det nye sykehuset er plassert slik i terrenget at uheldige påvirkninger fra solbelastning, fukt, 

grunnforhold og biologisk nedfall ikke medfører negative miljøbelastninger. 

Det legges til rette for effektiv drift av det nye sykehuset. Dette innbefatter en best mulig tilrettelegging for 

kollektivtrafikk, ambulanser samt gang- og sykkelveier. Planene skal generelt fremme bruk av miljømessig 

positiv trafikkavvikling. 

Inneklima 

Sykehuset skal bygges slik at det fremmer et positivt og sunt arbeidsmiljø for de ansatte og brukerne. 

Klimaanleggene tilfredsstiller alle aktuelle lover, forskrifter, Miljøoppfølgingsplan og overordnet teknisk 

program. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Det er et overordnet ønske om minst mulig bruk av energi til mekanisk kjøling for å tilfredsstille 

romtemperaturkravene med unntak av rom med spesielle kjølebehov. 

Brukerne skal ha mulighet for personlig reguleringsmulighet av temperatur gjennom betjening 

radiatorventiler og åpning vinduer. 

Det skal i forprosjektet gjennomføres fullstendige romtemperatursimuleringer som kvalitetssikrer at 

temperaturkravene i utsatte rom og dominerende romkategorier tilfredstilles. 

Av energihensyn skal luftbehandlingsanleggene for en stor del baseres på behovsventilering der det ligger til 

rette for dette. Romfunksjoner og arealer er i skisseprosjektet forsøkt samlet slik at flest mulig rom kan 

behovsventileres der dette er ønskelig. 

Illustrasjon: Miljøkonsept bygning 

Energiforsyning og energibruk 

Overordnet teknisk program angir en energiramme på 240 kWh/m2 og år. 

For energiforsyning og energibruk, kfr kap energi og energisystem. 

Det anbefales et energikonsept basert på fjernvarme og kjøleinstallasjoner/maskiner til å dekke oppvarming 

og kjøling. Varmepumpeanlegget vil samtidig produsere nødvendig kjøleenergi til isvannskjøling tilluft og i 

spesielle rom. 

Det er også vurdert et frikjølingsprinsipp basert på kjøleenergi fra et snølager under et isolerende sponlag slik 

som vist på skissen under. Denne muligheten vil bli vurdert nærmere i forprosjektet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Kjøleenergi fra snølager 



Materialvalg 

Konstruksjons- og materialvalg baseres på anerkjente og velprøvde løsninger og utførelser. 

Det legges til rette for å etablere en miljøriktig valgprosess fra forprosjekt til ferdig bygg ved bruk av kjente 

materialdatabaser og rutiner for materialvalg i alle byggefaser basert på kravspesifikasjoner i 

materialdatabase. 

Helse- miljø og sikkerhet i byggefasen 

Det skal bygges etter RTB-prinsippet (Rent-Tørt-Bygg) slik dette er beskrevet i RTB-håndboken fra RIF. 

Byggegropen samt tilkjørte masser skal kontrolleres med hensyn på radon før støping av gulv starter. 

Miljøtiltak driftsfase 

Renholdet må prosjekteres og dette må skje både innen de enkelte fag som berøres og på et helhetsnivå med 

spesialkompetanse på renholdsprosessene. 

Vannkvaliteten kontrolleres og det installeres vannfilter som rensing der behovene tilsier dette. 

De tekniske anlegg prosjekteres slik at vekst av bakterier som legionella ikke oppstår og bruk av utstyr som 

ved enkle rutiner kan fjerne slike bakterier på en sikker måte. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.2 Funksjonsorganisering 



Som tidligere redegjort for er sykehusets hovedfunksjoner fordelt horisontalt ov vertikalt i forhold til de ulike 

funksjonsområdenes arealstandard og forsyningsbehov. 

Etterfølgende illustrasjon viser hovedfunksjonsområdenes plassering: 

Base nord Base sør 

E5 Somatiske senger Pasienthotell 

E4 Somatiske senger Pasienthotell 

E3 Fødeavsnitt, gyn poliklinikk, senger, fysioterapi Pasienthotell 

E2 Psykiatriske sengeposter, geriatriske senger Pasienthotell 

E1 nord poliklinikker og dagbehandling. E1 Sør Hovedvestibyle, kantine, undervisning, hotell 

administrasjon 

U1-nord Felles akuttmottak, billeddiagnostikkavdelingen, U1 sør Laboratorier, apotek 

operasjon, oppvåkning/ intensiv, dagkirurgisk enhet 

U2 Teknikk, forsyning, IKT og medisinsteknisk avdeling, hovedkjøkken, rengjøringssentral AMK, obduksjon 

Illustrasjon: Funksjonssnitt 

2.2.1 Overordnede prinsipper / logistikk 

Personflyt 

I foreliggende plantegninger er elektive og akuttpasienter gitt ulike innganger i bygget. Elektive pasienter 

bruker hovedinngang i E1 mens akuttpasienter ankommer felles akuttmottak (FAM). 

Akuttpasienter 

Akuttpasienter ankommer til FAM på U1 under broen til hovedinngang. Dette gjelder både pasienter som 

selv oppsøker legevakt/akuttavdeling, samt pasienter som ankommer i ambulanse. Disse to funksjonene er 

gitt hver sin inngang for å unngå kryssende trafikk mellom ambulanser og selvhjulpne pasienter til det lille 

akuttsykehuset. 

Arealet foran ambulansemottaket brukes for oppstilling og vending av ambulanser. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Felles akuttmottak 



Elektive pasienter 

Alle poliklinikkpasienter og dagpasienter skal inn i korridor til venstre i vestibylen. Venterom for de ulike 

poliklinikkene følger bortover korridoren. Pasienter til dagkirurgi og billeddiagnostikk bruker første 

trapp/heis (trafikksenter A) i korridoren venterom rett utenfor utgang i U1. 

Pasienter til poliklinikk gyn/føde og ikke-sengeliggende pasienter som skal til sengepost tar samme heis/ 

trapp opp til aktuell etasje. 

Pasienter som skal legges inn henvender seg enten til resepsjon for pasienthotell eller mottakelsen i 

vestibylen. Alle pasienter som skal legges inn vil enten få tilvist rom i pasienthotell eller blir hentet til 

avdelingen de skal legges inn på. 

Besøkende til sengeavdelingene vil bruke de sentrale heisene 

Illustrasjon: Hovedkommunikasjon poliklinikk og heis 

Transport av inneliggende pasienter til operasjonsavdeling og billeddiagnostikk gjøres med heisen i bakkant 

av bygget. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Transport av sengeliggende pasienter 



Ansatte 

Ansatte benytter enten hovedinngangen eller egen personalinngang i U2. Personalinngangen gir direkte 

adkomst til de store garderobeområdene i U2. Herfra nås alle avdelingene via heis/ trapp. 

Annen personflyt 

Bygget har en oversiktlig løsning i henhold til plassering av undervisningsrom, bibliotek, som ligger i en fløy 

til høyre for vestibyle området, med visuell kontakt til selve ankomst området, over det store åpne gårdsrom. 

Vareflyt 

Bygget er planlagt med varemottak under bygget med kjøreadkomst fra den søndre enden. 

Varemottaket ligger med kontakt til den gjennomgående korridoren i U2 slik at varer kan bringes direkte til 

brukersted. Avfallshåndtering har også sentral i denne enden av bygget. 

Illustrasjon: Vareflyt 

Sterilgods 

Sterilsentralen er plassert rett under operasjonsavdelingen og forbundet med denne med heis. Leveranser av 

sterilt sirkulasjonsgods til andre avdelinger gjøres via vanlige heiser. 

Mat og matvarer 

Produksjonskjøkken ligger i nærhet til varemottak og med kjøle/ fryserom rett ved mottaket da lagring av 

matvarer regnes som en integrert del av kjøkkenet. Transport av mat til de ulike avdelingene vil skje gjennom 

de sentrale heiskompleksene. Mat til kantine/kafeteria sendes opp med egen heis direkte til kantinens 

anretning. 

Det er planlagt egen vognoppstillingsplass i nærheten av kjøkken og sentralt lager. 

Det er vurdert som sannsynlig at man finner lønnsomhet ved investering i et mindre antall AGVer. 

Vognoppstilling vil da også fungere som sentral for AGV. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Senger 

Det forutsettes at senger vaskes og res på avdeling. Sengehåndtering i U2 er dermed begrenset til vedlikehold 

og rensing. Denne funksjonen krever allikevel en del plass fordi den må inneholde sykehusets 

beredskapslager av senger samt spesialsenger. 

Legemidler 

Apotek vil bli etablert i sykehuset med utsalg i E1 og produksjonslokaler i U1. Det forutsettes at apoteket kan 

pakke endose/multidose i disse lokalene. Disse distribueres til avdelingene via rørpost. 

Laboratorieprøver 

Det er forutsatt at alle prøver tas i prøvetakingsenheter og på sengeområder og sendes til lab. Ingen pasienter 

skal oppsøke lab. 

Avfall 

Sett i forhold til sykehusets størrelse vil sannsynligvis den mest lønnsomme driftsmåten for avfall være 

nedkastsjakter. Restavfall samles da fra sjaktene og bringes til avfallssentral. Annet resirkulerbart avfall 

sorteres i fraksjoner og evt. emballeres på forbrukssted og innsamles separat. Spesialavfall har egne rutiner for 

emballering og transport og medfører også innsamling. Avfallsrom er etablert ved kjøreadkomst i U2. 

2.2.2 Vestibyle, undervisning, hotell 

Hovedvestibyle 

Hovedvestibylen som et gjennomgående rom 1. etasje og har direkte kontakt til administrasjon, 

pasienthotell, undervisning- og forskningsarealer og poliklinikker. 

Sykehusets kantine er plassert i vestibyleområdet. 

Illustrasjon: Funksjonsfordeling rundt vestibylen 

Undervisning og forskning 

Undervisnings og forskningsarealene ligger i base syd med direkte forbindelse til hovedvestibylen og 

sykehusets kantine. Undervisningsarealene består både av arealer for internundervisning og undervisning av 

pasienter. Den pasientrelaterte delen ligger nærmest vestibylen. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Pasienthotell 

Pasienthotellet ligger med hotellrommene over ”Base sør” med hotellresepsjon, lobby og restaurant i 1. 

etasje. Fra hotellobbyen går det egen trapp og heis opp til hotelletasjene. Hotellets restaurant ligger plassert 

ut mot en stor sør/ vestvendt takterrasse. 

Hotellresepsjonen er plassert i bakkant av sykehusets hovedresepsjon med mulighet for felles drift i perioder 

av døgnet. 

2.2.3 Poliklinikker og dagbehandling 

Poliklinikker 

Med unntak av Gynekologisk poliklinikk som ligger sammen med fødeavdelingen i 3. etasje er alle 

poliklinikker samlet i 1. etasje i ”base nord” med direkte adkomst fra hovedinngangen/ hovedvestibylen. Alle 

poliklinikkene er lagt med ekspedisjon og venterom i tilknytning til den gjennomgående hovedkorridoren 

Illustrasjon: Trafikkflyt polikklinikk 

Øre Nese Hals poliklinikk er plassert ved pediatrisk poliklinikk med mulighet for å etablere et felles venterom 

for barn. 

Medisinsk og Nevrologisk poliklinikk er lagt slik at disse nås lett fra sengeheisen i bakkant av 

poliklinikkområdet, da disse poliklinikkene har den største andelen av sengeliggende pasienter. 

I bakkant av poliklinikkområdet er det avsatt arealer for kontorer. 

Dagbehandlingen er plassert i forkant av bygget med gode utsiktsforhold. Dette anses som særlig viktig for 

kreftbehandlingssenheten og dialyseenheten hvor pasientene blir sittende lenge under behandling. 

Kirurgisk poliklinikk er plassert over skadepoliklinikken som ligger i etasjen under og i direkte kontakt med 

Medisinsk poliklinikk slik at disse to poliklinikkene kan ha tilgang på felles spesialrom. 

Psykiatrisk poliklinikk er plassert nært nevrologisk poliklinikk og areal til voksenhabilitering. 

Voksenhabiliteringsenheten består av kontorer og er lagt opp mot felles kontorområder for å styrke 

fleksibiliteten i bruk av rom. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Plassering av spesialiteter 



2.2.4 Laboratoriemedisin 

Sykehusets laboratoriearealer er i all hovedsak samlet i U1. Unntaket er patologiens obduksjonslokaler og 

diverse lager og fryserom som er plassert i U2. 

I laboratoriet foretas kun analysering av prøver, all prøvetaking foregår på sengepost, i poliklinikkens 

prøvetakingsenhet eller i det lille akuttsykehuset. 

Blodbanken inngår i laboratoriearealet. Denne legges slik at det kan etableres egen inngang for blodgivere. 

Sykehusets apotek ligger ved laboratoriet men apotekets utsalg er lagt i direkte tilknytning til 

hovedvestibylen. 

2.2.5 Det lille akuttsykehuset 

Det lille akuttsykehuset med felles akuttmottak (FAM) ligger plassert i U1 med direkte adkomst for 

ambulanser og privatbiler til legevakten. 

