Last ned - Innomed

han opplevd å få gehør for at arbeidsmiljøet er
en viktig årsak til at mange har sykdommen.
Og han har fått støtte av arbeidsmedisinere
som jobber med kols.
– I dag har også LHL større fokus på arbeidsrelatert
kols, og det er viktig, sier han. – Og nå
er jo du er her og vil skrive om det, sier han til
meg og smiler forsiktig.
ARBEIDSSKADE – MEN INGEN ERSTATNING • Men
at Arne faktisk kan ha rett på yrkesskadeerstatning,
har han allikevel aldri tenkt på.
– Ingen har engang fortalt meg at det er mulig
å få en slik erstatning, eller hvordan og til
hvem jeg skulle søke. Dessuten ville jeg nok
tenkt mye på hvordan andre ville reagert om
jeg plutselig skulle søke om erstatning, sier
den sindige leksvikingen ettertenksomt.
– Men det er klart at mange har fått kols på
grunn av jobben. Jøss. Jeg skulle gjerne ha kartlagt
det selv om jeg hadde råd.
UNDERRAPPORTERT • At så få kolspasienter
søker arbeidsskadeerstatning, er et tema som
opptar overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling
ved St. Olavs Hospital, Håkon Lasse Leira.
-- Jeg mener bestemt at antallet pasienter
med arbeidsrelatert kols er underrapportert i
Norge. Det vi vet, er at 30 000 nordmenn har fått
kols på jobben, og mange av dem har rett til
yrkesskadeerstatning i 100 000-kronersklassen.
Men ikke mer enn en håndfull har fått dette vurdert.
Dette må den norske staten gjøre noe med.
Ifølge Leira har 15 prosent av dem som er
rammet av kols, fått sykdommen på grunn av
arbeidsmiljøet.
– Skal vi tro tallene til vår familie- og helseminister,
Sylvia Brustad, får 20 000 nordmenn
kols i løpet av et år. Det vil si at 3000 av disse har
fått kols på grunn av arbeidet, og det er jo en
hel skokk med folk! I gjennomsnitt får 15 personer
arbeidsrelatert kols på norske arbeidsplasser
– hver dag, sier Leira.
Det er alvorlig fordi kols er en kronisk sykdom
med klar tendens til forverring – og hvor
behandling ikke har stor effekt på forløp og
prognose.
I november i fjor fikk Norge en nasjonal strategi
mot kols. Den nevner ikke hva som skal
skje med dem som har arbeidsrelatert kols
– eller vil få det – med et ord. Det er helt uakseptabelt,
mener Leira. Derfor har foreslått at
arbeidstilsynet får øremerkede midler til å
arbeide med forebygging av kols sammen med
den utsatte delen av industri og jordbruk, hvor
røyk, gass, damp og støv er en del av arbeidsmiljøet.
Spesielt utsatte yrker er sveisere, bønder,
ansatte i bygg og anlegg og i smelteverksindustrien.
Men også yrkesdykkere og sprøytemalere
har økt risiko for å få sykdommen.
– De aktuelle bransjene må trekkes inn i et
langsiktig program for å få redusert ekspone-
Lenket til veggen
■ I dag er ofte kolspasienter fysisk koblet til en konsentrator
eller en gassbeholder i hjemmet. Det er som å være
lenket til veggen. I tillegg får pasienten flasker med oksygen,
for utendørsbruk, levert hjem til seg. Nå vil forskerne
finne nye løsninger, slik at pasienten kan bevege seg fritt i
hjemmet, og gjøre det enkelt å gå ut på korte turer.
ringen av skadelige stoffer, og for å fange opp
kolstilfeller på et tidlig stadium, sier Leira.
Her trenger Norge et betydelig løft. Des -
suten bør alle voksne med astma eller kols
bli spurt om eksponeringer av farlige stoffer i
yrkessammenheng.
Så langt har han ikke fått gjennomslag for
forslaget sitt.
SAMFUNNSKOSTNADER • Samtidig som kols
fører til store personlige kostnader, er samfunnskostnadene
i milliardklassen. I Norge har
man ikke gjort noen undersøkelser på samfunnskostnadene
av kols. Men det har våre naboer
i øst. I Sverige har forskerne konkludert
med at totalkostnaden knyttet til kols er på
ni milliarder kroner. Tallene er ikke medregnet w
gemini • nr. 5 • oktober 2007 35
Ill.foto: Thor Nielsen