Last ned - Innomed

Error! Style not defined.
6. Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger
I dette kapitlet drøftes virkninger som er usikre, og som kan slå ut annerledes enn det som beregningene i
analysen ovenfor skulle tilsi. Dette har betydning for vurderingen av hvor robust lønnsomheten av de ulike
alternativene er. Vi har særskilt sett på endringer som medfører mindre gunstige resultater.
6.1. Usikre forutsetninger
Bak de anslag og beregninger som er gjort i kapittel 4-5 ligger en rekke forutsetninger og risikomomenter.
Generelle usikkerhetsfaktorer i analysen, som rettferdiggjør gjennomføring av en usikkerhetsanalyse, er:
• Helt nye produkter som ikke er utprøvd og testet på forhånd, stor usikkerhet rundt de faktiske
nyttevirkningene som vil realiseres
• Trolig vil det være betydelige opplæringsbehov for bruker – usikkert hvor mye, og dessuten usikkert i
hvilken grad han faktisk vil lære å bruke utstyret riktig på egen hånd
• Betydelig investeringsbeløp
• ”Små” velferdsgevinster for mange legges til grunn, men det kan være stor usikkerhet ved måling av i
hvilken grad disse opplever at de får en merkbar gevinst
Konkrete tall og anslag som det er knyttet særlig stor usikkerhet til:
Gå igjennom de tall som er angitt i kap. 4-5 og identifiser de mest sentrale usikkerhetsmomentene. For hver
virkning må en spørre ”Hvor sikker er jeg på denne virkningens fortegn og størrelse?”
6.2. Følsomhetsanalyse
For de mest sentrale usikkerhetsfaktorene: vurder hva som er realistisk usikkerhetsspenn rundt
forventningsverdiene. En grei regel er å anslå et ”lavt anslag” og et ”høyt anslag”.
Følsomhetsanalysen går ut på at en gjør nåverdiberegningen på nytt med hhv lav og høy forutsetning, og ser
hvor stort utslag dette vil ha på netto nåverdi, særlig: er den fremdeles positiv?
For ikke-verdsatte forutsetninger kan en slik vurdering gjøres kvalitativt
6.3. Risikoreduserende tiltak
(Merknad. Vurder om det er mulig å unngå eller redusere risiko og usikkerhet i de ulike alternative tiltakene.
Det kan f. eks. gjøres ved å unngå irreversible avgjørelser, gjennomføre pilotstudier, legge inn fleksibilitet
ved oppstart av tiltaket, unngå for stort innslag av uprøvd teknologi eller andre forsiktighetstiltak)
6.4. Fordelingsvirkninger
- Hvilke interessekonflikter er evt. knyttet til de ulike alternativene?
- Kan uønskede fordelingsvirkninger motvirkes via alternative prosjektutforminger eller særlige
kompensasjons-/avhjelpingstiltak rettet mot de som rammes? (Trolig ikke relevant her)
Peke på hvilke grupper som er vinnere og tapere. Her: en svak gruppe (KOLS-pasientene) får nytteverdiene,
kostnadene spres på mange (skattebetalerne), evt. noe egenbetaling kan legges til grunn. Ulike undergrupper
av KOLS-pasienter? F.eks. har gruppen som får oksygenbehandling tross alt et nokså godt tilbud
sammenliknet med andre KOLS-grupper?
Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 19