Ambulansemottaket er lagt i mellombygget mellom ”base nord” og ”base sør” slik at dette atskilles fra 

legevaktsinngangen. Fra ambulanseplassene er det direkte adkomst inn til traumerommene via en forgang. 

Traumerommene har en tosidig inngang slik at pasienter fra helikopterplatformen også kan tas direkte inn i 

disse. I direkte kontakt med ett av traumerommene ligger CT laboratoriet som betjener mottaket. De 

etableres direkte forbindelse fra mottaket til CT laboratoriet. 

Illustrasjon: Det lille akuttsykehuset 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





2.2.6 Billeddiagnostikk 

Billeddiagnostikkavdelingen ligger i U1 med kontakt både til det lille akuttsykehuset og til 

operasjonsavdelingen. Avdelingens Angiografilaboratoriet ligger direkte inn mot operasjonsavdelingen og 

kan også benyttes av denne. 

I forbindelse med akuttmottaket ligger ett CT laboratorium og generell røntgenlab. Disse er lagt slik at de 

også kan benyttes til elektive pasienter i billeddiagnostikkavdelingene. 

2.2.7 Operasjon, overvåking, anestesi, intensiv, sterilsentralen 

Operasjonsavdelingen er plassert i bakkant av bygget med direkte kontakt til heiser for sengetransport fra og 

til sengeavdelingene. Den heisen gir direkte forbindelse til fødeavdelingen i E3. 

Inngangen til operasjonsavdelingen ligger ved denne heisen og mot akuttmottaket. 

Oppvåkning og intensiv med medisinsk overvåkning ligger i motsatt ende av operasjonsavdelingen. Intensiv- 

og overvåkningssengene er plassert i fremkant av bygget for å sikre gode utsiktsforhold i denne avdelingen. 

Intensivavdelingens plassering muliggjør at pasienter kan transporteres inn til billeddiagnostikkavdelingen i 

egen korridor. 

Sterilsentralen er plassert i 2. underetasje med egen heisforbindelse fra operasjonsavdelingen. 

Illustrasjon: Logistikk i operasjonsavdelingen og intensiv 

2.2.8 Sengeområder med tilhørende støtterom 

Sengeområdene er lagt i E2 til E5 med felles adkomst via trapp og heiskjernen i ”base nord”. 

De psykiatriske sengeområdene ligger i E2 med direkte kontakt ut til takhagene. Den psykiatriske 

sengeetasjen er oppdelt i 4 sengeområder og et skjermet avsnitt. Alle sengeområdene nås fra en felles 

hovedkorridor. Fellesrom og resepsjoner legges inn mot denne korridoren. I tilegg til de psykiatriske 

sengeområdene legges geriatrisk post til denne etasjen med nærhet til alderspsykiatrien og sansehagen på 

taket av basen. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Plassering av sengeområder/ hovedkorridor 



Det skjermede avsnittet er plassert slik at det krager ut fra taket av basen og inn mot terrenget ovenfor 

sykehuset. Denne løsningen gir direkte adkomst til de skjemede sengene utenfra, samtidig som det etableres 

egne skjermede uterom for dette avsnittet. 

Illustrasjon: Skjermet avsnitt mot terreng 

De somatiske sengeområdene er plassert i etasjene over psykiatrien. De to øverste etasjene består av 2 

sengeområder i hver etasje. Hvert av sengeområdene består av 3 sengetun med 8 senger i hvert tun, til 

sammen 24 senger. 

Hvert sengetun har 8 ensengsrom, hvorav 4 har eget bad og de 4 andre deler bad mellom to rom. Sentralt i 

sengetunet ligger personalets arbeidsstasjon med nødvendige skap for lagring av lintøy og forbruksartikler. 

Sengetunene organiseres slik at det mellom tunene plasseres nødvendige støtterom, herunder arbeidsrom for 

leger og sykepleierer, oppholdsrom for pasienter og medikamentrom, skyllerom og lager. 

De to sengeområdene er knyttet sammen i bakkant. Her ligger felles kontorområde og heis for transport av 

pasienter i seng fra mottak og ned til behandlingsområder i E1 og U1. 

I direkte forbindelse med heis og trapp legges en felles ekspedisjon for de 2 sengeområdene i hver etasje. Her 

plasseres også felles bibliotek og venterom. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Sengeetasje 



I E3 er fødeavdelingen med gyn poliklinikk plassert i tilknytning til sengeområdet. Dette medfører at det i 

denne etasjen er kun ett sengeområde på 24 senger i tilegg til observasjonssengene som inngår i 

fødeavdelingen. Fra fødeavdelingen er det direkte heisadkomst ned til operasjonsavdelingen. 

Sykehusets behandlingsarealer for fysio- og ergoterapi er også plassert i denne etasjen. 

Illustrasjon: 3. etasje (E3) 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





3.2.9 Kontorer / administrasjon 

Sykehusets administrasjon er plassert i E1 i basens søndre del. Administrasjonen vil med denne plassering 

være lett tilgjengelig for ansatte og besøkende, samtidig som den ligger i god nærhet til undervisnings- og 

møterom. 

Kontorer for ansatte er lagt i nordre del i bakkant av poliklinikker og sengeområder. Dette gir lett 

kommunikasjon mellom kontorområdene via heis og trapp samtidig som kontorene legges tett opp mot 

behandlings- og sengeområder. Kontorområdene vil med denne plasseringen også fungere som 

vekstområder for behandlingsarealer. 

Illustrasjon: Kontorområder 

2.2.10 Ikke-medisinske støttefunksjoner; varemottak, avfallshåndtering, kjøkken, kantine, 

renhold, verksteder med mer 

De ikke-medisinske støttefunksjonene er samlet i U2. De ikke-medisinske støttefunksjonene består av 

varemottak, hovedkjøkken, driftsavdelingens lokaler, medisinsteknisk avdeling, kontorer for IKT avdelingen, 

rengjøringssentral, areal for lagring og vedlikehold av senger. 

Hovedkjøkkenet er lagt under kantinen slik at mat kan transporteres opp dit via heis. Kjøkkenet har direkte 

kontakt mot lasterampen sikrer nødvendig nærhet mellom varemottak og kjølerom. 

Medisinskteknisk avdeling er plassert ved IKT avdelingen og under de største brukerne, operasjon og 

billeddiagnostikk. 

Illustrasjon: Ikkemed- støttefunksjoner i U2 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.3 Design – arkitektonisk uttrykk 



2.3.1 Målsetting 

Målsettingene og virksomhetsideen som er utviklet for Nye Molde sjukehus er ambisiøse og ikke minst 

preget av ønsket om å oppnå et lokalsykehus med en ny og fremtidsrettet definisjon. Spesielt gjelder dette 

programmets sterke krav til kompakthet og effektivitet, satt sammen med pasientfokus og endringsvilje og 

samling av psykisk helsevern og somatikk. 

Etableringen av Nye Molde sjukehus er også i bygningsvolum og areal av en dimensjon som vil sette sitt preg 

på Molde og området omkring. Nesten 50.000 m2 sykehus med opptil 7 etasjers høyde, lokalisert i det 

skrånende terrenget på Eikrem, vil bli et stort offentlig anlegg som oppleves, brukes og besøkes av svært 

mange mennesker. Dette legger spesielle føringer for utbygger. 

Illustrasjon: Tidlig modellfoto. 

I sum betyr det ambisiøse og fremtidsrettede idégrunnlaget og anleggets store offentlige betydning, at 

målsettingene for bygningsforming og arkitektonisk uttrykk også må ha en profil som understøtter dette. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: NMS, sett fra øst 



For prosjekteringsgruppen er det et mål at formgivingen av bygningene og det uttrykk de gis skal være med å 

forsterke og synliggjøre den bærende ide om et kompakt og overskuelig anlegg som samtidig bidrar til å sikre 

pasientfokuset og enkeltmenneskets behov i den store institusjonen. Dette betyr at hensynet til det 

”profesjonelle” og ”effektive” i uttrykket på den ene siden, må balanseres i mot kvaliteter som 

avinstitusjonaliserer sykehuset og bidrar til å bygge ned følelsen av fremmedgjøring i møte med den store 

”behandlingsmaskinen”. For prosjekteringsteamet gir denne dualiteten føringer både for arbeidene med 

volumenes oppbygging, fasadenes uttrykk og materialbruk. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: En tidlig 3-D studie 



Overordnet teknisk program setter sterke krav når det gjelder forbruk av energi i bygningsmassen. I lys av 

global og nasjonal energisituasjon og de innførte forskriftsendringer vedrørende bygningers energiforbruk er 

dette et nødvendig fokus. TMO/COWI har sett det som et klart mål å utforme energieffektive løsninger. 

Dette har påvirket systemvalg innenfor det bygningsstrukturelle, de innvendige løsningene og for de tekniske 

installasjonene, og vil også gi klare føringer for volumutforming og fasadeuttrykk. 

2.3.2 Volum, snitt og uttrykk 

Plasseringen av masse/volum på tomteområdet er tidligere beskrevet i forhold til fleksibilitetskrav (mulighet 

for vekst) og massebalanse. I tillegg har det vært et ønske å løfte areal for sengepasienter så høyt som mulig i 

anlegget, og gi tilgang til utsikt og gode solforhold. 

Illustrasjon: 3-D studie ankomst 

Ved å sette sammen anlegget av en kompakt og effektivt fungerende base, organisert omkring 3 godt 

dimensjonerte gårdshager, med slankere og friere utformede fløyer over, synliggjøres, på et nivå, 

programmets sammensatte intensjoner. Det effektive og rasjonelle i møte med sansestimulerende elementer 

og former som ikke kun er diktert av kjølig nødvendighet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Studier og inspirasjon, avvikende bygningsmessige elementer, hovedheis og trapp 



Basen består av 2 etasjer, U1 og E1 med en delvis avdekket sokkel, U2, med dagslys i framkant. Fløyene har 

varierte høyder i skisseprosjektet, men er dimensjonert for å kunne bli opp til 5 etasjer over basens tak. 

Illustrasjon: Snitt 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Gårdshagene som er essensielle elementer i konseptet, er gitt dimensjoner som gjør at de både ivaretar kravet 

til dagslys for omkringliggende areal, godt utsyn og avstand nok mellom fasadene mot gårdshagene, til at 

skjermingsbehov mot innsyn kan tilfredsstilles. 

Illustrasjon: 3-D studier av gårdshager 

I den midtre gårdshagen ligger den vertikalaksen (trapp og heis) som benyttes av de fleste pasienter og 

besøkende på sykehuset. Dette viktige orienteringspunktet i anlegget, som vokser opp fra gårdshagene, er 

utformet med sin helt særegne og lett gjenkjennelige karakter, og de skrå veggflatene er tenkt holdt oppe med 

trekonstruksjoner. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Fløyene over basen, er sammenstilt slik at det dannes uterom mellom dem med forskjellig karakter. Rommet 

mellom nordfløy og midtfløy henvender seg mot åssiden og fjellet bak og har direkte kontakt med det nære 

naturområdet. Mellom midtfløyene, hvor hoveddelen av sengetunene ligger, åpner det seg ut mot fjorden og 

øyverdenen med Romsdalsalpene i bakgrunnen. 

Illustrasjon: Volumstudier og uterom 

Fasader 

Fasadene skal, i tillegg til sin åpenbare funksjon som beskyttende og klimatiserende, gi nødvendig dagslys og 

utsyn for pasienter, ansatte og besøkende i bygningene. De skal også bidra til å synliggjøre viktige funksjoner 

og spesielle områder i sykehuset for de som beveger seg i anlegget og på sykehusområdet. 

Det er spesielt viktig at sengeliggende pasienter gis mulighet for å se omkringliggende landskap og fjorden, 

men også at de kan se ned og ut på gårdshager og takterrasser. Videre bør dagslyset av hensyn til 

energioptimalisering, funksjonell belysning og trivsel, kunne bringes dypt inn i bygningene. Disse forhold har 

vært utgangspunktet for arbeidet med ”åpningene”/vinduene i fasadene i skisseprosjektet. I forprosjektet vil 

studier av dette mht brystningshøyder, detaljer osv bli videreført. 

Illustrasjon: Utsnitt fasade mot syd-øst 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Fasadestudier underveis 



Fasadene er i skisseprosjektet dokumentert med en detaljeringsgrad hvor ambisjonene har vært å gi en 

fornemmelse av den karakter som ønskes oppnådd, mer enn å angi eksakt hvordan hvert enkelt vindu skal 

plasseres. 

Illustrasjon: Fasade mot nord-vest 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Bygningsstruktur og energi 

Som beskrevet tidligere er energieffektivitet og bygningenes struktur også viktige parametre for 

fasadeutformingen. 

Bygningsstrukturens, dvs bæresystemene, vertikalaksene og de funksjonelle områdenes modul og rytme er 

med på å prege fasadeoppbyggingen og bidra til å gi anlegget forståelig skala og fasadene nødvendig 

aksentuering. 

Illustrasjon: Håndskisse fra prosessen og fasadeutsnitt 

Utnyttelse av dagslys (for å spare energi til kunstig belysning) i så stor grad som mulig, balansert i forhold til 

behovet for skjerming og kjøling, er også et tema som vil influere på vindus- og fasadeutførelsen og som vil bli 

studert nærmere i forprosjektet. 

