Last ned - Innomed

■ Kols som samfunnsproblem dukket opp allerede i 1952.
Men det store sykdomsomfanget vi ser i dag, har sammenheng
med røykevanene hos nordmenn for ca 30 år siden, skriver
Ane Johannessen, forskningsrådgiver ved Kompetanse senter
for klinisk forskning, Helse Bergen.
FOR TI ÅR SIDEN var det få som hadde hørt
om kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).
I dag er denne alvorlige sykdommen prosjektert
til å bli verdens tredje hyppigste
dødsårsak innen år 2020.
At vi relativt plutselig har blitt klar over
at kols finnes, og at den finnes i så stort omfang
verden over, er imidlertid ikke det samme
som å si at sykdommen er ny og at den
kommer som kastet over oss. Første gang
folk for alvor fikk opp øynene for kols som
et samfunnsproblem, var i 1952 i London,
når ekstrem smog (tåke forårsaket av luftforurensning)
førte til at flere tusen personer
fikk lungebetennelse og kronisk bronkitt,
med påfølgende dødsfall. Dette førte til
en omfattende bølge av forskning på det vi i
dag kjenner som kols, men som fram til nylig
gikk under mange andre navn – kronisk
bronkitt, emfysem, kronisk ikke-spesifikk
lungesykdom og kronisk luftveis-obstruksjon
bare for å nevne noen.
RØYKING GIR STØRST RISIKO • Grovt sett
kan man si at kols er relatert til den samlede
mengde skadelige partikler et menneske inhalerer
i lungene i løpet av et liv. Passiv røyking,
langvarig yrkesmessig eksponering
for støv eller kjemikalier og luftforurensning,
både innendørs og utendørs er alle risikofaktorer
for kols. I tillegg spiller genetiske
faktorer en rolle. Men uansett hvordan
man vrir og vender på det, er egen røyking
den aller viktigste risikofaktoren. Hele to av
tre kols-tilfeller kan tilskrives aktiv sigarettrøyking.
Det er også et klart dose-respons
forhold mellom kols og røyking – jo mer
man røyker jo, større er sjansen for å utvikle
kols. Man estimerer at mens ca 1 av 14 nord-
Snart verdens tredje
hyppigste dødsårsak
menn har kols totalt sett, har 1 av 5 storrøykende
nordmenn kols (storrøykende er her
definert som å ha røykt 20 sigaretter om dagen
i minst 20 år).
Kols er en sykdom med varig innsnevring
av luftveiene, betennelse og ødeleggelse av
alveolene i lungene. For pasienten selv kan
det føles som å konstant puste gjennom et
sugerør, noe som sammen med omfattende
hosting gjør det vanskelig å føre et normalt
liv. Personer med kols vegrer seg ofte for å
være med på sosiale aktiviteter, både på
grunn av fysiske begrensninger og på grunn
av en sterk psykisk belastning. Vissheten
om hyppige hosteanfall kan være tilstrekkelig
til at en person med kols vegrer seg for å
oppsøke for eksempel kino eller teater.
Forskning har vist at kolspasienter i større
grad enn befolkningen generelt går inn i sosial
isolasjon og depresjoner som følge av
sin sykdom.
VIL ØKE HOS KVINNER • I dag regner vi med
at ca 200 000 nordmenn har kols, men at
mindre enn halvparten av disse har fått diagnosen.
Dette har å gjøre med at sykdommen
utvikler seg langsomt over tid, og folk
ikke oppsøker lege på bakgrunn av tidlige
symptomer slik som hoste og tung pust.
Man avfeier lett disse symptomene som generell
dårlig form, tegn på at man blir eldre
eller røykhoste. Dette er synd siden tidlig
diagnostisering gir bedre og mer effektiv
behandling. Selv om kols aldri kan kureres,
kan tidlig medikamentell behandling sammen
med røykeslutt og en generell endring
i livsstil bremse sykdomsutviklingen.
I et samfunnsperspektiv kan vi til dels se
kols i sammenheng med nasjonens røyke-
vaner. Siden kols er et resultat av langvarig
eksponering for skadelige inhalerte partikler,
kan vi i stor grad relatere det sykdomsomfanget
vi ser i dag, til røykevanene hos
nordmenn for ca 30 år siden. Dette er mye av
grunnen til at kols i dag, er mer utbredt
blant menn enn blant kvinner – for 30 år siden
var det langt flere menn enn kvinner
som røykte. Fram til i dag har imidlertid røyking
blitt vanligere blant kvinner og gått
ned blant menn, hvilket nok vil føre til at
sykdommen vil øke i omfang blant kvinner
i løpet av de kommende årene.
EKSPLOSJON I U-LAND • Men et samfunnsperspektiv
bør ikke begrenses til et nasjonalt
nivå. At kols er prosjektert til å bli verdens
tredje hyppigste dødsårsak i år 2020,
har ikke hovedsakelig med norske røykevaner
å gjøre. Hvis vi får et scenario i kjølvannet
av røykeloven, hvor stadig færre begynner
å røyke og stadig flere lykkes i å slutte,
kan vi om en 30 års tid sågar gå inn i en ny
fase hvor kols i Norge minker i omfang. I utviklingsland,
derimot, er det forventet at
kols kommer til å eksplodere i omfang i løpet
av de kommende 20-30 år. Dette har dels
med røyking å gjøre, men i stor grad også
med innendørs luftforurensning forårsaket
av fossile brennstoffer i dårlig ventilerte
rom – dette er særlig et problem for kvinner
som fremdeles har hovedansvar for matlaging
i ikke-vestlige land. Kampanjer for å
øke bevisstheten blant folk om sammenhengen
mellom skadelige partikler i lufta
og kols bør således rettes mot både i-land
og u-land i tiden framover, for på sikt å få
bukt med det som snart er verdens tredje
hyppigste dødsårsak.
gemini • nr. 5 • oktober 2007 37
■ FORSKERKOMMENTAREN