Last ned - Innomed

Error! Style not defined.
• Redusert fare for brukerfeil som kan medføre farlige situasjoner
• Redusert sannsynlighet for andre driftsproblemer som kan medføre helsefare
• Reduserte støyplager
• Synlighet/ utseende
• Redusert sårdannelse (nese)
• Økt fysisk kapasitet og kondisjon
• Forebygging av komplikasjoner, forverringer og sykehusinnleggelser
• Forlenget levealder
• Redusert avhengighet av andre
• Økt mulighet til å komme ut
• Sosial kontakt med hjelpere, inkl. ansatte i transportfirma som leverer oksygenenheter
• …….
En mulig måte å gi en kjapp oversikt over antatt bidrag fra de enkelte tiltaksområdene – og samlet virkning
for pasienten – er å sette opp en tabell som nedenfor, hvor vi bruker (----,0,++++) skalaen. Ta med
pasienter/pårørende på råd.
Tiltaksområde/
1. Stasjonær
oksygen-enhet
2. Mobil
enhet
Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 13
3. Tilførsel av
oksygen
4. Regulering
oksygenmengde
Hele tiltakspakken
samlet
nyttevirkning
Redusert fare for fallulykker,
herunder frykt for slike ulykker
+ + 0 0 0 + +
Redusert fare for brukerfeil som
kan medføre farlige situasjoner
- 0 0 + (+)
Redusert sannsynlighet for
andre driftsproblemer som kan
medføre fare
0 + 0 + + (+)
Reduserte støyplager + 0 0 0 +
Synlighet/ utseende 0 + + + 0 +
Redusert sårdannelse (nese) 0 0 + 0 (+)
Økt fysisk kapasitet og
kondisjon
+ + + 0 0 + +
Forebygging av
komplikasjoner, forverringer og
sykehusinnleggelser
0 (+) 0 + +
Forlenget levealder 0 ((+)) 0 0 0
Redusert avhengighet av andre + + 0 (+) + +
Økt mulighet til å komme ut (+) + + (+) (+) + +
Sosial kontakt med hjelpere - - 0 0 0 - -
Husk – kun effekt for pasient her, ikke sparte kostnader for det offentlige e.l.
4.2.2 Beregning av forventet antall sparte QALYs
For å kunne gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse, ønsker vi å oppsummere ovennevnte nyttevirkninger for
pasienten i sparte QALYs. Dette krever at man kan måle pasientenes subjektivt opplevde økning i
livskvalitet som følge av tiltakene, langs en skala fra (0,1). Videre kreves at man har et anslag på varigheten
av denne økningen.
Økning i livskvalitet måles typisk ved et spørreskjema konstruert for dette formålet, et såkalt
helsestatusinstrument. Det finnes både generiske og diagnosespesifikke instrumenter. Generiske instrumenter
er ment å fange de vanligste dimensjonene ved livskvalitet generelt, mens diagnosespesifikke instrumenter er
konstruert for å fange opp endringer langs de dimensjonene som er viktige for en bestemt pasientgruppe på
en særlig god måte. Det mest brukte diagnosespesifikke instrumentet ved alvorlig lungesykdom, herunder
KOLS, er ”St. George respiratory questionary” (SGRQ). Vi skal velge å benytte SGRQ i denne analysen,
bl.a. fordi denne metodikken allerede er kjent i InnoMeds prosjektgruppe og dokumentert i en rekke studier