2.3.3 Materialitet og fargeholdning 

Nye Molde sjukehus har dimensjoner som vil gjøre det utfordrende å skape nødvendig ”orden” i den 

overordnede skalaen, slik at målsettingen om oversiktlighet og fattbarhet oppnås. Samtidig skal 

bygningsmassen, sammen med gårdshager og landskap, inneha variasjon og opplevelsesrikdom som gir nok 

sansestimuli og lokal identifikasjon. 

Underveis i skisseprosjektfasen har vi prøvd ut alternative tilnærmingsmåter når det gjelder designholdning 

og filosofi for uttrykksforskjeller og materialbruk i hovedkomponentene i sykehuset. 

Illustrasjon: Kontraster eller slektskap 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Vi har oppsummert vurderingene med å gå videre med en strategi for volumer, materialbruk og farger hvor 

de forskjellige elementene i anlegget, basen og fløyene, har klart og nært slektskap i den store skalaen. 

Differensiering og variasjon oppstår på et neste nivå ved behandling av spesielle fasadepartier, vindussetting 

og detaljer. 

Illustrasjon: Slektskap og variasjon, referanseprosjekter av Sanaa og Zumthor 

Vi mener også at landskapssituasjonen og sykehuskomposisjonen innbyr til å gi sykehusets utvendige 

overflater et gjennomgående lyst utrykk – det lyse hospital i den grønne åssiden. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





De utvendige fasadematerialene må være bestandige og lite vedlikeholdskrevende. Det ville vært en klar 

styrke for prosjektet om miljøvurderinger også kunne være et vesentlig kriterium ved valg av fasademateriale. 

Arbeidet med å finne de riktige materialene vil bli konkretisert i forprosjektet. 

En naturlig forlengelse av en ambisjon om miljøgunstige (fornybare eller gjenbruksbaserte) materialer i 

fasaden og av hensyn til investeringskostnader, er å arbeide med vinduer som i størst mulig utstrekning 

utføres med treverk i karm og rammer, utvendig metallbeslått. Vi ønsker å forfølge samme holdning når det 

gjelder større, sammenhengende glasspartier (inngangspartier, gårdshagevegger osv), og utføre disse i 

treprofiler med bakenforliggende avstivningssystem i limtre som et alternativ til de tradisjonelt benyttede 

aluminiumssystemene. Dette vil også bidra til å gi interiør og fasadepartier materialitet og ”varme” i 

uttrykket. Fasadene er generelt prosjektert slik at eventuell prefabrikasjon kan gjennomføres. 

Illustrasjon: Eksempel fra Østerrike, glassvegger med trestendere 

Utviklingen av en helhetlig material- og fargepalett for fasader og interiør, vil foregå i forprosjektet. 

Illustrasjon: Visualisering av ”Torget” 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





2.3.4 Landskap 

Det er et prosjekterningsgruppens mål å oppnå en optimal sammenheng mellom rommene inne og ute og 

takhagene skal fremstå som integrerte deler av bygningene. 

Illustrasjon: Omfang og lokalisering av takhager, takterrasser og gårdshager 

Natur- og vegetasjonselementene i takhagene og atriene stimulerer kroppen og sansene og bidrar til en 

helhetlig tenkning rundt helbredelse og rehabilitering. Begrepet innebærer at sykehuset har nær kontakt 

mellom inne- og uterom, betydelig innslag av vegetasjon og hage/parksituasjoner integrert i 

bygningsstrukturen. Det grønne sykehuset kjennetegnes også ved at helbredelse og rehabilitering ses i nær 

sammenheng med opplevelser og aktiviteter i uteområdene. Forskningen på menneskenes forhold til natur 

og grøntområder viser at mennesker i en rehabiliteringssituasjon har positiv effekt av å ha utsikt til frodig 

vegetasjon, estetisk attraktive uterom og lett tilgang til å bevege seg i grønne omgivelser. Ved en rekke 

institusjoner er det i dag opprettet såkalte terapeutiske hager som rendyrker disse prinsippene og forsøker å 

utnytte de helsemessige fordelene med uterommene. 

I de store og sammenhengende bygningsvolumene som et sykehus gjerne består av representerer rommene 

en unik mulighet for å få tilgang til sol, lys, luft og utsikt. 

Terrengbearbeidelse, noen referanser 

Skogstemning med amfisituasjon Terrengregulering/ terrengmur 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Diagram ”grønt spor” 



Programmering av uterom – Grønt spor 

Holdninger og ideer om utforming av uterom i Molde nye sjukehus, er hentet dels fra stedet, analyse av 

tomtens potensiale, samt i nyere forskning knyttet til evidensbasert design, ”sammenhengen mellem natur og 

sunnhet”. 

Det har vært et delmål å skape en tydelig sammenheng mellom stedlig natur og de romlige opplevelser på 

tomten, og det skal tilbys mangeartede muligheter for adgang til naturen. Under følger en gjennomgang av 

kvaliteter og begreper innenfor dette fagfeltet som skal utvikles og evalueres videre i forprosjektet. 

Evidensbasert design 

”Sammenheng mellem natur og sunnhet – fokus på sykehusmiljø” 

Basert på arbeider av Roger Ulrich - Pioner i Health Design-forskning, leder af Center of Health Systems and 

Design, A&M University, Texas 

Kategorier av nytteverdi ved bruk av sykehushager: 

1 Følelse av kontroll og adgang til privathet 

2 Sosial støtte 

3 Fysisk bevegelse 

4 Adgang til natur og andre positive adspredelser 

1 Følelse av kontroll og adgang til privathet: 

Reduserer stress, sammenheng mellom stress på sykehus og følelse av mangel på kontroll. 

Sykehushagen som tilfluktssted. 

Bevissthet om en hage medfører økt følelse av kontroll. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2 Sosial støtte: 

Sykehushagen som sosialt møtested. 

”Privathet, tilflukssted” ” Ute er man mer menneske enn pasient” 

3 Fysisk utfordring og bevegelse: 

Motvirker stress og depression. 

”Treningslandskap” ” Utgang til, og utsikt til natur 



4 Adgang til natur: 

Modvirker stress og øker trivsel. 

Mennesker oppsøker spontant naturlige omgivelser, hvis de føler sig stresset eller bedrøvet. 

Opphold i natur medfører fall i puls, blodtrykk og muskelspenning og en opplevelse av positive følelser. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.4 Bygningsstruktur 



2.4.1 Overordnede prinsipper 

Bygningsstruktur er definert som bygningenes primærkonstruksjon, vertikale føringselementer og fasader. 

Til primærkonstruksjonen hører fundamenter, grunnmur, søyler, bjelker, vertikale føringselementer, dekker 

og vindavstivende elementer. Fasadene er bygningenes hud og skal beskytte mot fukt, varme og kulde. 

Fasadene skal samtidig sørge for lys inn i bygningen, formidle kontakt mellom inne og ute og være 

bygningens ansikt mot ankommende og omgivelser. 

Utbygging av NMS er, selv om dette anlegget skal ha sin helt spesielle og særegne karakter, også i deler basert 

på erfaringene fra tidligere store anlegg. Overordnet har behov for generalitet og fleksibilitet i 

bygningsmassen, slik at man sikres god økonomi fra bygging til drift og fremtidige ombygginger, vært 

styrende for den strukturelle oppbyggingen av sentrene. 

TMO og COWI har gjennom arbeidet med utvikling av bygningsstrukturen hentet erfaring fra gode 

prosessanlegg og søkt å gi bygningene en rasjonell uavhengighet mellom bæresystem, tekniske føringssoner, 

funksjon og tverrgående trafikk. 

Ved at de forskjellige kategorier funksjonsareal i sykehuset ligger samlet i hver sine områder (etasjer og 

fløyer), er det oppnådd en mulighet for å optimalisere de forskjellige bygningsavsnittene, så som base nord 

U1, base nord E1, fløyene osv., i forhold til byggeteknikk og teknisk bestykning, noe som gir et klart positivt 

utslag i forhold til investerings- og årskostnader. 

Modulbredder og etasjehøyder 

Bygningenes modulsystem er valgt ut fra en serie av alternativsvurderinger hvor hensyn til optimaliserte 

spennvidder, mulighet for prefabrikasjon og ikke minst at hensynet til funksjonsarealenes fleksibilitet er 

hensyntatt. Etter en utprøving av mulige modulnett på ulike funksjonsområder ble det konkludert med at 

bygningene planlegges på et modulnett 7,2 x 7,2 meter, med mulighet for underdeling i moduler på 3,6 meter 

i alle plan over bakken. 

Et overordnet og styrende modulnettet gir visse frihetsbegrensninger for romprogrammering og uttegning av 

forprosjekt, men vil gi stor frihet og fleksibilitet i fremtidig drift. Brutto høyde fra overkant dekke til overkant 

dekke er 3,8 meter for alle plan over E2. Ved å benytte like dekketykkelser blir netto høyde lik på alle 

etasjeplan. 

Et av målene for NMS har vært å gi mulighet for mer og utviklet bruk av prefabrikasjon. Valgt løsning med 

gjennomgående moduler og like etasjehøyder gir optimal mulighet for at fasadeelementer, veggelementer 

rom og bygningsmoduler kan standardiseres og bygges ferdig på fabrikk for montasje på bygget. 

Enhetlig etasjehøyde og dekkekonstruksjon med isolasjon og påstøp åpner for at alle baderom kan 

prefabrikkeres og monteres ferdige på bygget. Tilsvarende kan operasjonsstuer og laboratorier prefabrikkeres 

i form av vegg- og himlingsmoduler med integrerte føringer. 

En standardisering av rom åpner også for større bruk av standardiserte prefabrikkerte komponenter for 

forsyning av teknikk. Dette reduserer også behovet for nedforete himlinger og åpner derigjennom for lagring 

av termisk energi i dekkeelementene. Standardiserte komponenter for forsyning gir også en svært stor 

fleksibilitet i bruk av rom. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Tidlig modellfoto 

Illustrasjon: Prinsipp bæresystem 

TEAMMOLDE 

COWI AS 







Hoveddisponeringen av funksjonene plasserer hovedinngang, poliklinikker og felles areal på adkomsetasjen, 

E1. Poliklinikkene løses innenfor husenes modulsystem ved at undersøkelse-behandlingsrom, arbeidsbaser 

og samtalerom legges mot fasaden med bredde lik 3,6 meter. Funksjoner som ikke så lett tilpasses 

modulsystemet legges i midtkjernen. 

Illustrasjon: Prinsippielt snitt 

Nivå U1med operasjon og billeddiagnostikk har en bygningsdybde på 3 x 7,2 meter. Bygningenes 

modulsystem er med denne dybden godt tilpasset operasjonssaler og bilediagnostikkrom med tilhørende 

støttearealer. 

Sykehusets sengeområder utgjør en stor del av det samlede nettoarealet som skal bygges. Oppbyggingen 

med standardiserte sengetun gir med valgt aksesystem som utgangspunkt, en grunnmodul for de tre øverste 

etasjene på 14,4x14,4 meter pluss en mindre utkraging på den ene siden. Denne grunnmodulen brukes som 

”byggekloss” og er dimensjonerende størrelse for alle områder. Mellom ”byggeklossene” plasseres fleksible 

funksjonsarealer, trapper, heiser, tekniske rom og sjakter. 

Den reduserte bygningsbredden i de øverste etasjene gir mulighet for større områder med takterrasser over 

nivå E1. Disse vil ved senking av dekke gis terskelfri adkomst. 

Tilbaketrukket på taket legges tekniske rom for ventilasjon av fjerde til sjette etasje. Ventilasjonssystemet for 

de tre øverste etasjene gjøres uavhengig av resten av huset, da sengeområdene kan ventileres med mindre 

luftskifting enn behandlingsområdene. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Typisk snitt gjennom sengetun 



De nederste etasjene ventileres fra tekniske rom i underetasjen, U2. Krypkjeller benyttes i nødvendig 

utstrekning for fleksibel fremføring av større kanaler, rør og ledninger for VVS og elektro. 

Forsyning av teknikk 

Bygningsfløyene består i de øverste etasjene av sengetun med mellomliggende støtteareal som beskrevet 

innledningsvis. De tekniske sjaktene følger et mønster som er tilpasset sengetunene og maksimal horisontal 

tilførselsavstand for ventilasjonskanaler. I hver ende av fløyene går en vertikal ventilasjonssjakt med tilførsel 

fra teknisk rom på tak eller i plan U2. 

Sentralt i hver fløy ligger elektrosjakter med tilhørende fordelingsrom og fordeling til begge sider. Rørsjakter 

er hovedsakelig lagt sammen med sentral luftsjakt. Dette mønsteret sikrer minimal kollisjon over himling da 

utflettingsområdene for de enkelte fag ligger med god innbyrdes avstand. 

Illustrasjon: Prinsipplan fordeling teknikk 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Fasader 

Utforming av fasader som designelement og uttrykk er beskrevet i kapittel 3.3. Som en del av den 

bygningsstrukturelle oppbygningen er prosjekteringen av fasadene basert på at de kan prefabrikkeres, som et 

alternativ til plassbygging. Moduler på 7,2 x 3,8 meter lar seg transportere og for høyere vegger (E1 og U1), 

kan eventuelle elementer deles opp i bredden. Avhengig av type utvendig kledning kan enten klimaveggen 

eller hele veggen inklusive kledning og vinduer, produseres som elementer med de fordeler dette har for 

detaljering (krav til tetthet osv.) og produksjonstid på byggeplassen. 

