Last ned - Innomed

Error! Style not defined.
4.5 Produksjonsgevinster og tidsbesparelser
De fleste?? av pasientene i stadium 3 og 4 med behov for langvarig oksygenbehandling er trygdede. XX
prosent har uansett gått av med alderspensjon når de kommer i denne sykdomsfasen. Blant de øvrige vil den
fysiske tilstanden uansett være så pass dårlig at det er liten sannsynlighet for at tiltakene som her foreslås kan
medføre at pasienten kommer tilbake i jobb igjen. Vi velger derfor å se bort fra eventuelle
produksjonsgevinster hos pasientene selv. (Enig?)
Derimot kan det være relevant å ta hensyn til at pårørende sparer noe tid som de ellers måtte bruke til å bistå
pasienten (gå ærender, handle, stelle for pasienten mv). Det er stor usikkerhet rundt størrelsen på denne
gevinsten. Et moment som taler i motsatt retning er dessuten at fraværet av transportører som jevnlig
kommer innom med nye oksygenenheter, kan medføre at pasienten blir noe mer avhengig av de pårørende.
Spesielt gjelder dette dersom man ikke lykkes med å gjøre den nye, stasjonære enheten med selvbetjent
flaskepåfylling, tilstrekkelig brukervennlig til at pasienten kan håndtere denne helt på egen hånd. Alt i alt
antar vi (grunnlag for å gi konkrete anslag, f.eks. etter samtaler med pårørende?) at XX prosent av
pasientene har pårørende som er i arbeidslivet og som sparer ca. 1 time hver per uke som følge av de
foreslåtte tiltakene. Til sammen spares dermed XX timer per år. Dersom vi antar at ½ av tiden går på
bekostning av arbeid og ½ på bekostning av fritid, og dermed bruker en kalkulasjonspris per time som er et
gjennomsnitt av før- og etter-skatt-lønn (SSB-data), kan vi verdsette denne besparelsen til XX kr.
Vi bør muligens også verdsette spart fritid for ektefelle og andre pårørende som selv er pensjonister
(usikker). Kalkulasjonspris må være lavere enn nettolønn for en yrkesaktiv.
4.6 Kostnader til utvikling samt økte kostnader til drift av løsning
Den viktigste kostnadsvirkningen ved de foreslåtte tiltakene er nødvendigvis de utviklingskostnadene som
påløper ved planlegging, utvikling, uttesting og oppstart produksjon av de nye produktene
(investeringskostnadene). Her inngår også ressursbruk hos InnoMed og evt. andre instanser som bistår i
denne prosessen. I tillegg tar vi med økte opplæringskostnader hos brukere, pårørende og hjelpepersonell,
som vil være nødvendig i en overgangsperiode når man skal bytte ut ”kjent” utstyr med nye og uvante
produkter,
Her spesifiseres anslag på samlede investeringskostnader
Videre vil det påløpe løpende kostnader til produksjon, bruk og etter hvert utskifting av produktene. Disse
kostnadene må imidlertid sammenholdes med de løpende kostnadene som allerede påløper i basisalternativet.
Herunder må det tas hensyn til endret levetid på produktene og dermed endret reinvesteringstakt. Det må
videre tas hensyn til sparte kostnader i form av redusert behov for transport av oksygenenheter til og fra
pasientene og påfylling i Oslo.
Forsøke å spesifisere tall i matrisen nedenfor
Tiltaksområde/
Kostnadselement
Produksjonskostnad per stykk
(basis)
Antall som behøves per pasient
(basis)
Levetid før reinvestering
(basis)
Kostnader knyttet til bruk inkl.
frakt, per år
(basis)
1. Stasjonær
oksygen-enhet
80.000 kr
(13.000 kr)
1
(1)
XX år
(XX år)
XX kroner
(XX kroner)
Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 16
2.
Mobil enhet
XX kr
(XX kr)
X
(X)
XX år
(XX år)
XX kroner
(XX kroner)
3.
Tilførsel av
oksygen
XX kr
(XX kr)
X
(X)
XX år
(XX år)
XX kroner
(XX kroner)
4. Regulering
oksygen-mengde
XX kr
(XX kr)
X
(X)
XX år
(XX år)
XX kroner
(XX kroner)