Last ned - Innomed

Error! Style not defined.
Figur 1.1. Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse
1.
Problemogmål-
beskrivelse
2.
Spesifisering
av tiltak
3.
Spesifisering
av virkninger
4.
Sammenstilling
av
nytte og
kostnad
5.
Synliggjøring
av
usikkerhet
og fordelingsvirkninger
6.
Samlet
vurdering
og
gevinstplan
7.
Gevinstrealisering
og evaluering
Metoden innebærer at man på trinn 3 forsøker å verdsette alle virkninger i kroner så langt det er forsvarlig.
Kostnadene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. Nyttevirkningene
settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Dersom summen er positiv er tiltaket
samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør iverksettes. Dersom to tiltak er lønnsomme, men gjensidig
utelukkende, bør en velge det tiltaket hvor differansen mellom nytte- og kostnadsvirkninger er størst.
Avhengig av hvor langt det er mulig og etisk forsvarlig å gå mht verdsetting i kroner, kan vi snakke om en
rekke ulike analysetyper. 3 Dersom alle fordeler og ulemper ved tiltaket kan verdsettes i kroner, kan vi
benytte en fullstendig nytte-kostnadsanalyse. Dette innebærer at sammenstilling av virkningene skjer ved
hjelp av nåverdimetoden, og man vil komme frem til et tall hvis fortegn forteller om tiltaket er
samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.
Fordi verdsetting av helsegevinster blir sett på som problematisk, har man tradisjonelt innen helseøkonomi
gjennomført såkalte kostnads-effektivitetsanalyser. I slike analyser måles de helsemessige gevinstene i en
annen passende måleenhet. Vanligst har vært å bruke medisinske endepunkter (sparte leveår, sparte tilfeller
av hjerteinfarkt mv), men man kan også trekke inn effekt på livskvalitet i vurderingen. Da benyttes QALY
(kvalitetsjusterte leveår) som måleenhet. Dette målet fanger opp endring av livskvalitet, målt ved et såkalt
helsestatusinstrument (spørreskjema som måler livskvalitet), samt varighet på endringen. En gevinst lik èn
QALY kan både oppnås ved å vinne ett leveår ved full helse (helsestatus lik 1 på en skala fra 0 til 1) eller
f.eks. fire leveår med helserelatert livskvalitet lik 0,75. Idet en slik analyse kun fokuserer på ”kostnad per
QALY” får man imidlertid ikke så lett fanget opp andre nyttevirkninger enn de helserelaterte, eksempelvis
produktivitetsgevinster eller tidsbesparelser.
Det er mulig å også gå et skritt videre og tillegge QALY en kroneverdi. Verdsetting av liv og leveår i kroner
er vanlig i en del andre sektorer, f.eks. transportsektor. Sosial- og helsedirektoratet (2007) 4 anbefaler at man
så langt det er mulig benytter samme metodikk og samme monetære verdsetting av helseeffekter ved
helsetiltak som ved tiltak innenfor andre sektorer. Dette innebærer å tillegge en kroneverdi per QALY og
således kan man gjennomføre en fullstendig nytte-kostnadsanalyse.
(Utdype disse tingene i vedlegg)
Virkninger som det er etisk eller praktisk svært vanskelig å forsøke å sette en prislapp på, skal likevel også
inngå i den samfunnsøkonomiske analysen. I Finansdepartementet (2005) foreslås en enkel metode for å
systematisere slike ikke-prissatte virkninger. Konsekvensen av en gitt virkning anslås ut fra en nidelt skala.
Denne går fra meget stor negativ konsekvens (– – – – ), via ingen konsekvens (0), til meget stor positiv
konsekvens (+ + + +).
1.4 Disposisjon
De påfølgende kapitlene er strukturert etter trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse jf. figur 1.1.
I kapittel 2 gis en kortfattet beskrivelse av problemstillingen og hva en ønsker å oppnå. I tillegg presenteres
hva som er basisalternativ i analysen, dvs. en beskrivelse av nåværende situasjon på helseområdet og
hvordan utviklingen antas å ville forløpe uten noen form for tiltak.
3 Se Statens Legemiddelverks ”Retningslinjer til refusjonssøknad” hvor man oppsummerer de mest vanlige
analysemetodene på det helseøkonomiske området.
4 Merknad, ikke utgitt ennå.
Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 3