I forbindelse med inngangspartier, terrasser og omkring gårdshagene brytes fasaden med glassfelter med 

bakenforliggende konstruksjon. Denne konstruksjonen er tenkt utført i treverk. 

Illustrasjon: Fasadeutsnitt 

2.4.2 Grunnforhold 

Utbyggingsområdet er dekket av morenemateriale med forventet stedvis stor mektighet. 

Utførte, orienterende undersøkelser viser generelt faste til meget faste moreneaktige masser med mektighet 

varierende mellom ca. 7,9 og 22,9 meter over berg i borpunktene. Bergoverflaten stiger med stigende terreng 

mot nord og nordvest fra nivå ca. kote +70 – 75 ved veien i øst til ca. kote +80 – 85 opp mot byggets østre 

begrensning. Det må forventes at bergoverflaten stiger videre mot nord og nordvest med stigende terreng. 

Laboratorieundersøkelser utført på prøver av massene viser meget velgradert morenemateriale innen silt-, 

sand- og grusfraksjon. Ut fra kornfordelingsanalyser må massene karakteriseres som meget telefarlige. 

Selv om massene er meget faste i original tilstand vil denne type masser raskt miste fasthet og bli nærmest 

flytende ved tilgang på vann og ved graving/transport i oppbløtt tilstand. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





2.4.3 Byggegrop 

Terrenget i utbyggingsområdet er skrått og utgraving av byggegrop vil medføre relativt høye skjæringer mot 

stigende terreng i nord og nordvest. Massene er faste og vil på kort sikt i gravefasen kunne utføres med 

graveskråninger ca 1:1 ut fra stabilitetshensyn. Ut fra topografiske forhold med stigende, bakenforliggende 

terreng, fare for grunnvannsutbrudd, oppbløting fra overflatevann og HMS-hensyn bør imidlertid ikke 

skråningene utføres med steilere helning enn 1:1,5 i byggefasen. Det vurderes ikke nødvendig å benytte 

spesiell byggegropavstivning (for eksempel spunt). 

For å sikre stabile skråninger i permanent tilstand og gi mulighet for tilsåing og beplantning kan det være 

nødvendig å slake ut skråningene ytterligere. Overflatevann bør ledes bort fra skråningene. Det må etableres 

god drenering ved skråningsfot evt. med ”drensstikk” normalt på skråningene. Omfang er bl.a. avhengig av 

grunnvannsforholdene i området. 

Graveplanum i morenemateriale vil under trafikkering raskt bli oppbløtt og tape bæreevne ved tilgang på 

vann. Det samme gjelder i perioder med vekslende frysing og tining. Det bør derfor påregnes at 

anleggstrafikk føres fram på bærelag. 

De velgraderte morenemassene i området er meget telefarlige og har relativt dårlig dreneringsevne. Ut fra 

dette vurderes ikke massene egnet for tilbakefylling mot bygg. 

I tørr eller ”jordfuktig” tilstand vil massene kunne benyttes til fylling/underbygning på trafikk- og 

parkeringsarealer. Fyllingen må utføres med overbygning/bærelag tilpasset trafikkbelastning. Det er generelt 

viktig at all vanntilførsel avledes eller dreneres bort fra fyllingsområder der stedlige morenemasser benyttes. 

Vannmettede masser som graves ut under grunnvannstand eller på annen måte får tilskudd på vann vil kunne 

bli nærmest flytende og vanskelige å håndtere. Masser i den tilstand anbefales ikke benyttet i fyllinger der det 

stilles krav til setninger eller definerte fallforhold. Slike masser vil være nærmest umulig å komprimere og vil 

ha dårlig bæreevne. 

2.4.4 Fundamentering 

Med grunnforhold som registrert ved de orienterende undersøkelsene ligger forholdene godt tilrette for å 

benytte direkte fundamentering i løsmassene for bygget. Alle laster må føres ned til originale, uomrørte og 

humusfrie masser. 

På uomrørt, fast morenemateriale kan en regne med relativt høy bæreevne for fundamenter. Alle 

fundamenter må føres til frostfri dybde eller isoleres da massene er meget telefarlige. 

Massene er lite kompressible og vil generelt gi små setninger. Stor variasjon i utgraving/avlasting over 

byggets grunnflate kan imidlertid gi noe bidrag til differansesetninger. Dette, sammen med bæreevne og 

setninger for øvrig, må avklares nærmere med bakgrunn i supplerende undersøkelser tilpasset byggets 

endelige plassering, graveplan, fundamentutforming og belastninger. 

2.4.5 Bæresystem 

Bærekonstruksjoner 

Ved vurderinger og valg av bæresystem er det særlig vektlagt kriterier som generalitet, rasjonalitet, 

fleksibilitet og robusthet, og en overordnet målsetting om å komme fram til et bæresystem som er 

totaløkonomisk optimalt. Ut fra disse vurderinger er det valgt en generell gjennomgående aksemodul på 

7,2m x 7,2m. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





7,2m-modulen kan underdeles slik at både sengerom og UB-rom kan tilpasses (c/c 3,6m), og 7,2m x 7,2m er 

en hensiktsmessig modul for programmets operasjonsstuer. Bærestrukturen, som i stor grad har basis i 

programmets funksjoner, er også utviklet i samspill med den tekniske strukturen med fordeling av sjakter, 

føringssoner og nedforing av himlinger. 

Som generelt bæresystem både for basen i U2 – E1 og for fløyene i E2 – E5 anbefales et bæresystem med 

plasstøpte slakkarmerte flatdekker av betong med tykkelse 300mm og betongsøyler med avstander 7,2m x 

7,2m.. 

Illustrasjon: Prinsipp generelt bæresystem 

For fløyene i E2 - E5 anbefales at det i forprosjektfasen også vurderes et alternativt bæresystem med dekker 

av prefabrikerte hulldekke-elementer av betong, opplagt på søyler og hatte-bjelker av stål eller betong. 

Illustrasjon: Prinsipp alternativt bæresystem med betongelementer i fløyer 

Noen av fløyene i E2 – E5 vurderes rotert i forhold til underliggende etasjer. Ut fra vurdering av alternative 

løsninger og for å beholde søyleplasseringer tilpasset planløsninger og modullinjer er det valgt en løsning 

med et utvekslingsdekke over E1 som kan oppta belastninger fra ulike søyleplasseringer over og under 

dekket. Søyleplasseringer i fløyen er tilpasset planløsningen i fløyen og kan da roteres i samsvar med denne, 

mens søyleplasseringer i basen kan beholdes i forhold til generelt aksesystem. 

Dekke over E1 i areal med vestibyle og kantine i base syd utføres med søyleavstander 14,4m x 14,4m, og takkonstruksjoner 

av stål og/eller prefabrikerte betongelementer. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





For å ivareta krav om planfri atkomst til takhager og utearealer på tak, utføres deler av dekkekonstruksjonene 

som forsenket i disse arealene. Nødvendig samlet konstruksjonshøyde vurderes å være 1,0m. 

Illustrasjon: Prinsippsnitt bæresystem 

Avstivningssystem 

Bygningens horisontalstabiliserende avstivningssystem utføres med stive dekkeskiver/etasjeskillere som 

overfører horisontale belastninger til vertikale avstivende veggskiver av betong og videre ned til fundamenter 

og til grunnen. Avstivningssystemet må kunne oppta og overføre belastninger i alle retninger, og hver av 

fløyene i E2-E5 må utføres med separat avstivningssystem. 

Planløsninger og geometrisk utforming for fløyene og basene legger premisser og sterke føringer for 

avstivningssystemet og plassering av avstivende skiver. Et optimalt avstivningssystem for en typisk fløy består 

av 4 veggskiver på tvers av fløyen fordelt med en avstand på ca. 20-30m, og èn veggskive på langs av fløyen. 

Veggskiven på langs bør plasseres mest mulig sentralt i fløyen og ikke i endene, og alle veggskivene bør i 

utgangspunktet være gjennomgående med samme plassering i alle etasjene. 

Illustrasjon: Prinsipp avstivningssystem i fløyer 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Med bakgrunn i at noen av fløyene i E2 – E5 vurderes rotert i forhold til underliggende etasjer, samt et 

generelt behov for å kunne endre plassering av avstivende skiver mellom fløyene og basen for å tilpasse til 

planløsning, er det også av den grunn valgt en løsning med et utvekslingsdekke over E1. Dette dekket kan da 

oppta belastninger både fra ulike søyleplasseringer og fra ulike plasseringer av avstivende skiver over og 

under dekket. Nødvendig konstruksjonshøyde for utvekslingsdekket vurderes å være 1,0m. 

Pga. bygningens størrelse og geometriske utforming vil det være behov for å dele bygningen med 

bevegelsesfuge. Denne legges i skille mellom base nord og base syd. 

Pålitelighetsklasse og kontrollklasse 

Pålitelighetsklasse for bygningens bærekonstruksjoner vurderes og velges iht. krav TEK og NS 3490. 

Konsekvens ved brudd i konstruksjon i form av skade eller uakseptable påvirkninger på mennesker, miljø 

eller samfunn vurderes som stor, og byggets hovedbærekonstruksjoner klassifiseres i pålitelighetsklasse 3 iht. 

NS3490. 

Pålitelighetsklasse 3 gir krav til prosjekteringskontroll og utførelseskontroll i kontrollklasse ”Utvidet 

kontroll”. 

Bestandighet og dimensjonerende brukstid 

Bygningens hovedbærekonstruksjoner prosjekteres med krav til bestandighet ut fra bygningens 

dimensjonerende brukstid, som iht. retningslinjer i NS3490 er 50 år for ”Bygningskonstruksjoner og andre 

vanlige konstruksjoner”. 

Belastninger 

Bygningene prosjekteres og dimensjoneres generelt for laster og lastkombinasjoner iht. 

NS3490 og NS3491-1, -2, -3, -4, -7 og -12. 

Nyttelaster: 

Nyttelast for rom og avdelinger i sykehus og hoteller er generelt 2,0 kN/m 2 iht. NS3491-1. For å ivareta 

fleksibilitet for eventuell endring av bruksområder anbefales at minimumsnivå for nyttelast heves til 4,0 

kN/m 2 , og at følgende nyttelaster legges til grunn: 

* Generelt (Sengeområder, kontorer, behandlingsrom etc.): 4,0 kN/m 2 

* Rom i pasienthotell: 4,0 kN/m 2 

* Kantine, auditorier: 4,0 kN/m 2 

* Vestibyle: 5,0 kN/m 2 

* Bibliotek: 6,0 kN/m 2 

* Spesielt tungt utstyr som MR etc. og kompaktarkiv: 12,5 kN/m 2 

Bærekonstruksjoner og fundamentering for alle fløyene anbefales dimensjonert for eventuell påbygging opp 

til og med en eventuell 6.etasje. 

Egenlaster fra takhager og takterrasser: 

Takhager i U1 dimensjoneres for last fra plantefelt etablert oppå dekket, med en maksimal påført egenlast på 

10 kN/m2 for disse arealene. Takterrasser i E2 dimensjoneres for en maksimal påført egenlast på 4,0 kN/m2 

fra isolasjon, membran og stein- eller betongbelegg lagt i sand eller mørtel, samt eventuell beplantning i egne 

plantekasser oppå dekket. 

Snølast: 

Snølast og formfaktorer for snølast på tak beregnes iht. NS3491-3. 

* Snølast på mark, Molde kommune, ≤ 150moh. : 3,5 kN/m 2 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Vindlast: 

Vindlast og formfaktorer for vindlast på tak beregnes iht. NS3491-4. 

* Referansevindhastighet, Molde kommune: VREF = 29 m/s 

* Terrengruhetskategori: II 

* Høyde over grunn-nivå: z ≤ ca.35m 

* Hastighetstrykk fra vind: qkast = 1,6 kN/m 2 



Belastninger fra seismiske påvirkninger 

Bygningen vurderes og eventuelt dimensjoneres for belastninger fra seismiske påvirkninger iht. NS3491-12. 

Bygningen klassifiseres i seismisk klasse IV, ”viktig infrastruktur”. 

Brannmotstand 

* Bærende hovedsystem og stabiliserende bygningsdeler: Brannmotstand R90. 

* Sekundære bærende bygningsdeler: Brannmotstand R60. 

2.4.6 Bygningsfysikk og akustikk 

Bygningsfysikk 

Følgende momenter er viktig å ivareta hva gjelder rådgiver for bygningsfysikk: 

* Sørge for å dokumentere at prosjektets løsninger har tilfredsstillende bygningsfysiske ytelser 

* Sørge for å dokumentere at prosjekterte løsninger tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav 

* Definere overordnede prinsipper mht. bygningsfysiske forhold 

* Aktiv dialogpartner/rådgiver for de øvrige aktørene i prosjektet 

Sentralt for faget bygningsfysikk er å oppfylle de krav i TEK som omhandler energi og fukt, §§ 8-2 Energikrav 

og 8-37 Fukt. Veiledning til TEK angir nærmere hvordan man kan oppnå kravene. 

