Last ned - Innomed

Error! Style not defined.
av tiltak på området (spesielt ved effekt av medisinering). Samtidig nevner vi at man ideelt sett også burde
benytte et generisk helsestatusinstrument, i det minste som en følsomhetsanalyse (mulig at vi bør foreslå å
bruke begge). Generiske instrumenter har langt bedre mulighet til å sammenlikne helseforbedringer på tvers
av diagnoser. Generelt vil QALY-metodikkens validitet som grunnlag for å prioritere mellom tiltak øke når
man benytter samme måleinstrument på alle samfunnsområder med helsemessige konsekvenser. 9
Én vanlig måte å bruke et helsestatusinstrument på, er å be to pasientgrupper fylle ut skjemaet før og etter,
hvor den ene gruppen gis en behandling/tilbys et hjelpemiddel mens den andre ikke gjør det. I dette tilfellet
har vi ikke et ferdig utviklet produkt klart til uttesting, og må derfor sammenlikne livskvalitet med og uten
den nye pakken av hjelpemidler på følgende måte:
1. Pasientene fyller ut skjemaet på grunnlag av sin tilstand i dagens situasjon.
2. Pasientene gis en detaljert beskrivelse av de aktuelle tiltakene og hva disse vil innebære for dem (jf.
avsnitt 4.2.1) og fyller deretter ut skjemaet på nytt, på grunnlag av den hypotetiske situasjonen med
tiltak.
Merknad. Trolig får vi bare sammenliknet dagens situasjon med situasjonen hvor ”hele pakken” av tiltak er
satt inn. Dersom man skulle finne effekt av hvert enkelt tiltaksområde, måtte pasienten fylle ut skjemaet 6
ganger, og det er for mye.
På bakgrunn av en utfylt profil kan man enkelt beregne en ”verdi” for pasienten i den aktuelle tilstanden.
Dette skjer på bakgrunn av en tabell med tallverdier for alle de ulike svaralternativene. SGRQ har en
totalscore som går fra 0 til 100 hvor 0 er best og 100 er dårligst helsestatus (har jeg forstått dette riktig?).
Derfra må vi omregne til den måleskalaen som QALY er basert på, nemlig fra 0 til 1 hvor 0 er dårligst og 1
best. Dersom SGRQ-verdien er X, gjøres dette enkelt ved formelen (100-X)/100.
Her må vi etter hvert omtale selve undersøkelsen. Noen foreløpige vurderinger om utvelgelse:
- Utvalget bør være representativt, helst stratifisert, dvs. at vi tilstreber samme andel av viktige
undergrupper, i utvalget som i hele populasjonen. Viktig her er alder, muligens kjønn og viktigst:
sykdomsutvikling. Usikker på hvordan best måle sykdomsutvikling. Enklest er kanskje å kun skille
mellom pasienter i stadium 3 og 4, evt. inndele i finere kategorier etter FEV-verdi og hvis mulig også
bruke andre indikatorer som f.eks. antall sykehusinnleggelser siste år. Poeng: må skille de ”relativt
friske” fra de ”virkelig dårlige” pasientene.
- Trolig OK å avgrense til pasienter i Trondheim, det gjør jo undersøkelsen langt mer overkommelig.
Skjønt det bør følge med en argumentasjon om at verken pasientene eller omgivelsene (klima,
forurensning osv) er annerledes her.
- Antall: Det ble antydet at populasjonen er ca. 150 personer i Trondheim. Nødvendig utvalgsstørrelse
avhenger bl.a. av homogenitet (her ønsker vi helst å bryte ned til ulike dimensjoner jf. over) og krav til
nøyaktighet. Det ideelle er selvsagt å inkludere alle 150, men kanskje ikke mulig.
- InnoMed bør tenke over hvordan man kan oppnå best svarprosent og færrest feil og misforståelser.
Trolig best å ta personlig kontakt med hver respondent og gå igjennom skjemaet sammen med
vedkommende. Men denne fremgangsmåten er tids- og ressurskrevende. Kan undersøkelsen gjøres i
forbindelse med legebesøk e.l.? Det tar ca. 15 minutter å fylle ut selve skjemaet (SGRQ).
Så må vi kort drøfte resultatene. KOLS-pasienter har generelt langt dårligere livskvalitet enn friske
personer, jeg har snappet opp at i andre studier har SGRQ-scoren ligget på ca. 50, dvs. i QALY-forstand ca.
0,5. Det er lite sannsynlig at de foreslåtte tiltakene vil ha veldig stor effekt, i alle fall ikke på lang sikt jf.
nedenfor.
For å beregne sparte QALY må vi i tillegg vurdere varighet på forbedringene. Dette blir mer usikkert, siden
vi ikke kan be pasientene vurdere dette. Her må prosjektgruppen i InnoMed og evt. andre fagpersoner rett og
slett bruke sitt beste skjønn, i tillegg til resultatene av spørreundersøkelsen. Dersom f.eks. pasienter i
stadium 3 viser en økning på 0,05, mens pasienter i stadium 4 ikke viser noen økning (er så dårlig at de
uansett ikke går ut osv), gir dette indikasjoner på at effekten kun varer inntil man når stadium 4, noe som i
snitt tar XX år.
9 Blant de vanligste generiske helsestatusinstrumentene finner vi EQ-5D, 15D og SF-36. Se f.eks. Olsen (2006).
Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 14
Comment [grvo2]: Sjekk
også en norsk forsker, Randi
Andenæs (dr. sykepleievitenskap)
som har forsket på KOLSpasienters
livskvalitet under og
etter sykehusopphold pga akutt
forverring. Fulgte både
utviklingen i SGRQ, en egen test
for psykisk stress samt et generisk
helsestatusinstrument WHO-QoL-
Bref (WHO Quality of Life Bref).
Kan vi finne en generell
sammenheng mellom
instrumentene?