Preaksepterte løsninger gitt i Byggforskserien og Våtromsnormen gir gode og utprøvde løsninger som bør 

legges til grunn. I tillegg bør de siste resultater innen forskningsprogrammet ”Klima 2000” og andre relevante 

forskningsresultater brukes i størst mulig grad. 

Nye Molde sykehus skal bygges i energiklasse B, dvs. energibruk lavere enn 240 kwh/m 2 . Det vil være noen 

bygningstekniske tiltak og strategier som bør gjøres for å oppnå energimålsettingen. I vedlagt notat vedr. 

Energiberegninger, er det opplistet viktige elementer for å oppnå lavt energiforbruk. Disse omfatter tiltak i 

forbindelse med fasader, strenge krav til isolasjonsverdier for bygningsdeler, fokus på bruk av tunge 

materialer for termisk lagring, og strenge krav til infiltrasjon både til klimaskjermen og internt mellom etasjer 

og bygningsdeler. 

Et økt fokus på utførelse vil sikre at kvaliteten til de planlagte energitiltak blir ivaretatt i utførelsesfasen. Dette 

kan omfatte både kontrollrutiner og kontrollmålinger/oppfølging av detaljer i byggeperioden. 

For å ivareta fukttekniske utfordringer i byggeprosessen er det utviklet et elektronisk verktøy gjennom 

forskningsprogrammet KLIMA 2000 i regi av SINTEF Byggforsk. Dette verktøyet og andre bør vurderes 

benyttet i prosjektet. Det bør vurderes om Weather Protection System (WPS) skal brukes som tiltak i 

byggefasen for å hindre at fukt trenger inn i fuktsårbare konstruksjoner i byggefasen. 

Det bør legges opp til i prosjektet at alle materialene som brukes har deklarerte verdier i henhold til en EN 

standard, har en Europeisk Teknisk Godkjenning eller helst at de har en SINTEF Byggforsk Teknisk 

Godkjenning. Utvendige bygningsdeler skal i det vesentligste være vedlikeholdsfrie. Gipsplater i vegger rundt 

våtrom bør unngås. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





For å avklare grensesnitt og ansvarsfordeling i prosjektet så er det presentert en matrise i vedlegg 1. 

Bruk av Bygningsinformasjonsmodell (BIM) sammen med de verktøy som gitt i pkt. 3.2 vil være et viktig 

bidrag for å redusere byggfeil og også å redusere kostnader. Bruk av BIM kan også gi en gevinst i en drift 

situasjon hvor data relativt enkelt kan hentes fram om de forskjellige komponenter i bygningskroppen. En 

gjennomgang av status for BIM-utviklingsprosjekter i ”Byggekostnadsprogrammet”, og mot 

forskningsaktiviteter i SINTEF Byggforsk for å se hva som kan implementeres, bør gjøres i forprosjektet. 

Akustikk 

Generelt 

Ved utbyggingen av Nye Molde sykehus vil brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold bli vektlagt. For 

ansatte og pasienter kan dårlige lydforhold føre til redusert konsentrasjonsevne og arbeidseffektivitet, 

vanskeliggjøre nødvendig kommunikasjon og hindre oppfattelse av faresignaler og alarmer. 

Forskrifter og grenseverdier 

Relevante lydkrav for prosjektet er klasse C i Norsk Standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger", som er 

allment akseptert som de tallkrav som oppfyller byggeforskriftens intensjon om et godt lydmiljø. For arealer 

med spesielle akustiske behov må det foretas egne vurderinger/beregninger av akustisk konsulent senere i 

prosjektet. Spesielt for dører uten terskler og trinnlyd må det foretas nærmere utredninger. 

Luftlydisolasjon 

Tiltak for å oppnå tilfredsstillende høy luftlydisolasjon vil eksempelvis være bruk av lydisolerende 

gipsplatevegger, teglvegger, lettklinker betongvegger, hulldekker, og elastisk montert nedforet himling hvor 

tilleggsisolering er nødvendig. I sengerom med felles bad vil luftlydsisoleringen mellom sengerom og bad bli 

gjennomgått spesielt. 

Trinnlydnivå 

Tiltak /løsninger for å oppnå tilfredsstillende høy trinnlydisolering vil være bruk av trinnlydisolerende 

gulvbelegg og om nødvendig flytende gulv. Valg av løsning vil derfor bli en vurdering av slitestyrke og 

rullemotstand i forhold til trinnlyddempende egenskaper. Dette må utføres i henhold til krav og anbefalinger 

angitt i NS 8175. 

Romakustikk 

God romakustikk er viktig for å oppnå god taletydelighet. Spesielt i auditorier må lydutbredelse prosjektere 

nøye med avklaring av reflekterende og absorberende flater. Tiltak vil i all hovedsak omfatte lydabsorbenter i 

himling eller på vegg. Nødvendig areal må dimensjoneres i henhold til krav og anbefalinger angitt i NS 8175. 

Undersøkelsesrom, behandlingsrom og operasjonsrom har i forskriftene ingen krav til etterklangstid, men 

rommene vil av hensyn til ansatte og brukere bli dempet med egnede absorbenter. Kontorlandskap og møte- 

og undervisningsrom vil bli spesielt gjennomgått for å oppnå gode lydforhold. 

Støy 

Skillekonstruksjonene dimensjoneres med tanke på å sikre brukerne mot unødig støy fra tekniske 

installasjoner og utendørs kilder som for eksempel veitrafikk, helikopter, varetransport og lignende. På de 

mest utsatte fasadene kan det være hensiktsmessig å benytte tunge konstruksjoner i tillegg til gode 

lydisolerende vinduer. Dette må beregnes mer detaljert i for-/detaljprosjekt. Det vil bli utarbeidet 

støysonekart av Sintef for helikopterstøy. Det er foretatt en forenklet beregning av støy på fasade fra trafikk 

på Riksvei 64. 

Beregningen viser at lydtrykknivået fra veitrafikk ligger under grenseverdien i NS 8175 med god margin. Det 

bør undersøkes om støy fra Molde lufthavn Årø kommer i konflikt med grenseverdier. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for 

området. Krav og anbefalinger til støynivå er gitt støyforskriften T-1442. 

Vibrasjoner 

I prosjektet skal det tilstrebes en plassering og utforming av vibrerende utstyr slik at man unngår forplantning 

av vibrasjoner som kan føre til plage for brukerne. For å oppnå tilfredsstillende vibrasjonsforhold vil det i 

noen tilfeller være behov for bygningsmessige tiltak eller bruk av vibrasjonsisolatorer. Dette er behov som må 

utredes senere i prosjektet. 

2.4.7 Brann 

Tiltaket omfattes av PBL med tilhørende forskrift TEK. 

I forbindelse med oppbevaring og håndtering av brannfarlige varer som utgjør brann eller eksplosjonsfare 

skal DSBs regelverk tilfredsstilles. 

Kravene i TEK er funksjonsbaserte og kan tilfredsstilles på to måter. Enten med tiltak slik de beskrives i 

veiledningen VTEK eller med tiltak som fraviker VTEK. De to måtene er sidestilte, men løsninger iht. 

sistnevnte må dokumenteres særskilt. 

Brannteknisk prosjektering etter TEK innebærer at bygningen først klassifiseres mht. risikoklasse og 

brannklasse. Klassifiseringen avgjør de branntekniske kravene som må ivaretas. 

Dimensjonerende klassifisering 

Risikoklasse 6 

Brannklasse 3 

Kravene som forventes å gjelde prosjektet fremgår av vedlegg notat Brannsikkerhet, datert 29.05.2008. 

Det kan vurderes om det kan aksepteres fravik fra disse kravene på bakgrunn av installerte sikkerhetstiltak 

som for eksempel automatisk sprinkleranlegg, men det må i tilfelle underlegges særskilte vurderinger. 

Det er medtatt kostnader for heldekkende sprinkleranlegg i bygningsmassen. 

Bygningen overstiger i de 3 nederste etasjene 10 000 m2 pr. etasje og forutsettes delt i minimum 2 

brannseksjoner. Alle sengeetasjer vil bli seksjonert slik at pasienter kan forflyttes til sikkert sted med 

horisontal forflytning. Prinsipper for seksjonering og branncelledeling vil bli videre utredet og dokumentert i 

forprosjektfasen. 

Trapper og rømningsveier etableres i samsvar med regelverkets krav til utforming, avstandsbegrensninger og 

prinsippet om at det skal forefinnes flere alternative rømningsveier. Rømning og andre forhold som må 

utredes særskilt i forprosjektfasen er angitt i vedlagte notat. 

Det vil i forprosjektfasen bli foretatt en kartlegging av områder, herunder laboratoriet og gassentralen, der 

brannfarlige varer oppbevares eller håndteres, slik at behov for områdeklassifisering mht. eksplosjonsfare og 

tiltak for å ivareta DSB regelverk kan bestemmes. 

I forbindelse med utarbeidelse av utomhusplaner skal det medtas tilkomst for brannbil til alle fasader. 

Utforming av tilkomst gjennomgås med det lokale brannvesen i forprosjektfasen. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.5 Tekniske installasjoner 



2.5.1 Overordnede prinsipper. 

Det er i arbeidet med skisseprosjekt lagt vekt på erfaringer med gode funksjonelle løsninger fra andre store 

sykehusprosjekt. Prinsipper som legges til grunn overordnet er basert på alternativsutredninger gjennomført 

i sammenlignbare store prosjekter med tilsvarende kompleksitet. 

Videre er det lagt som føring i ”Overordnet Teknisk Program” for Nye Molde sjukehus at ”Tekniske 

føringsveier og sjakter skal planlegges slik at overordnede føringer fra skisse-, forprosjekt og teknisk program 

for St.Olavs hospital følges”. 

I skisseprosjektet er det utarbeidet programmessig underlag med beskrivelse av hovedprinsipper for 

plassering og utforming av rombehov og organisering av hovedføringsveier for teknisk anlegg. Ved 

dimensjonering og plassering av arealer og føringsveger for tekniske anlegg er det fokusert på at de skal 

ivareta fleksibilitet og generalitet i selve byggefasen og for service og vedlikehold i driftsfasen. 

I alternativsstudier fra sammenlignbare prosjekter, er det konkludert med at det gir både arealmessig og 

energimessig gevinst med ventilasjonsteknisk rom på tak for de øverste etasjene (sengeetasjer). En unngår 

lange føringsveger fra kjeller til de øverste etasjene, og luftinntak og avkast ordnes enkelt i tilknytning til 

rommene på tak. Videre reduseres areal til tekniske sjakter for de lavere etasjene samt areal til tekniske rom i 

U2. 

Kjelleretasjen i basen syd og nord vil huse de tunge tekniske installasjonene som hovedrom for 

elektrotekniske installasjoner (transformatorrom, hovedtavelerom, reservekraftaggregater), 

hovedventilasjonsrom for basen syd og nord, varme- og kjølesentral samt gass- og trykkluftsentral. 

Figuren under viser hovedprinsipp for vertikale og horisontale hovedføringer. Sjakter og vertikale 

hovedføringer søkes plassert slik at tyngdepunkt for utfletting på etasjenivå ikke blir konsentrert for flere fag. 

For distribusjon av luft vil det i den videre bearbeidingen av prosjektet bli studert løsninger som legger opp til 

desentraliserte sjakter i de øverste etasjene i tilknytning til våtrom. Det er erfaringsmessig gunstig med tanke 

på redusert omfang av tekniske føringer i etasjene. Som en følge av det kan en redusere omfang av himlinger 

og dermed legge til rette for utnyttelse av dekkekonstruksjon til termisk lagring som vil kunne redusere 

energibehov til kjøling og oppvarming. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Prinsipplan fordeling teknikk 

2.5.2 Tekniske rom og hovedføringer 



VVS-tekniske rom 

Det etableres ventilasjonstekniske rom i U2 for betjening av basen syd og nord. Installasjoner i rommene 

skal behandle store luftmengder i sentrale hovedaggregater, og rommenes plassering og form har stor 

betydning med tanke på energieffektive og vedlikeholdsvennlige systemer. Rommene krever ekstra stor 

takhøyde for å sikre tilstrekkelig høyde til aggregater og hovedføringer. 

For fløyene over basen etableres tekniske rom på tak som gir gunstig nærhet til arealene som skal betjenes 

med tanke på fremføring av kanaler, samt energieffektiv transport av luft. 

For spesielle funksjoner som luftsmitteisolat og laboratorier med spesielle krav til ventilasjon, etableres 

primært egne tekniske rom med umiddelbar nærhet til funksjonen. 

Det etableres teknisk sentral i U2 for å ivareta termisk energiforsyning og produksjon. Dette omfatter 

varmetekniske installasjoner for fjernvarme med tilhørende pumpeinstallasjoner og sekundærsystemer 

inklusiv beredning av varmt tappevann, samt kjølesentral for kuldeinstallasjoner/kjølemaskiner. 

For medisinske gasser etableres gassentral i U2 med tilgang mot det fri. Og videre trykkluftsentral med 

sentralinstallasjoner for produksjon av trykkluft. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Elektrotekniske rom 

Det skal etableres nettstasjon for normal og reservekraft med tilhørende hovedfordelingsrom og UPS-rom. 

Rommene plasseres i U2 mest mulig sentralt i forhold til lastens tyngdepunkt. For nettstasjon skal det være 

direkte adkomst utenfra eller nedfiringssjakter for transformator. Det må unngås plassering av nettstasjon 

under bruksrom på grunn av elektromagnetisk påvirkning. I tillegg kommer rom for reservekraftaggregater. 

Her må det spesielt påaktes utfordringer med støy i forbindelse med ventilering av aggregater. 

For øvrig etableres egne underfordelingsrom for elkraft i tilknytning til vertikale stigesjakter. 

Underfordelingene plasseres sentralt på etasjenivå slik at lengder på kurskabler i størst mulig grad begrenses 

til 30m. 

Teletekniske hovedrom etableres i U2 bestående av hovedkommunikasjonsrom (HKR), batterirom og 

driftsrom. Videre etableres kommunikasjonsrom i tredje etasje i tilknytning til vertikale stigesjakter for 

telekabler, normalt ett for hver fløy 

Hovedføringer 

Det etableres vertikale hovedføringsveier i form av sjakter for rør-, ventilasjon og elektrotekniske anlegg. 

Maksimal avstand fra sjakter til ytterpunkt i betjeningsområder gir premisser for antall og omfang av sjakter. 

Generelt vil en for ventilasjonssjakter operere med en maksimalavstand mellom sjakter på ca 50 meter, mens 

det tilsvarende for elektrosjakter er ca 60 meter. 

Hovedsjakter for røranlegg etableres i sentralt i fløyer over basen og gjennomgående til U2 med evt. 

ringforsyning mellom sjaktene på etasjenivå. 

Sentrale sjakter for elektrotekniske - og VVS – tekniske anlegg er plassert med størst mulig avstand i forhold 

til hverandre. Dette for å lette utfletting i etasjene, og dermed begrense krysningsproblematikk som lett gir 

press på himlingshøyder i omkringliggende areal. Generelt etableres hovedsjakter for ventilasjon i enden av 

fløyer og mellom fløyer, mens elektrotekniske sjakter sentreres i bygningskroppen. 

Illustrasjon: Fordelingsprinsipp teknikk fra St Olav fase 2, bearbeidet for NMS 

I fløyene over basen, sengeetasjene, etableres installasjonsvegger i tilknytning til baderom. Disse benyttes til 

vertikalt opplegg for vann- og avløpsinstallasjoner. Det vil i forprosjekt bli sett videre på å utnytte disse som 

desentralisert føringsveg for ventilasjon. Dette reduserer omfanget på horisontale føringer i etasjene og vil 

kunne gi mulighet for høyere himlingshøyder i ellers pressede soner. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



Illustrasjon: Typisk snitt gjennom sengetun 



2.5.3 Energibruk 

Energimålsetningen for Nye Molde Sjukehus er definert i ”Overordnet teknisk program. Grunnlag for 

konseptfaserapport. Molde, 03.12.2007”. Nye Molde Sjukehus skal bygges i energiklasse B, dvs med 

energibruk lavere enn 240 kWh/m2. Kravet gjelder faktisk brukt energi og ikke kjøpt energi. Rammen 

inkluderer ikke ”produksjonsenergi” definert som energi til desinfisering/sterilisering samt lignende 

energikrevende prosesser. 

Detaljeringen av sykehuset i Molde er i tidlig planfase. Innledende beregninger av energibudsjettet er derfor 

basert på Akutt hjerte- og lungesenteret i Trondheim. Beregningene viser et årlig netto energibehov på 283 

kWh/m2år. 

Målsettingen om energibruk lavere enn 240 kWh/m2 forventes å påvirke kostnader for flere fag som pr. i dag 

innebærer en usikkerhet. Erfaringsmessig vil de største kostnadene være knyttet til tilleggsinvesteringer for 

tekniske anlegg, men det er også vesentlig å ha fokus på bygningsmessige grep. Videre utredninger vil 

identifisere tiltak som bidrar til å redusere årskostnader, og tiltak som eksempelvis gjennom Envoa-støtte 

tilsvarende reduserer energibruken og årskostnader. 

Karakteristisk for energibudsjettet er størrelsen på kjølebehovet. De 3 største enkeltpostene i 

energibudsjettet er kjøling, belysning og teknisk utstyr. Av hele budsjettet utgjør postene i underkant av 57 

%. En reduksjon i internlastene vil gi positive resultater i energibudsjettet i den enkelte post parallelt som 

kjølebehovet reduseres. Energiforbruk til vifter og pumper er også en vesentlig energipost. 

Hovedfokus i det videre arbeid vil være å redusere energibehovene så langt som mulig og så prøve å dekke 

resterende energibehov på en mest mulig miljøvennlig måte. Videre i prosjektet må det tilstrebes følgende 

strategi: 

1. Energikonserverende bygningskropp med lavt varmetap, god lufttetthet og maksimal utnyttelse av 

passive soltilskudd 

2. Passive tiltak for å unngå overoppvarming om sommeren 

3. Behovsstyring av ventilasjon/oppvarming 

4. Høyeffektiv varmegjenvinning 

5. Energieffektivt utstyr og belysning 

6. Et moderne styrings- og overvåkningsanlegg for energioptimal styring av de tekniske anleggene 

7. Effektiv og miljøvennlig energiforsyning 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





I forprosjektet må energibudsjettet beregnes når bygg/fasader/tekniske anlegg er konkretisert for det reelle 

bygget. 

Det er i vedlegg oppsummert elementer som må vektlegges i det videre tverrfaglige arbeidet med å nå 

byggherrens ambisiøse energimål. 

2.5.4 VVS-tekniske anlegg 

Sanitær 

Avløp utføres som separatsystem med spillvann og overvann ført ned og ut av bygget via 

bunnledninger/ledninger med selvfall for tilknytning til utvendig VA anlegg. 

Det ny sykehuset tilknyttes kommunal infrastruktur for VA som opparbeides i forbindelse med utbyggingen. 

Forbruksmåling og beredning av varmtvann etableres i rørtekniske rom i U2. 

Sanitæranlegg med utstyr i normal nøktern standard benyttes. I størst mulig grad benyttes standard hvitt 

porselensutstyr og ettgreps batterier. For å lette renhold, forutsettes veggmonterte klosetter. 

Varme 

Det nye sykehusets generelle oppvarmingssystem baseres på vannbåren varme til radiatoranlegg og 

oppvarming av ventilasjonsluft. I enkelte områder som garderober og inngangspartier benyttes gulvvarme. 

Gulvvarme i tilknytning til bad i sengerom kan med fordel utstyres med elektrisk gulvvarme for å begrense 

investeringskostnad og legges til grunn for kostnader i skisseprosjekt. 

Snøsmelteanlegg er aktuelt i tilknytning til ambulansemottak og inngangspartier samt i forbindelse med 

helikopterplattform. 

Det er i skisseprosjektet lagt til grunn at det nye sykehuset tilknyttes fjernvarme som etableres i forbindelse 

utbyggingen som Istad Nett AS forestår i området Årø/Eikrem. Som sikkerhet for energiforsyningen er det 

tatt med kostnader for egen el.kjel som back-up i tilfelle svikt i fjenvarmeforsyningen. Behov for dette 

avklares nærmere i forprosjekt eksempelvis med en ROS-gjennomgang av fjernvarmeforsyningen. 

Kostnader for installasjon av fjenvarme fram til varmesentral i bygget inklusive varmevekslere forutsettes 

dekket av Istad Nett AS. 

Det utredes flere alternativ for energiforsyning, og det vises til eget notat i vedlegg til skisseprosjektet. En 

løsning med varmepumpe og energigjenvinning i forbindelse med kjølebehov er spesielt aktuell. Studier som 

tar for seg alternative energiforsyningsløsninger for det nye sykehuset vil også være sentral i beregning av 

energipris. Den samlede energiløsningen som kombinerer muligheter som ligger i utnyttelse av 

varmepumpeteknologi i kombinasjon med spisslast fra fjernvarme og evt. andre alternative løsninger utredes 

videre i forprosjekt. Det bør innledes forhandlinger med Istad Nett AS om energileveranse og energipris på 

bakgrunn av alternatvisutredninger. Løsninger som evt. kan utløse støtte fra Enova identifiseres og grunnlag 

for søknad utarbeides. Samlet behov for installert effekt til termisk oppvarming er foreløpig estimert til i 

overkant av 4,0 MW. 

For best mulig utnyttelse av varmepumpe /alternative energiformer bør designforutsetninger for 

ventilasjonsbatterier og radiatorsystem vurderes spesielt. Ventilasjonsbatterier kan eksempelvis 

dimensjoneres for tur/retur 55/35°C. 

Anleggene forutsettes å mengdereguleres, og det benyttes elektroniske ventiler i radiatoranlegg for 

tilrettelegging for energisparing/nattsenking. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Brannslokking 

Behov for sprinkleranlegg inngår i vurderinger av brann og rømningsstrategi. Normalt vil behov for åpenhet 

og fleksibilitet medføre ønske om å begrense seksjonering som igjen kompenseres med sprinkleranlegg. 

Skisseprosjektet tar som utgangspunkt at sykehuset fullsprinkles etter regler for anlegg i ordinær risikoklasse 

OH2. Anleggene utformes som soneanlegg hvor hver soneventil med strømningsvakt dekker maksimalt 500 

hoder. 

Håndbrannslanger med rekkevidde inntil 25 meter installeres i alle etasjer for dekning av det totale arealet. 

For viktige IKT-rom vil det være aktuelt å benytte inert luftventilering som hindrer at brann kan oppstå. 

Gass og trykkluft 

Følgende gassanlegg forutsettes etablert i forbindelse med utbyggingen: 

anlegg for medisinsk oksygen med hovedforsyning fra utvendig tank med fordamperanlegg for flytende 

oksygen, reserveforsyning fra flaskepakker i gassentral som etableres i bygningen 

anlegg for medisinsk lystgass med hovedforsyning og reserveforsyning fra gassentral som etableres i 

bygningen 

anlegg for medisinsk luft, teknisk luft og instrumentluft fra kompressoranlegg i trykkluftsentral som etableres 

i bygningen. Kompressoranlegget utføres med tre separate kompressorer 

anlegg for CO2 forsynt fra gassentral som etableres i bygningen 

I tillegg forutsettes etablert medisinsk vakuum for tunge behandlingsområder som operasjon og traume. 

Anlegg for nitrogen er ikke aktuelt forutsatt at trykkluft (instrumentluft) benyttes til drift av kirurgiske 

instrumenter. 

Det vil videre være aktuelt å benytte spesialgasser fra mindre sentraler i tilknytning til brukersteder eller fra 

enkeltstående flasker. Behov og omfang av bruk av både medisinske gasser og spesialgasser må kartlegges i 

forprosjektet. Anlegget må så utformes slik at sikkerheten er ivaretatt både under normal bruk og ved 

eventuell brann eller svikt i forsyningen fra en kilde. 

Anbefalte forutsetninger er at anleggene bygges i henhold til ”SIS HB 370 Säkerhetsnorm för medicinska 

gassanläggningar” og ”NS-EN 737-3 Sentralgassanlegg for medisinske gasser – del 3 Sentraler og 

fordelingsnett for komprimerte medisinske gasser og vakuum”. 

Luftbehandling 

Det er forutsatt installert konvensjonelle luftbehandlingsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. For 

operasjonsområder, isolater og laboratorier etableres separate systemer. 

Luftbehandlingsanleggene skal bidra til å sikre et godt inneklima i hele sykehuset. Dimensjonering følger 

gjeldende lover og forskrifter, samt føringer lagt i byggherrens egne programdokumenter. Aggregater 

installeres med ca. 20% overkapasitet etter modell ved utbyggingen av St.Olavs hospital i Trondheim. 

Hovedkanaler dimensjoneres for lav lufthastigheter og trykkfall for fleksibilitet for endringer og lavt 

energiforbruk, krav om SFP-faktor lavere enn 2,0 legges til grunn. 

Det benyttes i hovedsak roterende gjenvinnere for best mulig energivirkningsgrad. 

Anleggene søkes så langt som mulig systeminndelt tilpasset funksjonsområde, driftstider og fysisk nærhet til 

betjeningsområder. En optimalisering med tanke på disse forhold bidrar til å sikre energieffektivitet og vil 

være et viktig bidrag til å oppnå målsettinger på energibruk. 

Dette innebærer at skisseprosjektet forutsetter lokalisering av aggregater for sengeområde i teknisk rom på 

tak. For arealer i 1. etasje og U1 og U2 plasseres aggregater i egne ventilasjonsrom i plan U2. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Luftinntak og avkast til U2 etableres primært via utvendige kanalføringer, og utformes slik at det ikke oppstår 

korslutning mellom inntak og avkast. 

For å komme angitte krav og målsettinger med tanke på energibruk i møte, vil en stor grad av behovsstyring 

av ventilasjon bli vurdert gjennom forprosjektet. 

Samlet luftmengde er i skisseprosjekt beregnet til ca 570.000 m3/h ekskl. reservekapasitet fordelt på ca 30 

ventilasjonssystemer. 

Luftkjøleanlegg og kuldeanlegg 

Det forutsettes installert kjølemaskiner for å dekke kjølebehov til rom-, ventilasjon- og prosesskjøling. I 

forbindelse med billeddiagnostikk og MR samt IKT-rom må det forventes relativt store kjølebehov gjennom 

hele året. 

Systemløsninger for kjøleanleggene ses i sammenheng med energiløsninger for sykehuset. Utnyttelse av 

kjøleanleggene til varmepumpeløsninger med sjøvann, alternativt energibrønner i berg, som lavtemperatur 

energikilder er utredet i eget notat vedlagt skisseprosjekt, og behandles videre i forprosjekt. Foreløpig 

overslag for kjølebehov basert på erfaringstall gir en total kjøleffekt på mellom 1,6 – 2,3 MW (35-50 W/m 2 ). 

I skisseprosjektet inngår kostnader for kjølemaskiner til dekning av kjølebehovet (det vil si ekskl. kostnader 

for evt. varmepumpeløsning). 

Det installeres røranlegg til isvannskjøling tilknyttet det sentrale kjøleanlegget i varmesentral. 

For mindre desentraliserte kjøle- og fryserom benyttes lokale kjøleaggregat. Overskuddsvarme fjernes ved 

vannkjølte kondensatorer tilknyttet sentralt kjøleanlegg der det ligger til rette for det, alternativt benyttes 

luftkjølte enheter om varmeavgivelsen til omkringliggende arealer ikke er vesentlig. 

For kuldeinstallasjoner i tilknytning til kjøkken, med større konsentrasjon av kjølebehov, er det aktuelt med 

gjenvinning av overskuddsvarme fra kjølesystemene til for eksempel forvarming av varmt forbruksvann. 

Dette utreredes nærmere i forprosjekt. 

2.5.5 Elkrafttekniske anlegg 

Basisinstallasjoner for elkraft 

Det etableres generelle føringsveier basert på kabelbroer montert over himling i korridorsoner samt 

montasjekanaler i bruksrom. For å sikre fleksibilitet for senere endringer/tilpasninger begrenses skjult 

kabelinstallasjon til et minimum. I pasientrom installeres felles uttakskanaler med elektro og gass fortrinnsvis 

integrert i rommenes innredning. 

Det legges en egen fundamentelektrode utført som ringelektrode under fundamentplan. 

Det må vurderes behov for installasjon av lynvernanlegg ved sykehuset. Dette vil bli gjennomført i 

forprosjektfasen. 

Høyspent forsyning 

Sykehuset vil bli forsynt høyspent fra overliggende nett. Ved dimensjonering av krafttilførsel er det lagt til 

grunn en generell flatebelastning i bygget på ca. 55W/m 2 basert på en effektfaktor på 0,9. I tillegg kommer 

nødvendig effekt for å dekke opp en reserveløsning for varmeproduksjon i tilfelle svikt på 

fjernvarmetilførselen. 

Framføring av høyspentkabler og etablering av høyspent koblingsanlegg samt tilhørende transformatorer 

ivaretas av nettleverandøren Istad Nett. Kostnader som Istad nett har ut over kr 100.000,- for 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





høyspentanlegg vil bli belastet prosjektet som anleggsbidrag. Beregnet anleggsbidrag er medtatt i 

skisseprosjektet. 

Lavspent forsyning 

Lavspent fordelingssystem for normalkraft og reservekraft vil bli 230/400V TN-C-S. 

I områder for medisinsk bruk, gruppe 2, etableres lokale IT-systemer ved hjelp av skilletransformatorer 

400/230V. 

Hovedfordeling etableres i plan U2 i nær tilknytning til nettstasjon. Det forutsettes frittstående 

hovedfordelinger med adkomst fra begge sider. 

Underfordelinger vil bli plassert i egne elkrafttekniske rom. Underfordelingene plasseres sentralt på 

etasjenivå slik at kurskabler i størst mulig grad begrenses til 30m. 

I tilknytning til underfordeling etableres det vertikale stigesjakter for framføring av strømskinner og kabler 

for elkraft og tele. Hver sjakt skal være egen branncelle. Det er viktig at stigesjaktene er gjennomgående og 

ligger i samme posisjon over hverandre. 

I tillegg til generelle underfordelinger må det for hver operasjonsstue avsettes en egen underfordeling. Denne 

må plasseres i nær tilknytning til operasjonsrommet og integreres i den bygningsmessige layout. 

Kabling for driftstekniske anlegg (VVS) og bygningsdrift medtas i henhold til definerte behov i 

brukerspesifikasjoner og utstyrsprosjekt. 

Lys 

Belysningen skal være dekkende for funksjon og tilpasset innredning og miljø. Den skal baseres på enkle, 

effektive anlegg med gunstig årskostnad og god romtilpasning. Lysanlegget forutsettes å tilfredsstille 

relevante publikasjoner fra LYSKULTUR. For almennbelysning nyttes fortrinnsvis lysarmaturer eller 

kompaktlamper. 

For å begrense energiforbruket forutsettes det en stor grad av behovsstyring av lyset. I tillegg vil muligheten 

for å utnytte dagslyset for å spare energi til lys bli nærmere vurdert i forprosjektet. 

Nødlysanlegg dimensjoneres i henhold til gjeldene forskrifter. 

Elvarme 

Sykehusets generelle varmesystem vil bli vannbårent. Elvarme installeres kun der spesielle krav tilsier dette 

eller at kostnadene med vannbårent varmesystem blir uforholdsmessig høy. Det er kun forutsatt svært 

begrenset installasjon av elvarmeanlegg. 

Reservekraft 

Det forutsettes etablert egen reservekraftstasjon basert på reserveaggregater. Ved dimensjonering er det lagt 

til grunn en flatebelastning i bygget på 25 W/m 2 for reservekraftforsyning. I tillegg kommer effekt for å drifte 

prioritert del av kjøleproduksjonen. 

Avbruddsfri kraftforsyning etableres som eget forsyningsnett med en eller flere UPS-enheter plassert i 

bygget. Egne UPS-anlegg er medtatt for hoveddatarom. 

2.5.6 Tele og automatisering 

Overordnet Teknisk Program er lagt til grunn for beskrivelsen i dette kapitlet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Basisinstallasjoner for tele og automatisering 

Det etableres teletekniske fordelinger i felles rom avsatt for elkrafttekniske underfordelinger. Disse benyttes 

av alle teletekniske anlegg med unntak av datanettet. 

Inntakskabler fra eksterne nettoperatører (ISP, PSTN) etableres med redundans/ ringstruktur og forlagt i 

separate traseer. 

Integrert kommunikasjon 

En av de viktigste byggesteinene i det nye sykehuset er en redundant infrastruktur for integrert 

kommunikasjon. Med infrastruktur for integrert kommunikasjon menes romtopologi, kabling og 

nettverkselektronikk. Bygningsteknisk infrastruktur for IKT-rom (strømforsyning, kjøling etc) etableres med 

nødvendig redundans (tier). Felles infrastruktur vil være det viktigste kommunikasjonssystemet ved det nye 

sykehuset og vil være hovedbæreren for data-, lyd- (tale), bilde- (video, TV, overvåkingskamera), 

meldingskommunikasjon samt databaserte medisintekniske systemer. 

Stikkord for etablering av det integrerte kommunikasjonsnettet vil være redundans, høy oppetid og 

tilgjengelighet. Kabling etableres med minimum 10G kapasitet til sluttbruker. 

Sykehusansatte kjennetegnes ved stor grad av mobilitet. Det er derfor viktig å etablere et felles 

trådløstdatanett (WLAN) med god kapasitet og som kan benyttes av alle kommunikasjonstyper (data, lyd, 

bilde og meldingsformidling). Det trådløse datanettet vil være en del av sykehusets generelle datanett og 

underlagt samme sikkerhetsprosedyrer som det trådbundne datanettet. 

PC-er, arbeidsstasjoner, skrivere, operativssystmer og applikasjonsprogramvare etc. er medtatt i henhold til 

grensesnittdokument bygg-brukerutstyr for Molde sjukehus. 

Meldingsformidling vil etableres ved bruk av redundante meldingsservere hvor meldinger vil kunne 

initieres/mottas fra en rekke ulike systemer. 

Ambisjonsnivået for IKT-systemene i skisseprosjektet er lagt på et tilsvarende nivå som for andre nye 

sykehus i Norge. All prosjektering/utbygging av IKT systemer vil bli utført i samsvar med oppdragsgiver og 

overordnet myndigheters krav og føringer. Videre vil utbygging søkes gjennomført på en slik måte at 

overtakelse for lokal driftsorganisasjon blir mest mulig smertefri. Stikkord i denne sammenheng vil være 

ITIL-basert prosjektering, dvs. ”best praksis”, konsekvensutredninger, alternative løsninger ved feil, etc. 

Telefon og personsøking 

Løsning for talekommunikasjon forventes i hovedsak å være basert på redundante 

talekommunikasjonsservere og med trådbundne/trådløse IP-telefoner. For å øke 

kommunikasjonssikkerheten vil det kunne være aktuelt å supplere IP-basert talekommunikasjon med 

tradisjonelle talekommunikasjonsløsninger (PABX). Likeledes vil det kunne være aktuelt å integrere 

talekommunikasjonsløsningen mot kommende talekommunikasjonsnett for nødetatene. 

Alarm og signalsystemer 

Det installeres et heldekkende brannalarmanlegg med integrert talevarslingsanlegg for hele sykehuset. 

Prinsipper for valg av detektortyper vurderes nærmere i forprosjektet. Anlegget etableres med direkte 

varsling til brannvesen og knyttes opp mot presentasjonsutstyr i driftssentral. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Det vil bli etablert anlegg for innbruddsalarm og adgangskontroll, og det er forslått at følgende målsetting 

legges tilgrunn for det videre arbeid: 

Nye Molde sjukehus skal være et ”åpent” sykehus hvor pasienter, besøkende, ansatte og studenter skal føle 

seg trygge og kunne ferdes dit de har behov for å komme, men ikke lenger. Sikkerhetstiltak skal forhindre 

uautorisert tilgang til mennesker, informasjon og materiell som kan føre til uakseptable tap av liv/helse og av 

materielle/økonomiske verdier. 

Soneplaner for å visualisere omfanget av anlegget utarbeides i løpet av forprosjektet. Eventuelt behov for 

overfallsalarm forutsettes ivaretatt via innbruddsalarmanlegget. 

Pasientsignalanlegg medtas i alle relevante pasientområder. Det regnes i utgangspunktet med tradisjonelle 

systemer uten samtalemulighet. For overføring av oppkall/alarmer vil det være aktuelt med en integrasjon 

mot byggets telefonsystem. 

Det anses ikke aktuelt med noe sentralt anlegg for tidgiving (sentraluranlegg). Eventuelle behov for dette 

forutsettes løst med lokale anlegg anskaffet som brukerutstyr. 

Lyd og bildesystemer 

Teleslynger etableres i alle større møte-, og undervisningsrom samt ved alle publikumsskranker. 

All distribusjon av lyd og bilde forutsettes å skje via datanettet. Det installeres derfor ikke noe eget anlegg for 

kabel-TV distribusjon. 

For intern overvåking av sentrale områder i sykehuset installeres ITV-anlegg. Anlegget bygges med faste og 

bevegelige kamera som knyttes opp mot et felles presentasjonssystem i driftssentral. 

Lokale anlegg for taleforsterkning og bildevisning etableres i større møte og forsamlingsrom. Det vil her bli 

etablert integrerte løsninger som omfatter lyd, bilde og styreanlegg. I tillegg må det påregnes behov for 

billedvisningsutstyr i mindre møte og seminarrom. 

I sengerom etableres pasient multifunksjonsterminal som gir pasientene funksjoner som TV, radio, 

internettaksess, spill, film, lysstyring, etc. 

Automatisering 

Det etableres et byggkontrollsystem for styring, regulering og overvåking av de tekniske anlegg. 

Byggkontrollsystemet knyttes opp mot felles presentasjonsutstyr i driftssentral. Videre skal 

byggkontrollsystemet ha grensesnitt mot IKT-managementsystem for varsling av hendelser/unormaliteter. 

For styring og regulering på romnivå monteres et bussbasert romkontrollsystem. Dette anlegget vil bli svært 

viktig for å kunne behovsstyre de tekniske anlegg slik at de ambisiøse mål på energiforbruk kan oppnås. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



2.5.7 Andre installasjoner 



Heiser 

Heiser medtas i et omfang slik de er vist på arkitektgrunnlag for skisseprosjektet. Endelig transportanalyse vil 

bli utarbeidet i forprosjektfasen. 

Det vil være aktuelt med ulike heisstørrelser avhengig av hvilken funksjon de skal tilfredsstille. For alle 

heisene er det forutsatt benyttet maskinromsfrie heiser. 

Rørpost 

Det kan bli aktuelt å etablere et rørpostsystem for sykehuset, og kostnader inngår i skisseprosjektet. Endelig 

beslutning på dette må tas etter logistikkvurderinger som gjennomføres i forprosjektet. 

Avfallsanlegg 

Sentralt avfallssuganlegg anses lite aktuelt, men endelig avklaring på dette må tas etter logistikkvurderinger 

som gjennomføres i forprosjektet. Søppelnedkast i de enkelte bygningsavsnitt ned til egne avfallsrom i U2 må 

imidertid uansett etableres. 

AGV 

Det kan bli aktuelt å anskaffe et mindre AGV-anlegg(selvdrevne ubemannede kjøretøy) for sykehuset. 

Kostnader til dette inngår i skisseprosjektet. Endelig beslutning på dette må tas etter logistikkvurderinger 

som gjennomføres i forprosjektet. 

Spesielle vvs-tekniske installasjoner 

I forbindelse med produksjonskjøkken, sterilsentral og patologi vil det være utstyrsleveranser som knyttes til 

vvs-tekniske anlegg og leveranser. Prosesser for innkjøp og entrepriseform avklares i senere faser. I 

skisseprosjektet medtas stipulerte kostnader i kapittel 6 Andre installasjoner. 

Det gjelder også for lokale spesialvaskemaskiner og autoklaver. 

2.5.8 Utendørs tekniske anlegg 

I skisseprosjekt inngår avvanning av utvendige veger og plasser i henhold til situasjonsplan. 

Uttrekksledninger for spillvann og forbruksvann samt brannvann ledes til kommunalt ledningsnett. Uttrekk 

for overvann ledes til bekken i dalen. 

Videre er det medtatt utendørs belysningsanlegg for tilkomstveier og parkeringsplasser i henhold til 

situasjonsplan. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



3 AREALREGNSKAP 



Arealregnskapet gir en oversikt over skisseprosjektets plassering og fordeling av programmerte 

funksjonsarealer i gjeldende Hovedfunksjonsprogram. De uttegnede funksjonsarealene er basert på netto 

programareal multiplisert med en brutto/ nettofaktor på 1,2 til 1,7 avhengig av funksjon. 

Det uttegnede brutto totalarealet er basert på netto programareal 24.297 m2multiplisert med en 

brutto/nettofaktor på 1,97. 

Arealregnskapet fremgår av vedlegget. 

Arealregnskapet bygger på en struktur hvor hver etasje i hvert bygningsavsnitt fremstår i egen kolonne og 

med funksjonsområdene listet nedover. På denne måten summeres bygningsavsnittenes etasjer vertikalt og 

funksjonsområdenes arealer horisontalt. 

Det uttegnede arealer utgjør samlet 47.865 m2, noe som samsvarer med revidert hovedfunksjonsprogram 

som angir et bruttoareal på 47.707 m2. Arealer for garasjer inngår ikke i denne summen. 

Prosjektets arealdifferensiering med samling av arealer for pasientbehandling i Base nord og arealer uten 

pasientbehandling i Base syd, gir potensialer i forhold til å oppnå en redusert brutto/nettofaktor og dermed 

et lavere bruttoareal. Denne mulige arealreduksjonen utredes i forprosjektet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



4 KOSTNADSBEREGNING 

BEREGNING AV INVESTERINGSKOSTNADER 



Kalkylen er utført med detaljeringsgrad ned på 2-siffernivå i henhold til Bygningsdelstabellen NS 3451, 3. 

utgave januar 2006. For detaljer ned på 2-siffernivå må vedlegget ”kostnadsberegning skisseprosjekt” datert 

30.05.08 legges til grunn. Kostnadsberegning er basert på arealoversikt og planer utarbeidet i 

skisseprosjektet. 

Kostnadene er i det etterfølgende presentert i to tabeller: 

Tabell 5.1: Komplett hus og entreprisekostnad for hele prosjektet 

Tabell 5.2: Huskostnad pr fløy 

I begge tabellene er kostnadene vist for 1-siffernivå i forhold til bygningsdelstabellen. Beregningen av 

investeringskostnadene er basert på bruk av pris og kostnadsdata fra erfaringsprosjekt og prisdatabaser. Alle 

kostnadsbærere er basert på prisnivået i mars 2008. 

For detaljer se vedlagte vedlegg ”kostnadsberegning skisseprosjekt” datert 29.05.08 

Beregning av investeringskostnadene er basert på bruk av pris- og kostnadsdata fra kostnadsdatabaser hos 

Team Molde, Cowi og Bygganalyse. 

Tabell 5.1:Komplett hus- og entreprisekostnad: 

Areal BTA: 48 345 m2 

Kostnad 

Post: Kostnadsbærer [kr] [kr/m2 BTA] [%] 

1. Felleskostnader 94 272 750 1 950 7 

2. Bygning 630 273 404 13 037 46 

3. VVS-Installasjoner 234 991 460 4 861 17 

4. EL-Kraftinstallasjoner 110 481 020 2 285 8 

5. Tele og automatiseringsinstallasjoner 186 378 654 3 855 14 

6. Andre installasjoner 46 460 000 961 3 

HUSKOSTNAD 1 302 857 288 26 949 96 

7. Utendørs arbeid 60 736 047 1 256 4 

ENTREPRISEKOSTNAD 1 363 593 335 28 205 100 

Total huskostnad utgjør omlag 27.000 kr/m 2 for prosjektet. I denne kostnaden er det medtatt kostnadsbærer 

i henhold til foreliggende grensesnittmatrise utarbeidet av oppdragsgiver. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 





Basen syd Basen Nord Nordfløy Midtfløy Sørfløy Heliport 

Post: Kostnadsbærer 10 796 m2 20 694 m2 1 199 m2 12 122 m2 3 054 m2 480 m2 

1. Felleskostnader 21 052 200 40 353 300 2 338 050 26 637 900 5 955 300 936 000 

2. Bygning 153 485 274 293 400 365 15 036 226 132 885 316 32 939 917 2 526 306 

3. VVS-Installasjoner 50 134 144 113 546 468 5 325 958 53 845 924 11 327 286 811 680 

4. ELektro 27 270 860 51 884 340 2 182 180 24 122 780 4 550 460 470 400 

5. Tele og automatisering 41 792 320 82 848 754 4 529 300 47 598 260 8 977 020 633 000 

6. Andre installasjoner 12 915 000 12 945 000 2 065 000 15 440 000 3 095 000 - 

HUSKOSTNAD 306 649 798 594 978 227 31 476 714 297 530 180 66 844 983 5 377 386 

KR PR m2 BTA 28 404 28 751 26 252 24 545 21 888 11 203 

Tabell 5.2: Byggekostnader fordelt på fløy: 

Beskrivelse av innhold i vedlegget 

For informasjon medtas en beskrivelse av oppsettet i vedlegget ”kostnadsberegning skisseprosjekt” datert 

30.05.08. Vedlegget er delt opp i følgende avsnitt: 

Avsnitt 1 – Felleskostnader 

Her er kun felles rigg og drift kostnader for prosjektet lagt inn. Egen rigg er medtatt i de enkelte 

bygningsdeler. I skisseprosjektet er det lagt til grunn en m2- pris. Denne vil detaljeres i forprosjektet. 

Det er forutsatt byggherrestyrte delte entrepriser. Kostnadene i forbindelse med byggeplass ledelse og 

administrering av entrepriser er forutsatt medtatt i hovedpost 8. 

Avsnitt 2 til 6: Bygning og tekniske installasjoner 

Her er beregnet alle bygningsarbeider i henhold til Bygningsdelstabellen. Kostnader for bygningsmessig 

hjelpearbeid for tekniske installasjoner er medtatti kapittel 2. Det er medtatt kostnader i henhold til 

overlevert grensesnittmatrise. 

Avsnitt 7: Utendørs 

Her er medtatt alle ytelser i forhold til opparbeidelse av utomhusanlegg og tilknytning av tekniske 

installasjoner til offentlige/kommunal infrastruktur. 

Kostnadsstyrt prosjektering 

Den deterministiske kalkylen i skisseprosjektet vil gjennom en Usikkerhetsanalyse danne grunnlaget for 

beregning av forventet kostnad med tilhørende usikkerhetsprofil. Dette benyttes som underlag for 

utarbeidelse av en grunnkalkyle med styringsmål og marginer/reserver på de ulike nivå. 

Vi foreslår at før oppstart med forprosjektet etableres ”kostnadsstyrt prosjektering” med bakgrunn i en 

grunnkalkyle med styringsmål for de ulike entreprisekostnader (konto 1-7 i henhold til NS 3451). 

Grunnkalkylen danner basis ved revisjoner ved endrede forutsetninger/omfang, og man oppnår en samlet 

oversikt på kostnadene for alle endringer gjennom hele fasen. Kostnadsberegningen i forprosjektet med en 

eventuell ny Usikkerhetsanalyse danner så revidert grunnlag for nye endringer av kalkylen (med tilhørende 

styringsmål) for de neste fasene i prosjektet. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



ÅRSKOSTNADSANALYSE 



Årskostnadsanalysen består av følgende tekst samt en årskostnadsberegning med informasjon som er vedlagt 

faserapporten. 

Hensikt 

Valg av løsninger i forbindelse med nybygging og rehabiliteringsarbeider vil påvirke drifts- og 

vedlikeholdskostnadene i det ferdige bygg. 

En beregning av årskostnaden gir en annuitet av levetidskostnaden som er en nåverdi av livssykluskostnaden. 

Årskostnaden angir et likt årlig beløp som må avsettes til dekning av alle kostnader forbundet med å eie, 

drifte og avhende bygget. For byggutleiere er årskostnadsberegningen et viktig verktøy for riktig fastsettelse 

av leiekostnad. 

Årskostnadsberegninger i prosjektet 

Analysene er gjennomført ihht NS 3454 og Statsbyggs beregningsmodell for årskostnadsanalyser. 

Det er i skisseprosjektet benyttet nøkkeltallsberegning og beregningen har derfor ikke samme nøyaktighet 

med sammenlignbare prosjekter i tabell 1 der detaljberegningsmodellen er benyttet. 

Kapitalkostnader og årlige FDVU-kostnader sammenstilles på felles sammenlignbar form og danner til 

sammen den totale årskostnaden for bygningene. I disse beregningene er FDVU-kostnadene akkumulert fra 

underliggende oppdelinger både i henhold til NS 3940,NS 3451og NS 3454. 

Resultater årskostnadsberegning 

Beregningene for Nye Molde Sjukehus viser følgende resultat: 

Sum årskostnad : 125 058 385 kr 

Sum årskostnad pr m2: 2587 kr/m2 

Sum årskostnad pr ansatte/brukere: 82 820 kr/stk 

Sammenlignet med andre gjennomførte sykehusprosjekter de siste år, ligger årskostnadene inkl 

kapitalkostnader på normalnivå. 

TEAMMOLDE 

COWI AS 



5 VIDERE ARBEID 



HNRs hovedtidsplan for gjennomføring av Nye Molde sjukehus tilsier oppstart av forprosjektet september 

2008 og ferdigstillelse mars 2009. 

Prosjekteringsteamet har således ca. 5 måneder på å utarbeide forprosjektet, og HNR vil deretter behandle 

og sørge for godkjenning av forprosjektet. 

I skisseprosjektet ble det lagt vekt på å skape et helhetlig konsept for anlegget, sammen med fokus på 

innbyrdes plassering av funksjonsområder og deres logistikk, og generalitet innenfor bygningsstruktur og 

tekniske installasjoner. Disse områdene vil bli videreført og ytterligere detaljert i forprosjektet. 

Utvikling av planløsninger, detaljerte løsninger for alle funksjonsområder hvor enkeltrom blir identifisert, 

utvikling av løsninger for fasader og innvendige arbeider med materialforslag, løsningsforslag for de tekniske 

systemene, etterprøving av logistiske sammenhenger, detaljert oppsett for miljø- og energistatus i prosjektet 

og et kostnadsoverslag med vesentlig høyere detaljeringsgrad er blant hovedelementene i forprosjektfasen. 

6 TEGNINGER 

TEGNINGSLISTE 

TEAMMOLDE 

U2 PLANTEGNING 2. UNDERETASJE 1:750 

U1 PLANTEGNING 1. UNDERETASJE 1:750 

E1 PLANTEGNING 1. ETASJE 1:750 






E7 TAKPLAN 1:750 

F1 FASADE NORD OG SØR 1:500 

F2 FASADE VEST 1:500 

S1 SNITT A-A OG B-B 1:500 

S2 SNITT C-C 1:500 

L1 SITUASJONSPLAN 1:2000 

L2 TRAFIKKDIAGRAM - 

L3 DE 8 OPPLEVELSESVERDIENE - 

COWI AS 



7 VEDLEGG (egen perm) 

NO-COWI-HNR-RIBr-001-Brannsikkerhet 20080529 rev1.doc 

NO-MYK- HNR-001-Bærestruktur og alternative avstivningsprinsipper 

NO-COWI-HNR-002-Bygningsfysikk 

NO-COWI-HNR-003-Innledende energiberegninger 

NO-COWI-HNR-005 Sikringskonsept 

NO-COWI-HNR-007-Miljø 

NO-COWI-HNR-008 Årskostnadsanalyse.doc 

NO-COWI-HNR-009-Vurdering av termisk energiforsyning 

NO-COWI-HNR-001-Rombehov tekniske anlegg 

Kostnadskalkyle skisseprosjekt 

Arealregnskap 

TEAMMOLDE 

COWI AS

3091 passasjerbroer -anbefaling av leverandr - Helse Midt-Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?